Ragnfrid.blogg.no

- Hverdag / Inspirasjon / Underholdning -

Day 18: Mobilen din

  • 31.01.2014 - 16:56

Denne mobilen fikk jeg på avsluttningsdagen i 10.klasse. Jeg er ikke spesielt glad i den på grunn av at det er en touch-telefon. Dette er min første og forhåpentligvis siste touch-telefon. Jeg klikker totalt på den hver gang jeg skal sende en sms, for jeg klarer ikke venne meg til å tekste uten fysiske knapper. Da jeg fikk telefonene var den på tilbud for en veldig billig pengesum, som jeg desverre ikke klarer å huske. Jeg savner egentlig min gamle Sony Ericsson W20i


Day 17: Favorittsangen din

  • 30.01.2014 - 17:12

Denne låten er originalt ikke skrevet av Miley, men av bandet Poison. Originalt er det en countrylåt, men personlig liker jeg Mileys versjon av låten bedre. Miley har på sin versjon satt opp tempoet litt og lagt til mer effekter i selve instrumentalen. Likevel er det teksten som gjør at låten tar plassen som en favoritt. Hvilken versjon av låten det er spiller egentlig ingen rolle. 

No way!

  • 29.01.2014 - 21:19

Det ligger noe sant ved det at tiden går raskere desto eldre du blir. Mitt første år på videregående er snart over og jeg kan nesten ikke tro det. Ikke er det lenge til søknadsfristen for andreåret heller, hvilket minner meg på at jeg må få rumpen min i gir. Jeg har utrolig nok ikke vært like effektiv med søkingen i år som i fjor, og jeg må se og få gjort det så fort som fy egneltig. Jeg ønsker ikke akkurat å ta meg et friår på grunn av at jeg uheldigvis glemte å søke andreåret. No way! 

Så må jeg begynne å rive meg selv litt i ørene, for jeg må få opp engelsk og gym karakteren innen sommeren. Jeg vil skal og må komme inn på F21 til andreåret også. Verken har jeg planer om noe annet eller sett for meg noe annet. For første gang på lenge trives jeg kjempegodt på skolen, og folka minner meg rett og slett om mange av de der jeg kommer fra. Det er så mange likheter, men også så mange kontraster. Da er det også ekstra koselig for meg å være på skolen. Vite at man er på en ny plass, men at man samtidig blir minnet på alt det gode man hadde før.

Day 16: En sang som får deg til å gråte

  • 29.01.2014 - 13:37
Jeg vet det er en Hannah Montana låt, men det er vel egentlig det samme. Jeg silgråter hver gang jeg hører denne låten. Den er like sterk og betydningsfull for meg som "I Miss You" var da den kom ut. Hvert ord som blir sunget skjærer seg gjennom hjertet mitt som tusen biter glasskår. Jeg blir reven i stykker og får alle slags blanede følelser. Jeg gråter, men enkelte ganger er jeg ikke helt sikker på om det er av sorg, lengsel eller savn. Den er bare så utrolig trist og jeg må virkelig gråte hver gang.






Day 15: Parfymen din

  • 28.01.2014 - 17:02

Jeg har ikke bare èn parfyme, men den jeg bruker mest og har forelsket meg mest i er Christina Aguilera sin første parfyme(?). Jeg synes den lukter så ubeskrivelig godt. Jeg kan ærlig talt sniffe den som andre sniffer lim. Første gangen jeg ble introduser til denne parfymen var når mamma hade fått et parfymesett (Christana Aguilera parfyme, body lotion og deo spray) av farmor. Tross alt bruker ikke eldre kvinner over 70år denne type parfyme heller. Farmor haddy tydeligvis fått dette settet i gave, men kunne ikke bruke det. På den tiden brukte ikke jeg parfyme og mamma hadde så klart en fra før av, og da var det ikke så vanskelig for meg å spørre om å få parfymen heller. Helt siden har jeg hatt denne som favoritt.

-Hvilket parfymemerke bruker du?

Day 14: Favoritt oppskrift

  • 27.01.2014 - 16:25

Jeg er til vanlig ikke så veldig glad i sjokoladekaker, eller kaker i det hele tatt. Likevel er det èn kake som gjør et unntak. Mammas mokkakake. Det er den eneste kaken jeg aldri får nok av og den eneste kaken jeg aldri sier nei til. Den er ærlig talt himmelsk.



MAMMAS MOKKAKE OPPSKRIFT:

Mandelbunn:

200g malte mandler
3 egg
200g sukker
2ss mel
1ts bakepulver

Bland sammen. Stekes ved 175 grader i 30 minutter.

Mokkakrem:

3dl kremfløte
1ts kaffepulver
1ts kakao
2ss melis

Alt piskes sammen. Dekk kaken med kremen og strø over med mokkabønner. 

Vil du bli linket?

  • 27.01.2014 - 06:51



Day 13: Dine favorittblogger

  • 26.01.2014 - 15:20

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke er så flink til å sette meg ned og lese andre blogger, men jeg har noen jeg leser mer enn andre. Jeg prøver å ikke lese for mange rosablogger, for det er virkelig ikke der jeg ønsker å hente inspiriasjon fra. Likevel leser jeg noe. Noe kan du lære av og andre ting er helt uvesentlig for meg å vite. Jeg har ikke orket å sette bloggene i noen spesiell rekkefølge ettersom når jeg leser de, men her er de i hvert fall.


wa2wo.blogg.no - besøk bloggen <HER>

 


emiliener.blogg.no - besøk bloggen <HER>

 


camillall.blogg.no - besøk bloggen <HER>

 


remimiguez.blogg.no - besøk bloggen <HER>

 


memoria.blogg.no - besøk bloggen <HER>

 


stephengrindhaug.com - besøk bloggen <HER>

 

Leser du noen av disse bloggene, eller har du kanskje andre du leser?

