Tenning av julegran

Skrevet 30.11.2014 klokken 18:51

Sammenlignet med opplegget rundt tenning av julegrana på Rjukan, var dagens opplegg på Manglerud utrolig skuffende. Aldri før jeg sett eller opplevd at publikum er så "giddalause". Jeg fikk inntrykk av at de som sto for arrengementet virkelig hadde bommet med opplegget, men nå kan det hende at jeg føler det på den måten fordi jeg er oppvokst på et sted der det skjer mye mer på en sånn dag.

På Rjukan er det julemarked, så tennes julegrana, så går vi rundt juletreet mens vi synger barnevenlige julesanger, slik at opplegget blir like moro for små som store. Da vi er ferdig med det er det noen som holder noen taler og helt, helt, helt på slutten av opplegget kommer Julenissen og gir bort godteposer. Og fordi det skjer mye mer, varer opplegget mye lenger. 

Det blå nå i hvert fall gløgg og pepperkaker da, også noe dødt liv da vi skulle gå rundt juletreet. Maken til lite julegnist har jeg aldri vært vitne til, og akkurat som på Rjukan kom Julenissen også. 











Julens sosiale høydepunkt

Skrevet 30.11.2014 klokken 13:08

Det er kanskje litt seint å starte et innlegg på denne tiden av døgnet med å si god morgen, men god morgen er det i hvert fall for meg. Har kun vært våken en time, men det var godt å få sove litt. Tenkte jeg skulle starte dagen med å gjøre ferdig leksene mine før jeg blir med mamma bort til Manglerud for tenning av julegrana. Tror det blir koselig, snakket med Melissa i går kveld og da hadde det vært tenning av julegrana på torget på Rjukan. Så julen kommer til alle, og ikke bare her i Oslo.

Skulle ønske jeg kunne være med på tenningen av julegrana på Rjukan i går, husker det pleide å være julens sosiale høydepunkt hvert år da jeg bodde der. Buhu! Livet må gå videre, det er surt men sånn er det. Kan ikke leve i barndommen resten av livet, selv hvor koselig det kunne vært. 



Lørdagskos

Skrevet 29.11.2014 klokken 22:39

Etter flere times arbeid med koding av design, har jeg funnet roen for kvelden og tatt fram litt lørdagsdigg. Fortjener det etter en lang dag føler jeg. Nå siitter og blar gjennom det nye topp bladet mamma kjøpte med seg fra butikken tidligere i dag. Jeg leste nettopp at fra og med neste utgave skal ikke topp hete bare topp lenger, men TOPP GIRL. Ikke spør meg hvorfor, men jeg tror det har noe å gjøre med at bladet fyller 30 år. Det står til og med skrevet en "check list" over nye ting de lover oss lesere. De skriver:

"Vi fyller 30 år og feirer med ny logo og nytt design.15.desember finner du det nye bladet i butikkhylla, og du har masse å glede deg til"

  • Vi gir deg eksklusive stjerneintervjuer
  • Vi inviterer deg med til å skape innholdet
  • Vi lover mange nye og spennende sider

Uansett gleder jeg meg til å se hvordan resultatet blir. Er alltid moro å se forandringer ved favorittbladet sitt. Begynner å bli en god stund siden sist de endret logo og design. Husker jeg rett var sist gang de endret logo og design på blad nummer to etter Vannessa Hudgens nakenbilde-skandalen for 6-7 år siden (omtrent). Jaja, nå skal jeg tilbake til lørsdagskosen. 

Gjøre noe hyggelig for andre

Skrevet 29.11.2014 klokken 16:51

Siden forrige innlegg jeg skrev på bloggen har jeg fått hengt opp årets julekalender på veggen. Det ble ikke en fancy dyr julekalender som jeg har hatt for vane å ha i barnsommen, men heller en liten symbolsk ting. Jeg har funnet frem juleplatene mine og hørt litt på julemusikk, men dagen har ikke bare vært morsomt og fylt med kos. Jeg har nemlig brukt dagen på mer fornuftige ting også, som å rydde og støvsuge rommet for rusk og rask. Det må faktisk gjøres det og, selv hvor lite lyst man har til det. 

Nå sitter jeg med Mac'en i fanget og koder nytt design til en leser. Så snill er jeg faktisk, at jeg tar meg tid til å gjøre noe hyggelig for andre. Det tar grusomt mye tid, men det passer meg veldig godt når jeg ellers ikke vet hva jeg skal bruke tiden min på. Dessuten er julen rett rundt hjørnet, og er det ikke i julen man skal ta ekstra godt vare på hverandre, og være ekstra snille? 



En herlig følelse

Skrevet 29.11.2014 klokken 11:14

God morgen alle mine herligheter!

I dag våknet jeg opp fra en veldig merkelig drøm, en så merkelig drøm at det nesten blir litt for flaut å skrive om det på bloggen. Så jeg lar være å fortelle dere om dette akkurat i dag, men jeg har likevel noe koselig å fortelle dere. I går kveld, rett før jeg la meg, hentet mamma fram adventstaken og julestjernen vår. Det er tross alt første helgen i advent, og julestemningen slår snart rot hjemme hos oss også. Vi har byttet ut de grønne mindre pene gardinene i stuen med noen røde som passer juletiden ordentlig godt. Grønn er ikke akkurat en som passer til julen. 

Kanskje vi burde starte nedtellingen til julaften? Så vi gjør det. I dag er det 25 dager igjen til julaften. Den tiden går fort, og for mitt vedkommende er det bare tre uker igjen på skolen før juleferien. Så deilig det skal bli med ferie, men før den tid har jeg en prøveeksamen jeg må komme meg gjennom. I tillegg har jeg et hørespill som skal ferdigstilles innen torsdag 18.desember, dagen før siste skoledag før juleferien. Jeg har en del mer å gjøre i tillegg til dette, men den listen er så lang at den ikke behøver å ligge her på bloggen. 

