Ragnfrid

Denne sommeren har vært lang, men den har fått meg til å innse en ting. Livet mitt er ikke basert på en nettside, men på hva jeg selv gjør ut av det. Jeg vet jeg har skrevet tonnevis med innlegg der jeg konfronterer min kjedsomhet, men ettersom jeg nå er klar over mine egene magler kan jeg begynne å gjøre noe med det. Jeg tror jeg har brukt nok tid på sofaen for denne gang. 

Senest i går chattet jeg med en veldig god venn på Skype. Vi pleier å ha våre særpregede samtaler, men nettopp da skrev han noe jeg aldri egentlig burde la gå i glemmeboken. Stort sett har jeg antatt at de aller fleste ikke likte å tilbringe deres tid på meg, men nok en gang viser det seg at jeg tok feil. Tydeligvis har det vært snakk om en samling etter sommeren eller til høsten for oss som gikk i 10D på Linderud, men jeg var aldri klar over at de likte meg så godt at de bestemte seg for å måtte ha med meg på denne eventen. I følge min gode venn er jeg visst regnet som en av gjengen jeg også.

Jeg må innrømme at klasse 10D bestod av de snilleste og herligste klassekameratene jeg noen gang har hatt. Ikke bare tok de meg imot med åpne armer, men de aksepterte meg for den jeg var og respekterte meg. Det er bare synd at de menneskene jeg gikk i klasse med på barneskolen, eller på trinn med for den slags skyld, ikke kunne gjøre det samme. Bortsett fra mine herlige bestevenner. 

---Ragnfrid---

Når jeg hører en latter i det fjerne, innser jeg hvor ensom jeg normalt er. Hjertet mitt sier "ta deg en tur ut, finn din matchende sjel", der i mot forteller hjernen noe helt annet. Ofte skulle jeg ønske jeg så en mer sosial og røff side av meg selv, men vi vet alle at den dagen aldri vil framtre i nærmeste framtid. Nuet føles kompelisert nok som det er, og jeg har ikke tenkt å gjøre verre ut av det. Jeg er glad, men samt så ulykkelig. Jeg lever ikke det eventyret jeg alltid så for meg.

I mitt eventyr har jeg giftet meg med mannen i mitt liv og har verdens beste venner kun noen få kvartaler unna. I virkeligheten vet nok alle at den mannen jeg ønsker å ha ved min side for resten mitt liv, ikke vil ha noe med meg å gjøre. Heller bor ikke mine beste venner noen få kvartaler unna, men flere timer vekk. Selv hvor mye jeg begynt å se en lys portal der jeg bor nå, er det sårede for både kropp og sjel å vite at jeg aldri mer får tilbrakt like mye tid med de. Jeg elsker de og ville gjort hva som helst for å gjenoppleve alt på nytt. 

---Ragnfrid---

Nå som tante og typen hennes snart er ute av huset, fordriver jeg tiden min med å glane litt på gamle episoder av Grey's Anatomy på den store tv-en som er planta midt i stua. Jeg har ikke funnet noe mer interessant å se på enda, og jeg har ikke tålmodigheten til å kjede meg. Heldigvis for meg har jeg planlagt en hjemme alene filmkveld, helt for meg selv. Da blir det pizza til middag og litt brus til dessert. Forhåpentlighvis.

Det er kun en halv time igjen før selskapet begynner, men jeg har ikke hørt bilen rikke på seg ennå. Normalt sett ville jeg hørt lyder fra tante også, men det er knusk stille her i huset og jeg begynner å lure på om jeg hører og ser feil, eller om de faktisk har dratt uten å gi lyd fra seg. 

---Ragnfrid---

Normalt pleier lørdager å være fryktelig kjedelige, men jeg må nok leve ut en slik lørdag en gang til. Denne gangen fordi tante og kjæresten skal i et selskap, og ikke fordi jeg ikke klarte å finne på noe å gjøre. Det eneste jeg vet er at selskapet begynner klokken 17:00 og at jeg ikke aner hvor mange timer vekk de vil bli. Så jeg kan si jeg er veldig forberedt på å være alene store deler av kvelden. Ikke det at jeg ikke klarer meg alene, men jeg liker ikke å kjede meg for mye for lenge av gangen.

Nå for øyeblikket sitter jeg inne på rommet mitt og går litt fram og tilbake mellom dette rommet og tantes syrom. Det er rent prinsippielt fordi jeg hjelper hun med litt forskjellig ting som omhandler sysaker. Tror jeg. Om jeg ikke finner på store greiene utover dagen sitter jeg garantert bundet fast i stolen på rommet og ser mer Gossip Girl. Har man lite å gjøre, må man finne på noe for at klokkens timer skal gå litt raskere.