Birthday girl!

  • 25.01.2014 - 21:48

Da var det snart slutt på 17 års dagen også. Det er i og for seg helt greit, for jeg er helt utslitt. Først blir jeg vekket tidlig på morgenen av Miriam fordi hun gleder seg noe sinnsykt til å dra på kino, så drar vi på kino og jeg kommer hjem med Miriam etter filmen som et stykke bløtkake. Jeg var så utslitt, men jeg måtte selvfølgelig holde meg selv våken. Pappa skulle selvfølgelig ta seg en tur innom da jeg helst hadde hatt lyst til å legge meg litt nedpå. 

Kvelden sluttet likevel ikke der. Etter kaker og pakker dro vi ned til Pizzaplaneten, Manglerunds kjente pizzapub. Jeg trodde nesten at jeg skulle krepere, for Manglerud Star fans hadde nemlig samlet seg rundt det digre gruppebordet. De drakk, de danset og var helt i hundre. I tillegg til disse rølpete og høylytte menneskene var det jævlig høy musikk på stedet. Dette er første og siste gang jeg spiser pizza der på kveldstid, og da serlig etter det har vært kamp. 



Day 12: True or false?

  • 25.01.2014 - 09:30

Da jeg var 4 år og bodde på vestlandet hadde jeg en bestevenninne som het Inger Beate. Da vi skulle hjem etter en koslig tur i skoegen med barnehagen bestemte vi oss for å ta snarveien. Dette fikk vi lov til og de andre gikk i forveien. Selv om jeg og Inger Beate hadde gått denne snarveien før, fant vi den ikke og ble heller værende i skogen for å leke litt mer. Det ble mot kveld og det ble mørkere og vi hadde ennå ikke funnet veien hjemover. Etter en stund tok vi oss turen på en høy klippe som lå like ved en venns hus, ned derfra kunne vi se pappas hvite ford og en politibil. 



Vi skjønte nå at vi tydeligvis hadde vært borte for lenge og begynte å bli redde for hvilke konsekvenser som ventet på oss der hjemme. Vi gjemte oss bak en høy stein og ble værende der. Så hørte vi folk som gikk rundt i skogen for å lete etter oss, men vi var jo på den tiden små rebeller og ønsket å ligge bak den store steinen likevel. Dette varte ikke lenge og da foreldrene våre først fant oss fikk vi to uker med husarrest hver.

- Er dette sant eller usant?

 

Day 11: Meningen bak bloggnavnet

  • 24.01.2014 - 17:19

Da bloggen ble opprettet i 2010, ble det bestemt at bloggnavnet skulle være "affimizza". Dette var i 7.klasse, og på denne tiden var det veldig populært med blogg. Derfor bestemte jeg og min bestevenn Melissa oss for å starte en blogg vi også. Siden vi ønsket et fengende og kort bloggnavn som var lett å huske, satt vi sammen våre to kallenavn Ragnfrid (Affi) og Melissa (Mizza). Helt siden har bloggnavnet blitt værende "affimizza". Desverre mistet Melissa blogglysten sin og sluttet og blogge, men jeg har ennå ikke mistet min blogglyst og har da bestemt meg for å fortsette å blogge her hvor jeg trives. 

Day 10: Noe du savner

  • 23.01.2014 - 17:08

Etter at jeg flyttet til Oslo har hele livet mitt gått til skole og skolearbeid, og det jeg savner mest etter at jeg flyttet er bestevenne mine. Før jeg kom til Oslo var vi med hverandre hver dag og bodde nesten oppå hverandre. Vi var så mye med hverandre at mamma en sjelden gang sa jeg måtte begynne å sosialisere meg med andre mennesker også, men hvorfor skulle jeg det? Mine bestevenner er som søstre for meg. De er der når du trenger de og bruker ikke tid på å dømme deg og si hva du skal og ikke skal være. 

Jeg savner å ha de i hverdagen min. Være med de, le med de og klage over livet sammen med de. Gjøre absolutt alt. Folk sier ofte at det er i storbyene ting skjer, men etter at jeg flyttet føler jeg at det er jeg som går glipp av noe. Det skjer hele tiden ting på Rjukan, store som små, men morsomt er det. De eneste gangene jeg får vite om noe er hvis enten Melissa eller Moah ringer meg og forteller om noe. Når de forteller om alt det morsomme som har skjedd føler jeg meg bare utenfor. Hvorfor skal de ha muligheten til å ha det drit moro, også sitter jeg her og har det så kjedelig? 



Heldigvis er det ikke bare meg av vennene mine som ønsker gjengen tilbake til sitt sanne jeg. Livet er helt annerledes uten mine beste venner. Dagene er lengre, ukene er kjedeligere og året består til slutt ikke av noen minner det er verdt å ta vare på. Da vi var yngre hadde vi virkelig planlagt livene våre. Vi visste hvem vi skulle gifte oss med, hva vi skulle jobbe som og hvor vi skulle bo. På tross av våre planer for fremtiden, har vi nok alle skjønt at livet ikke bestandig ender slik man forestiller seg. 

De gode mot de onde

  • 22.01.2014 - 17:03

Oslo er en fin plass, og jeg har skjønt det nå. Jeg klager mindre over å bo her og jeg kommer stadig mer ut av mitt deppresive kott. Jeg blir akseptert og godtatt for den jeg er, og i større grad er jeg blitt mer anonym. Selv hvor mye jeg savner hjemplassen min, er det veldig deilig å ikke være den personen alle går rundt og baksnakker om lenger. Hele barndommen har jeg vært vandt med mennesker som henger ut de som ikke passer inn blant mengden, og jeg ble tydeligvis en av de gjennom oppveksten. Jeg var lei av mengden. Hvorfor skulle jeg være som alle andre, gå i de samme klærne som alle andre og gjøre de samme tingene som alle andre? Jeg fant min egen personlighet med egne interesser og egen væremåte. 