Jeg har brukt morgenen på å lese andre blogger, og det viser seg å være flere enn bare meg som har begynt å pynte til jul. Selv om jeg ikke har så mye tid til å tenke på julen før ferien, kjenner jeg det på kroppen at juletiden virkelig har kommet. Juleproduktene har kommet i butikkene. Alt fra julebrus, pepperkaker, mandariner og masse annet julekos. Mangler bare julemusten min, Sveriges svar på julebrus. Synd man bare får tak i det i Sverige, så kanskje jeg må ta meg en harrytur før jul..

Hvordan få flere lesere

Skrevet 28.11.2014 klokken 22:38

1. Oppdater jevnlig
Noe av det viktigste du kan gjøre som blogger er å oppdatere bloggen jevnlig. Jeg anbefaler minst 1 innlegg hver andre dag, men gjerne oftere enn det også. 1 innlegg om dagen er ideelt. Det at bloggen er oppdatert siden sist man besøkte den, øker sjangsen for at man besøker bloggen en gang til.

2. Sett pris på leserne dine
Sett pris på leserne dine. Her går mange i fellen! Det spiller ingen rolle om du har 10 eller 10 000 lesere hver dag. Det at et menneske tar seg tid i hverdagen sin til å stikke innom akkurat din blogg, er noe du virkelig må sette pris på. Elsk leserne dine, og dine lesere vil elske deg.

3. Hold en rød tråd
Hvis en leser liker et innlegg på bloggen din, kan du regne med at leseren forventer et innlegg i omtrent samme sjanger neste gang man beslker bloggen din. Det er ikke noe galt i å variere innleggene dine fra tid til annen, men å hold i hvert fall 1/3 av innleggene dine i samme sjanger.

4. Vær stolt av minst hver tredje innlegg
Uansett hvordan man vrir og vender på det og hvor mange lesere man har, kommer det alltid tilbake til innholdet. En blogg dør fort ut hvis bloggeren mister seg selv og kun legger ut mindre gode innlegg. Ha derfor som en tommelfinger regel at minst hvert tredje innlegg du skriver er et innlegg du legger masse tid inn i og kan virkelig være stolt av. Jo flere bra innlegg du skriver, jo bedre. Men det er viktig å ha noen innlegg av og til uten spesielt tunge ord og tanker.. for å la leserne dine slappe av litt.. Hvis man virkelig må konsentrere seg for hvert innlegg man skal lese på bloggen din, kan det bli litt slitsomt i lengden.

5. Les andre sine blogger
Man blir ikke en bra blogger uten å virkelig skjønne hva blogging er, hva folk liker med det og ikke minst hva du selv liker ved det. Hvis man leser mange blogger selv er det lettere å finne inspirasjon og ikke minst forstå hva som får folk til å legge igjen en kommentar og kommentere tilbake. Så vær oppdatert i Blogg-Norge og les blogger du ser på som "konkurrerende".

6. Kommenter bra blogginnlegg hos andre
Dette nevnes ofte i sammenheng når man skal fp flere besøkende, og jeg er helt enig. Det finnes bare flere måter å gjøre dette på, og de aller fleste gjør det på feil måte. Du skal på ingen måte drive og spamme blogger du er innom i løpet av en dag. Du skal ikke en gang legge igjen bloggadressen din i selve kommentaren. Du skal fokusere på å kommentere innlegg du har meninger om og konsentere deg om å skrive bra og ikke minst uten skrivefeil. Liker folk kommentaren din, vil de klikke seg inn og besøke bloggen din også, siden kommentaren din har forberedt med på hva som vil møte dem.



7. Fokuser på innhold, ikke inntekt
Her er det også mange fallgruver. Alt for mange som får mange lesere begynner med en gang å hore seg i forhold til reklamer for det ene og det andre. Mange mister seg selv helt, og plutselig står de der med kun reklameinnlegg og besøkstallene stuper til bunns igjen. Da er det en hard vei oppover igjen. Hvis man skal reklamere for noe, er helt klart måten å skrive det som: redaksjonelle artikler hvor du forteller leserne dine at du får betalt for dette innlegget. Du burde også aldri omtale produkter og tjenester som du ikke står for. Din troverdighet er det viktigste du har overfor leserne dine. 

8. Kommuniser med andre bloggere
Dette er kanskje den aller viktigste i lengden. Nettverk. Bloggnettverk. Snakk med dine medbloggere! Sosialiser dere.. Enten på nett eller i real life. Hvelp hverandre til å flere lesere ved å bytte litt på dem. Det at du skriver et innlegg om en annen blogger, gjør ikke at du får mindre lesere. Det gjør kanske bare at den andre bloggeren får noen nye lesere. Ikke vær egoistisk - fortell om bloggere du liker osv.. Folk vil sette pris på det, og sjansen for at de gir deg litt link back tilbake er stor.

Dette var mine 8 tips til dere. Vil gjerne høre deres tanker om tipsene, og da hvis du kanskje har flere tips jeg ikke har nevnt. Bruk kommentarfeltet uder og legg igjen dine tanker. 

Årets første snøengel

Skrevet 28.11.2014 klokken 19:56

Våknet opp til en tynt laken av snø på bakken, var så sikkert på at julen endelig var kommet. Der tok jeg feil, for som alle andre dager det har snødd i Oslo i år, har regnet smeltet snøen vekk. Jeg som gledet meg så til snø, til å legge meg ned i det hvite pulveret og lage årets første snøengel. Der gikk forventingene om den tradisjonelle norske vinteren vekk. Kanskje snø ikke er en selvfølge i Norge lenger. Kanskje snø er den nye tingen vi skriver på ønskelistene våre, den type ønskeliste vi i vår barndom ville sendt ha til Julenissen. 