---Ragnfrid---

Dagens humør har vært litt opp og ned, men jeg føler jeg fikk utnyttet denne dagen til noe jeg burde hatt guts til for en stund siden. Nå som det er borte fra mine bekymringer, er det ingenting å lage for store problemer ut av. Det siste jeg ønsker er å gjøre ting mer kompeligsert for meg selv. Sett bort i fra det har jeg tilbrakt store deler av dagen min sammen med tante. Hun har for det meste sittet inne på syrommet sitt og gjort store deler av veggteppet sitt ferdig. Tro dere meg, det har hun holdt på med en god stund.

Jeg er ikke helt sikker på hvordan morgendagen blir seende ut, men jeg vet at tante og kjæresten skal i et bursdagsselskap litt ut på kvelden. Da regner jeg med at de blir ganske seine og at jeg må tilbringe en del tid for meg selv om ikke Jonne kommer en tur bort for å holde meg med selskap. Noe jeg tror kunne vært litt morsomt, for jeg synes det er ganske kjedelig å bli sittende alene hjemme hele tiden og kjede meg.

---Ragnfrid---

Jeg har ikke ord for hvor fort denne dagen har gått, selv om mye av dagen har gått til mye av det gårsdagen gikk ut på. Om jeg så må ramse det opp: rydding av hus, Gitar Hero og mer Gossip Girl. Jeg føler jeg har fått mer flyt på meg selv de siste dagene. Ferien fram til nå har vært bedre enn aldri før, og jeg er hundre prosent klar for en ny skolestart. Denne gangen ett kapittel videre i livet mitt: videregående. Energien er tilbake, noe som for meg føles veldig deilig. 

Selv hvor mye jeg ønsker å bli værende hos tante, må jeg hjem på ett tidspunkt også. Jeg savner å være hjemme med resten av familien, men det skal bli trist å dra her i fra også. Særlig nå som jeg har begynt å trives her i Kragerø også. Rjukan vil bli sterkt savnet av hele mitt hjerte, men om Kragerø er et bedre sted å være for en jeg er utrolig glad i, skal jeg også ta stedet godt i mot med åpne armer. 

---Ragnfrid---

For det meste har dagen i dag gått til Gossip Girl maraton. Jeg har sett de tre første sesongene fra før av, så jeg begynte rett på sesong 4. Allerede nå har jeg kommet så langt som til episode 6, og mer spenning skal til. Noe må jeg tross alt finne på å se ettersom alle mine favorittserier hadde sin sesongslutt da sommeren startet. Heldigvis for meg har mamma skaffet seg Netflix, og da kommer mulighetene plutselig tilbake til meg. Likevel tror jeg et par episoder til bør holde, for jeg merker en svar hodepine i det fjerne og jeg ønsker ikke at den skal gå utover mitt humør resten av kvelden.

---Ragnfrid---

Sure miner har vi alle noen ganger, men jeg hadde aldri sett for meg i dag som en av de gangene. Hele dagen fram til i ettermiddag var så bra. Vi hadde reker til middag og koset oss med det på samme plassen som sist vi spiste reker. Kun da vi hadde tenkt oss å bade gikk alt som ut av det blå. De sure minene kom på sin plass, men planta påv feil tidspunkt. Vi er dessverre ikke like på innsiden, og noen tåler ikke å bli ydmyket på samme måte som andre. Min mening var aldri å ydmyke noen, men slik ble det tolket. Dette var virkelig ikke noe jeg hadde planer om at skulle skje. 

Jeg er glad vi alle er venner igjen etter mange stumme timer for oss selv. Både jeg og Halvor ble litt nedfor av situasjonen, men vi begge er på vårt tipp topp igjen nå. Antar at vi trengte den tiden vi fikk for oss selv. Det var kjedelig til tider, men om det kan få oss tilbake dit vi begynte er det helt greit for min del. 

Før det blir for sent skal jeg se resten av filmen jeg begynte på tidligere i dag. Er litt usikker på filmens tittel, men la gå.

---Ragnfrid---

Jeg tror at alle på hver sin måte har følt noe rart i dag. Det er to år siden 22. juli hendelsene, og kanskje det har vært med på å påvirke mitt dårlige humør. Jeg har ikke tenkt stort på at det er 22. juli i dag, men jeg er nok innerst inne ganske sårbar etter alt som er skjedd. En gammel bestevenn mistet tross alt søsteren sin den dagen, og det har nok påvirket de aller fleste som visste hvem hun var. Likevel har jeg prøvd å holde oppe humøret for å ikke lage dårlig stemning overfor de andre. Er det en ting jeg ikke ønsker så er det krangel og dype konvensjoner. Jeg har nok av de der jeg kom fra. 