På Rjukan vokser alle alt for fort. Vi ser opp til de eldre og blir veslevoksne og kutter ut barndommen før vi vet ordet av det. Når man begynner på ungdomskolen kutter man ut å leke og finner seg mer voksne aktiviteter å holde på med, i tillegg som vi får eldre venner. De aller fleste av oss ender opp som frekke drittunger som ikke vet forsjell på mitt og ditt. Vi mobber hverandre, men ingen ser på det som mobbing lenger. Det er bare blitt de gode mot de onde. Langs veien kommer forskjellsbehandlingen, like mye på skolen som alle andre steder. Følger du ikke strømmen er du alt annet enn mengden ønsker.

Det verste er at alle dømmer deg før de egentlig kjenner deg. Tror de kjenner deg bedre enn du gjør selv. Sprer rykter  om deg. Bruker deg som en brikke i et uendelig spill. Uansett hvor vondt dette er, er det dette du lærer av. Etter å ha opplevd så mye åpner man øynene og ser en helt annen side av verden enn den du kjente fra før. 



Selvfølgelig var det ikke bare ille å vokse opp på Rjukan, for jeg hadde bestevennene mine, folk fra treningsmiljøet mitt som så opp til meg som i tillegg var gode venner, og venner av familien som alltid var der. Selv hvor mye vondt jeg har opplevd, elsker jeg plassen for alt det gode det har gitt meg og for alt jeg har kunnet lære. 

 

Day 9: Din favorittfilm og hva den handler om

  • 22.01.2014 - 11:42

Nå har vi kommet til et veldig svakt punkt for meg. Film er hverdagen min ved siden av skolen og har alltid vært en stor hobby, derfor er det utrolig vanskelig for meg å peke ut en favoritt. Det er virkelig så mange bra filmer der ute, at det er unaturlig for meg å velge en favoritt, for jeg har mange favoritter. Minst en i alle sjangere. Likevel er jeg nødt til å navngi en film som favoritt. Jeg vet ikke om det er den absolutt beste filmen jeg har sett, men den er i hvert fall bra nok til å komme på listen over mine favoritter. 

Filmen ble lansert i 1993 og handler om Gilbert som er alt for opptatt av å passe på sin autistiske yngre bror Arnie. Bonnie, moren til de to guttene er i tillegg ekstremt overvektig og har ikke vært ute av huset på flere år på grunn av depresjoner etter mannens selvmord. På grunn av at moren ikke kan passe på de to guttene alene, er Gilbert nødt til å ta vare på og reparere gården deres i tillegg til å passe på sin yngre bror som har for vane å klatre opp i byens vanntårn dersom han ikke blir overvåket til en hver tid. I motsetning til Gilbert, er søstrene Amy og Ellen nødt til å gjøre de mer praktiske tingene som å lage mat og gjøre husarbeid. 



Forholdet mellom Gilbert og Arnie er veldig sterkt og begge er nøye på å passe og ta vare på hverandre. Med tanke på Arnies autisme har Gilbert en fast regel som han prakker på enhver de støter på: "Ikke rør Arnie". Mens familen gjør rede for Arnies 18 års dag, dukker det opp en campingvogn med problemer i nærområdet. Her får vi møte Becky og bestemoren hennes som gjennom filmen skaper en bedre hverdag for Gilbert. Gradvis også for resten av hans famile. 

Jeg vet filmen er noen år gammel, men det er ikke hver dag man får se Johnny Depp og Leonardo Dicaprio sammen i en så sterk og spektakulær film. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke visste at Leonardo Dicaprio hadde en rolle i filmen før jeg så rulleteksten den aller føste gangen jeg så filmen. Det kunne kanskje ha noe med at han var en del år yngre og at jeg ikke kjente han igjen, men jeg hadde aldri innbilt meg at han var så flink til å spille autist. 

Leke med foto

  • 21.01.2014 - 20:04

Denne uken har vi begynt med et veldig spennende tema i mediefagene på skolen, vi har endelig kommet til det tidspunktet der vi skal lære oss de grunnleggnede tingene om foto. Ikke bare er det moro å lære nye ting om foto, men man lærer også å bruke forskjelige innstillinger på kameraet. Kanskje innstillinger du ikke før visste hva var. Så er det vel en fordel for meg som også blogger. Hva er vel bedre enn god og ordentlig kvalitet på bildene sine?

Her er noen av bildene vi tok på skolen da vi hadde fokus på forskjellige lukketider. Personlig mener jeg bildet i midten ble best, for det ble en ganske stilig effekt på hårets bvegelse.




Day 8: Bilder av fem kjente menn du synes er attraktive.

  • 21.01.2014 - 16:52

Siden jeg ikke er så flink til å følge med på den yngre generasjonens skuespillere, blir det veldig mange av de eldre. Tross alt er det de eldre skuespillerne jeg er vokst opp med. Siden film er mitt svake punkt i livet, er det naturlig at jeg finner kjekkasene der. Ikke døm min smak for menn, men av de skuespillerne jeg liker er disse blant de kjekkeste.


Alec Baldwin - Kjent for sin rolle tv-serien 50 Rock og filmer som "It's Complicated" og "Suburban Girl".


Gerard Butler - Kjent for sine roller i filmer som "Olympus Has Fallen", "Ps. I Love You" og "300"


Daniel Craig - Kjent for sine roller i filmer som "Skyfall", "Dream House" og "The Golden Compas"


Ryan Reynolds - Kjent for sine roller i filmer som "The Proposal", "Definitely Maybe" og "R.I.P.D".


