Ragnfrid.blogg.no

- Hverdag / Inspirasjon / Underholdning -

I fear life

  • 28.02.2015 - 21:30

Se for deg at livet mitt er som en fotballkamp, og at jeg er innbytter. Alle lever livene sine til det fulle, oppnår ting, scorer mål, er med i spillet. Men jeg bare sitter der, på en benk og venter på at noen skal spørre meg om å få være med. Det er langt ifra en morsom posijon å ha, men nødvendig for å fylle opp laget når ingen andre har muligheter til det. Jeg kan rulle meg rundt i sølen alt jeg vil, men til syvende og sist er det mitt valg å bli sittene på benken. Selvfølgelig skulle jeg ønske jeg kunne spille ute på banen under kamp sammen med de andre, jeg er bare ikke en sterk nok spiller. Det er mange grunner til det, men hovedsakelig fordi jeg er redd ballen. Redd for at den skal slå ut pusten av meg. Redd for at den skal slå meg så hardt i hodet at jeg ikke klarer å reise meg opp og gå på beina igjen. Redd for å snuble i den. 

Merkelig nok melder jeg meg alltid frivillig som keeper ellers i livet. I håp om å overvinne frykten. Lære meg å takle den istede for å la den angripe meg. Å dra til tannlegen derimot, nei, det klarer jeg ikke. I hvert fall ikke alene. Mamma må fremdeles være med dit. Noen ting klarer man bare ikke å gjøre på egenhånd, og når det gjelder fotballen, trenger jeg hjelp. Hjelp til å overkomme frykten, komme meg opp på beina og kjempe meg inn i spillet igjen, for jeg har bokstavelig talt mistet grepet. 

New Season

  • 27.02.2015 - 16:27

Denne helgen kommer til å bestå i mange timer foran skjermen, for den tredje sesongen av House of Cards er endelig ute på Netflix. Jeg har gledet meg lenge og våknet opp med sommerfugler i magen, siden sesongen har premieredag i dag. Jeg har nettopp sett ferdig den første episoden og sitter igjen med den samme nyskjerrige spenningen som jeg gjorde etter hver episode fra de forige sesongene. House of Cards er absolutt en serie verdt å anbefale til de som ikke allerede ser på den. Det er bare ett eller annet med Kevin Spacey sin karakter Frank Underwood som får meg til å smelte helt og fullt for serien. Gleder meg virkelig til å se hvordan karakterene utvikler seg i den nye sesongen. Whæ! Dette er så utrolig spennende.



Jeg ønsker ikke røpe noe for de av dere som ikke har funnet tid til å starte på den tredje sesongen ennå, men jeg kan si så mye som at det er mye å glede seg til. Jeg tror faktisk ikke jeg har vært bori en like fantastisk tv-serie som denne, med unntak av Game of Thrones, som også er en ekstraordinær tv-serie. Men den må jeg nok desverre vente helt til april med å se. 

Ellers har jeg planer om å bruke noe av helgen til å øve til mandagens matteprøve. Kan ikke sluntre unna den, så her skal det øves til både formler og regler sitter fast som superlim i hjernen min. Jeg har også blitt invitert til å få være med Sweety å shoppe i morgen, men dette skjer kun dersom omstendighetene passer seg. Uansett krysser jeg fingrene for at det blir noe av, for det ville være moro å være litt sosial til en forandring. Å sitte inne på rommet alene helg inn og helg ut er ikke akkurat det mest morsomme en kan gjøre. Pluss at jeg har ekstremt lyst til å få med meg den nye kinofilmen: Kingsmen: The Secret Service, for den har jeg hørt skal være ganske bra. I hvert fall ifølge diverse anmeldelser, men dette er selvfølgelig noe jeg må se an. Jeg har dessverre ikke tid til å gjøre alt.

Just Breathe

  • 24.02.2015 - 17:48

Sammen med energi, er motivasjon noe jeg mangler mye av om dagen. Jeg sliter med å holde meg våken og konsentrert på skolen og har aller helst lyst til å ligge under en varm dyne og sove. Nå som eksamener nærmer seg med stormskritt, er det strengt tatt på tide at jeg eller noen andre gir meg et ordentlig spark i rumpa. Det siste jeg ønsker er å miste den lille piffen jeg har igjen, for den kunne jeg virkelig trenge å ta vare på fram til skoleåret er over. Desverre er ikke dette store nyheter, for dette har skjedd før. Det er ikke første gangen jeg våkner like sliten som jeg la meg, men det er like forferdelig hver gang. 