Kvelden har kommet og det er ikke ett eneste snøfnugg igjen å se. På ny har snøen blitt borte. Smeltet. Så ja, snø står skrevet på ønskelisten. Ikke på papir, men i hjertet. Ingenting gir meg mer glede i julen enn snø. Jeg vetnter tålmodig og krysser fingrene for en hvit og vakker jul...



Hvordan kapre hjertet mitt

Skrevet 28.11.2014 klokken 15:26

Jeg er en kresen person, men fremdeles er det veldig lite som skal til for å inponere meg. Mange jenter har helt sikkert en kjempe lang liste med ting de ser etter i gutter, men min er ganske liten. 

1. Personlighet er veldig viktig. Jeg vil ikke være i et forhold med en gutt som egentlig ikke vet hvem han er, og som skifter fram og tilbake på personligheter ettersom hvilke personer han omgås med. Det er viktig for meg å vite at det faktisk er en ordentlig sjel han går rundt og bærer på, og ikke en han har plukket fra litt her og der.

2. Han må ha humor, og da spesielt min type humor. En god latter forlenger livet, og for meg er det utrolig viktig å kunne ha noen å le sammen med og dele morsomme opplevelser med. En gutt som ikke klarer å få meg til å le, er ingen gutt å ta vare på for meg. 

3. For meg er det veldig viktig at han stoler på meg og har tillitt til alt jeg gjør og sier. Dette går selvfølgelig begge veier. Jeg er ikke så veldig glad i tvilere, gutter som lider av det vi i dag har et så kult begrep for: "trusting issues". Selvfølgelig kommer tilliten med tiden, men en gutt som absolutt ikke klarer å stole på meg uansett hva, er ikke et kjærestemateriale. 

4. Vi må ha felles interesser. En gutt som ikke deler interessene mine, er veldig ofte en person jeg mest sannsynlig kommer til å kjede meg sammen med. I et forhold skal man kunne ha det morsomt sammen og ha noe til felles. Fordelen er om han har stor interesse for film og musikk, for da har jeg i det minste en person å dra på kino og konserter sammen med. 



5. Han må respektere og godta meg for den jeg er som person, og ikke forandre meg til det verre eller be meg om å være en annen enn den jeg er. Det er nemlig veldig viktig for meg å vite at jeg blir verdsatt av de menneskene jeg har rundt meg. 

6. Ærlighet varer lengst, og det tror jeg på. Derfor er det veldig viktig for meg at han er fullt ut hundre prosent ærlig uansett hva det gjelder. Jeg er en persom som foretrekker å bli fortalt en sårende sannhet framfor en gledelig hvit løgn. 

7. Han må kunne godta at jeg er en deprimert person med behov for pusterom en gang i blant. At jeg har mine perioder der humøret og motivasjonen ikke er helt på topp, og hvor jeg aller helst skulle ønske jeg hadde et langt bedre liv.

8. En gutt som ikke forstår seg på hvordan det må være å ha mensen, og som bare klager og blir sur over at jeg klager, er ingen gutt for meg. Når jeg har mensen prøver jeg virkelig å skjule det, men dessverre er jeg en ekstremt humørsyk person akkurat den uken. Mye mer enn jeg er til vanlig. Så det er best for han å bare overse det hele. 

Gammelt nytt

Skrevet 28.11.2014 klokken 08:03

Det er umulig å ikke skrive noe et annet menneske har skrevet før, når man ønsker å være kreativ. Jeg kan lese et blogginnlegg om tips for det ene og det andre og bli inspirert. Noen ganger får jeg ofte lyst til å skrive om akkurat det samme, om ikke noe lignende. For eksempel: hvordan få flere lesere eller hvordan vet gutter at jeg liker de og lignende temaer. Jeg har ikke noen intuisjon om å kopiere andre bloggere heller, og det føler jeg vel kanskje at jeg gjør hvis jeg skriver om noe som har blitt skrevet om tidligere. Har det allerede blitt skrevet, er det gammelt nytt. Er det ikke? Vil det i det hele tatt være noen som kommer til å lese det da? 

Er det noen som har forslag eller spesielle til hva jeg skal skrive om framover? 
? Legg igjen en kommentar i kommentarfeltet! 

Anbefaling

Skrevet 27.11.2014 klokken 22:04

Det blir ofte veldig mange timer foran skjermen de dagene jeg ikke har så veldig mye å gjøre. Merkelig nok har det blitt ferre timer foran skjermen nå, enn hva det en gang pleide å være. Hva kan jeg si? Jeg elsker film! Siden det ikke er så veldig mye annet for meg å gjøre enn å øve til pvøven om Det digitale mediesamfunnet, som vi har i morgen, har jeg benyttet litt av dagen på å se film. Altfor mange timer med nesen nedgravet i bøker er veldig slitsomt for meg. Jeg er dessverre ingen leseløve, og kommer mest sannsynelig aldri til å bli det heller.

Denne gangen fant jeg meg en film på Netflx, en veldig spennde film på Netflix for en gangs skyld. Netflix begynner å bli så utdatert at det nesten ikke er morsomt lenger. Spesielt med tanke på det antallet film jeg har sett opp gjennom. Å finne en skikkelig nervepirrende og spennende film på Netflix for meg, er nærmest et mirakel. Så i dag ble det Riddick. Var egentlig ingen spesiell grunn til at jeg så akkurat denne filmen... Jo, kanskje. Vin Diesel. Han er HOT, HOT, HOT! Veldig HOT. Nesten umulig å tro at han faktisk er 47 år gammel, for normalt pleier ikke menn på 47 år å være så deilige å se på. Vin Diesel er litt av en godbit, om det går an å si det på den måten. Nam, nam!

Riddick er film jeg aldri har sett før, men det er en såpass bra Science Fiction film at jeg er nødt til å anbafale alle som har Netflix til å se den. Spesielt alle Vin Diesel fans der ute, og om ikke du har Netflix, ser du traileren på YouTube, eller her på bloggen og drar rett til kassa i nærmeste Platekompaniet butikk og kjøper filmen. Filmen kom ut i 2013, så den er ikke akkurat gammel. 