Johnny Depp - Kjent for sine merkelige roller i filmer som "Sweeny Tod", "Edward Scissorhands" og "Pirates Of The Caribbean"

Day 7: Første kyss

  • 20.01.2014 - 11:58

Voksne sier ofte at barn ikke vet hva ekte kjærlighet er, men mitt føste kyss vil jeg huske for resten av mitt liv. Jeg var 6 år gammel, kjempe forelsket og fikk mitt føste kyss av drømmeprinsen. Ingenting kunne vært bedre. Jeg husker ikke når eller hvor jeg fikk mitt føste kyss, men jeg vet av hvem jeg fikk det. Bare det er nok for meg å vite. Etter så mange år er jeg fremdeles like forelsket i han, for han var min første store kjærlighet. Jeg elsket han og gjør det fremdeles. Det går ikke en dag uten at jeg tenkter på han, ser han i tankene mine. De uimotståelige brune øynene hans, det brede og søte smilet, den gode parfymen og verdens herligste personlighet. 

Selv om det er år siden vi var sammen, har jeg innest inne hatt et lite håp om at vi en dag skal finne tilbake til hverandre. Det er helt sikkert en uoppnåelig drøm å ha, men jeg har så langt ikke gitt opp håpet. "You never know if you never try". 



Jeg vet ikke om mange vanligvis gjør dette, men på dager jeg kjeder meg ekstra mye liker jeg å google folk jeg kjenner, og for ikke lenge siden googlet jeg drømmeprinsen min og fant ask-profilen hans. Jeg vet det er frekt å snoke rundt på nettet etter han, men hva annet skal en hodestupt forelsket jente gjøre? Jeg kjedet meg faktisk så mye den dagen at jeg tok meg tiden til å lese gjennom hele ask-profilen hans. Jeg prøver å ikke være forventningsfull nå, men jeg å innrøme jeg ble litt ekstra glad da jeg leste dette: 

 

Day 6: Et bilde av deg som baby

  • 19.01.2014 - 11:46

Dette er et bilde av meg og pappa tatt for mange år siden. Jeg vil ikke si jeg er en ordentlig baby på bildet, men det var det fineste jeg fant av meg selv som liten. Dette bilde oppsummerer egentlig alle grunner til at jeg verken skal ha kort hår eller pannelugg igjen. Mange vil nok mene det stikk motsatte siden jeg var ganske søt og nusselig som liten. Jeg er ikke helt sikker på hvor gammel jeg er på bildet, men jeg vil tippe at jeg er et sted mellom 2 og 3 år gammel. Hvor bildet ble tatt vet jeg ikke, men etter min bedømming er dette det fineste bilde som er blitt tatt av meg og pappa. 

Hashtags: #DaddysLittleGirl #Pappajente #BabyBilde #UtPåTur #Familie #affimizza

Day 5: Et bilde av en ting som betyr mye for deg, og hvorfor

  • 18.01.2014 - 13:42



Jeg har egentlig veldig mange ting som betyr veldig mye for meg, men av alle ting jeg har, er denne klokken veldig verdifull for meg. Denne klokken er den siste bursdagsgaven jeg fikk av mormor før hun døde. Sammen med klokken fikk jeg et stripete skjerf med hvite og grå farger. Da jeg fikk denne husker jeg at jeg ble litt skuffet, for jeg var ganske guttete i stilen min og jeg syntes at  klokken var litt for feminin etter min smak. Det gikk vel aldri opp for meg hvor glad jeg var i klokken før hun gikk bort. Jeg bruker den sjeldent, men den er likevel veldig viktig for meg å ha. Jeg føler vel at hun fremdeles er her på den måten.

Day 4: Ti ting du liker og ti ting du ikke liker

  • 17.01.2014 - 16:51

Ti ting jeg liker:

  • Varme sommerdager ute på et svaberg med utsikt over havet og bare drømme seg bort.
  • Spille Gitar Hero sammen med tante og resten av familien.
  • Henge med verdens beste venner og få minnesrike latterkramper.
  • Mennesker som ser meg for den jeg er.
  • Blåbærsmoothie.
  • Mammas moccakake.
  • Softis med Oboy.
  • Ta bilder av naturen.
  • Mennekser som er der for deg uten at du må be om det.
  • Tv-serier som "Pretty Little Liars", "Ravenswood", "Grey's Anatomy", "The Carry Diaries" og "Arrow"

 



Ti ting jeg ikke liker:

  • Personer som hele tiden skal klage over noe.
  • Personer som aldri dukker opp til avtalt tid.
  • Personer som bruker drit lang tid på å komme til poenget når de snakker. 
  • Personer som absolutt må fortelle meg ting jeg på forhånd har fortalt at jeg ikke vil vite.
  • Å ha lite støm på macen.
  • Når internett klikker.
  • Dager som søstrene mine er så opphengt i meg, og ikke klarer å la meg være ett minutt alene.
  • Dager det aldri skjer noe.
  • Mennesker som mener de er så mye bedre enn andre bare på grunn av tingene de har.
  • Tv-serier som "Desperste Housewives", "Sex & The City", "7th Heaven" og "Home & Away".

 



Day 2: En mannlig artist du liker

  • 15.01.2014 - 16:31

Da har vi kommet til det punktet på listen hvor jeg skal skrive om hvilken mannlig artist jeg liker. Det er faktisk ganske vanskelig å svare på, for det er mange mannlige artister jeg liker musikken til. Uansett er jeg nødt til å skrive om èn. Etter mye grubling kom jeg fram til at jeg like gjerne kunne skrive om den mannlige artisten jeg hører på mest per i dag. Han er homosexuell og er verken redd for å sminke seg eller framstå som litt gotisk, hvem snakker jeg om? Adam Lambert. 