For det meste har dagen gått til å spille Gitar Hero og gjort alt mulig for å prøve å glemme alt det som har skjedd. Jeg er en sårbar person som fordøyer livets vanskeligheter ganske sakte, og samtidig skal jeg klare å leve med meg selv og prøve å legge bort alt vondt. Det er ikke enkelt, men jeg forsøker mitt beste. En oppsiktsvekkende dato som i dag gjør ikke akkurat ting så mye bedre for meg, med tanke på å fordøye de vanskelige situasjonene. 

---Ragnfrid---

Nydelig vær krever en herlig tur med båt ut på havet. Bølger som svaier båten og en vidunderlig sjøluft. Akkurat sånn ble dagen i dag, men litt kjedelig har jeg hatt det også. Som alle bekjente av meg vet, bader ikke jeg i verken sjø eller ferskvann. Jeg har mine grunner og vi lar det bare ligge der, men jeg hadde ingen anelse om at solen skulle ta så godt i. Der satt jeg midt ut på holmen og brant rumpa av meg, og ikke nok med det. Jeg hadde ikke badetøy med, og heller bader jeg ikke blant fisk og andre sjøkrek. Så fantastisk morsomt jeg hadde det!

Like før jeg trodde jeg skulle dø av kjedsomhet ringte mamma (thank God for that). Vi babla om det vanelige og jeg fikk snakket litt med Miriam igjen. Det var veldig koselig, og det var veldig deilig å høre at hun har koset seg en hel masse i ferien. Hun har bada i hagen og lekt på lekeplassen og stort sett gjort det 2 åringer gjør best. Så det var veldig moro å få høre at hun også kunne ha det moro til og med uten meg tilstedet. 

Nå som vi har kommet oss trygt og godt på land igjen blir det Nachos til middag, noe som jeg ser veldig fram til siden jeg føler meg nok så sulten. Etterpå blir det sikkert litt is og masse Gitar Hero spilling. Så jeg tror jeg og Halvor kommer til å kose oss masse utover kvelden.

 ---Ragnfrid---

For en slitsom dag. Først en nok så tidlig morgen, så opp på byen for å handle inn mat til frokost. På vei opp tok jeg meg en kort tur innom frisøren og tok vekk det som var blitt slitt. Da vi faktisk skulle til butikken møtte jeg Moah, noe som faktisk var et stort høydepunkt for meg i dag. Det er bestandig morsomt å møte vennene sine når du ser de så sjeldent som jeg gjør, og jeg ble utrolig glad da jeg fikk høre at hun kom inn på den skolen hun ønsket. Følte jeg fikk igjen gledesfølelsen jeg fikk da jeg kom inn dit jeg ville. 

Da vi kom hjem til tante igjen etter vår litt lange bytur (som i prinsippet skulle ha vært ganske mye kortere) var det pull pupp med pakking og lemping ned til bilen. Jeg har ikke følt meg så svett og så illeluktende siden skoleturen vi hadde siste uka på skolen før ferien. Jeg er helt sikker på at man kunne lukte meg på milevis avstand. Var ihvertfall det jeg fikk følelsen av selv. 

Etter mange timer med pakking og hardt arbeid gikk turen tilbake til Kragerø, men før vi dro ned dit måtte vi stoppe innom Chell for å fylle på litt mer Diesel. Akkurat da var jeg i mitt hundre, men det var mest fordi jeg fikk sett ett lite glimt av drømmemannen min. For meg var det faktisk ganske stort, siden jeg tross alt ikke har sett ansiktet hans siden høstferien. Buhu! Sånn er livet...

Nå som vi har kommet oss trygt i havn her i Kragerø, sitter jeg og Halvor inne på mitt rom og spiller Gitar Hero. Tro dere meg, men det er faktisk ganske kult når du har fått teken på det. Jeg vedder på at jeg kommer til å spille til krampa tar meg nå også, for det skjedde i påsken. Hihi!

---Ragnfrid---

Om det finnes stunder der man surrer alt bort, var den stunden i dag. Når klokken var rundt 10:00 var vi på vei oppover mot Rjukan, men vi måtte stoppe en tur innom Skien for at tante skulle kunne få gyldig vognkort til campingvogna. Da vi fikk det og alt var i orden fortsatte vi videre oppover mot Rjukan, men et sted mellom Skien og Notodden fant tante ut av at hun hadde klart å glemme nøkkelen sin i Kragerø. Selvfølgelig måtte noe sånt skje, og vi måtte snu om og reise tilbake til Kragerø. For en nedtur.

