Familietid

Skrevet 31.01.2015 klokken 12:36

Siden det ikke ble en ordentlig feiring av bursdagen min forige helg, blir det pizza sammen med familien i dag. Det var pappa som insisterte, og selv om jeg gjerne kunne vært for uten, synes jeg det er ganske koselig å samle familien i blant. Selv hvor mye de ellers går meg på nervene. Får jeg tid, tenker jeg å løpe innom nærmeste Telenor butikk og kjøpe meg ny telefon. Den jeg har nå begynner å bli litt treig i topplokket sitt, og vil for det meste ikke høre på meg lenger. Det er kjipern, men sånn er det å leve i dagens teknologiske verden. Ellers er jeg nødt til å jobbe en del med skolearbeid i helgen, for å klare og gjøre informasjonskampanjen ferdig innen slutten av dagen på tirsdag. Jobber jeg effektivt går det nok bra, så jeg orker ikke bruke unødvendig energi på å klage over dårlig tid. Nå tenker jeg vel egentlig å komme meg bort til Manglerud Senter, som tidsfordriv mens jeg venter på at pappa, Sigrid og Øyvår kommer til Oslo. 

In My Dreams

Skrevet 30.01.2015 klokken 20:54

Når dagene mørkner for meg, bruker jeg mye tid på å se romantiske komedier. I dag kom jeg over en ny film på Netflix, en film jeg overraskende nok ikke har sett før. Gud, så forelsket jeg ble. Nå skulle jeg virkelig ønske det var like enkelt å finne den sanne kjærligheten i det virkelige liv. Hvorfor skal kjærlighet være så komplisert? Uansett.. Filmen handler om Nick og Natalie, to personer som er meget frustrerte over deres lykke i kjærlighetslivet. De har aldri møttes, men etter å ha kastet mynter i en fontene, begynner de å drømme om hverandre. I følge fontenens mytelogi, har de bare en uke på å gjøre drømmen til virkelighet. - Jepp! Det skulle definitivt vært så enkelt å finne sin sanne kjærlighet, men dessverre er virkeligheten en annen. I hvert fall for meg. Kanskje jeg rett og slett er nødt til å ta meg selv i nakken og kaste meg ut i det. Man kan ikke si æsj før man har prøvd, kan man? Om man ser det på den lyse siden: det er mange frosker igjen å kysse. Drømmeprinsen vil nok dukke opp i livet mitt også, før eller siden. En dag..




Vinner av Giveaway: Nivea Q10Plus

Skrevet 29.01.2015 klokken 20:16

Da var tiden inne for å trekke vinner av bloggens første Giveaway. Det man kunne vinne var produkter fra Niveas Q10Plus Anti-Wrinkle serie, bestående av: Moisturizing Night Cream, Moisturizing Day Cream, Serium Pearls og Eye Cream. På grunn av at jeg kjenner to av de tre påmelte, valgte jeg å gjøre trekkningen rettferdig ved å la random.org trekke vinner for meg. Tallet random.org pekte ut var 2. Det er med andre ord den andre påmeldte som vinner produktene. Den andre påmeldte var Melissa Martinsen, personen mange av mine lesere kjenner som Mizza og min bestevenn. Gratulerer til deg! Selv hvor urettferdig dette må høres ut for noen, har jeg valgt å gå god for det tallet random.org oppga. 

Følgende produkter kommer i posten til deg:




Ufrivillig satt i tankeboksen

Skrevet 28.01.2015 klokken 21:18

Victoria Delef Clutch sølv: HER / Birkenstock ARIZONA Sandaler beige: HER / OXXO Øredobber hvit: HER / OXXO Øredobber silberfarben: HER / Softech CORA Klokke sort: HER / OXXO Øredobber stainless steel: HER / Genser Villa: HER → Bare fordi jeg ikke hadde noe annet å legge ut. 

Enkelte dager har jeg veldig problemer med å finne noe å blogge om. Særlig på dager jeg kommer sliten hjem fra skolen. Denne onsdagen har absolutt vært blant de dagene. Siden jeg kom hjem har jeg for det meste ligget i sengen og stirret med et dødt blikk i taket. Gud vet hvorfor, men jeg må vel bare ha kjededet meg utrolig mye i dag. Eller så ble jeg ufrivillig satt i tankeboksen av min egen psyke etter Sweety ringte. Egentlig ingenting å gjøre store greier ut av, jeg har bare ikke hørt fra han siden han gjorde det slutt og jeg antar det satte igang noen følelser. Vet ikke helt hvordan jeg skal sette ord på akkurat disse følelsene, men de er blanede. Ellers vil jeg si dagen har gått greit. Både på skolen og hjemme. Har rent over ingenting å klage på, og det må vel være en positiv ting? 

The Tooth Saver

Skrevet 28.01.2015 klokken 18:27

Helt fra jeg var liten har jeg hatt en veldig sær hobby. Jeg har nemlig tatt vare på melketennene mine i en liten grønn skattekiste, som jeg fikk i trøstepremie hos tannlegen for mange år siden. Selv hvor dumt og merkelig det enn høres ut, er det et ganske smart trekk for de som tror på Tannfeen. Ikke at jeg gjør det fremdeles, men å spare på melketennene mine var min måte å tjene penger på. Trodde jeg.. Hver gang jeg mistet en tann, la jeg den i et glass vann som jeg satte på nattbordet mitt. Da jeg våknet dagen etter var tannen på mystisk vis blitt til en 20-kroning. Derfor tenkte jeg at hvis jeg sparte på alle melketennene mine og la dem i vannglasset samtidig, ville jeg få 20 Kroner per tann. Ren innvistering rett og slett. I dag er det ikke veldig mye jeg får gjort med mine hullete gamle melketenner, men jeg synes nå likevel det er morsomt å ta vare på. Enkelte ganger må jeg le. Jeg klarer bare ikke å forestille meg selv med de små tennene, selv om jeg vet godt at det var disse tennene jeg en gang hadde i munnen min. Nå skjønner jeg godt hvorfor folk mente jeg hadde så små tenner. Haha! Kanskje jeg skal ta vare på den lille grønne skattekisten min til jeg har mistet mine siste melketenner? Har fremdeles to igjen. 

OBS! - Vinner av Giveaway trekkes i morgen i stedet. Hvis du ennå ikke har meldt deg på kan du gjøre det ved å klikke på denne linken: Giveaway: Nivea Q10Plus preodukter.




Livet med tannlegeskrekk

Skrevet 27.01.2015 klokken 20:39

Tannlegeskrekk er noe jeg har hatt så lenge jeg kan huske. Helt siden barneskolen, og kanskje før det også. Jeg er så redd for å gå til tannlegen at jeg fremdeles må ha mamma der til å holde i hånden min. Hvilket er ekstremt flaut med tanke på at jeg er 18 år, og regnes for å være et voksent menneske. Jeg bare takler ikke å være hos tannlegen, men det var ikke alltid sånn. Jeg har noen små minner fra ett tannlegebesøk rundt 3-4 års alderen, og det tannlegebesøket har jeg bare positive opplevelser til. Jeg husker for eksempel at tannlegen viste meg ett eller annet tannlegeutstyr som kunne sprute vann, og at hver gang jeg kjente det gjorde vondt fikk jeg lov å sprute på mamma og pappa. Så fikk jeg alltid en liten trøstepremie til slutt. For å være ærlig vet jeg ikke hvordan tannlegeskrekken min oppstod, men etter jeg startet på skolen ble alt mye mer skummelt av en eller annen grunn. 

I 2004 hadde jeg en ekstremt betent jeksel, en jeksel jeg absolutt ikke ønsket å trekke ut. Derfor fikk jeg noen runde små rosa piller som virket som smertestillende. Når betennelsen var på sitt verste måtte jeg jo selvfølgelig tilbake i tannlegestolen, og på grunn av min tannlegeskrekk endte jeg opp med å gråte og hyperventilere på stedet. Dette skjedde både hos den ene og den andre tannlegen. Jeg vet ikke hva som skjedde i mellomtiden, men min tannlegeskrekk gikk så langt at jeg ble sendt til Skien for å legges i Narkose. Denne dagen husker jeg ekstremt godt, for dette husker jeg både som en skummel og spennende dag. Jeg husker til og med at vi hadde lutefisk til middag dagen før. Etter nesten to tre timer i bil til Skien var vi endelig framme. Vi kom fram til venterommet, og der hadde de Play Station 2. Så jeg satt og spilte Snurre Sprett fram til en dame kom bort og stilte meg verdens rareste spørsmål. Hvilket lød omtrent sånn: "Vil du drikke medisinen, eller få den sprøytet inn i rumpen?" - Eh? Okey.. Jeg var og er fremdeles livredd sprøyter, så sprøyte i rumpen ble det ikke.  



Da jeg fikk medisinen, fikk jeg det i væskeform i en liten kopp. Midisinen var rød og smakte som rødvin lukter. Så blir det litt svart for meg, men på ett eller annet tidspunkt befinner jeg meg på et lite rom sammen med mamma, pappa og en lege. Jeg satt i en sykeseng, husker jeg fikk tre merkelige plasterlapper klistret på brystet. Plasterlapper som så ut som knapper. Så blir det svart for meg igjen, også husker jeg at jeg våknet med en maske rundt fjeset, som jeg konstant prøvde å dytte inn i trynet og at mamma satt ved siden av meg. Husker også at jeg spurte når jeg var ferdig og at jeg fikk et diplom med bilde av Ernie på, for å være så flink. Kan ikke si jeg husker særlig mer av den dagen, annet enn en veldig sutrete biltur hjem igjen. Kunne jo ikke spise på minst så så mange timer etterpå, og jeg hadde ikke fått lov å spise før jeg kom, så jeg var veldig sulten. 

Jeg må si dette har vært en av mine bedre minner rettet mot et "tannlegebesøk". Jeg slapp i hvert fall å kjenne på den psykiske hindringen, se det fæle tannlegeutstyret i kjeften min og høre lyden av det stygge borret. Au! Får vondt i tennene bare av å tenke på det. Uansett, jeg skulle virkelig ønske jeg ikke hadde tannlegeskrekk, eller noen sinne fikk det. Det har bare skapt problemer for meg. Både med tenner og min psykiske tilstand. Pluss at tannlegeskrekken har gitt meg enda en unnskyldning for ikke å dra til tannlegen når jeg egentlig burde og må. Konklusjonen blir vel at livet med tannlegeskrekk ikke er i nærheten av å være morsomt. 

Oh Mama

Skrevet 27.01.2015 klokken 12:02

God morgen alle herlige mennesker! 

I dag er skoledagen litt utenom det vanlige. Vi har nemlig DJ-gruppen Oh Mama på besøk. De har fått i oppgave å kurse oss i DJ-ing i forbindelse med Den kulturelle skolesekken. Veldig moro, men også veldig kjipt. Skulle heller jobbet med informasjonskampanjen vi har i oppgave å gjøre ferdig innen tirsdag neste uke. Selv om det er en god stund til neste tirsdag, går tiden satans fort og til slutt sitter vi igjen med skikkelig dårlig tid. Men må man delta på sånne grier, så må man bare delta. Det er tydelig at man ikke skal få alt som man vil. Likevel kan jeg velge å se det positive ved det. Jeg får i hvert fall lært mye nytt om lyd og lydutstyr, hvilket er en fordel når det kommer til prosjekt til fordypning. Kanskje jeg til og med får svar på ting jeg ikke visste fra før, eller ting som er en fordel å vite når eksamen kommer. Kanskje jeg endelig får svar på hva som er forskjell på mp3- og wav-lydfiler.