Jeg vet nøyaktig hvorfor jeg falt for musikken hans. Den stikker seg litt ut fra mengden. Låtene er ofte litt mer preget av sexualitet og ofte det engelskspråklige liker å kalle "naughty" (frekke). Jeg har gått lei av "main streem" - musikk som for det meste skal handle om kjærligetssorg og forelskelse. Dessuten kan jeg ikke legge skjul på at Adam Lambert er en veldig tiltrekkende mann. Om man ser bort i fra at han er homosexuell, er dette en jeg fint kan se på som kjærestemateriale, utseendemessig da i hvet fall.

 




Day 1: En kvinnlig artist du liker

  • 14.01.2014 - 13:10

Mange av mine faste lesere vet hvilken artist jeg kommer til å skrive om i dette innlegget. Det er egentlig helt åpenbart. Hun var tidligere kjent som Hannah Montana, men har det siste året lagt om imaget sitt. Hvem snakker jeg om? Miley Cyrus of course. Jeg tror at veldig mange Hannah Montana elskere i senere tid har blitt hennes "smilers". Jeg er ikke helt sikker på hvorfor jeg ble ordentlig fan av henne utenom Hannah Montana, men om jeg skulle svart på det spørsmålet i dag ville jeg nok svart at det er musikken hennes som står meg nærmest. Jeg blåser i hvordan hun kler seg eller hvordan hun er og hva hun gjør, så lenge musikken er på sin rette plass. 

Den aller føste cd-en jeg køpte for mine egne penger var Hannah Montana 2 / Meet Miley Cyrus. Dessuten tror jeg at man knytter seg til artisten som skrev det føste albumet du kjøpte for dine egne penger. Så har det vel noe med at Disney-stjerner ofte tar en større plass i hjertet ditt, siden de som regel har vært en del av dine favorittserier som barn. Du vokser opp med musikken deres og tv-seriene deres. De blir liksom en del av den du var og den du er. 

 

 




30 days challenge

  • 13.01.2014 - 22:16

Siden jeg har gått tom for egne ideer om hva jeg kan blogge om, tenkte jeg at en "30 days challenge" kunne være midt i blinken for meg. Vi får se hvor effektivt det er, men jeg skal i hvert fall gi det et forsøk.

Day 1: En kvinnelig artist du liker.

Day 2: En mannlig artist du liker.

Day 3: Et bilde av håndskriften din.

Day 4: Ti ting du liker og ti ting du ikke liker.

Day 5: Et bilde av en ting som betyr mye for deg, og hvorfor.

Day 6: Et bilde av deg som baby.

Day 7: Første kyss.

Day 8: Bilder av fem kjente menn du synes er attraktive.

Day 9: Din favorittfilm og hva den handler om.

Day 10: Noe du savner.

Day 11: Meningen bak bloggnavnet.

Day 12: True or false.

Day 13: Dine favorittblogger.

Day 14: Favoritt oppskrift.

Day 15: Parfymen din.

Day 16: En sang som får deg til å gråte.

Day 17: Favorittsangen din.

Day 18: Mobilen din.

Day 19: Det tiende bilde i den tredje mappen.

Day 20: Ti ting jeg ønsker meg.

Day 21: Beskriv deg selv med atten ord.

Day 22: Tre personer du ikke kunne levd for uten.

Day 23: Ti måter å vinne ditt hjerte på.

Day 24: Ditt drømme bryllup.

Day 25: Et tv-program du er helt avhengig av.

Day 26: Hvem er du?

Day 27: Ditt beste minne.

Day 28: Ditt syn på alkohol og andre rusmidler.

Day 29: Hvordan ser fremtiden din ut?

Day 30: Fem plasser du ønsker å dra?

 




Helvetes vondt

  • 13.01.2014 - 15:38

Blogglysten har ikke vært helt på topp de siste dagene, men det har dere helt sikkert lagt meke til. Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal blogge om, for det skjer ikke så mye det er verdt å skrive om. Det er bare de samme gamle oppramsingene av dagene, noe som i lengden kan bli ganske kjedelig for både meg og dere. Mitt mål som blogger er ikke å skrive om kjedelige og uinteressante ting, men fram til nå har jeg på følelsen av at det har blitt slik. 

Jeg vet ikke akurat om jeg har noe mer meningsfullt å skrive om i dag, men jeg har virkelig noen smerter jeg bare må skrike ut om på min måte. Jeg har nemlig hatt en liten "incident"  i gymtimen i dag tidlig. Vi hadde fotball og jeg var keeper, noe jeg nå skjønner var ganske dumt. Jeg sparket nemlig for hardt på ballen, noe som gjorde at jeg fikk helvetes vondt i storetåen på venstrebeinet. Smerten gikk over ett er stund som det nesten alltid pleier å gjøre, men da jeg skulle inn i garderoben for å skifte etterpå la jeg merke til at neglen hadde sprekt opp og at det hadde begynt å blø. 

Det var nok en dårlig ide å se på foten etterpå, for helt siden har jeg vært utrolig forsiktig med hvordan jeg går og hvor jeg plasserer foten. Det gjorde virkelig vondt, men normalt sett npr dette skjer får jeg ikke knekt og sprekt opp tånegl. Kanskje dette er hovedgrunnen til at jeg aldri har hatt noen interesse for ballsport. 

  

 




For mange ting å tenke på

  • 09.01.2014 - 17:16

Det som er problemet med å ha en veldig deprimerende fortid, er at du har veldig vanskelig for å svelge enkelte ting du blir fortalt. Nå merkes det at jeg kanskje har mått svelge for mange av de litt tyngre tingene den siste tiden, og det merker jeg både på humør og væremåte. Selv har jeg for vane å gjemme bort følelsene mine under et bredt og stort smil, men enkelte ganger kan til og med det være ganske vanskelig. Heller liker jeg ikke å gråte, for da tenker jeg bare at jeg ikke har like bye baller som jeg ellers har. Jeg er klar over at jeg er en pingle under den tøffingen framstår som, men enkelte ganger skulle jeg bare ønske at jeg ikke var blitt fortalt disse tingene til å begynne med. Når det først er blitt fortalt har det hektet seg fast i tankene mine. 