Skulle veldig gjerne ønske jeg var et menneske med sprudlende humør og masse energi til en hver tid. Det ville spart meg for mange deprimerende perioder, men som en veldig god venn alltid pleier å minne meg på: du er ikke klar over hvor mye du egentlig er i stand til å gjøre. Gjelder bare å sette seg mål og gå med alt du har inn for det. Det er kanskje sant det, men i mitt tilfelle føles det absolutt ikke sånn ut. Det føles faktisk litt ut som at hodet mitt ikke hengef helt med, også går resten av kroppen på autopilot. Ikke en deilig følelse med andre ord.

Nei, jeg får vel gjøre som jeg alltid har gjort: ta hver dag som den kommer, gjøre mitt beste ut av det og bare puste. Mer kan jeg ikke gjøre, i hvert fall ikke nå som jeg kjenner på tap av både energi og motivasjon. 



Candy Crush

  • 22.02.2015 - 20:09

Denne helgen har jeg hatt lite å gjøre ved siden av leksene mine, og siden jeg er en av mange Candy Crush elskere, har jeg brukt mye av tiden jeg har hatt til overs på å løse nye brett med gule, oransje, røde, grønne, lilla og blå godteribiter. For noen er dette spillet patetisk, men for meg og mine Candy Crush-følgere er spillet så mye mer. Jeg kan nesten kalle meg selv avhengig, men jeg klarer meg helt fint uten også. Jeg har ikke spilt så utrolig lenge som andre jeg kjenner, og har derfor ikke kommet like langt som dem. Likevel er jeg på god vei og kjemper meg videre med et mål om å komme til veiens ende. 



Spiller du Candy Crush?

Tomme dager

  • 20.02.2015 - 22:16

Så lenge jeg kan huske har det vært typisk norsk å være opptatt av været, for hver gang solen skinner og himmelen er blå elsker Ola Nordmann å stikke nesen utenfor huset. Det samme gjelder min familie, kanskje aller mest for mamma. Hun elsker solen mer enn noe annet menneske jeg kjenner. Det er akkurat som om solen er hennes lille høydepunkt i hverdagen, og det er vel derfor hun liker å være mye ute når solen først er her. Som jeg skriver veldig ofte, pleier ikke dagene mine å være veldig fulle. Faktisk ganske tomme og meningsløse for å være ærlig, derfor var det også null stress å slenge seg på da mamma skulle ta med seg Miriam og Diana ut for å mate endene. Selv om det å mate ender ikke er helt min greie lenger. 

Ellers må jeg si dagen min har vært gjennomsnittlig kjedelig. Jeg har sett en film eller to, kommet noen brett videre på Candy Crush og stort sett ikke gjort noe annet enn å prøve og få timene til å gå. Jeg er nemlig ikke så veldig glad i tomme dager, men jeg pleier for det meste å ikke gjøre noe med det heller. Med andre ord har jeg i bunn og grunn bare meg selv å takke, men det kommer nok en tid der jeg vet å ha det moro også. Der moro blir definert som noe annet enn å sitte og se film hele dagen, eller å takke nei til sosiale eventer fordi jeg er redd for å ha det "moro". Den dagen kommer nok. En dag. 

Femte hjul på vogna

  • 20.02.2015 - 02:10

Skulle virkelig ønske jeg hadde mye å skrive om etter en så lang pause fra bloggen, men der må jeg desverre skuffe dere. Helt ærlig vet jeg ikke om det er noe å fortelle. Jeg føler det har vært mye stress i forbindelse med skole de siste ukene, og har av den grunn satt bloggen på hyllen. Likevel var det ikke planlagt å glemme den helt. Framover blir det nok bare blogging når det kribler i fingrene, for fram til nå har jeg kun blogget fordi jeg føler jeg har mått. Hvilket ikke hjelper på blogg-gnisten i det hele tatt.

Hvis jeg i det hele tatt har noe å fortelle om, må det vært besøket jeg hadde i helgen. Mine to aller beste venner overnattet hos meg. Desverre måtte Moah dra hjem igjen etter bare en dag, men hva er det vi sier? "life can be shit sometimes". Uansett.. da Moah dro var det ikke akkurat så mye å gjøre, og derfor gikk jeg og Melissa rundt i byen og soset. Helt til Sweety kom. Jeg ønsket nemlig at han skulle møte den fantastiske bestevennen min, men hva jeg trodde skulle bli en fin reunion, endte i katastrofe for min egen del. For å være ærlig følte jeg meg som femte hjul på vogna den kvelden, noe jeg ikke akkurat er vant til å være. Det er kanskje bare meg, men jeg sitter bestandig igjen med en følelse av at Sweety har mer til felles med alle andre enn meg. Begynner jeg å bli paranoid, eller har jeg bare glemt hvordan man er sosial? Et råd til dere der ute: ikke gjør som meg. Ikke velg et ensomt liv når du kunne hatt et bedre ett. Ikke at jeg prøver å klage, men vi vet alle at man kan bli litt tullerusk i hodet hvis man lever alene.