Alt handler om kommentarene

Skrevet 27.11.2014 klokken 13:08

Det er veldig merkelig hvordan nytt design og endringer på bloggen kan bidra til mer motivasjon og skrivelyst. Jeg vet bloggen har vært prioritert bort en periode, mest på grunn av mengden lekser jeg har hatt den siste tiden, men også på grunn av skrivesperre. Det er ikke alltid det frister å blogge når man føler man ikke får noe igjen for det. I mars 2015 har jeg blogget på AffiMizza i 5år, og jeg har fått like mye skryt som negativ kritikk for bloggen opp gjennom årene. Det er virkelig moro å se at så mange liker å lese bloggen min, men igjen er det veldig demotiverende når kun et fåtall av alle herlighetene mine legger igjen kommentarer. 

Jeg sier ikke at alt handler om kommentarene, men jeg merker selv de gangene jeg får kjempe lange positive kommentarer, at både humøret og motivasjonen til å blogge flyr rett til værs. Så må jeg få anledningen til å fortelle at motivasjonen min ble langt bedre i går, etter at jeg fikk en varm og herlig kommentar fra Linn Therese. Det er akkurat sånne kommentarer som gir meg glede og motivasjon i hverdagen. Særlig når man har så lange og slitsomme dager som mine. Kanskje dette burde være en liten oppfordring til dere andre...



Når det er sagt, vil jeg på ingen måte klage. Jeg vil selvfølgelig alltid være utrolig takknemlig for, og glad i dere. Målet mitt har tross alt aldri vært å komme på topplisten heller, som jeg vet veldig mange bloggere ønsker og kjemper for. 

Ingen ordentlig julestemning

Skrevet 26.11.2014 klokken 22:06

For mer enn fem år tilbake ville vi ha vasset i snø på denne tiden av året. Flere lag med snø. Snøen ville ha lagt seg seint i oktober, om ikke tidligere. Nå er det fem dager til 1.desember, og det finnes fremdeles ingen tegn til snø i Oslo. Nettene begynner å bli kalde, for om morgenen ligger frosten som hard is på bakken. Boblejakken har jeg funnet fram for noen uker siden, men lue og vintersko mangler fremdeles. 

Bare vi får snø på julaften skal alt bli bra. Snø er julens trestamme. Uten snø blir det ingen ordentlig julestemning, for meg. Det er forferdelig å se bilder fra steder snøen har lagt seg. For noen dager siden hadde fetteren min lagt ut et bilde på Facebook der han stod kledd i varme vinterklær, med spaden i hånden, klar til å måke snø. Et bilde tatt på Rjukan, min kjære hjemby. 

Det er urettferdig!

Selvfølgelig har det vært dager der det har snødd her i Oslo, men ikke nok til å bli værende på bakken der snøen egentlig skal ligge på denne tiden av året. De dagene små snøfnugg har falt ned fra himmelen har det regnet på forhånd. Det har regnet så mye at snøen har smeltet lenge før den har fått sjans til å legge seg. Så ja, det er litt urettferdig. 

Forandring fryder

Skrevet 26.11.2014 klokken 18:07

Det er en stund siden sist jeg tok meg bryet med å pimpe opp bloggen ordentlig. Nytt design er på plass, men denne gangen ikke en av mine egne. Noen ganger tar det meg litt for lang tid å kode og designe egne bloggdesign, og derfor er vi bloggere ganske heldig som har andre til å gjøre det for oss, som i tillegg tjener penger på det. Det nye designet er det RRH Webdesign som står bak. Det er første gangen jeg faktisk bruker et av hennes design. Tidligere har jeg holdt meg til KvDesign, da hennes bloggdesign er de som har falt mest i smak. Likevel var det ett eller annet ved dette designet som dro det til meg fra første stund. 

Senere vil jeg også ta bilder til ny header. Denne gangen ønsker jeg å gjøre en liten vri. Tenkte å slå i gang en konkurranse, og den som dukker opp med den headeren jeg liker best, får en anbefaling og link på bloggen i en hel uke. Fram til da, får dere spare på alt dere har av fantasi og kreativitet. 



Aldri over

Skrevet 26.11.2014 klokken 16:02

En kort dag på skolen er over, men likevel er ikke skoledagen fullstendig ferdig. Skoledagen er aldri over før lekser er gjort, så i teorien er jeg på skolen fra halv ni om morgenen til nærmere halv tolv på svarteste natta. Gud, som jeg ønsker meg flere timer med søvn! Jeg er mentalt utslitt. Klarer ikke våkne opp utvilt. Vil bare sove. Og selv om jeg ikke er så veldig glad i ferier til vanlig, er juleferien det jeg faktisk ser mest fram til nå. Når ferien kommer skal jeg sove. Sove til jeg ikke klarer å sove lenger. 



 

Singellivet

Skrevet 24.11.2014 klokken 20:55

Etter forholdene går det bra med meg. Har ikke så mye jeg føler for å dele om dagen, men jeg åpner meg nok sikkert mer med tiden. Slik som før. Hodet mitt er proppet med tanker og bekymringer jeg helst kunne vært foruten. Enkelte dager føler jeg for å legge meg, sove og ikke våkne opp igjen. Jeg føler meg så utrolig sliten, noe jeg egentlig ikke har noen grunn til å være. Helt ærlig gjør jeg ikke nok i løpet av en dag til å bli sliten av. Er det ikke lekser, finner jeg meg en serie å se på. Finner jeg ikke en serie, finner jeg en film å se på. Finner jeg ikke en film, er det ingenting igjen å gjøre. 

Mitt liv har offisielt blitt like tragsik som Siv Jensen sitt. Jeg er nok en gang singel, og har funnet ut av at jeg er alt for matcho for de aller fleste gutter. I følge nye kilder skal jeg visst til tider også ha en litt for maskulin personlighet. Vær så snill og si at jeg våkner opp i morgen, også har alt bare vært en merkelig drøm.