Krim og mysterier

  • 08.01.2014 - 23:10

Jeg vet ikke hva det er med meg og krimserier, men jeg lever meg så inn i det og blir helt hekta. Nå har Pretty Little Liars og Ravenswood startet igjen også, noe som gjør at det er vanskelig å holde seg unna tv-skjermen. Jeg bare elsker å sette sammen puslespillbrikker og finne teorier på hva den endelige løsningen kan være. I Pretty Little Liars er du alltid nysgjerrig på å finne ut av hvem "A" er, og vi har alle våre teorier. Noen har veldig gode teorier på at det er Aria og andre har like gode teorier på at det kan være Ezra. Jeg blir rett og slett helt oppslukt i spenningen. Det er ikke like mye å fortelle om Ravenswood, for det er en nyere serie, men for Pretty Little Liars elskere er dette noe alle bør få med seg.

Det er en helt annen storyline, men serien følger blant annet Pretty Little Liars kjekke karakter Caleb Rivers. Dette er en kick-off serie, så det som skjer her er praktisk sett det som skjer når Caleb ikke er i Rosewood i Pretty Little Liars serien. Jeg lover dere mer spenning og mer av de skumle scenene du bare ønsker å finne fram puten av. Siste episode før jul var så skummel at jeg hadde puten foran ansiktet under nesten hele episoden. Jeg var helt sikker på at jeg skulle kolapse. Dere må virkelig få med dere dette.





 

Deler lesere

  • 08.01.2014 - 17:30

Har dere lagt merke til at de aller fleste blogger du leser som oftest har de samme leserne som du har, dersom du har en blogg? Jeg vet ikke om dette er helt tilfeldig, men det var litt morsomt å observere. På linkerunder hos blogger jeg leser, er det veldig ofte at jeg ser de samme bloggerne som melder seg på mine linkerunder. En ting skal være sagt. Det er morsomt å vite at leserne dine deler interessen for å lese de samme bloggene som du gjør.

Det kan virke tilfeldig, men nå skal man ikke se bort i fra at flere bloggere deler venner og får de samme innleggene opp i feeden sin. Om dette var tilfellet, ville det i så fall vært veldig gøy. Kanskje det er på denne måten man finner seg nye og andre interessante blogger å lese. Hva vet jeg? Jeg ble først observant på det nå for ikke så lenge siden.

- Hva tror du, tilfeldig eller ikke?

memoria - elsker bloggen hennes. Faktisk er dette en av de flere bloggene jeg har funnet leserne mine på. 




Opptak på skolen

  • 08.01.2014 - 12:04

Onsdager er ukens beste skoledag, vi slutter tidlig og hele dagen er full av mange morsomme ting å gjøre. I mediefag altså. Det er jo en grunn til at jeg søkte meg inn på medier og kommunikasjon. Det er morsomt og det er en ledetråd inn i den verdenen jeg ønsker å leve i en dag. Når jeg snakker om morsomme ting å gjøre, snakker jeg selvfølgelig om alle de praktiske tingene som å lage film og drive med lyd. Dette er virkelig min verden og jeg elsker det. Alle hobbyene mine er på en måte kombinert sammen.

Nå for eksempel sitter jeg i kantinen på skolen og blir intervjuet. Dette er bare en øvningsoppgave, men det er faktisk mer morsomt enn hva mange sikkert vil tro det er. De ordentlige opptakene for vår ordentlige tv-reportasje er ikke på plass før fra fredagen av. Jeg tror dette kommer til å bli veldig spennende, for jeg har ikke vært med på det så veldig mange ganger før, faktisk bare en gang når jeg tenker meg om. 




Noe uvanlig

  • 07.01.2014 - 17:26

Tv-reportasjer er aldri enkelt å lage for oss som ikke vet hvilken side av fantasien vår vi skal bruke. Oppgaven er å lage en reportasje om noe uvanlig, men det kan være så mangt. Gruppen min har grublet mye på oppgaven og tenkt så det har knaket, men etter en god stund med det kom vi til slutt opp med en fin ide. Vi endte opp med rollespill, mest fordi det ikke er så mange som vet hva det er og hva det innebærer. Jeg skal selv innrømme at jeg ikke vet mye om rollespill, men ut i fra enkelte tv-program jeg har sett tidligere, har jeg fått en smakebit på hva det er. Jeg kan ikke akkurat si at det er noe som vekker oppmerksomheten i meg, men likevel er jeg litt nysgjerrig på å finne ut av hvorfor dette er spennende for enkelte mennesker. 

Første gangen jeg hørte om rollespill innbilte jeg meg at det kunne være en gjeng med mennesker som liker å kle seg ut og leve seg inn i et eget fiksjonsunivers. Noe jeg hadde en del rett i, for rollespill er nemlig en blanding av historiefortelling og amatørteater. Det eneste som faktisk skaper en forskjell mellom teaterstykker og rollespill, er at rollespill er ren improvisasjon. Nå nylig for eksempel, lærte jeg at alle har spilt rollespill i sitt liv, men veldig mange av oss tenker på det som noe helt annet. Det er virkelig det samme som å leke "mor, far og barn" eller "purk og røver". 

Hashtags: #Rollespill #Tv-reportasjer #Skolearbeid 




 



Dårlige beskjeder

  • 06.01.2014 - 17:27

Når man går på skole, er noe av det verste man vet dårlige beskjeder. Som jeg har skrevet tidligere sa engelsklæreren vår at vi skulle ha en "group talk" vurdering første dagen vi kom på skolen etter ferien. Den dagen blir vi fortalt at vi ikke skal ha "group talk" vurderingen før denne uken, noe som gjorde at veldig mange av oss gikk ut i fra at det ble i dag siden ukens første engelsktime er på mandager. Likevel blir vi igjen fortalt at vi ikke skal ha "group talk" vurderingen før til torsdag. 