Det siste vi gjorde sammen før Melissa måtte dra hjem til den vakre hjembyen vår, var å dra på kino. Jeg kan vel heller si jeg inndirekte tvang henne med meg, for 50 Shades of Grey er ikke akkurat en film Melissa frivillig ville sett alene. Mildt sagt: ikke en film etter hennes smak, men hvis jeg skulle snakke for meg selv: oh hell yeah! Mer action, tusen takk..

Nå er det noen dager siden Melissa forlot meg, men jeg klarer likevel å komme meg gjennom dagene. Det må jeg bare, for jeg kan ikke akkurat sette meg ned og gi opp fordi jeg ikke er i mitt beste humør. Som de sier: du har hele livet foran deg. Mhm.. (yeah, right).

Calm is the best way

  • 07.02.2015 - 15:51

iPhone er ikke akkurat kjent for å være den billigste telefonen på markedet, og derfor er det kanskje veldig smart å ta ordentlig godt vare på den, selv om den er forsikret. Jeg ønsker ikke å våkne opp i morgen og tenke: dette var virkelig å sløse bort pengene mine, fordi jeg mistet den i gulvet og den ble knust eller fikk en skikkelig bulk. Av den grunn har jeg innvistert i litt tilbehør til telefonen min. Et flokende nytt iPhone-deksel fra Glitter og en pakke med beskyttelsesplastikk til skjermen fra Telenor. Egentlig ikke så dyre greiene når jeg tenker meg om, men skal man først ha en fancy mobiltelefon, koster det litt å bevare den fancy også. 



Mobiltelefonens reise

  • 06.02.2015 - 12:16

I år er det akkurat 10 år siden jeg fikk min aller første mobiltelefon. Nokia 3410i - en lyseblå liten sak med svart-hvitt skjerm, men jeg var 8 år gammel og trengte vel egentlig ikke en bedre telefon. På denne tiden husker jeg det var veldig populært og bytte deksel på mobiltelefonene sine. Ikke som nå, hvor du kjøper et iPhone-deksel og klapper det på telefonen, men et realt utseendeskifte. Til min mobiltelefon hadde pappa kjøpt et bakdeksel med spill på. Derfor husker jeg denne mobilen sykt godt - mobil på forsiden og spill på baksiden. Favorittspillet mitt var Snake. Ikke skjønner jeg hvorfor, for i dag ville Snake vært det siste spillet jeg kunne tenke meg å spille.  I dag går det mer i Candy Crush og Subway Surfer, men tidene forandrer seg. Det gjør også jeg.   

Min andre mobiltelefon var også en Nokia. Nokia 3510i - en mørkeblå liten sak med fargeskjerm. Helt utrolig! Jeg husker ikke like mye av denne telefonen som min første, men jeg var for det meste besatt av spillene på den. Som alle andre mobiletelefoner jeg har hatt opp gjennom. Det beste med denne, og min første mobiltelefon, var at de tålte så utrolig mye. Jeg kunne kaste de i gulvet med vilje, hundre ganger, og de var fremdeles like god som ny. Ja, de fikk noen skrammer her og der på dekselet, men det kunne jo byttes ut. Dette er kanskje den egenskapen jeg savner hos de moderne mobiltelefonene vi har i dag.

Etter perioden med Nokia, gikk jeg over til Sony Ericsson. Alle skulle ha Sony Ericsson på den tiden. Det var liksom den tidens iPhone. Modellene jeg har hatt er: K750i, K700i, T610, W700 og W20i. Ved siden av dette har jeg hatt telefoner som: BenQ-Simens EF81, Samsung Galaxy S3 Mini og iPhone S5, som er min nåværende mobiltelefon. Jeg har helt sikkert hatt flere enn disse, men dette er de jeg husker.. Her jeg sitter i dag, synes jeg det er merkelig hvor fort mobilen har gått fra å være en feit liten solid klump, til å bli en tynn flis med kule funksjoner som alle skal ha.



Ingen ordenltig dopause

  • 03.02.2015 - 18:38

Etter to intense uker med hardt arbeid på skolen, kan jeg endelig si meg ferdig med informasjonskampanjen. Likevel kan jeg ikke sette meg ned for å slappe av riktig enda. Jeg har fremdeles hundrevis av repitisjonsspørsmål å gjøre ferdig innen uken er omme, så en ordnelig dopause blir det nok ikke tid til med det første. Midt oppi alt dette har vi vinteraktivitetsdag på torsdag, hvilket er helt hull i hodet spør du meg, men jeg burde vel bare se på det som et deilig avbrekk fra stress og bekymringer. I skrivende stund prøver jeg å sette sammen en Power Point, for informasjonskampanjen skal også framføres til resten av klassen. Yey? Må jo ta denne oppgaven på alvor, da dette er en av de større og mest tellende oppgavene dette semesteret. Så her står karakteren min litt på spill, men jeg har en god magefølelse på at dette vil gå på skinner og orker ikke tenke særlig mer på det. 