Akkurat nå føler jeg at vi som har lyd som prosjekt til fordypning, er de som får minst utbytte for dagens lille prosjekt. Vi har allerede lært alt det basice, og derfor føler jeg at dagens DJ-kurs er mer som en repetisjonstime. Men det er moro, så jeg har ikke alt for mye jeg skal klage på. Dessuten antar jeg det er litt deilig med et lite avbrekk fra den normale skolehverdagen, men som sagt er det også veldig kjipt siden eksamen ikke er så utrolig langt unna. Når det er sagt, tror jeg at jeg skal finne noe morsomt å se på YouTube. For lunchen skal nytes så lenge den varer.



Alene igjen

Skrevet 26.01.2015 klokken 15:58

Atter en ny skoleuke er i full gang og jeg kjenner jeg begynner å kjede meg allerede. Jeg savner Melissa, og jeg savner latterkulene våre. Det er nei men ikke lett å gå fra og være skikkelig sosial til A-sosial over natten. Merket det i sommer også, da det ble slutt mellom meg og Sweety. Jeg var glad og lyste opp som en sol da jeg var med han, og da det ble slutt ble jeg sur og gretten. Derfor skulle jeg virkelig ønske Melissa bodde to minutter unna, som hun gjorde da jeg bodde på Rjukan. Jeg savner virkelig å kunne gå til bestevennen min hver dag, for man blir alltid så mye mer glad som person når man bruker tid sammen med personer man er ordentlig glad i. Heldigvis er det ikke så veldig lenge til jeg ser Melissa igjen. Hun skal nemlig være hos meg i vinterferien! Noe jeg gleder meg enormt til, for nå har hun ikke vært hos meg siden sommerferien i åttende eller niende klasse. Det er fire fem år siden det. Noe som er veldig rart for meg ettersom vi nesten bodde oppå hverandre på barneskolen. Den gangen var vi så mye med hverandre at foreldrene våre ble litt sprø, tror jeg. 

En søt liten kollasj Melissa laget til meg i går.

 

Home Sweet Home

Skrevet 25.01.2015 klokken 21:08

Da var jeg tilbake i Oslo igjen, etter en strålende helg i Stokke hos Melissa. Merker jeg begynner å savne henne allerede. Det skal visst ikke bare være lett å bo flere mil unna bestevennen sin, men sånn kan livet være i blant. Akkurat nå skal jeg hoppe meg inn i dusjen, slik at jeg ikke trenger å tenke på det i morgen tidlig. Så må jeg faktisk pakke gymtøy til i morgen og gjøre skolesekken klar. Orker ikke bruke tid på det i morgen tidlig, for da har jeg liksom nok med å komme meg opp av sengen, stelle meg, spise frokost og komme meg av gårde til skolen. Hvis jeg har flaks, klarer jeg å være såppas effektiv at jeg rekker å se dagens episode av Kampen om Tungtvannet. Man får litt dilla på tv-serien som er filmet på hjemstedet sitt. Home sweet home you know. 

NB! - Så vil jeg også minne om giveawayen jeg har på bloggen. Vinner trekkes onsdag 28.januar. Så om du ennå ikke har meldt deg på, må du gjøre det ganske snart, for vinner trekkes om tre dager. Giveaway: NIVEA Q10Plus produkter - den perfekte morsdagsgave! 




De er så konservative

Skrevet 25.01.2015 klokken 16:24

Timene etter lunch har på mange måter vært kjedelige, men endte i flere latterkuler. Melissa har så mange rare venner her i Stokke, at ikke det går an å ikke le, men jeg antar det finnes sånne rare folk overalt. Jeg merker stor foskjell på folk her, folk på Rjukan og folk i Oslo. Her er folk veldig konservative. Spiller kort, Twister og alt annet jeg sluttet med på barneskolen. Kanskje det bare er meg som bestandig har vært veslevoksen. Vokser så fort fra ting, og søker mer "modne" interesser. Men jeg husker jo den gang Ludo var det beste i verden. Kunne jo ikke leve uten det spillet en stund jeg, men det er mange mange år siden. Tror ikke jeg har spilt Ludo siden 4.klasse på barneskolen eller noe sånt noe. Godt jeg har morsommere interesset nå til dags. Nå er det ikke veldig mange timer til jeg skal dra fra Stokke. Skal ta toget som går 17:47, så jeg har vel ikke en time på meg en gang. Men alt er ferdig pakket, så jeg har vel egentlig ikke noe jeg behøver å stresse over. 

Elsker Moah, hun er så.. Ubeskrivelig :)

Nå kan jeg gjøre hva faen jeg vil

Skrevet 25.01.2015 klokken 10:29

Tiden er merkelig. Den går alt for fort, men fremdeles så sakte. Det som i går var nå, er nå i går. Det som var nå i stad, er i stad nå. Det som er akkurat nå, vil om kort tid bli i stad. En merkelig måte å fortelle at tiden flyr fortere enn vind på. I dag har vært en fin dag å våkne opp til. Det er bursdagen min, og ikke hvilken som helst bursdag, men 18-årsdagen min. Livet som barn er over, og voksenlivet står for dør. Helt ærlig kan jeg ikke si jeg kjenner meg særlig annerledes enn jeg gjorde i går, men dette er vel kanskje ikke noe man legger merke over natta heller?

Akkurat nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg har nettopp våknet, Melissa også for så vindt. I prinsippet kan jeg gjøre hva faen jeg vil. Jeg er tross alt voksen nå, og et voksent menneske kan gjøre alt i hele verden, så lenge det er innenfor lovens grenser. Likevel tror jeg nok jeg kommer til å ta meg en dusj ganske snart. Stinker svette etter nok en varm natt på rommet til Melissa, og svette er ikke akkurat den fineste parfymen man kan gå med. Hva resten av dagen byr på er jeg nei men ikke sikker på, men morsom skal den bli. Jeg har allerede fått en del gratulasjonsmeldinger på Facebook, og jeg vet liksom ikke hva annet enn "tusen takk" jeg skal svare på de. Så nå er det en hel haug med "tusen takk" svar på statusen min. Jeg fikk til og med en melding fra skolen min hvor det sto følgende: 

"Hei Ragnfrid! Gratulerer med 18-årsdagen! Vennlig hilsen alle oss på Fyrstikkalleen Skole" 

Snakk om ordentlig service altså. Det er ikke mange skoler jeg vet om som driver med sånt. Som sender ut gratulasjonsmeldinger. Men det er koselig da, så jeg kan ikke klage. Selv om jeg egentlig ikke pleier å like og lage så mye oppstyr rundt bursdagen min. Men nå får jeg vel komme meg ut av loppekassa, så jeg får gjort noe annet enn å ligge og dra meg på sengen helt til jeg skal ta toget hjem igjen. Vil jo tross alt bruke den tiden som er igjen sammen med bestevennen min.



Til Tønsberg og tilbake igjen

Skrevet 24.01.2015 klokken 19:01

Etter en koselig stund i skolens spisestue, tok jeg og Melissa oss en liten tur ned til Tønsberg. Melissa trengte nemlig å kjøpe seg en ny shampo og balsam, og littegranne til. Så det endte opp med at vi ble værende på Farmansredet kjøpesenter til vi dro tilbake til Stokke. Selvfølgelig er det ikke noe morsomt med stress, så vi tok oss like gjerne en brus på Opus Café. Der ble vi vel egentlig sittende og prate fram til bussen kom, og nå er vi tilbake på rommet til Melissa nok en gang. De siste timene fram til kveldskos skal vi finne en film å se på. Kanskje fortsette på den vi så vidt startet på i går kveld. Så har vi fått høre at det har blitt forandret mat på menyen i kveld. Det blir visst ikke taco likevel, men Natchos er minst like godt for en sulten mage. 



Photoshoot i hagen

Skrevet 24.01.2015 klokken 14:25

Siden sist jeg oppdaterte bloggen har jeg endelig fått meg litt mat i magen. Dagens frokost for min del ble stekte poteter og en skål julegrøt. Skal si det var mettenes. Etter det tok jeg og Melissa oss en tur ut i det fine været, og tok noen bilder. Ganske fine bilder faktsik. Var litt vanskelig å holde øynene åpne på grunn av det sterke sollyset. Nå er vi tilbake på rommet til Melissa, og har egentlig ikke peilig på hva vi skal gjøre resten av dagen. Det blir nok helt sikkert litt kosekveld i dag også, da vi får taco og nok en film. Vet faktisk ikke hva slags film det blir enda, men jeg får håpe den er like morsom som den vi så i går. 












En varm velkomst klem

Skrevet 24.01.2015 klokken 11:21

Hei og god morgen kjære lesere!

Togturen til Stokke gikk som alle andre togturer. Kjedet meg utrolig mye og satt ved siden av to fjortisjenter som snakket om en nynorsklekse. Da klokken var omtrent ti over sju kom jeg fram til Stokke, hvor Melissa tok i mot meg med en stor bamseklem. Det aller første vi gjorde var å finne veien til Meny, for Melissa hadde fått i oppgave å hente en pakke for Sandrine, som er Melissas nabo på internatet. Da jobben var unnagjort var det på tide å komme seg bort til skolen, hvor det ble kveldskos med både vafler og film. Så traff jeg en haug med skikkelig koselige Stokke-folk. Filmen vi så var The secret Life of Walter Mitty, en drama komedie verdt å anbefale. Forresten holdt jeg på å krepere av latterkrampe da en av Melissas bekjente introduserte seg selv som Ketchup. Trodde virkelig ikke det var et menneskenavn også. Haha! Da filmen var over, var klokken såpppas mye at vi gikk bort til Melissas lille soverom. Etter det skjedde det egentlig ikke så veldig mye mer. Vi stelte oss, og begynte så vidt på en film på Netflix, men på et tidspunkt ble vi trøtte og gadd ikke se den lenger. 

Nå er klokken litt over elleve om morgenen. Vi er begge ganske trøtte i trynet. Mye fordi vi nettopp sto opp, men også fordi det har vært jævlig varmt på rommet til Melissa i natt. Jo varmere det er, jo mer trøtt i huet blir jeg. Men det er meg. Nå skal vi våkne litt, ta oss en dusj og vente på at "middagen" skal bli ferdig. Vi orket ikke stå opp klokken ni, da det vanligvis pleier å være frokost her. Helg er helg, uansett hvordan man ser på det. 