Si meg, kan ikke lærere bare bestemme seg for en viss dag og sette ned den datoen i kalenderen sin? Jeg har gjentatte ganger i mitt liv opplevd å få dårlige beskjeder fra lærere, og hver gang er det like frustrerende. Noen ganger kjenner jeg at begeret faktisk renner over, og det spesielt når jeg virkelig har lest og forberedt meg veldig mye. Det er like irriterende som å sitte med en god magefølelse på at du får 5 på matteprøven, men at det du egentlig kommer til å få så straks prøven ligger på pulten er 1.

Om jeg skal prøve å se noe positivt med dette, kan jeg godt begynne med å si til meg selv at jeg har mer tid på å bli mye bedre enn hvis vi hadde hatt "group talk" vurderingen i dag. Kanskje dette er en bra ting også, sett bort i fra lærerens dårlige beskjed. Likevel kan jeg ikke bare fokusere fullt ut på engelsen denne uken, for det er også mye annet arbeid å gjøre ved siden av. Denne uken skal vi også, om jeg ikke tar helt feil, begynne med grunnkurs i foto. Dette vil sikkert stjele litt fritid det også, men til syvende og sist tror jeg det skal bli morsomt å lære seg ordentlig fotoredigering. Plusset er at det vil ta seg godt ut med tanke på bloggen. 







Lille prinsessen vår

  • 05.01.2014 - 19:24

Med tanke på at Miriam har hatt bursdag i dag, har jeg med vilje ikke fokusert så mye på bloggen. Jeg tror at en bursdag ofte blir bedre dersom man ikke retter oppmerksomheten sin over på noe annet enn bursdagsbarnet. Selv uten bloggen i fokus har jeg hatt det like morsomt som Miriam. Jeg ble vekket tidlig i dag for å være med på kakebakingen, for det hadde Miriam ønsket å gjøre sammen med meg. Likevel var ikke kaker, fin kjole og masse pynt godt nok. Noe manglet og det understreket seg selv for Miriam. I barnehagen bruker hvert bursdagsbarn å få en egen krone, og dette måtte selvfølgelig Miriam ha på sin store dag også. Da ble til at vi fant fram ark, teip, lim, farger og klistremerker. Ikke at den ble like pen og profesjonell som i barnehagen, men for Miriam var den mer enn bra nok. 

Når gjestene kom, ble Miriam så glad og de lekte non-stop til alle måtte dra hjem. Nå er stemningen litt roligere og hun storkoser seg på stuen med den nye legoen sin. Hun har fått så mye fint og det kan vi se på hele anskiktet hennes. Hun smiler og er veldig glad. 

 



 

Forberedelser

  • 04.01.2014 - 18:37

I morgen fyller min lillesøster Miriam 3 år, noe som for henne er ganske spennende og morsomt. Hun har virkelig gledet seg til den dagen helt siden julen startet, og i kveld kan hun kose seg sammen med meg og mamma når vi forbereder kaker og godteri til bursdagsselskapet. Det er ikke mange som kommer, men så lenge den blir feiret gjør det ingenting. Jeg kjenner selv at jeg gleder meg utrolig mye til i morgen også, for da er det kun 20 dager igjen til min egen bursdag. I år blir ikke bursdagen min som mange andre jeg har hatt, for jeg og Miriam skal nemlig på kino sammen og se Karten og Petra på vinterferie. Selv om det ikke akkurat er den type film jeg ville gått og sett alene, så tror jeg det blir veldig spennende med tanke på at det blir Miriam sin første gang på kino. 

Filmen vi skal se har miriam selv spurt om å få se med meg, og det er ganske søtt. Den eneste utfordringen blir å se om hun faktisk klarer å se hele filmen uten å få mark i rumpa og ha lyst til å gjøre noe annet. Jeg gleder meg selv merker jeg, for det er så hyggelig å bruke tiden min sammen med hun, og selv merker jeg at humøret mitt har blitt betraktelig bedre siden Miriam kom til verden. Jeg tror hun var den personen som måtte til for å få meg til å tenke litt mer positivt på livet. Det tror jeg de aller fleste rundt meg har lagt merke til også.

For ikke lenge siden var jeg på senteret sammen med mamma for å kjøpe bursdagspressang til Miriam, men jeg brukte ikke for mye penger på det. Tross alt har jeg sagt til Miriam at den egentige og store bursdagsgaven fra meg blir å ta henne med på kino. Det blir koselig. Hun har allerede fortalt meg hva hun vil ha på den dagen. Popcorn og to kuli. Jeg tror ikke hun klarer å spise opp alt det selv, så det blir nok noe popcorn til meg og regner jeg med. Jeg er bare glad om hun har det koselig den dagen jeg. 

 







Fått litt for mye - kanskje?

  • 03.01.2014 - 16:49

Rett som det var kom helgen igjen, og nok en gang to dager til med fri. Det er deilig å ha fri, men nå synes jeg kanskje vi har fått litt for mange av de dagene. Jeg må si at jeg egentlig ikke så poenget i å begynne på skolen på torsdag, for så å gå to dager på skolen før nok en helg. Tro meg, dette er det ikke bare jeg som har grublet på. Hvorfor ikke bare ha begynt igjen på mandag istedet? Vi får uansett ikke gjort mye ut av to dager på skolen, og spør du meg virker disse dagene veldig inneklemt på kalenderen. 