#DenFølelsen

  • 02.02.2015 - 21:58

Du vet den følelsen du får når du sender meldinger til vennene dine, men så tar det 100 år før de svarer? Akkurat den følelsen har jeg nå. Det er vel bare meg som tror vennene mine er langt mer tilgjengelige enn de faktisk er. Mest fordi de i store mengder gir meg inntrykk av at de er klistret til telefonene sine tjuefire timer i døgnet året rundt - noe jeg ikke er. Men etter jeg fikk meg iPhone har jeg ubevisst vært mer klistret til telefonen min jeg også. Prøver å unngå det, men det er visst ikke så lett som man skal ha det til. Så må jeg si det er litt ekstra stas med ny telefon. Man blir litt betatt av den de føste dagene, kanskje for alltid. Hva vet jeg? I skrivende stund er jeg i ferd med å legge fram pysj og håndkle på sengen, slik at jeg kan ta meg en deilig dusj etter jeg har skrevet ferdig dette innlegget. Etter en lang og slitsom dag er det ofte deilig med en beroligende og varm dusj. Det synes nå i hvert fall jeg. Så blir det vel å finne seg en film å se på før jeg tar fullstendig kvelden og legger meg. 



A girls night

  • 01.02.2015 - 20:31

Da var kvelden her, og det er på tide å pakke sekken klar til atter en stressende uke på skolen. Jeg skal att på til være tre kvarter lenger på skolen i morgen, fordi vi skal se film i engelsken. Så det blir en slitsom start på en tung uke. Heldigvis har jeg gjort unna lekser som skal gjøres, og kan slappe av resten av kvelden. Jeg har i grunn ikke mye å fortelle om dagen i dag, for denne søndagen har for det meste gått til kjedelige hverdagsting. Jeg har tatt bilder til informasjonskampanjen, sett de nyeste episodene av Reign og Grey's Anatomy. Ellers har jeg stort sett holdt meg inne på rommet mitt og prøvd å skjønne hvordan iPhone fungerer. iPhone er tross alt en fremmed telefon for meg, men det ser ut som om jeg har fått litt dreisen på det. Ved siden av dette har jeg brukt litt tid på å shave leggene mine og alt annet som trengte en shave. Jeg har nappet øyenbrynene mine fine igjen og det er vel det, hvis man ser bort ifra hvor irritert jeg har vært på kvisene i ansiktet mitt. Pleier normalt sett ikke å ha så mye kviser i ansiktet, men i dag har jeg hatt det. Føler meg ikke akkurat særlig lekker med ansiktet fullt av kviser. 

Gotta break some personal rules

  • 01.02.2015 - 16:16

I mange år har jeg vært fastlåst på at jeg ikke skal være like firkantet som resten av folket. Skulle aldri få meg Facebook, og i hvert fall aldri få meg iPhone. Likevel har jeg i løpet av 2015 skaffet meg begge deler. Dere leste riktig. Derfor er det kanskje ikke så vanskelig å gjette at det var iPhone 5S som ble kjøpt i går. Haha! apropos det å kjøpe seg nye telefon. Sigrid var meg meg i går, og i følge henne skal han som solgte meg telefonen ha flørtet med meg. Ikke skjønner jeg hvor hun har det fra, men hun mente det på grunnlag av at han solgte meg telefonen for 200Kr mindre enn originalprisen. Jeg fikk også abonnementet mitt noen kroner billigere, og jeg kunne til og med få beskyttelsesglass til telefonen for 150Kr, noe Sigrid sa hadde en originalpris på rundt 600Kr. Helt til sist tilbød han meg å legge over kontaktene mine gratis, noe han sa egentlig ville kostet meg et sted mellom 150-200Kr. Så lo han litt og sa "veit hvordan det er å være student". Desverre for han takket jeg pent nei og sa jeg kunne legge over kontaktene mine manuelt i stedet, selv om han sa "hvis du kommer tilbake på mandag rundt 17:00, kan jeg gjøre det for deg da, for da er jeg her".. Til mitt eget forsvar: trodde helt særiøst han mente at han skulle beholde telefonen min fram til mandag, så skulle jeg hente den da. Men jeg skulle jo ha telefonen min med en gang, for jeg ville ikke forlate den i Telenor-sjappa. 


Bilde: albiss.blogg.no

 

Om meg

AffiMizza

Hei og velkommen til min blogg! Jeg heter Ragnfrid Lind-Jenssen, er 20 år gammel og bor i Spikkestad sammen med kjæresten min. På bloggen kan du lese om meg og mitt liv, i tillegg til mine interesser for film og musikk.

Søk i bloggen

Kategorier



Arkiv




Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no