Fellesdusjen

Skrevet 22.01.2015 klokken 20:18



Som regel begynner man å dusje etter gymtimen på skolen når man går i 3.klasse på barneskolen. Noe som for meg ble et mareritt uten like. Før puberteten var jeg veldig sjenert av meg. Likte absolutt ikke å vise kroppen min til andre i det hele tatt. Derfor dusjet jeg gjerne etter alle de andre jentene. Min sjenanse holdt på i så lang tid at jeg til slutt måtte manne meg opp, og spørre gymlæreren min om å få lov til å gå ned i garderoben før de andre. Noe jeg til slutt klarte å krangle meg til. Etter en stund antar jeg de andre jentene stilte spørsmålstegn til forskjellsbehandlingen - Hvorfor går hun ned i garderoben før alle andre? Uten noen advarsel på forhånd listet alle de andre jentene seg ned i garderoben og gikk mot dusjene og stirret på min nakne kropp helt til jeg begynte å gråte. Fra den dagen av dusjet ikke jeg etter gymtimene lenger. Ikke før jeg startet på videregående. Jeg hadde bare ikke selvtillitten til det før da. Jeg kjenner fremdeles et ubehag ved å dusje i fellesdusjen på skolen, men ikke i så stor grad som den gang. Det er forferdelig å tenke tilbake på, for det virker som om de jentene som "traumatiserte" meg på den måten, ikke husker hendelsen i det hele tatt. Jeg som i tillegg har opplevd å bli mobbet, vil påstå at dette er det verste som har skjedd meg. Mobbingen klarte jeg å takle på sett og vis, men hendelsen i fellesdusjen har satt seg fast som superlim i hodet mitt. Om jeg bare hadde hatt baller nok til å sladre på de, men det kunne jeg ikke, for da ville jeg bare blitt sett på som en sladrehank resten av mitt liv på barneskolen. Men å bli kalt sladrehank resten av tiden på barneskolen, var et verre tilbud enn å takle mobbingen på min egen måte. For alle som har vært barn vet hvor forferdelig det er å bli kalt sladrehank

Snart klar til avreise

Skrevet 22.01.2015 klokken 16:45

Helt siden jeg skrev innlegget om kroppspress forige fredag, har motivasjonen vært bedre enn på lenge. Jeg har mye jeg ønsker å skrive, men det er ikke bestandig jeg vet helt hvordan jeg skal ordlegge meg. Tidligere har jeg som regel brukt flere timer på å finne noe å blogge om, men det viser seg at å planlegge innleggene mine har fungert bedre. Hvilket jeg har planer om å fortsette med. Som jeg har fortalt dere har jeg bursdag i helgen. I den anledning reiser jeg nedover til Stokke for å besøke Melissa, og for å ikke stresse med hjemreise har jeg planer om å dra i morgen kveld, og ikke på lørdag. Akkurat sånn at jeg får tid til å dra hjem med sekken og spise litt før jeg drar. Før jeg kan tenke på å pakke kofferten, må ukens lekser gjøres. Jeg orker ikke komme hjem på søndag til en haug med lekser jeg har utsatt til siste liten, for på søndag vil jeg gjerne nyte 18-årsdagen så mye jeg klarer. Fordi jeg skal til Melissa i helgen, kan jeg dessverre ikke love at det blir noen oppdateringer før jeg har kommet hjem igjen. Jeg tar med meg kameraett mitt, så jeg håper jeg husker på å ta bilder. Ville være kjedelig å komme hjem uten å ha noenting å dele med dere. 




Giveaway: NIVEA Q10Plus

Skrevet 21.01.2015 klokken 21:50

// Reklame

Du har kanskje begynt å merke på både hud og lepper at vinteren er her. Kanskje føles huden allerede tørrere, og mer sprukken og strammere enn den har gjort gjennom sommeren og høsten. Du er i så fall ikke alene. I dag fikk jeg en pakke i posten med mange herlig produkter fra NIVEA. Noen produkter til meg selv, og noen produkter jeg har fått lov til å gi bort til en heldig leser. Dette er perfekt som morsdagsgave, da produktene er spesielt egnet for voksen hud. Dessuten er det bare atten dager igjen til morsdagen, og da er det vel kanskje på tide å lete etter en søt liten gave til mor. Det dere kan vinne er produkter fra NIVEAs Q10Plus Anti-Wrinkle serie, bestående av: Moisturizing Day Cream, Moisturizing Night Cream, Serum Pearls og Eye Cream. 







Den heldige vinneren vil bli trukket onsdag 28.januar.
Det eneste du trenger å gjøre for å delta er:

  • Like facebooksiden min HER
  • Legge igjen E-post adressen din i kommentarfeltet
  • Skrive en liten kommentar om hvorfor du ønsker å vinne

 

// Del gjerne innlegget

Ti gode grunner til å være singel

Skrevet 21.01.2015 klokken 20:55

Det er ikke alltid lett å være alene og singel. Man hører gjerne om venners "perfekte" forhold, ser søte par holde hverange i hendene og kysse på gaten og romantiske komedier ruller konstant på TV. Det er lett å tro at "singel" er synonymt med ensom, men sånn trenger det ikke å være. Alt handler om din egen innstilling til situasjonen du befinner deg i. Kanskje det er litt klisjé, men det er utvilsom sant: Du må elske deg selv først - så kommer resten når du minst venter det!

1. Du får masse tid med jentene. Når man er i et forhold blir det ofte slik at man må dele tiden sin i to; vennetid og kjærestetid. Men når du er singel, har du all verdens tid til å pleie vennskapene dine - og venner er tross alt noe av det viktigste vi har i livet. Finn på gøyale tema-fester, dra på kafé, ha en spillkveld; mulighetene er uendelige. 

2. Du slipper sjalusi-følelsen. Det er lite som er verre enn den ulmende følelsen man får i magen når man blir sjalu og er redd for at en annen jente skal "stjele" typen din. Men du er singel - problem løst.

3. Du kan flørte med hvem du vil. Tenk på det; hun venninnen din som er i et forhold hun kan ikke (burde ikke i hvert fall) blafre litt ekstra med øyevippene når den nye, superkjekke klassekameraten deres kommer inn i rommet. Men det kan søren meg du!

4. Du har alenetid. Dette høres kanskje ut som en negativ ting for noen, jeg elsker alene tid. Det kan du gjøre óg. Du trenger bare neglelakk, en deilig ansiktsmaske og favorittfilmen din. Nyt!

5. Du trenger ikke late som. Det er vanlig folkeskikk å late som man bryr seg om det kjæresten bryr seg om, ikke sant? Man drar på kamper, ser actionfilmer og kaster inn et engasjert "helt enig!" når det snakkes om fotball. Vel, det trenger ikke du! Som singel trenger man ikke skjule at man egentlig synes alle Expendables-filmene er dørgende kjedelig. 



6. Du trenger ikke ta hensyn til et annet menneske hele tiden. Du har kun deg selv å tenke på. Du kan velge ut akkurat den tv-serien du vil se på, dra på hvilken som helst fest du vil og alltid spise det du har lyst på til middag.

7. Du får tid til å finne ut hvem du er. Det høres kanskje rart ut, men når man er i et forhold kan man ofte bli litt i overkant oppslukt i den andre personen - man kan rett og slett glemme seg selv. Derfor er det viktig å bruke singellivet på å finne ut hvem du er, hva du liker og hva du vil. Det er lite som er kulere enn en selvsikker jente!

8. Du trenger ikke se deg to ganger i speilet. Går man for eksempel på samme skole som kjæresten, blir det ofte en vane å sminke og pynte seg litt ekstra. Som singel slipper du å stå opp en time før du må, legge på det ekstra laget med mascara og endevende skapet for å finne et par sko som matcher antrekket - bare for å imponere han. Score!

9. Du kan ha guttevenner uten at det skaper problemer. Det er ingen hemmelighet at det ofte kan bli mindre tid med guttevennene dine når du har kjæreste - mest sannsynelig fordi typen din er sjalu på forholdet du har til dem. Når du er singel kan du henge så mye med gutta som du bare vil!

10. Ingen forvirring. Vi har alle vært der; du sender en melding til kjæresten og får et kjipt emoji-fritt svar et døgn senere. Hva betyr det? Vil han slå opp? Er han lei? Denne typen forvirring oppstår gjerne på grunn av misforståelser og ender som regel i krangel. Som singel derimot, er det ingen andre enn deg selv du trenger å ta diskusjoner med. Og du vinner jammen hver gang!


 Kilde: toppgirl.no

Ingen er født rasister

Skrevet 21.01.2015 klokken 16:39

Nelson Mandela sa en gang: "No one is born hating another person because of the color of his skin, background or religion. People learn to hate, and if they can learn to hate, they can be taught to love. For love comes more naturally to the human heart than it's opposite". Dette er jeg fullstendig enig i, for hat kan vel ikke være medfødt?

I dagens samfunn opplever jeg ofte mer negativitet overfor mørkhudede mennesker blant den eldre generasjon, enn blant oss unge. Ikke det at jeg drar alle under samme kam, men jeg opplever likevel at det er de eldre som har en mer negativ holdning overfor mørkhudede mennesker. Pappa kan fremdeles finne på å referere til mine mørkhudede venner som "svarte", i steder for å bruke navnene deres. Farmor ville brukt "neger", men hun er generasjonen over pappa igjen. Jeg synes likevel det er respektløst å referere til mine venner som svarte, for dette er noe jeg ikke gjør selv. Aldri har jeg definert mine venner ut ifra hudfargen deres, eller noen andre. Dette kommer mye av at jeg har vokst opp med mennesker fra forskjellige kanter av verden rundt meg, og har lært å akseptere en hver person for den de er. Ja, jeg kan mislike enkelte personer, men det betyr likevel ikke at jeg drar alle under samme kam. 

Ingen er født rasister. Å bli rasist er noe du lærer helt fint på egenhånd. Helt ubevisst. Vi plukker opp noen stygge ord her og der, og blir skutt i huet av nedlatende meninger om det aller meste. Blir påvirket av venner og familie. Blir hjernevasket, eller så vil vi bare være slemme. Uansett hvordan vi lar oss påvirke, kommer vi ingen vei med hate noen. Hat løser igjenting. Det har alle lært. Vi bruker bare masse, masse, masse energi på det. Kan like gjerne ta oss en time på Elexia i stedet. Få ut litt aggresjon og sinne der. Slå til en boksesekk. Verden bruker alt for mye energi på å hat fra før av. 



Har aldri dette irritert dere?

Skrevet 20.01.2015 klokken 16:17

Etter jeg fikk meg facebook, har jeg konstant fått negative kommentarer på statusen min. Innerst inne har jeg veldig lyst til å blokkere personene det gjelder, men blokkerer jeg de, føler jeg på mange måter at jeg har tapt. På bloggen er det mye enklere å håndtere negative kommentaer, du trykker bare på slett-knappen, og that's it. Denne knappen burde seriøst facebook skaffe seg også, for da kan man i det minste velge selv om man vil ha negativiteten der eller ikke. Sånn som det er nå blir jeg bare provosert av å logge inn på min egen facebook-profil. Det burde absoutt ikke være sånn, men sånn har det altså blitt. Når det er sagt vil jeg egentlig bare informere om at jeg kommer til å ha en giveaway på bloggen snart. Alt i forbindelse med den kommende morsdagen. Dere som kunne vært interessert i å delta, råder jeg egentlig bare til å følge med på bloggen framover. Nå som motivasjonen er på topp igjen, og jeg ikke sliter med skrivesperre lenger, har jeg mye planer for hva som skal skje på bloggen framover. Det er bare å glede seg.




Sick and tired of being tired

Skrevet 20.01.2015 klokken 12:38

Akkurat nå sitter jeg midt i medietimen. Vi skal egentlig jobbe med arbeidsoppgaver knyttet til det nye kapittelet vi startet på i dag, men jeg er ferdig og har derfor ikke så veldig mye annet å gjøre før vi får nye beskjeder. Jeg er veldig trøtt i dag. Kom på skolen som en zombie, og er ikke våken i det hele tatt. Øyelokkene mine er skikkelig tunge, og vil ikke holde seg åpne. Tror jeg trenger et par fyrstikker jeg altså, hvis ikke ender jeg opp med å gå på autopilot i hele dag. Jeg er veldig sikker på at dette blir nok en lang og slitsom dag. Heldigvis skal jeg ikke bli værende på skolen etter skoletid, som jeg gjorde i går og derfor kommer jeg hjem til mer normale tider. Kjenner jeg allerede gleder meg til å komme hjem. Det er så ræva å føle seg trøtt og sliten når man ikke har noen grunn til det. Jeg hadde en god natts søvn, og la meg relativt tidlig etter jeg kom hjem i går så jeg ser liksom ikke helt hvorfor jeg skal være så sliten heller. Men nok om min trøtte dag på skolen, hva gjør dere i dag?