Slenger med to av de mest passende episodene av Sex & Singelsiv for dette innlegget: Det er nå du får se hvor tragisk jeg føler livet mitt har blitt. 

 

Livet går videre

Skrevet 22.11.2014 klokken 17:25

Møtet med Sweety gikk ikke helt som håpet i går, men det er i og for seg helt greit. Ingen sure miner her i hvert fall. Faktisk ble jeg mer passiv til situasjonen enn hva jeg hadde sett for meg på forhånd. Selvfølgelig ble jeg noe lei meg, men ikke overfølsom. Så nå antar jeg vel at livet bare går videre uten noe hensikt i å se tilbake. Overraskende nok tenker jeg ikke så mye på gårsdagen. Veldig deilig egentlig, for jeg har hundrevis av andre ting å tenke på. Lekser blant annet. 

Nå som det er lørdag og veldig lenge siden sist jeg dro på kino, har jeg tenkt å kose meg i kveld. Som mange andre, skal jeg dra og se den tredje og nest siste filmen i The Hunger Games triologien, Mockingjay Part 1. Gleder meg som et lite barn. Har sommerfugler i magen og er kjempespent på hvordan historien vil fortsette. Slutten på forige film var like provoserende som slutten på The Twilight Saga: Breaking Dawn Part 1.  




En merkelig magefølelse

Skrevet 21.11.2014 klokken 12:11

Denne dagen har jeg ventet på lenge, for det er seks uker siden sist vi møttes, og derfor føles det som om jeg har ventet en evighet. Jeg sitter med en uggen følelse i kroppen. Vet verken om jeg skal glede meg, eller grue meg til å se han igjen. Magefølelsen er merkelig. Tror ikke jeg vet helt hva jeg skal føle. På den en ene siden bobler det av sommerfugler i magen, jeg smiler og ler stille for meg selv. Virkelig gleder meg. Likevel sitter det en liten rød djevel på skulderen min og forteller meg å være skeptisk og redd til det å møte han igjen. Det er vel ett eller annet underbevisstheten min frykter som jeg ikke helt klarer å oppfatte. Jeg er forvirret og enda mer forvirret. Jeg håper på det beste, men frykter at der verre vil skje. 

Ulykkelig humørsyk deprimert person

Skrevet 16.11.2014 klokken 14:03

Opplever du at du alene er liten, men med venner er stor? At du med venner tør å gjøre så mye mer, enn hva du ville klare alene? Dette er den følelsen jeg sitter med bestandig. Alene er jeg redd for å møte verden ansikt til ansikt. Alene gjemmer jeg meg bort, gjør meg selv usynlig og unngår det jeg frykter mest. Sammen med venner forsvinner all frykt, alle bekymringer og alt man ellers går rundt å grubler på. Sammen med venner løfter jeg meg selv opp, og blir en bedre utgave av meg selv. Mine venner er som luft unger vinger. Uten de faller jeg i rasende fart ned mot bakken, brekker sammen og mister meg selv. Forsvinner i et tomt rom innerst i havet av minner, lever der og tør ikke se framover.

Å føle seg alene er noe av det verste som finnes. Å føle seg alene er som å se alt du har kjært bli revet ut av armene dine, få det tilbake, og så få det revet ut av armene dine igjen. Jeg merker at tankene mine er i et helt annet univers enn hva de egentlig burde. Karakterene holder seg ikke lenger på topp, som de før pleide, og jeg har mest lyst til å sette meg ned og skrike. Rope så høyt jeg kan og for en minutt bare glemme. Det beste for meg nå er å finne et lys, noe som kan sparke meg i rumpa og få meg på rett spor igjen. 



Jeg trenger motivasjon. Jeg trenger noe å glede meg til, så jeg ikke lenger trenger å våkne sliten og oppgitt, over det som ligger i vente. Det jeg tror jeg trenger mest, er å finne meg selv på ny, for den jeg er nå vet jeg ikke lenger hvem er. Jeg er ikke den gode gamle glade meg lenger. Jeg har blitt en ulykkelig humørsyk deprimert person. Noe jeg absolutt ikke ønsker å være, og aldri ønsket å bli. Jeg har mistet meg selv, og trenger å finne tilbake til den glade personen jeg en gang var. 

Det er deilig å være alene en gang i blant, men når man er like mye alene som det jeg har vært siden jeg kom til Oslo, begynner alene-tiden å gå fra deilig til helt forferdelig. Jeg savner vennene mine, alle latterkrampene våre, alle rampestrekene våre, alle minnene våre og all den tid vi brukte på hverandre. Jeg savner alt det jeg en gang hadde som fikk meg til å smile, og gjorde meg glad.

Ny kjæreste?

Skrevet 15.11.2014 klokken 20:22

Helt siden The Last Song kom på kino i 2010, har Miley Cyrus fans verden rundt krysset fingrene for at hun og Liam Hemswoth holdt sammen. For ingen kan vel nekte for at de ikke var et søtt par. Dessverre brøt de forlovelsen for litt over ett år tilbake, men Miley er ikke knust, ikke ennå. Ferske rykter forteller at Miley Cyrus skal ha funnet seg en ny flamme, og at forholdet er offisielt. Kyssebildene fosser inn på Twitter, og det nye paret skal visst ha fått seg sitt eget klengenavn (Paltey). 

Usmagazine røper at Mileys nye flamme er Patrick Schwarzenegger, sønn av selveste Arnold Schwarzenegger. Som sin far er Patrick også skuespiller, men er utdannet entreprenør og jobber som modell på si. Mon tro hva slags modell han er. Ville vært litt av et sammentreff dersom han var undertøysmodell, slik Justin Gaston er. Ville vært morsomt om Miley falt for en slik type igjen...



