Denne sommeren har vært lang, men den har fått meg til å innse en ting. Livet mitt er ikke basert på en nettside, men på hva jeg selv gjør ut av det. Jeg vet jeg har skrevet tonnevis med innlegg der jeg konfronterer min kjedsomhet, men ettersom jeg nå er klar over mine egene magler kan jeg begynne å gjøre noe med det. Jeg tror jeg har brukt nok tid på sofaen for denne gang.
Senest i går chattet jeg med en veldig god venn på Skype. Vi pleier å ha våre særpregede samtaler, men nettopp da skrev han noe jeg aldri egentlig burde la gå i glemmeboken. Stort sett har jeg antatt at de aller fleste ikke likte å tilbringe deres tid på meg, men nok en gang viser det seg at jeg tok feil. Tydeligvis har det vært snakk om en samling etter sommeren eller til høsten for oss som gikk i 10D på Linderud, men jeg var aldri klar over at de likte meg så godt at de bestemte seg for å måtte ha med meg på denne eventen. I følge min gode venn er jeg visst regnet som en av gjengen jeg også.
Jeg må innrømme at klasse 10D bestod av de snilleste og herligste klassekameratene jeg noen gang har hatt. Ikke bare tok de meg imot med åpne armer, men de aksepterte meg for den jeg var og respekterte meg. Det er bare synd at de menneskene jeg gikk i klasse med på barneskolen, eller på trinn med for den slags skyld, ikke kunne gjøre det samme. Bortsett fra mine herlige bestevenner.
---Ragnfrid---