Fuck de jævla karakterene

Skrevet 19.01.2015 klokken 23:43



Mitt første møte med karakterer var skummelt. Det var nytt, og veldig annerledes fra vurderingene vi fikk på barneskolen. Mine første karakterer var dårlige, og er blant de verste jeg har fått. Så dårlige at jeg begynte å føle meg dum og ubrukelig. Jeg var vant til å være blant de sterkeste elevene i klassen min på barneskolen, og tok derfor de dårlige karakterene med et tungt hjerte. Jeg kunne komme hjem og gråte, fordi jeg var så skuffet over meg selv. Jeg ønsket å føle meg like smart som alle mente jeg var, men jeg ble aldri fornøyd. Det var rundt disse tider jeg startet å kjenne på det enorme karakterpresset. Jeg ble mer og mer opphengt i karakterene og snittet mitt, enn hva jeg egentlig lærte i timene. Jeg satte meg et mål for snittkarakter, og nådde jeg ikke det innen skoleåret var omme, kom jeg hjem sint og forbannet på meg selv. Så kom 10.klasse, noe som bidro til mer karakterpress, fordi videregående lå rett rundt hjørnet og vitnemålet vårt sto på spill. 

Fremdeles kjenner jeg på karakterpresset. Kanskje ikke like mye som jeg gjorde på ungdomsskolen, men likevel nok til å føle at jeg må kjempe for plassen min til neste år også. Jeg har ingen anelse om hvor mange søkere som har valgt skolen min som sitt førstevalg, og det skremmer meg. Jeg vil jo veldig gjerne fullføre videregående på en og samme skole, og derfor har jeg alltid hatt hjertet i halsen hver gang førsteinntaket har vært klart. Så mener jeg det er dumt at systemet har forandret seg. Før kunne du søke skoleplass til førsteåret, og så var du sikret plass de to neste årene også. Nå må du søke skoleplass hvert eneste år. Noe jeg mener er ordentlig dumt, for dette gjør meg enda mer fokusert på karakterene og karaktersnittet. Noe jeg egentlig vil. Jeg vil fokusere mer på å lære og forstå, enn bare karakterene og karaktersnittet mitt. Til nå har det gjerne blitt sånn at jeg pugger til prøver, og glemmer alt etterpå. Burde det være sånn?

Ettersom jeg har kjent på mye ubehag i forbindelse med karakterpress, kjenner jeg meg sint når jeg får høre at Norge vurderer å gi 7.klassinger karakterer. Unnskyld meg, men hva godt skal det gjøre? Jeg føler ikke at karakterer har gitt meg noe bra i livet. Det eneste jeg føler karakterer gjør er å definere hvem du er som person. Har du høye karakterer anser man deg for å være smart og skoleflink, og hvis du har dårlige karakterer anser man deg for å være mindre smart og/eller dum. Nå som jeg har fått karakterer i snart fem år, blir det kanskje veldig rart om man plutselig bare fjerner dem, men jeg står likevel fast på at karakterer er den dummeste vurderingsmåten å bruke. Tenk så deilig det ville være å ikke ha karakterer. Så befriende og helt uten karakterpress.

Endelig hjemme igjen

Skrevet 19.01.2015 klokken 21:16

Det er deilig å endelig ha kommet hjem for kvelden. Jeg er så sliten, både i bein og hodet. Nå gleder jeg meg til jeg skal dusje, ta på meg pysj og krype under den varme dynen min. I kveld kommer jeg til å sovne kjempe lett. Til tross for at jeg er innmari sliten, har jeg hatt en kjempe morsom kveld på skolen. Alle jeg har møtt har vært en fryd å snakke med. Jeg har bare fått positive tilbakemeldinger. Like mye fra foreldre, som av lærere. Jeg fikk desverre ikke tid til å ta bilder, noe jeg virkelig hadde håpet på, men sånn kan det gå noen ganger. Det er ikke alltid man kan ha lykken på sin side. 

Det som overrasket meg mest, var at to tredjedeler av alle som kom var mer interessert i Studiespesialisering enn Medier og Kommunikasjon. Noe som innerst inne gjorde meg veldig irritert, for hver gang jeg fikk i oppave å guide Studiespesialiserende interesserte, hadde jeg ingenting å snakke med de om. Nettopp fordi Media er mitt fagfelt. Derfor ble jeg litt hyper hver gang jeg fant noen som ønsket å se hva vi hadde av tilbud på Medier og Kommunikasjon. Likevel skal jeg ikke klage, for alt i alt har jeg hatt en kjempe hyggelig og morsom dag på skolen. 




 

Åpen Dag

Skrevet 19.01.2015 klokken 14:40

Dere husker kanskje at jeg så vidt nevnte i forige uke at jeg skulle være elevguide på Åpen Dag. Nå er mandagen her, og siden vi sluttet tidlig i dag, er det på tide å gjøre seg klar til kveldens event. Oppmøte tid for oss som skal være elevguider er klokken 14:45, så det er ikke så veldig lenge til ting begynner å skje. Jeg kjenner jeg har litt blanede følelser til dette, men jeg tror likevel at det kommer til å bli en morsom kveld. Jeg regner med at jeg kommer til å ha en del å gjøre i kveld, så jeg vet ikke om jeg får tid til å oppdatere bloggen før jeg har kommet hjem. Jeg har også med meg kameraet mitt, så jeg har planer om å gjøre mitt beste med å ta bilder. Men nå må jeg nesten stikke, så hade!




Ja, jeg har hatt sex!

Skrevet 19.01.2015 klokken 00:32

Hver gang jeg holder spørsmålsrunder på bloggen, får jeg alltid spørsmål om sex. Har du hatt sex, når hadde du sex sist, er du jomfru? Noe som får meg til å tenke at alle er sykt opptatt av å få vite om du har hatt sex, eller ikke. Si meg, er sex det eneste som står i hodet på folk? Det virker på veldig mange måter sånn ut. Der jeg kommer fra for eksempel, er sex et mye omdiskutert tema. Man begynner gjerne å snakke om det allerede på mellomtrinnet på barneskolen, og når man kommer over på ungdomsskolen har de aller fleste gjerne "gjort det". Jeg vil ikke nevne navn eller noe, men i sommer fortalte Melissa meg om en jente vi pleide å gå i klasse med på barneskolen. Hun hadde hatt sex med kjæresten sin og etterpå trodd at hun var gravid. I følge rykter skal hun ha skrytt om at hun hadde sex og at hun var gravid, til alle, noe hun ikke var. Dette er bare ett av flere eksempler som viser hvor opptatt vi er av sex. 

Jeg har selv hatt sex, ikke det at jeg skal gå dypere i detaljer på det nå. Selv synes jeg det er skikkelig oppskrytt, for sex i det virkelige liv er ikke i nærheten av hvordan det blir framstilt på film. Ikke i nærheten av så romantisk en gang. Sex er deilig for noen og drit vondt for andre. Lev med det, sånn er det bare. Nå som dere vet at jeg har hatt sex, kan dere vel like gjerne slutte å spørre meg om det også. Mer detaljert enn dette blir det ikke, i hvert fall ikke før jeg føler meg klar for å skrive om sexlivet mitt. Dette er tross alt noe jeg anser som privat, og derfor velger å holde det privat så lenge jeg føler for det. 

Helt ærlig har jeg aldri forstått meg på hvorfor det er så viktig for folk å vite om du har hatt sex eller ikke. Sex er en helt naturlig ting, så hvorfor gjøre store greier ut av det? Liker du å bli spurt om du har hatt sex eller ikke? Faktisk tror jeg du helst vil unngå det spørsmålet. Alle er ikke like. Det er ikke alle som vil snakke om sex, og det er ikke alle som liker å snakke om sex heller. Personlig tror jeg at de som snakker mest om sitt eget sexliv, er de som søker mest oppmerksomhet. Hvorfor ellers skulle gutter gå rundt og skryte av hvor lang pikk de har, eller hvor mange jenter de har ligget med? For meg er det helt uinteressant. Det er som tante en gang sa: det har ikke noe å si hvor lang den er, men hvordan den brukes. Dessuten ville det ikke vært av interesse å ha sex med en person som har ligget med mange, for da tenker jeg mest sannsynlig at den personen har pådratt seg masse kjønssykdommer. Noe som ikke står på ønskelisten min. 

// Del gjerne innlegget. 



Skjønner jeg har mye å glede meg til?

Skrevet 18.01.2015 klokken 17:08



Jeg er veldig sikker på at mange gjør seg tanker om voksenlivet allerede som barn. Det er gjerne som barn man ønsker å bli voksen, for da kan man bestemme alt selv. Alle barn sier gjerne det, det gjorde i hvert fall jeg. Husker jeg hele tiden fortalte at jeg gledet meg til å bli 18 år, for da var jeg voksen og kunne bestemme selv. Nå ligger 18 årsdagen min en uke fram i tid, og jeg tenker ikke over det i det hele tatt. Det eneste som står i tankene mine er det vanlige: Hva skal vi ha i lekser denne uken? Hva skal vi gjøre på skolen denne uken? Hvilken dag skal jeg reise til Stokke, på fredag eller på lørdag? 

En i klassen min fortalte meg at når hun blir atten, skal hun kjøpe sin første sjampanje på vinmonopolet. Alkohol er med andre ord veldig sentralt for veldig mange i forbindelse med det å bli 18 år. Noe jeg ikke har tenkt tanken på i det hele tatt, for alkohol har aldri vært viktig for meg. Kanskje fordi jeg har valgt å ikke drikke før jeg faktisk har lov til det, men nå kan jeg strengt tatt ikke bruke det som en unnskyldning lenger. Likevel skal det sies at voksenlivet ikke bare betyr fest og moro. Noe jeg føler mange får det til å høres ut som. Når man blir 18 år blir livet snudd på hodet. Det er i hvert fall sånn familien min fremstiller voksenlivet. Tror de gjør det mest for å skremme meg, men også fordi de har en veldig merkelig måte å vise at de er glad i meg på. 

På ung.no er det skrevet en liste over ting du har lov til når du er 18 år. Hvilket er følgende: Du er myndig og har alle rettigheter. Du har stemmerett ved valg. Du bestemmer selv i personlige og økonomiske saker. Du kan ta førerkort for bil og tung motorsykkel (etappevis erverv) samt lastebil og vogntog under spesielle omstendighter. Dersom du er adoptert har du rett på å få vite hvem dine biologiske foreldre er, hvis det er kjent for myndighetene. Du kan gå på storviltjakt alene, og kjøpe jaktvåpen. Du kan kjøpe sigaretter, vin og øl, men ikke sprit. Du må betale fisketrygdavgift når du skal fiske.

Ved siden av alt dette må du betale dine egne regninger og du må betale skatt. Du er rett og slett på egenhånd om det aller meste. Foreldrene dine har ikke lenger det rettmessige ansvaret for deg, noe som betyr at du har alt ansvaret for deg selv og det som angår deg. Skjønner jeg har mye å glede meg til. Nope. Tror jeg skal nyte mine siste seks dager som 17 åring til det ytteste. Mer kan jeg ikke gjøre, for søndag den 25.januar er jeg 18 år uansett om jeg har lyst eller ikke. 

Forelskelse er noe dritt

Skrevet 18.01.2015 klokken 12:27

I bøker og på film blir kjærligheten framstilt som noe evigvarende og vakkert. Noe alle kan finne i livet, og noe alle kan få. Om bare dette kunne vært realiteten også. Helt siden 1.klasse på barneskolen har jeg vært hodestups forelsket i den samme gutten som ga meg mitt første kyss. Han befinner seg i tankene mine fra morgen til kveld, hele tiden, år etter år. Uansett hvor mye jeg prøver å tenke på andre ting, og uansett hvor mye jeg ønsker å gå videre med livet mitt. Det er bare så vanskelig å gi slipp på han. Jeg har ingen anelse om hvorfor, men noe i meg håper vel fremdeles på at det en dag vil bli oss to igjen. Noe jeg vet godt aldri kommer til å skje. Man kan vel si det så enkelt som at han er min Romeo, men jeg er ikke hans Julie. 