Har dere foressten fått med dere at Miley fronter en ny reklamekampanje for Golden Lady. Skjekk ut reklamen! - Se video under.  

Ting, Teknologi & Demokrati

Skrevet 14.11.2014 klokken 22:27

Nok et museumsbesøk, men ikke et fullt så kjedelig et. I dag tok vi turen til Teknisk Museum, for å se utstillingen Ting, Teknologi og Demokrati. Har ikke vært her siden 5.klasse på barneskolen, og jeg må si at Teknisk Museum virket mye mindre enn hva jeg husket det for å være. Jeg må visst ha vokst utrolig i høyden siden den gang. Jeg tok med meg kameraet, så det ble litt bilder. Mest for oppgavens skyld. Ja, for man kan ikke bare dra til et museum med skolen på medielinjen, uten å forvente etterarbeid. Selvfølgelig har det tatt meg flere timer av av dagen, etter jeg kom hjem på å gjøre disse dumme oppgavene ferdig. Leverte de faktisk nettopp, litt før jeg startet å skrive dette innlegget. Og jeg som trodde det var helg...













Utrolig gøy å være meg

Skrevet 10.11.2014 klokken 20:50

Nok en ny mandag, nok en ny uke og nok en ny start på noe kjedelig. Jeg er sliten, trøtt og utrolig lei av å være forkjølet. Nesen min er tett og når nesen min er tett får jeg tørr hals, som igjen gjør det umulig for meg å ikke hoste, også får jeg lettere vondt i hodet. Fordi hjernen ikke får nok oksygen. Jepp! Utrolig gøy å være meg. Ellers har jeg hatt en fin dag på skolen, selv om det ikke har skjedd så veldig mye. Men noe er vel bedre enn ingenting, for som alle vet synes jeg det er ordentlig ræva å kjede meg.

Nå blir det snart kosekveld med mamma. Vi skal se den fjerde episoden av Øyevitne, norsk krim på NRK1. Det er ikke ofte jeg ser på TV, så det er koselig å gjøre stas ut av det når jeg først ser på TV. 




Jeg har det ikke så greit jeg...

Skrevet 09.11.2014 klokken 23:36

Stille lider jeg i det skjulte, uten å vite det selv. Alt er grått og meningsløst, men leve skal jeg klare å gjøre likevel. Dager kommer og dager går, men til ingen nytte. Like nedfor føler jeg meg uansett hvor mange som prøver å muntre meg opp. Uansett hvor godt jeg egentlig har det. Å slite psykisk er faen ikke lett. Alt føles feil og bedritent hele tiden. Det er ikke deg, det er meg sier du, for å prøve og få meg til å føle meg bedre. Selvsagt er ikke det sannheten, for sannheten er det motsatte. Det er ikke deg, det er meg. Det har alltid vært meg. Det er allitd meg som til syvende og sist gjør dagen din, og alle andres verre. 

Så jeg distanserer meg selv fra resten av verden, i håp om å ikke føle at jeg er til bry. I håp om å ikke føle og bære på alt det vonde. I håp om å føle meg bedre. Jeg vet at dette ikke gjør meg til en gladere person, men om dette hjelper meg å slutte og tenke og føle, er det mer enn nok for meg. For er det noe jeg ikke har mer energi til, er det enda en mørk brønn å kjempe meg opp fra. Alt jeg ønsker er å være glad, være lykkelig. Alt annet enn deprimert og misfornøyd. Jeg er bare redd for å føle. 



Jeg vet hva du tenker

Skrevet 09.11.2014 klokken 15:01

Som alle andre søndager har dette vært en rolig dag. Våknet ganske seint og tok meg en tur ut. Måtte ta noen bilder i forbindelse med en skoleoppgave jeg har, som skal leveres til tirsdag. Nå tenkte jeg å starte på resten av matteleksene, for anmerkninger har jeg ikke lyst på. Nå har jeg klart meg et helt liv uten, og det har jeg pinade lyst til å fortsette med også. Vet ikke helt hvordan resten av dagen min ser ut, men som i går finner jeg nok en film eller to å se. Pluss at en ny episode av Bloggerne kommer på TV i kveld. Det blir kos. 


Jeg vet hva dere tenker, og svaret er nei. Jeg spiller ikke fotball, men når det er til en skoleoppgave, da er det til en skoleoppgave. Kjedelig for meg, men sånn er det. 

Den jævla taperen

Skrevet 08.11.2014 klokken 21:40

Vet dere hva jeg har lært meg? At alle barndomsvennene mine vokste opp og ble super populære, kjempe sexye, jævlig deilige og mega sosiale. Nå hater jeg i hvert fall livet mitt. Jeg er fremdeles den jævla taperen. Det eneste som har forandret seg siden barndommen er vekten min. Hvordan skal jeg klare å oppnå alt det de har klart? Ikke er jeg super populær, ikke er jeg kjempe sexy, ikke er jeg jævla deilig og i hvert fall ikke mega sosial. Heller det stikk motsatte. Jeg er upopulær, under middels sexy, under gjennomsnittet deilig og forferdelig usosial. 

Alle mennesker jeg har hatet opp igjennom barndommen er de menneskene jeg innerst inne har misunnet hele tiden. De har det lille ekstra jeg aldri har klart å finne i meg selv. Det som får andre mennesker til å like de, uansett hvor mye dumt de gjør, og hvor rare de er. Kan ikke jeg for en gang skyld bare bli smittet av hva det nå enn er de stapper i seg for å oppnå akkurat det de har fått til? 



Jeg vil være noe for noen

Skrevet 08.11.2014 klokken 16:16

Lørdager er forferdelige. Det skjer ingenting, så jeg blir sittende hjemme uten noe å gjøre. Har egentlig lyst til å gjøre mye rart, men å gjøre mye rart helt alene er like kjedelig som å sitte på rommet hele dagen og ikke ha noe å gjøre. Så det å bli sittende hjemme alene uten noe å gjøre, har på en måte blitt en del av hverdagskosten min. Jeg vil ikke påstå på noen som helst måte at dette er det beste med mitt liv, men det har bare blitt sånn. Jeg kan så vidt telle på én hånd hvor mange sms og telefoner jeg får i løpet av en uke. De eneste som stort sett ringer er mamma og pappa, ellers kan det ta opp til en uke, kanskje lenger, før jeg i det hele tatt får telefoner fra venner eller andre personer. 