Nå har jeg kommet hjem og livet tar jeg kun med ro, er jeg heldig får jeg begynt på noen nye tv-serier som jeg har ventet lenge på, og resten får bare skje når den tid kommer. På tross av at vi kanskje har hatt litt for mange fridager i det siste, passer det meg ypperlig med helg nå. Da får jeg bedre tid til å sette meg ned og øve til matteprøven som er på mandag. I tillegg ble engelsk "group-talk" tingen vår utsatt til mandagen også, noe som gjør meg litt stresset. Det er veldig sjeldent at jeg opplever å ha to vurderingssituasjoner på samme dag, men det er i og for seg engelsken jeg må jobbe mest med. Nettopp fordi karakteren vi får teller på karakterkortet til 2.termin. Er det noe jeg er veldig nøye på, så er det å satse fullt ut i alle fag på 2.termin. 

 




 

Døgnrytmer og rutiner

  • 02.01.2014 - 18:02

Nå er ferien over og dagene på skolen har begynt igjen. Jeg merker vi har hatt ferie en stund nå, for nattesøvn har det blitt lite av. Jeg må virkelig få søvnrutinene mine på plass igjen, og jeg er helt sikker på at jeg ikke er den eneste som sliter med dette problemet etter juleferien. På mange måter tror jeg det blir deilig å komme inn i en normal døgnrytme igjen, for nå føler jeg at jeg har sløvet lenge nok. Heldigvis er det ikke lekser å tenke på til i morgen, og det er ganske deilig med tanke på hvor sliten jeg er. 

For å få resten av kvelden til å løpe litt raskere, har jeg tenkt å sette meg godt til rette i sengen og se resten av No Ordinary Family. Jeg vet jeg har lovet meg selv å se litt mindre film og tv-serier i hverdagen, men nå er jeg så utslitt at det å finne fram en bok ikke har noen nytte for seg. 

 

 

Logo problem

  • 01.01.2014 - 22:13

Jeg trenger litt hjelp av dere, for jeg vet ikke hvilke logo jeg skal bruke av de jeg har laget til nå. To av de kjenner dere til siden jeg har brukt de på bloggen tidligere, men likevel klarer jeg ikke bli enig med meg selv. 

Logo 1:

Logo 2:

Logo 3:

Logo 4:





Hva er din mening og kan du hjelpe meg?


Vinner av månedens blogg

  • 01.01.2014 - 20:02


(Kilde:http://espero.blogg.no/)

Siden ferre og ferre melder seg på linkerundene mine, blir valget ofte enkelt når jeg er på jakt etter blogger å linke. Denne måneden ble valget like enkelt som sist, og jeg vil gratulere Astrid Alme med titelen som månedens blogg denne gangen. Det første jeg forelsket meg med ved bloggen til Astrid er de detaljerte og ekstremt bra redigerte bildene hennes. Så får hun et pluss på at bildene også har veldig bra kvalitet. Jeg liker også at bloggen er oversiktelig og ryddig på alle måter. Derimot får hun et minus for at du ikke får sendt venneforespørsel til hennes blogg. Dette burde du kanskje få fikset på til senere. 

På bloggen skriver Astrid blant annet om hverdagen med kronisk utmattelsessyndrom og interessen hun har for foto. Synes du at bloggen til astrid hørtes spennende ut? Klikke <HER> da vel!

NB! - Alt du trenger å gjøre nå er å sende et bilde av deg selv til affi_raggi@hotmail.com som jeg kan bruke i sidemenyen.

 




Mine nyttårsforsetter

  • 01.01.2014 - 16:08

Det er en ny dag og et nytt år, noe som sier at det kanskje er på tide å sette seg noen nye mål. Jeg vet ikke om mine mål er så veldig mye mer oppnåelige enn andre mål jeg har satt meg, men jeg tror at poenget med nyttårsforsetter er at vi i hvert fall skal prøve å nå dem. Siden jeg er et vanedyr er det ofte vanskelig å sette seg mål som endrer på rutiner og hverdag, men likevel sier man at forandringer kan fryde. Jeg skal ikke si meg helt enig i påstanden, men det kan vel ikke skade å prøve ut noe nytt dette året. 


Mine nyttårsforsett!

♥ Være mer sosial og ikke trekke meg like mye tilbake som jeg har hatt for vane å gjøre til nå.

♥ Se mindre film i hverdagen og finne fram bøkene istedet, selv hvor kjedelig jeg synes det er.

♥ Lese mer engelsk og få bedre karakterer i faget.

♥ Inkludere meg selv mer med andre på skolen.

♥ Blogge mer og bedre (forhåpentligvis).



♥ Lære meg mer om å ta bedre bilder. 

♥ Få et sunnere kosthold og begynne å trene, om ikke bare være mer aktiv i hverdagen. 

♥ Få meg et liv utenom skolen og skolearbeidet. 

♥ Bli bedre til å si ja istedet for nei. 

♥ Snu negativiteten min over til noe mer positivt. 

♥ Finne meg en sommerjobb slik at jeg kan begynne å være mer selvstendig og ikke bare leve på mamma og pappa sitt levebrød. 

♥ Jobbe like hardt for å nå drømmene mine som jeg har gjort til nå.

 

Dette var mine nyttårsforsett, og jeg skal som alle andre jobbe hardt og prøve mitt aller beste for å holde de. Jeg sier ikke at det vil bli enkelt, men det er i det minste verdt å forsøke. Jeg håper det nye året gjør meg mer voksen og mer klar for livets utfordringer. Jeg blit tross alt 17 år dette året, og da er det vel kanskje på tide å få en smakebit på resten av livet. Nå er jeg ganske spent på om dere også har satt dere noen nyttårsforsett og om vi kanskje deler noen av de samme.

 




Om meg

AffiMizza

Hei og velkommen til min blogg! Jeg heter Ragnfrid Lind-Jenssen, er 20 år gammel og bor i Spikkestad sammen med kjæresten min. På bloggen kan du lese om meg og mitt liv, i tillegg til mine interesser for film og musikk.

Søk i bloggen

Kategorier



Arkiv




Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no