I dag er det 12 år siden jeg gikk i 1.klasse på barneskolen, og alle jeg kjenner utenom meg har klart å gå videre med livene sine. Det er i hvert fall sånn jeg føler det har blitt. Derfor blir det for dumt at jeg fremdeles er hodestups forelsket i en person jeg mest sannsynlig aldri kommer til å ha noe å gjøre med igjen. Hver gang jeg reiser tilbake til Rjukan, får jeg høre at personer som pleide å hate hverandre før har funnet tonen og blitt kjærestepar nå. Skulle virkelig ønske jeg kunne leve livene deres bare for en dag eller to, for å kunne kjenne på hvordan det er å gi slipp på fortiden og gå videre med livet. Det eneste jeg ønsker er å leve et lykkelig liv. Noe jeg antar alle vil. Jeg er lei av å være alene om alt. Lei av å være singel. Lei av å være forlsket i et liv jeg aldri kommer til å få. Lei av det allet meste.

Min erfaring, forelskelse er noe dritt. Den hjelper deg ikke. Det eneste den gjør er å fucke med hemningene dine. Påvirker deg på de dummeste måter. Gjør at du rødmer og babler om alt og ingenting. Ting til til og med aldri ville sagt. Den ødelegger deg psykisk og får deg til å føle deg dum, hvis ting ikke går som håpet. Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne drepe forelskelsen i meg, for jeg kommer ingen vei slik jeg lever nå. 



Matte Metallic Nail Polish

Skrevet 17.01.2015 klokken 21:31

Det er sjeldent jeg lakker neglene mine, men i kveld fikk jeg plutselig lyst til å fargelegge de igjen. Denne gangen gikk jeg for Matte Metallic Nail Polish i fargene Silver og Blue Metal. Begge neglelakkene er kjøpt på H&M. Prisen er jeg veldig usikker på, fordi jeg fikk de i bursdagsgave av mamma i fjor, men jeg vil tro at du får de for en billig penge. Matte Metallic Nail Polish er et av de beste merkene jeg har vært borti. Lakken tørker utrolig raskt og holder seg godt på neglene. Den flasser ikke av like fort som andre neglelakker jeg har brukt tidligere, og er verdt å anbefale til dere som lakker neglene trutt og ofte. 



Ta deg på tissen og bli en gladere person!

Skrevet 17.01.2015 klokken 15:06

For to dager siden la Miley Cyrus ut et bilde på Instagram med oppfordringen "a masturbate a day keeps the haters away". Dette har mange latt seg provosere av. Personlig skjønner jeg ikke helt hvorfor. Hun har gjort så mye rart de siste årene, at dette burde regnes for å være normalt. Vi lever tross alt i 2015. Likevel har hun kanskje et poeng. Jeg har brukt de siste tjue minuttene på å lese litt rundt på nettet, og har funnet ut av at det finnes flere fordeler med å masturbere. 

En orgasme utløser endorfiner i hjernen som hjelper på humøret, og gjør deg glad. Forskere sier også at det kan forebygge depresjon, styrke immunforsvaret og gi deg bedre søvn. Desto oftere du masturberer, vil orgasmen bli bedre og kraftigere, som igjen reduserer stress og blodtrykk, og øker selvfølelsen. Det er heller ingen risiko ved å masturbere. Du blir ikke gravid og er sjansene mikroskopiske for å dra på seg seksuelt overførbare sykdommer. Dessuten virker masturbering som en måte å bli bedre kjent med sin egen kropp på, og jo bedre kjent du er med kroppen din, jo bedre sexliv vil du få. Når du kjenner din egen kropp, er det ofte lettere å fortelle partneren din hva du liker i sengen. 

Til syvende og sist viser det seg at Miley har et poeng. Kanskje vi burde masturbere mer. Det hjelper jo på humøret, så hvorfor ikke?

Fremdeles i lykkerus

Skrevet 17.01.2015 klokken 09:50

God morgen alle herlige blogglesere!

Denne lørdagen har vært ganske morsom å våkne opp til. Lesertallet er fremdeles høyt, noe jeg ikke hadde ventet meg i det hele tatt. Gikk vel ut i fra at moroa var over så fort det ble midnatt, men der tok jeg visst feil. I dag har jeg flere lesere enn jeg hadde i går på dette tidspunktet, så det ser lovende ut for statistikken i dag også. Men nå har jeg skrevet to innlegg om lykkerusen min allerede, og da er det vel på tide med et temaskifte. For mye av det samme kan ofte bli kjedelig i lengden. Nå som det er helg skjer det ikke mye for min del. Jeg har tenkt meg en tur bort til Bryn Senter sammen med mamma og de to små etterpå, men før det må jeg ta meg en lang og deilig morgendusj. I helgen har jeg også mattelekser jeg må gjøre. Heldigvis er det ikke så kjempe mye, og da går det som regel fort unna hvis jeg jobber effektivt. I tillegg må jeg lese de brosjyrene vi fikk på Åpen Dag møtet på onsdag. Det er litt greit å vite hva mer enn linjen jeg går på tilbyr, slik at jeg ikke svarer på spørsmål jeg ikke har ordentlige svar på. Men jeg gleder meg, og tror det kommer til å bli en knall kveld på skolen på mandag. 




For en energi boost!

Skrevet 16.01.2015 klokken 23:33

Det er ingen tvil om at dette har vært en fantastisk dag. Jeg sitter fremdeles og smiler så tårene triller nedover kinnene mine. Denne dagen har gitt meg en ordentlig energi boost, og det har hjulpet både på humør og motivasjon. Tror virkelig jeg har trengt en dag som denne, og lesertallet stiger fortsatt. Siden sist jeg oppdaterte bloggen har jeg observert at bloggmag.no har lagt ut en annonse av innlegget mitt på nettavisen.no. Så denne dagen blir bare bedre og bedre. Som jeg skrev til tante på Facebook, føler jeg meg litt i himmelen akkurat nå. Det har fremdeles ikke gått helt opp for meg at lesertallet er så høyt som det det har blitt de siste timene. Tror det kommer av den store kontrasten mellom det å til vanlig ha i gjennomsnitt 30 unike lesere hver dag, til å plutselig ha nesten 4000 unike lesere. Derfor gleder jeg meg til å se hvordan statisitkken vil bli i morgen, og tiden framover. Kjenner jeg gleder meg litt til i morgen, for å se hvilken plass jeg har klart å kapre på topplisten. Jeg er kanskje litt tullerusk her jeg sitter og skriver dette, men jeg gleder meg som et lite barn. Det bruser i hele kroppen av spenning og akkurat nå kunne ikke livet vært bedre. Igjen må jeg bare få si tusen takk til alle dere som har lest bloggen min i dag, og en spesiell takk til alle mine faste lesere som er med meg gjennom like mange tunge tider som gode. Jeg tror jeg er litt lykkerus nå, og det kjennes så utrolig deilig. 



Jeg sliter med å ta det innover meg

Skrevet 16.01.2015 klokken 19:22

Det virker som innlegget jeg skrev om kroppspress har gjort inntrykk på veldig mange, for lesertallet har aldri vært høyere enn det er i dag. Jeg synes det er veldig fint at så mange har engasjert seg. I skrivende stund er det nesten umulig å tro at lesertallet har gått fra 39 til nesten 2550 på litt  under 24 timer. Jeg har aldri hatt så mange unike lesere før, og derfor hopper jeg av glede i sengen min akkurat nå. Jeg tror faktisk jeg er nødt til å felle noen gledestårer. Dette er absolutt min nye leserrekord, og for min del håper jeg virkelig at jeg har fått meg noen nye faste lesere. I mars har jeg blogget i 5 år, og jeg har aldri sett en lignende statistikk som i dag. Faktisk sliter jeg litt med å ta det innover meg. Vanligvis er jeg glad og fornøyd om jeg bare får 30 unike lesere i gjennomsnitt hver dag, for jeg har aldri hatt som mål å komme på topplisten. Men skjer det, så skjer det. Likevel er det moro å se at så mange har funnet veien til bloggen min, og har lest den. Det beviser bare at bloggen ikke er like kjedelig som jeg alltid har trodd at den er. Jeg har hatt en magefølelse på at 2015 vil bli mitt åt, og så langt seg det nye året lovende ut. Når det er sagt, vil jeg egentlig bare takke alle som har lest bloggen min, og tar seg tid til å lese den hver dag. Jeg føler jeg har gått litt tom for ord akkurat nå, men jeg vil i hvert fall takke alle sammen så utrolig mye. Ingen får meg til å smile mer i hverdagen enn dere.

Innlegget om kroppspress kan du lese her: Hvordan en kropp skal se ut



Hvordan en kropp skal se ut

Skrevet 15.01.2015 klokken 21:49

Det spiller aldri noen rolle hvor slank du ser ut, media får deg alltid til å føle deg feit. Det hjelper ikke hvor mange ganger du står foran speilet og forteller deg selv hvor normal du ser ut. Det vil alltid være unødvendige reklamer som bedriver kroppspress, og forteller deg hvordan du skal se ut og hvordan du kan få den perfekte kroppen. Akkurat som om mediene egentlig ikke bryr seg en dritt om følelsene dine. Noen kan virkelig ta seg nær av alt kroppspresset, og selv har jeg vært en av dem. Fremdeles kan jeg sitte på sengen min, se ned på magen, ta tak i valkene mine og føle meg feit. Selv om jeg vet godt at jeg er normalvektig og slank. Dessuten har jeg ingen grunn til å være misfornøyd med meg selv. Jeg har tross alt gått ned rundt 20-25 kilo siden 7.klasse på barneskolen, og er veldig fornøyd med det. 

Jeg føler det er nok mennesker som sliter med dårlig selvtillitt og selvbilde fra før av, og er det da virkelig nødvendig å reklamere for noe som skaper kroppspress? Spør du meg er det hull i hodet. Det er som å inndirekte be oss om å drepe oss selv, bare smertefullt og veldig sakte. Er det ikke bedre å reklamere for sunnere alternativer, som fungerer for mennesker i alle fasonger og størrelser? Jeg synes det er så respektløst og nedverdigende at det er satt en standard for hvordan en kropp skal se ut. I hvert fall er det slik media får det til å høres ut som.

Er det så veldig uforsåelig at jeg nærmest forguder Miley Cyrus' sitt drøye image? Man kan mene mye rart om henne, men hun er i hvert fall stolt nok over egen kropp til å strippe av seg klærne og blotte seg i media. Noe hun har gjort igjen og igjen. Nå er det kanskje ikke sjokkerende lenger, men jeg husker godt hvordan folk reagerte til å begynne med. Kanskje mediene burde begynne å lære litt av Miley, i stedet for å bare kritisere henne. Det er ingen skam i å være stolt over egen kropp. 

Foto: Cheyne Thomas // V Magazine - Se flere av bildene fra photoshooten


#Kropp #Kroppspress #Selvtillitt #Selvbilde #Media #MileyCyrus 

 

Oppdatering: 30 dager uten sukker utfordring

Skrevet 15.01.2015 klokken 17:28

På mandag er det 7 dager siden 30 dager uten sukker utfordringen startet, og jeg har klart meg veldig bra så langt. Jeg har spist mye fiber og med vilje benyttet meg av mer sunne alternativer til lunch og middag. Jeg har merkelig nok spist mer frukt og bær enn jeg ellers har pleid å gjøre. Noe jeg anser som positivt med denne utfordringen. Som sagt tidligere, har jeg ingen planer om å fullføre utfordringen med glans, men så langt føler jeg at jeg har gjort en god innsats. Jeg kjenner ltt på søtsuget, men ikke nok til å bli fristet av det. Dessuten har jeg bursdag neste uke, og får jeg kake, sier jeg ikke nei takk. Bursdager må vel telles som et unntak? Man fyller tross alt ikke 18 år hver dag, så noe kos må jeg få lov til å unne meg selv på 18-årsdagen min. 