Så her sitter jeg, dag inn og dag ut, helt alene. Jeg skulle virkelig ønske jeg ikke hadde noen som helst problemer med å slippe folk innpå meg. Vedder på at jeg hadde vært en langt lykkeligere person dersom jeg hadde sluttet å være så jævlig redd for alt mulig. For jeg er det. Jeg er redd for nye mennesker, for konsekvenser, for å vise følelser i offentligheten, for å ikke gjøre det som forventes av meg, for å framstå som et svakt menneske. Hadde jeg ramset opp alt jeg er redd for, er jeg redd dette innlegger ville blitt det lengste jeg noen sinne har skrevet på bloggen. 



Utenpå kan jeg kanskje virke sterk og full av positivitet, men det er langt ifra den personen jeg egentlig er. På innsiden er jeg pysete, negativ og mentalt svak. Jeg er ingen helt, noe jeg ofte liker å se på meg selv som i hverdagen. Jeg er heller ikke den personen alle vil bli venn med, og jeg er i hvert fall ikke noe kjærestemateriale for gjennomsnittsgutten. Jeg er et vrak uten like som ikke klarer å slutte og tenke.

Jeg tror at hovedårsaken til at jeg ikke har så mange venner, er på grunn av at ingen kjemper for meg. Det er helt åpenbart. Ingen andre enn Melissa er der til og med når jeg ikke vil ha dem der. Hadde jeg enda hatt flere personer i livet mitt som var der til og med når jeg ikke ville ha dem der, kunne jeg kanskje med tiden ansett et annet menneske som venn. Jeg er den eneste personen av alle jeg vet om som aldri har vært noens førstevalg. Jeg kan ikke navnet på noen som ville tatt en kule for meg, ellers som ikke klarer å være borte fra meg et sekund uten at verden faller fra hverandre. 

Jeg vil være noe for noen, ikke bare enn venn, men et liv, et håp og en hel verden. 

Frisk som en fisk

Skrevet 07.11.2014 klokken 16:34

Det verker i hver muskel og hvert ledd i kroppen. Halsen er slimete og sår. Det gjør vondt å svelge, det gjør vondt å være, det gjør vondt overalt. I går satt jeg med feber på sengen etter skoledagen var over, drakk te til jeg nesten gulpet det opp igjen. Jeg får lyst til å sove, jeg får lyst til å ikke våkne. Likevel tvinger jeg meg selv opp om morgen, går på skolen, gjør det jeg må og kommer hjem trøtt, sliten, utmattet og fullstendig tappet for energi. En annen person ville ha ligget hjemme i sengen under dynen sin, og hvilt av seg sykdommen. 

Heldigvis er jeg noe bedre i dag, men nesen min er fremdeles like tett som papp. Det er forferdelig, særlig når du gjentatte ganger i løpet av dagen må snyte deg. Jeg er kjempe sår rundt nesen, og akkurat nå føles det som om ingen verdens ting hjelper. Jeg føler meg slapp og nytteløs. 




Kjærlighetssyk

Skrevet 06.11.2014 klokken 11:03

Min beste venn mener det ikke er vanlig for et kjærestepar å bruke så lite tid sammen, som det jeg og Sweety gjør. Gang på gang forklarer jeg henne at han ikke har tid til meg på grunn av at han har hundre ganger så mye skolearbeid å gjøre enn det jeg har. Hun mener det bare er unnskyldninger, for de eneste svarene jeg får når jeg spør hva han driver med er: "psykologi, matte, fysikk, norsk", you name it! De samme svarene får jeg i helgene også. Altså, han har ikke tid til noe annet (virker det som). 

Så kommer mamma inn i bildet. I følge henne skal Sweety bruke mer tid på lekser og skolearbeid, enn det hun gjorde da hun studerte på høgskolen. Så hun mener det må være noen tegn der, som jeg tydeligvis ikke klarer å se. Så jeg prøver å se forholdet vårt fra utsiden. Ikke at det hjelper meg stort, for jeg sier bare til meg selv at jeg vet hva jeg gikk til og at det er min skyld at jeg føler meg så utrolig ensom.



I morgen er det akkurat en måned siden sist jeg så Sweety, og nå begynner jeg å kjenne meg skikkelig kjærlighetssyk. De sier at når man går en lang tid uten å få noe, glemmer man hvor godt alt er, men dette kan jeg nekte plenty for. Jeg er så kjærlighetssyk som det bare går an. Jeg kan snart begynne å kalle meg selv desperat. Jeg gjør ikke annet enn å tenke på han om dagen, og det er så jævlig irriterende. Jeg kunne gjerne likt å tenke på noe helt annet, men jeg får det ikke til. Jeg savner å bli holdt rundt og kysset. Jeg savner å bruke tiden min sammen med han. Jeg savner alt ved han.

I sommer gikk alt så bra, for da hadde vi all verdens med tid å bruke på hverandre. Nå har vi ingen tid i hele verden, eller. Det vil si, han har ingen tid i hele verden å bruke på meg. Jeg vet ikke hva jeg skal føle. Skal jeg gråte, bli sint. Skal jeg klikke? Jeg vet ikke, men jeg vil ikke gi slipp på han heller. Han har tilføyet livet mitt alt for mye bra, til å bare la han gå. Likevel er det noe jeg ikke får til å falle helt på greip. Sist fredag hadde han tydeligvis tid til å dra på Halloweenfest, men meg har han aldri tid til. Jeg gir snart opp! Er det bare meg som har blitt paranoid, og har brast ut i sjalusi av den grunn? Hva kan jeg gjøre?