Etter mange timer med kjøring fram og tilbake kom vi fram til vårt reisemål. Jeg kan vel mildt si jeg var så stiv i alle ledd at jeg trengte en gå-tur, så jeg gikk av på Rjukans nederste Kiwi butikk. På vei oppover mot SingSing møtte jeg på to kjente, en av de har gått i klassen min ut hele barneskolen og han andre er fetteren til en gammel venn av meg. Stort sett er de å finne rundt SingSing og på barneskolen. Ihvertfall.. Vi satt oss ned på barneskolen og hadde en lang samtale om hvordan vi så for oss framtiden vår. Tror vi brukte en time bare på det, men det var kjempe hyggelig å treffe på kjentfolk igjen da.

---Ragnfrid---

Hei!

Denne dagen har vært lat. 100% latskap. Ikke har jeg beveget meg utenfor husets fire vegger, ikke har jeg gjort noe fornuftig og ikke har jeg brukt dagen til å gjøre nytte ut av meg selv. Kun vært latskapen selv. Selv om jeg bare har vært i mitt late hjørne i dag, har jeg hatt en morsom dag sammen med tante. Vi har blant annet loket litt rundt på internettet (som det så fint heter) og funnet mange rare quiz på start.no. Det er mange av de vi ble litt overrasket over at vi kunne svarene på. 

Senere utover kvelden fant vi oss en morsom film på Viasat Film Action. Jeg ville nok puttet denne filmen i kategorien "ekstremt myk porno med en liten smule American Pie - humor". De aller fleste med den samme humor som meg har garantert sett denne filmen. Da den kom fikk den mye dårlig kritikk, men på en underlig måte kan jeg forstå hvorfor. Bruno het den filmen, for dere som lurte på det. Selv om denne filmen er veldig merkelig på veldig mange måter, hadde jeg noen stunder jeg braste ut i full latterkrampe. Tror ikke jeg skal gå så mye mer inn i detaljer. 

---Ragnfrid---

Omtrent hele dagen i dag har jeg følt at noe har krypet rundt på hele kroppen min. Det begynte vel da jeg og tante hadde tenkt oss ut for å bade, men vi hadde ikke forestilt oss busk, kratt og vann med fisk og den pakka der. Plutselig begynner tante å fly i flint, og jeg spør hva det er. Så hører jeg at hun sier hun så en flott på seg. Så begynner jeg å få helt hetta, så begynner begge to å skrike og hoppe rundt som to små pysete unger. Vi børster alt av barnåler og dritt på oss selv og løper bort til grusveien. 

I bilen på vei hjem igjen fly det et rart vesen, men bare tanken på det vesenet gjorde at jeg fikk følelsen av at noe krøp rundt på kroppen min. Jeg ble rett og slett paranoid en liten stund, men etter vi kom hjem ble alt normalt igjen. Helt fram til seinere ut på kvelden da vi satte ogg ned for å se The Thing. For dere som ikke vet det så er det altså en sci-fi  thriller som jeg synes var direkte ekkel. Da vi satt og så på denne filmen fikk jeg alle frysningene tilbake og ståpelsen kom tydelig fram på armene mine. Hårene reiste seg i nakken og hele meg ble et uggent nervevrak. 

---Ragnfrid---

I dag har det egentlig ikke skjedd så mye. Jeg tok meg en joggetur ut på ettermiddagen i dag og det føltes ganske deilig for en gangs skyld. Er så lenge siden blitt, men fy søren som sola steika. Var rene hetebølgen. Var så svett da jeg kom hjem at klærne mine klamret seg fast i huden. Gjett om det gjorde susen å få dusje etterpå. Da Harald kom hjem fra jobben tok vi oss en tur ned til sentrum for å handle inn varer vi skulle ha til middagen. Ble nesten det samme som i går, men når middagen var ferdig var jeg så sulten at jeg dreit i hva jeg stappet ned i magen.

Akkurat nå i dette øyeblikk sitter jeg oppe på rommet mitt med hodepine til tusen. Det kjennes litt ut som om det sitter en hakkespett på innsiden av hodeskallen min, og prøver å hakke seg gjennom alt jeg eier av nervetråder. Så jeg har tenkt å legge meg og prøve å sove, for det pleier ofte å hjelpe. Likevel tok jeg to paracett for sikkerhetens skyld.

---Ragnfrid---