Nå som dagen snart er over, skal jeg finne en god stilling i sengen min og se litt flere episoder av House på Netflix. Jeg vet at det ikke er den beste aktiviteten man kan bedrive tiden sin med, men dessverre trives jeg som sofagris. Det har jeg gjort i alle år, men jeg har likevel kommet en lang vei siden barneskolen. 


#30DagerUtenSukkerUtfordring

Wants fra Nelly

Skrevet 14.01.2015 klokken 23:02

Merker jeg kjeder meg mye om kveldene for tiden. Da er det godt å vite at det finnes mye fint å se på Nelly om dagen. Selv prioriterer jeg pengene mine til andre ting en klær, men det er likevel lov å sose litt rundt i nettbutikken. I skrivende stund føler jeg på kroppen at mensen er på vei. Krampene begynner å komme tilbake. Så det er bare å forberede seg, og kjøpe inn en ny pakke med tamponger - en hver kvinnes beste venn. 


T-skjorte: HER // Genser: HER // Jakke: HER


Genser: HER // Bukse: HER // Genser: HER


Genser: HER // Genser: HER // Genser: HER

 

Nei til forsvaret

Skrevet 14.01.2015 klokken 15:13

Hele livet har jeg hatet tanken på forsvaret. Må jeg, eller må jeg ikke? - har vært et spørsmål liggende langt inne i tankene mine. I dag kom brevet jeg har gruet meg lenge til å motta. Brevet fra forsvaret, med innkalling til sesjon del 1. Ikke det at jeg vet helt hva det betyr, men 62 000 ungdommer i 1997-kullet er pålagt til å svare på flere spørsmål angående helse, skole, sosialt liv og så videre. Og ut ifra dette skal forsvaret velge ut de som går videre til sesjon del 2, og deretter videre til sesjon del 3, som da er førstegangsteneste. Noe jeg absolutt ikke vil. Noen ganger skulle jeg virkelig ønske verden var mer rettferdig. Jeg tror jeg står over. Jeg har langt viktigere ting å tenke på, pluss at jeg ikke ville passet inn i forsvaret uansett. Ikke har jeg det fysiske på plass, fordi jeg er en sofagris. Og jeg har i hvert fall ikke en stabil nok psykisk helse. Jeg sliter med depresjon og jeg har sosial angst. Angst for veldig mye egentlig. Det beste for meg er å holde meg til mine vanlige rutiner og fremtidsplaner, og så langt bort fra forsvaret som mulig. 

Fristen for å svare på sesjon del 1 er 25.januar, og på forsvarets hjemmesider står det at vi skal motta et brev med brukernavn og passord i posten. Dette fulgte ikke med brevet jeg fikk, og hvis jeg ikke får enda et brev i posten etter dette, sier jeg takk for meg. Det eneste jeg må gjøre nå er å krysse fingrene og håpe på at ting går min vei. Det håper jeg virkelig at det gjør. Noe annet ville vært ræva..



Jeg meldte meg frivillig

Skrevet 13.01.2015 klokken 22:47

Søknadsfrist for neste skoleår ligger rett rundt hjørnet. I den forbindelse skal det holdes åpen dag på skolen vår på mandag. I år blir åpen dag litt annerledes enn i fjor. Jeg har nemlig meldt meg frivillig som elevguide, og det har sine fordeler. Vi får gratis kinobillett og pizza, og er vi heldig får vi også beholde skolegenseren vi får på åpen dag. Jeg tror det er mest på grunn av at vi får gratis kinobillett at jeg meldte meg frivillig, men også fordi det var manko på folk som faktisk ville være elevguider. Vanligvis ville jeg ikke blitt værende på skolen til klokken åtte om kvelden. Men hvis det å være på skolen til klokken åtte gjør at jeg ikke kjeder meg, kan jeg stille opp frivillig til det aller meste. Kanskje jeg burde begynne å planlegge hvilken film jeg skal bruke billetten min på, for noe sier meg at 2015 vil bli et ekstremt bra filmår. Det er allerede flere filmer jeg gleder meg til å se. Blant annet Insurgent, Fast & Furious 7, 50 Shades of Grey og mange mange flere. 

På vei hjem fra skolen i dag må jeg innrømme at jeg ble litt ekstra stolt av å gå på Fyrstikkalleen videregående skole. Reklamen vår dukket plutselig opp på reklameskjermen på T-banestasjonen, så, it's pretty cool når man tenker over det. Spesielt når jeg ikke har observert reklamer fra andre videregående skoler. I tillegg ble den nye kinoreklamen vår sendt første gang i romjulen, så det er tydelig at vi vil at flest mulig 10.klassinger kommer på åpen dag og søker plass på skolen vår.  

Mamma har fått seg ny hobby

Skrevet 12.01.2015 klokken 22:46

Det finnes både fordeler og ulemper med å bli voksen. Det er likevel ulempene ved voksenlivet jeg har fått kjenne mest de siste ukene. Mamma har nemlig fått en ny hobby. En hobby som inkluderer å mase på meg om å få en deltidsjobb, eller en sommerjobb. Helt ærlig skal jeg si at jeg har tenkt på dette før, men har aldri kommet noen vei. For det første er jeg rent over tappet for energi. Jeg våkner trøtt, går på skolen trøtt, kommer hjem trøtt og legger meg trøtt. Hvorfor skal jeg da bruke energi jeg ikke har på å skaffe meg en deltidsjobb, når jeg ikke kan garantere hundre prosent tilstedeværelse på jobb? Ingen vil ansette en tøffel som går rundt i søvne heller. 

Så er jeg faktisk ganske kresen. Jeg vil heller ha en spenndene og morsom jobb innen mitt fagområde, enn en jobb du kun har for pengenes skyld. Jeg vet penger har mye å si for det store totale bildet, men her jeg sitter i dag betyr penger null. Jeg bryr meg ikke om summen penger jeg får for jobben jeg gjør, jeg bryr meg om jobben. Jeg har lyst på en jobb der jeg føler en like stor glede og nysgjerrighet, som jeg gjør på skolen. Jeg har lyst til å glede meg til å gå på jobb, like mye som jeg gleder meg til å komme på skolen om morgenen. Jeg ønsker å sitte igjen med en spennende og interessant CV, ikke en CV med mange forskjellige kjedelige stillinger som kun gjorde lommeboken min feit.  Noe mamma selvfølgelig mener er urealistisk. Hun mener på sett og vis at jeg burde ta det første jeg får, for det er uvanlig for ungdom på min alder å ikke ha jobb.

Jeg vil ikke jobbe i klesbutikk, ikke i matbutikk, ikke i noen butikker egentlig, med mindre det er musikk, film eller spill relatert. Jeg vil ikke jobbe på steder som McDonalds, Burger King, Max og lignende. Heller ikke som servitør eller vaskedame. Med andre ord er det mye jeg ikke vil ha på Cv'en min, for slik jeg ser det er alle yrkene nevnt over kjedelige og uinteresante. Spesielt for min egen personlige del. Likevel er vi alle forskjellige, så det som er ræva for meg kan fint være drømmen til noen andre. 




30 Dager Uten Sukker

Skrevet 11.01.2015 klokken 23:21

De aller fleste som leser bloggen til Stina vet at mandag 12.januar (i morgen) er starten på en 30 dager uten sukker utfordring. Jeg har sittet og tenkt på dette noen dager nå, og vurderer å slenge meg på utfordringen. En slik utfordring har jeg aldri vært med på før, så det skal bli spennende å se hvordan det blir og hvor lenge jeg holder ut. Jeg har absolutt ikke som mål å komme meg helskinnet gjennom de 30 dagene uten sukker. Mest fordi jeg har bursdag om to uker, og på bursdager blir det gjerne kake, og kake er ikke akkurat sukkerfri. Når det er sagt, skal jeg i hvert fall prøve. Utfordringen er åpen for alle, og med hashtagen #30DagerUtenSukkerUtfordring kan du dele dine bilder på Instagram, Twitter og på bloggen din. Ved å bruke denne hashtagen kan vi motivere, støtte og hjelpe hverandre under hele prosessen. 

Da er det vel egentlig bare å vente på at morgendagen skal komme, og jeg har tenkt å starte dagen med en god og sunn frokost: Wasa fiber balance knekkebrød med Brelett smør og Norvegia ost. Personlig hadde jeg foretrukket Jarlsberg framfor Norvegia osten, men det har vi desverre ikke mer igjen av. Masse lykke til, til de av dere som også skal delta i utfordringen.


#30DagerUtenSukkerUtfordring 

Alkohol & Andre Rusmidler

Skrevet 10.01.2015 klokken 19:57

I kveld føler jeg for å ta opp et tema jeg har skrevet om tidligere: "Alkohol & Andre rusmidler". Selv har jeg bestemt meg for å ikke drikke før jeg er 18 år, og har heller aldri hatt noen intuisjon om å starte og røyke eller snuse. Personlig synes jeg det er u-sexy, selv om jeg vet mange ungdommer liker å teste grenser og utforske forskjellige former for rusmidler. Jeg har mange som ser opp til meg, og derfor liker jeg å sette et godt forbilde for andre. På mange måter vil jeg si dette har vært grunnleggende i forhold til mitt valg om å ikke drikke før jeg er 18 år. Derimot har jeg ingen problemer med at andre utnytter seg av alkohol og andre rusmidler, med mindre det er snakk om personer jeg er veldig glad i. For meg er det betryggende å holde meg til egne komfortsoner, og derfor har jeg aldri takket ja til å dra på fest når noen har spurt. Dette har selvfølgelig medført redusert sosialt liv, men heller det enn å utsette meg selv for drikkepress og ubehagelige situasjoner. 

I familien min har vi både personer som drikker, røyker og snuser. Dette har på ingen måte påvirket meg, fordi jeg har valgt å ikke la meg påvirke. Det eneste dette har gitt meg er sterke meninger om temaet. Fordi jeg har valgt å holde meg til regler og normer, vil jeg alltid føle en viss misunnelse. Jeg har aldri turt å tråkke over min egen grense, og derfor sitter jeg igjen med så mye anger på ting jeg ikke har gjort, enn omvendt. Enkelte ganger skulle jeg ønske jeg turte å være litt som andre, og "bryte" regler. som folket sier - "Regler er til for å brytes".

Let it snow

Skrevet 10.01.2015 klokken 15:47

Etter nyttårsaften var jeg skråsikker på at vinteren var over for i år. Det ble mildere ute og snøen smeltet. Da jeg våknet i dag tidlig var alt helt hvitt igjen. 10-15 centimeter ny kram snø. I Oslo er det et sjeldent syn, og derfor har vi brukt mesteparten av dagen utendørs i det fine vinterværet. Vi har laget en snømann, som Miriam og Diana har bestemt at skal hete Olaf. Ingen tvil om hvem snømannen vår er oppkalt etter. Olaf, snømannen fra Frozen filmen. Personlig synes jeg ikke de ligner på hverandre, men vi har hatt det moro, så hvem bryr seg. Vi har også tatt oss en tur ned på senteret i dag, men denne gangen tok vi med akebrettet. Ny kram snø er ikke akkutat det letteste å komme seg fram i, og derfor tenkte jeg at akebrettet kunne være en fin erstatning for barnevognen. Vi tok selvfølgelig med begge deler, men det var akebrettet alle hadde mest glede av. I hvert fall Miriam og Diana. De både lo og koste seg. 