 

Våkne opp!

Skrevet 05.11.2014 klokken 16:29

Det er grusomt å føle seg utrolig trøtt fra man står opp til man legger seg igjen. I går kom jeg hjem, tok meg litt å spise mens jeg så på en episode av Hos Martin, så tok jeg meg en lang og varm dusj og før jeg vet ord av det ligger jeg på sengen og sover. Klokken var vel ikke særlig mer enn 19:30 eller 20:00 vil jeg tro. Men det er ille å føle seg så trøtt, for det er ikke normalt det vel? Herre Gud! Jeg kunne brukt timene jeg sov på i går til å gjøre unna lekser, eller andre ting jeg kunne behøve å gjøre. I stedet sovner jeg, også så tidlig. Oh my god assa...



Heldigvis har jeg ikke følt meg like trøtt i dag, og det er nå enda godt, for jeg har tross alt en del ting jeg skulle likt å få unnagjort. Men er man trøtt, så er man trøtt. Nå sitter jeg og koser meg med te mens jeg ser på gårsdagens episode av Dicte. 

Kjære Julenissen!

Skrevet 03.11.2014 klokken 16:18

Når man er så skoleflink som det jeg er, må man regne med noen tårer her og der når en prøve kommer tilbake med en uforventet skuffende karakter. Vi har alle et svakt punkt, og karakterer er deffinitift mitt. Jeg er omringet av en gjeng med genier utenfor skolens fire vegger, og det sliter på psyken mer enn man skulle tro. Det gjør at mine helt "OKEY" karakterer, i gjennomsnittets øyne, er ordentlig RÆVA. Jeg føler meg av den grunn også veldig utenfor, fordi jeg ikke er i nærheten så kunnskapsrik og smart som de jeg omgås med. 

Hvorfor skal det være så vanskelig for meg å finne noen med IQ på lik linje med meg selv, som jeg i tillegg kan ha det drit moro sammen med? Jeg har funnet ut av at disse menneskene ikke finnes, i hvert fall ikke ennå. Foreløpig er det bare Melissa som treffer på alle punkter, men det blir liksom for dumt i lengden det og. 

"Kjære Julenissen!
Til jul ønsker jeg meg en langt mer
kunnskapssøkende og kunnskapsrik
hjerne,som i tillegg har utrolig lett for
å forstå absolutt alt."

Tror ikke akkurat det hjelper så veldig å trygle Julenissen om hjelp heller, da jeg allerede i en alder av 9 år fant ut av at Julenissen ikke finnes. Veldig hjerteskjærende, med tanke på at Julenissen kanskje, rent hypotetisk, kunne ha vært løsningen på min psykes største problemer.



 

Jeg vil bare sove

Skrevet 02.11.2014 klokken 16:24

Helgen er snart over, og jeg er fullt i gang med den delen av dagen der jeg kjeder meg mest. Det skjer ikke så veldig mye. Har gjort ferdig matteleksene mine, samt sett ferdig en to og en halv timers film. Nå har jeg en norsklekse å sette i gang med, pluss noe mer. Jeg er så sliten, men likevel må jeg bruke alt jeg har av krefter på dette. Snakk om et rettferdig liv. Overraskende nok klarte jeg å rydde rommet og skifte på sengen i dag uten å nøle ett sekund. Huff! Jeg vil bare sove, og ikke våkne igjen før jeg er helt uthvilt. 




Den store kinodagen

Skrevet 01.11.2014 klokken 16:02

I dag er det den store kinodagen her i Oslo, og i den anledning valgte jeg å ta med meg mamma og mine to småsøsken på kino og se den nye Karsten og Petra filmen. Det er så sjeldent vi gjør noe sammen som en familie, så det var vel min måte å finne på noe å gjøre sammen. Noe litt annerledes enn hva vi ellers ville gjort. Skal si de koste seg ordentlig godt. Mamma ble til og med litt rørt på slutten. Karsten og Petra er ikke akkurat hva jeg går og ser alene, men sammen med familien er ikke Karsten og Petra så ille likevel. 

Nå som jeg har kommet hjem, er det deilig å kunne finne på noe annet å gjøre. Jeg må dessverre sette i gang med lekser, for hvis ikke gir jeg meg selv dobbelt opp med skolearbeid denne uken. Noe jeg aldeles ikke har lyst på. Så da må man sette seg ned og gjøre ting man egentlig ikke har så veldig lyst til på en lørdag. 




AffiMizza

Info

Mitt navn er Ragnfrid Lind-Jenssen, og jeg er en 18 år gammel jente fra Rjukan bosatt i Oslo. Denne bloggen inneholder foto, film, musikk, tanker, følelser og meninger fra min lite kreative hverdag. Ved siden av bloggen går jeg mitt andre år på videregående og lever livets glade dager.

Les mer..

Kategorier

Bilder | Blogg | Dikt | Film/Tv-serier | Header(e) | Innkjøp | Inspiration | Kjendisnytt | Linkerunde | Love Tester | Musikk | Outfit | Spørsmålsrunder | Tips & Triks | Videoblogg |

Arkiv

2015
Januar, Februar, Mars, April, Mai,

2014
Januar, Februar, Mars, April, Mai, Juni, Juli, August, September, Oktober, November, Desember

2013
Januar, Februar, Mars, April, Mai, Juni, Juli, August, September, Oktober, November, Desember

2012
Januar, Februar, Mars, April, Mai, Juni, Juli, August, September, Oktober, November, Desember

2011
Januar, Februar, Mars, April, Mai, Juni, Juli, August, September, Oktober, November, Desember

2010
Mars, April, Mai Juni, Juli, August, September, Oktober, November, Desember

Annonser

Bloggdesign

Bloggen er kodet og designet av AffiMizza med inspirasjon fra Albiss

Blogglisten

hits