Nå som jeg har kommet hjem igjen, kjenner jeg mine vanlige nakkesmerter returnere tilbake sammen med en mild hodepine, og akkurat nå gjør det så ekstremt vondt. Faktisk vurderer jeg å ta meg noen timer på øyet, eller i det minste bare skru av lyset på rommet mitt og hvile litt. Jeg har tatt meg noen Paracett, og jeg håper virkelig at de starter å virke snart. De som sliter med det samme, vet like godt som meg at dette er forferdelig. Personlig ville jeg foretrukket å ha hundrevis at gnagesår på føttene, enn smerter i nakken og hodepine. Men det er meg.. 

Kreativ & Spennende

Skrevet 09.01.2015 klokken 15:54

Den siste uken har jeg møtt lite inspirasjon i hverdagen. Jeg er ordentlig lei av å skrive om min kjedelige hverdag, og ønsker å gjøre bloggens innhold mer kreativ og spennende. Problemet er at jeg ikke vet hvor jeg skal starte. I hodet mitt virker alt så enkelt og åpenbart, men så fort jeg skal til å skrive et nytt innlegg, sitter jeg med hjerneteppe eller skrivesperre. Som alle andre bloggere, har jeg også dårlige skriveperioder. I disse periodene liker jeg ofte å lese andre blogger for å få inspirasjon og ideer til min egen blogg. Dessverre er det ikke alltid lett å formidle det du ønsker, fordi ideen virket så mye bedre ut i hodet ditt, enn i innlegget. Som jeg har repetert stadig her på bloggen, setter jeg pris på innspill og tilbakemeldinger fra dere. Uten dere ville jeg ikke hatt det lesertallet jeg har i dag, og det er takket være dere at jeg fremdels har motivasjon til å fortsette med dette. Om du sitter på ideer eller innspill, gjerne la meg få vite hva du tenker ved legge igjen en kommentar i kommentarfeltet under. 




Jeg skal ikke være russ

Skrevet 09.01.2015 klokken 12:14

Russetiden nærmer seg med stormskritt for oss 97'ere, selv om vi praktisk talt ikke er russ før i 2016. Mange har allerede brukt store pengesummer på både buss og konsept, og like mange gleder seg enormt mye til russetiden. Min situasjon er litt annerledes. Jeg har valgt å ikke bli russ, for det meste på grunn av at det er dyrt å være russ. Det koster penger jeg ikke har. Å være russ i Oslo er selvfølgelig mye større enn å være russ på lille Rjukan. Her er russetiden livets største event, virker det som, og alle går rundt å snakker om det. Selvfølgelig er russetiden noe de aller fleste gleder seg til allerede på barneskolen, men når man går på barneskolen har man dessverre ikke peiling på penger og økonomi. Det er først når man bruker masse penger på noe, man innser hvor dyrt ting egentlig er. Da har plutselig 50 kroner gått fra å være skikkelig billig til skikkelig dyrt. Likevel er ikke jeg den eneste her i verden som ikke skal være russ. Det føles godt å vite. Hadde jeg vært den eneste som ikke ble russ, ville jeg følt meg utrolig fattig. 

Skal du være russ?

Angst & Ensomhet

Skrevet 07.01.2015 klokken 17:18

Å bo i en storby med mange mennesker gir ingen garanti for at du ikke ender opp ensom, for man kan faktisk være ensom selv om man bor på et folkefylt sted. Noen mener Rjukan er en ganske død by, og til en visst grad kan jeg være enig. Det er lite folk å se der oppe, men det er i stor grad fordi du ikke vet hvor de holder til. Som barn var det alltid super lett å finne ut av hvor vennene dine var. Det var bare å lete etter en haug med sykler utenfor et hus. Så enkelt er det ikke lenger. Nå må du være tilgjengelig både på sosiale medier og mobiltelefonen. Eksisterer du ikke der, er det sjeldent å få kontakt med folk. Men selv på et lite dødt sted som Rjukan, vil jeg mene jeg er en langt lykkeligere person. Jeg har aldri hatt noe spesielt behov for verken Internett og sosiale medier for å kunne fungere, men vennene mine kan jeg ikke leve for uten. I Oslo skjer det kanskje mye for mange, men ekstremt lite for oss ensome og ulykkelige mennesker. Jeg har ingen problemer med å si at jeg er en deprimert, ulykkelig, ensom person. For min del blir det ikke akkurat bedre av å bo i en by du ikke har venner i.

Jeg er fullstendig klar over at jeg har bodd i Oslo i 5 år. Det forandrer fremdeles ikke det faktum at jeg ikke har venner her. Mange vil kanskje se på meg som en venn, men en venn for meg er en person jeg har tillitt til. Hvis ikke den tilliten er der fra dag én, kan du like gjerne hoppe ut i havet igjen. Jeg vet man må ta sjanser her i livet, for å klare og oppnå noe, men jeg er ikke en gang sterk nok til å ta sjanser. Hadde jeg kunnet velge, ville det ikke vært noen valg å ta. Valg er skumle, og derfor finner jeg den lengste omvei for å unngå det som måtte møte meg på veien. Kall meg gjerne pysete, men hvis ikke du lever angst, vet du ikke hvordan det føles. 



Kan ofte bli litt mye

Skrevet 07.01.2015 klokken 11:47

Tenk at det er onsdag allerede, og at uken er halvveis over. Jeg synes nesten det er umulig å tro at det snart er helg igjen. De tre siste dagene har rast forbi, og jeg begynner å merke at dagene ikke bare er fylt med lange kjedelige timer lenger. Nå har jeg plutselig noe å se fram til når jeg våkner om morgenen. Selv hvor mye vi kan misslike skolen, er nok de aller fleste enige i at det er deilig å komme tilbake også. Treffe venner igjen, og sosialiseres med andre enn bare familie, for familie kan det ofte bli litt mye av i en juleferie. Gjøre noe annet enn å sitte hjemme, sånn som meg, og ikke helt vite hva man skal bruke dagene på.. Akkurat nå sitter jeg i et klasserom med tett og dårlig luft. Jeg kjeder meg og ser virkelig fram til lunch-pausen, for nå har jeg skikkelig lyst til å gjøre noe annet enn å mikse musikk. Bare for å få et lite avbrekk. Musikk er morsomt, men veldig slitsomt å jobbe med. Spesielt hvis du er en perfeksjonist, akkurat som jeg er. Da blir det gjerne litt mer pirking og pussing, men hvis det fører til bedre karakterer hvorfor ikke?



Nitten dager igjen

Skrevet 06.01.2015 klokken 18:59

Noen synes det er ekstremt morsomt å telle ned dagene fram til bursdagen sin, i hvert fall de aller fleste jeg kjenner. Jeg pleier egentlig aldri å gjøre det selv, men å bli 18 år er litt annerledes enn å bli 17 år. I dag er det nitten dager igjen til bursdagen min, og jeg merker jeg ubevisst tenker mer og mer på den. Jeg gleder meg ikke, men jeg gruer meg ikke akkurat heller. I år har jeg skikkelig lyst til å kjøpe meg en ny telefon, som bursdagspressang til meg selv. Ikke det at den jeg har nå ikke funker, men den begynner å bli litt slapp i fisken. Ergo, jeg savner å ha en godt fungerende mobiltelelfon som gjør det jeg forteller den å gjøre. Jeg har allerede gjort meg tanker om hvilken telefon jeg vil ha, og håper virkelig jeg klarer å spare opp nok penger. 



Ør i hodet

Skrevet 06.01.2015 klokken 16:41

Jeg kjenner det er hardt å måtte endre døgnrytmen tilbake igjen. Merker jeg har gått rundt og vært trøtt hele dagen. Likevel har jeg holdt meg våken, og ikke sovet i midttimen, som jeg vet mange andre har gjort i dag. Det skal visst ikke være bare bare å møte opp på skolen opplagt. Tror det er flere enn meg som har følt seg trøtte på skolen i dag. Faktisk tror jeg de aller fleste har vært veldig fjerne på skolen i dag, og spesielt blant MK-elevene på skolen min. Derfor kjenner jeg det skal bli utrolig godt å få døgnrytmen tilbake, selv om det nesten tar livet av meg. For det er virkelig slik det føles.. Mye av grunnen til at jeg har gått rundt trøtt i dag, skyldes mange lange timer uten noe spesielt å gjøre. Vi har hatt PTF (prosjekt til fordypning) hele dagen, og kommer til å ha det de to neste ukene i alle mediefagtimer. Det er moro med lyd, men når man sitter og finpusser den samme låten flere timer på rad, blir man litt ør i hodet av det. Når man er ør i hodet, blir man gjerne litt trøtt. 

Siden det er første uke tilbake på skolen etter juleferien, har lærerne våre vært ganske snille. De har gitt oss lite lekser, og derfor har jeg ikke så veldig mye å gjøre resten av dagen. Det er egentlig helt greit, for jeg tenkte jeg skulle se den nye Pretty Little Liars episoden som kommer i dag. Ventetiden har vært lang, så det skal bli spennende med noen nye uker fylt med spenning og moro. 



Haters gonna hate, but..

Skrevet 05.01.2015 klokken 19:34



Tilbake på skolebenken

Skrevet 05.01.2015 klokken 16:51

Nå er juleferien over, og jeg har en viss følelse av at det var flere enn meg som slet med å sove i natt. Det er ikke bare bare å legge seg tidlig etter en lang ferie med mange sene kvelder. Mange av oss har helt sikkert slitt med å stå opp i dag også, men overraskende nok har jeg klart meg ganske fint. Jeg kan ikke si jeg har sovet ekstremt godt i natt, for jeg har for det meste ligget halvvåken gjennom hele natten, også da alarmen gikk på mobilen i dag tidlig. Derfor kan jeg fint inrømme at jeg ikke hadde store problemer med å komme meg opp av sengen da jeg måtte. Stikk motsatt av hva jeg så for meg i går kveld, for hadde jeg visst på forhånd at jeg kom til å våkne så lett, ville jeg ikke spurt mamma om å være min ekstra vekkerklokke. 

Foreløpig har dagen vært rolig. Jeg har jevnt over følt meg mindre sliten enn på lenge, og det har vært en deilig opplevelse. For første gang på veldig mange uker har jeg kommet hjem våken, og ikke utslitt og kjempe trøtt som jeg har ukene før juleferien. Dette håper jeg kan fortsette ut året. I hvert fall til etter eksamen og andre viktige prøver og vurderingssituasjoner er unnagjort, og ute av verden. 

Ny tv-serie

Skrevet 04.01.2015 klokken 19:52

Nå er det bare noen få timer igjen til jeg skal legge meg. Jeg må tidlig opp i morgen, og da vil det beste være å legge seg tidlig. Jeg er likevel sikker på at jeg må ha hjelp av mamma for å klare og våkne i morgen tidlig. Litt senere i kveld kommer det en ny tv-serie på NRK som jeg tenkte å runde av dagen med - Kampen om tungtvannet, en serie filmet på Rjukan. Min kjære hjemby. Jeg har sett gamle filmer om den samme historien før, men det skal bli morsomt å se hvordan man har fått historien til å se ut denne gangen. Tungtvannssabotasjen under 2.verdenskrig, er jo nærmest pensum for oss som kommer fra Rjukan. Husker vi brukte nesten alle samfunnsfagtimer i 7.klasse på å lære om lokalhistorien vår, men sånn har vell alle det rundt om i Norge? 

Birthdays

Skrevet 04.01.2015 klokken 14:29

Etter en lang og kjedelig juleferie, skal det bli deilig å komme tilbake på skolen i morgen. Selv om det betyr at jeg må begynne å stå opp klokken seks om morgenen igjen. Det har vært deilig å kunne sove lenge et par uker, men vi vet alle at det ikke er det sunneste man kan gjøre i lengden. Jeg skal ikke klage, for vinterferien er omtrent 7-8 uker unna. Har jeg rett, kommer de ukene til å rase forbi akkurat som alle andre uker hittil har gjort.. I mellomtiden kan jeg vente i spenning på bursdagen min. Ikke det at jeg pleier å gjøre noe stort ut av det, men i år har jeg planer om å ta meg en helgetur til Stokke, for å markere dagen sammen med Melissa. Det kan hende at Moah og Sara også kommer, men jeg vil ikke forvente noe. For den som ikke forventer, blir heller ikke skuffet. Uansett ville det bli mer moro for meg om de kom. 

I morgen er det Miriam sin tur til å ha bursdag - 4 år og kjempe stor jente. Derfor har vi markert dagen hennes med litt hjemmebakt sjokoladekake i dag, for siden skole, jobb og barnehage starter igjen i morgen, er det vanskelig å feire dagen. Men hun får nå i hvert fall med seg Muffins i barnehagen, og kjenner jeg barnehagen rett, kommer Miriam hjem med en diger bursdagskrone på hodet i morgen. 


#Skole #Hverdag #Bursdag #Stokke #Venner #Vinterferie #Juleferie 

Overraskelse!

Skrevet 03.01.2015 klokken 23:38

Som jeg skrev litt om tidligere i dag, tok jeg toget til Sandefjord i går. Dit hadde jeg nemlig planlagt å dra veldig lenge, for jeg, Melissa og noen andre venner av Moah, hadde planlagt en overraskelsesfest for henne. En plan det har vært vanskelig å gjennomføre, fordi Moah er en person det er veldig vanskelig å holde ting skjult for. Jeg ankom Sandefjord 13:20, og møtte Melissa på Narvesen, som avtalt. Mens jeg og Melissa var på vei til Sandefjord, oppdaget vi at møtetiden hadde blitt endret fra 14:00 til 15:00. Jeg og Melissa var faktisk ganske nervøse, for noen av oss hadde tenkt å ta med Moah ut på byen for å oppholde henne der, mens vi dro hjem til henne. Men vi visste ikke når de kom til å dra til byen. Etter å ha gått litt i sirkler utenfor sentrum, møtte vi Amondi. Nok en venn av Moah. I stedet for å stå ute og fryse i hjel, fant vi veien bort til Hvaltorvet. Sandefjords kanskje eneste kjøpesenter, i hvert fall som jeg vet om.

På senteret møtte vi Kipti, kusinen til Moah (om jeg ikke husker helt feil). Det eneste vi gjorde fram til vi fikk vite at Maoh var på vei til byen, var egentlig bare å prate og bli bedre kjent med hverandre. Men så fikk vi panikk, for Moah så oss, i hvert fall var det det vi trodde. Det så tross alt ut som om hun så på oss, så vi fikk panikk og løp som bare det opp rulletrappen og gjemte oss. For sikkerhetens skyld. Det siste vi ønsket var å bli sett, for Moah hadde virkelig ingen peiling om at vi skulle komme.  

Da Moah kom ut av syne løp vi alt vi kunne bort fra kjøpesenteret. Da vi endelig hadde kommet oss trygt hjem til Moah, fikk vi hjerte i halsen hver gang noen banket på, eller ringte på døren. Det kunne jo være Moah.. I det vi hørte Moah og de andre utenfor gjemte vi oss på rommet hennes, for det er virkelig ingen andre plasser å gjemme seg. Da vi hørte henne komme inn døren, løp vi bort til henne og ropte "overraskelse!".. Aldri i mitt liv har jeg sett Moah så glad, eller så overrasket som i går. For meg så ut som om hun satt på en sky og svevde hele kvelden. Tror ikke helt det gikk opp for henne at alle faktisk kunne komme likevel. 

Så hadde vi det bare moro. Det ble kake og mat. Takk Gud for det, for jeg var skrubbsulten. Så ble det noen dramaleker og litt Sing Star. Når alle hadde dratt, avsluttet jeg, Moah og Melissa kvelden med The Foalt In Our Stars. Så alt i alt ble 18 årsdagen til Moah en av de beste. Hennes ord, ikke mine. Men så lenge hun er glad, er jeg glad. 



Typisk min flaks

Skrevet 03.01.2015 klokken 20:44

Vanligvis klarer jeg å ta ordentlig vare på tingene mine, men de to siste skoleårene har jeg klart å ødelegge to par headsett. Helt åpenbart er headsett en av de få tingne jeg ikke klarer å ta ordentlig vare på. Det første jeg fikk ble ødelagt med et uhell i sommer da jeg var på Rjukan. Det andre ble ødelagt en av de første dagene i ferien da Mac'en falt ned på gulvet og landet på Jackpluggen. Nå har jeg kjøpt mitt tredje, og dette headsettet håper jeg virkelig at jeg klarer å holde ved like og helt til jeg er ferdig med videregående, for Koss headsett er ikke akkurat det billigste headsettet du kan få tak i. Men siden jeg har lyd som fordypningsfag, er det veldig nødvendlig med et ordentlig bra headsett med god lyd i. Hvis ikke er poenget litt borte. #TypiskMinFlaks




Pakke i posten

Skrevet 03.01.2015 klokken 17:43

Nå har jeg pakket ut av kofferten, satt meg ned på sengen min og gjort sekken klar for skolestart på mandag. Skal si det var deilig å komme hjem, selv om jeg har hatt det kjempe moro hos moah i Sandefjord. Grunnen til at jeg dro dit var på grunn av at Moah hadde bursdag i går. Den første 18 åringen i vennegjengen, og den neste blir meg. Vi hadde det så moro i går. Melissa var der også, men vi to var ordentlige festdrepere. Vi var begge veldig slitne, så vi okkuperte halve sofaen og lå oppå hverandre og sov. Men Moah hadde en kjempe fin burdagsfest. Vi overrasket henne så godt at hun så ut til å sveve i skyene hele kvelden. Tror faktisk ikke det helt gikk opp for henne at alle vennene hennes kom. Siden vi hadde planlagt en overraskelsesfest for henne, måtte vi jo få henne til å tro at vi ikke kunne komme. Men vi fikk det til, og det tror jeg Moah er evig takknemlig for.

For litt siden fortalte jeg dere at jeg hadde vunnet den 4.adventskonkurransen til tattavkvinnene. I dag kom pakken i posten, men siden jeg ikke var hjemme da pakken kom, lå den på rommet mitt og ventet på meg da jeg kom hjem. I pakken fikk jeg følgende:


Foto: tattavkvinnene

 

En hemmelig reise

Skrevet 01.01.2015 klokken 23:22

Det er forferdelig å ha reisefeber. Jeg får det enten jeg vil dra, eller ikke. Magen min kiler og gjør vondt samtidig, og det er ingen god kombinasjon. Som sagt kan jeg ikke røpe hvor jeg skal hen, for det er hemmelig. Bet blir ikke noe moro om jeg røper for mye heller. Jeg vet ikke hvordan problemet med Internett kommer til å være, så jeg kan ikke love noen oppdateringer før jeg har kommet hjem på lørdag. Jeg har planer om å ta med meg kameraet, for en god blogger har alltid med seg kamera, så når jeg kommer hjem på lørdag lover jeg mange spennende og morsomme bilder. Bilder som skal fylle bloggen og holde på minner jeg får fra denne lille svippturen. Hva som ligger foran meg er jeg ganske spent på å være en del av, da Melissa også kommer til å være med meg. Jeg gleder meg så mye og kan ikke vente på at morgendagen skal komme. Det er så lenge siden jeg var med venner, at det skal bli deilig å endelig se Melissa igjen. 



Å være annerledes.

Skrevet 01.01.2015 klokken 15:47

Mamma sier det kreves mot og styrke for å være annerledes, for å ikke være som alle andre. Selv har jeg aldri hatt problemer med å skille meg ut fra mengden, men det har ført med seg mye vondt. Å være annerledes krever enormt mye selvtillitt, for skal du først stikke deg ut, må du ha mye bein i nesa. Du må være sterk nok til å sto opp mot hetset. Er man ikke som resten, får man gjerne høre det. Kanskje ikke direkte, men gjennom mindre snille kommentarer. Enten det er om deg som person, tankene dine eller bare hvordan du ser ut. Alle som føler seg annerledes har kjent på dette. Jeg kjenner på det. Heldigvis lever vi i et såppass moderne samfunn at majoriteten har godtatt flere og flere sider av oss, men likevel føler jeg samfunnet har en lang vei å gå.

Selv synes jeg at mennesker som skiller seg ut er langt mer interessante å snakke med, enn mennesker som er som alle andre. Vi deler gjerne de samme problemene, og de samme erfaringene, også har vi veldig ofte store og sterke ord i hjertene våre. Noen av oss sliter til og med skikkelig med angst og andre psykiske problemer, som hindrer oss fra å gjøre de minste ting som for andre oppleves som barnemat. Jeg er glad ingen av oss er 100% like. Tenk deg en verden der alle var som deg. Ville være kjedelig. 




Alt er mulig

Skrevet 01.01.2015 klokken 11:13

God morgen!

Denne torsdagen har vært en fin dag å våkne opp til, selv med utrolig få timer søvn bak meg. Det er et nytt år, en ny måned, en ny dag og det ligger mange nye muligheter foran oss. Makafi, min gode bestevenn og barndomsvenn skrev til meg på Facebook "Når du først har fått deg Facebook, har jeg troen på at alt er mulig her i verden".. En fin start på 2015 synes nå jeg. I denne morgenstunden har jeg virkelig kost meg. Jeg ble vekket rundt ti med te og frokost på sengen, uten å ha gjort noe for å fortjene det på forhånd. Mamma er virkelig den beste noen ganger. Nå gjenstår det å pakke kofferten, for jeg skal nemlig ut på tur i morgen. Foreløpig kan jeg ikke si hvor, for det er hemmelig, enn så lenge. Men jeg kan røpe at jeg ikke blir borte lenge. Hallo! Det er tross alt skole på mandag, og jeg skulker ikke skolen. Kommer nok hjem på lørdag, så det blir bare en svipptur. Noen ganger synes jeg det bare er litt deilig å komme seg bort fra storbyen, for her har jeg virkelig ingenting å gjøre. 



AffiMizza

Info

Mitt navn er Ragnfrid Lind-Jenssen, og jeg er en 18 år gammel jente fra Rjukan bosatt i Oslo. Denne bloggen inneholder foto, film, musikk, tanker, følelser og meninger fra min lite kreative hverdag. Ved siden av bloggen går jeg mitt andre år på videregående og lever livets glade dager.

Les mer..

Kategorier

Bilder | Blogg | Dikt | Film/Tv-serier | Header(e) | Innkjøp | Inspiration | Kjendisnytt | Linkerunde | Love Tester | Musikk | Outfit | Spørsmålsrunder | Tips & Triks | Videoblogg |

Arkiv

2015
Januar, Februar, Mars, April, Mai,

2014
Januar, Februar, Mars, April, Mai, Juni, Juli, August, September, Oktober, November, Desember

2013
Januar, Februar, Mars, April, Mai, Juni, Juli, August, September, Oktober, November, Desember

2012
Januar, Februar, Mars, April, Mai, Juni, Juli, August, September, Oktober, November, Desember

2011
Januar, Februar, Mars, April, Mai, Juni, Juli, August, September, Oktober, November, Desember

2010
Mars, April, Mai Juni, Juli, August, September, Oktober, November, Desember

Annonser

Bloggdesign

Bloggen er kodet og designet av AffiMizza med inspirasjon fra Albiss

Blogglisten

hits