Ny blogg

Skrevet 15.05.2015 klokken 18:20

Etter fem fantastiske år på AffiMizza, er det på tide med en forandring. Hvis du vil følge meg videre kan du lese mer om meg og mitt liv på den nye bloggen min ragnfrid.blogg.no ? Tusen takk til alle som har fulgt AffiMizza.

Ordentlig kjipt

Skrevet 10.04.2015 klokken 11:56

Nå er det utrolig lenge siden sist jeg oppdaterte bloggen, og årsakene er mange. Motivasjonen har vært på bunn og det har vært totalt stress i forbindelse med skole, spesielt nå som påsken er over. Jeg har engelsk-, matte- og norsktentamen liggende foran meg, samt andre store og viktige innleveringer ved siden av. Dessuten ligger ikke eksamen så alt for langt fram i tid. Derfor tror jeg lite på gjevnlige oppdateringer framover. Får heller sette av tid til et eller to gjennomtenkte innlegg i ny og ne fram mot sommeren. Dette kjenner jeg er ordentlig kjipt, men noen ganger er man bare nødt til å prioritere annerledes. Håper denne pausen fra bloggen kan føre med seg ny og forbedret motivasjon.

Den ultimate utfordring

Skrevet 02.03.2015 klokken 20:37

Det er ingen nyhet at jeg har veldig lite å gjøre ved siden av skole. En vanlig dag for meg består av å våkne opp, gå til skolen, gå hjem fra skolen, gjøre leker og sitte flere timer foran PC-skjermen. Dette er min evige onde sirkel, som sagt jeg ikke en lørdag i nye og ne finner meg en film å se på kino. Hvilket innebærer en god del timer foran skjerm det også. Oppsummert går 50-60% av mine dager til skjerm-titting. Dette skal jeg prøve å få en slutt på. 

En nær og kjær venn har kommet med flere kriterier, eller krav om du vil, jeg skal forholde meg til. Forandring fryder, så hvorfor ikke? Disse kriteriene betår av følgende: treningsplan som skal gjennomføres hver dag, kosthold og skjermbruk. Alle gode ting er tre, så det kom ikke akkurat som noen bombe at kriteriene var delt opp i tre kategorier. Men den som vil klarer alt. Jeg har ikke fått noen tid for hvor lenge denne "utfordringen" skal pågå, men jeg antar det er meningen at jeg skal holde på med dette i en god tid framover. 

Treningsplanen består av følgende:

  • 50 Squats (knebøy) 
  • 50 Situps
  • 1 min i planken
  • Jogge 5-10 km (tilsvarer to runder rundt Østensjøvannet → rett over gaten der jeg bor) 
     

Det ble egentlig ikke konkretisert hva kostholdet mitt skulle inneholde, bare jeg spiste mer grønt og mer mat rik på proteiner. Hvilket jeg mer eller mindre vil si jeg gjør allerede. Når det gjelder skjermbruken min skulle den reduseres ned til 1 time om dagen, med unntak av når jeg trenger å bruke Macen til skolearbeid og lekser. For å toppe kaken har jeg valgt å legge til et siste kriterium selv: å lese minst 50 sider i en bok hver dag. 

Jeg tenker kanskje at dette er vel mye å starte med, men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Ja, for det skjuler seg en "premie" bak det hele. En premie jeg ikke ønsker å gå i detaljer på akkurat nå, men jeg ser fram til dette og er spent på hvor lenge jeg holder ut. Det er ikke bare bare for en gjennomsnittlig sofagris å vende om på hverdagen så drastisk. Utfordringen begynner allerede i morgen, og jeg gleder meg av en eller annen rar grunn. Dette skal jeg klare!

I fear life

Skrevet 28.02.2015 klokken 21:30

Se for deg at livet mitt er som en fotballkamp, og at jeg er innbytter. Alle lever livene sine til det fulle, oppnår ting, scorer mål, er med i spillet. Men jeg bare sitter der, på en benk og venter på at noen skal spørre meg om å få være med. Det er langt ifra en morsom posijon å ha, men nødvendig for å fylle opp laget når ingen andre har muligheter til det. Jeg kan rulle meg rundt i sølen alt jeg vil, men til syvende og sist er det mitt valg å bli sittene på benken. Selvfølgelig skulle jeg ønske jeg kunne spille ute på banen under kamp sammen med de andre, jeg er bare ikke en sterk nok spiller. Det er mange grunner til det, men hovedsakelig fordi jeg er redd ballen. Redd for at den skal slå ut pusten av meg. Redd for at den skal slå meg så hardt i hodet at jeg ikke klarer å reise meg opp og gå på beina igjen. Redd for å snuble i den. 

Merkelig nok melder jeg meg alltid frivillig som keeper ellers i livet. I håp om å overvinne frykten. Lære meg å takle den istede for å la den angripe meg. Å dra til tannlegen derimot, nei, det klarer jeg ikke. I hvert fall ikke alene. Mamma må fremdeles være med dit. Noen ting klarer man bare ikke å gjøre på egenhånd, og når det gjelder fotballen, trenger jeg hjelp. Hjelp til å overkomme frykten, komme meg opp på beina og kjempe meg inn i spillet igjen, for jeg har bokstavelig talt mistet grepet. 

Just Breathe

Skrevet 24.02.2015 klokken 17:48

Sammen med energi, er motivasjon noe jeg mangler mye av om dagen. Jeg sliter med å holde meg våken og konsentrert på skolen og har aller helst lyst til å ligge under en varm dyne og sove. Nå som eksamener nærmer seg med stormskritt, er det strengt tatt på tide at jeg eller noen andre gir meg et ordentlig spark i rumpa. Det siste jeg ønsker er å miste den lille piffen jeg har igjen, for den kunne jeg virkelig trenge å ta vare på fram til skoleåret er over. Desverre er ikke dette store nyheter, for dette har skjedd før. Det er ikke første gangen jeg våkner like sliten som jeg la meg, men det er like forferdelig hver gang. 

Skulle veldig gjerne ønske jeg var et menneske med sprudlende humør og masse energi til en hver tid. Det ville spart meg for mange deprimerende perioder, men som en veldig god venn alltid pleier å minne meg på: du er ikke klar over hvor mye du egentlig er i stand til å gjøre. Gjelder bare å sette seg mål og gå med alt du har inn for det. Det er kanskje sant det, men i mitt tilfelle føles det absolutt ikke sånn ut. Det føles faktisk litt ut som at hodet mitt ikke hengef helt med, også går resten av kroppen på autopilot. Ikke en deilig følelse med andre ord.

Nei, jeg får vel gjøre som jeg alltid har gjort: ta hver dag som den kommer, gjøre mitt beste ut av det og bare puste. Mer kan jeg ikke gjøre, i hvert fall ikke nå som jeg kjenner på tap av både energi og motivasjon. 



Candy Crush

Skrevet 22.02.2015 klokken 20:09

Denne helgen har jeg hatt lite å gjøre ved siden av leksene mine, og siden jeg er en av mange Candy Crush elskere, har jeg brukt mye av tiden jeg har hatt til overs på å løse nye brett med gule, oransje, røde, grønne, lilla og blå godteribiter. For noen er dette spillet patetisk, men for meg og mine Candy Crush-følgere er spillet så mye mer. Jeg kan nesten kalle meg selv avhengig, men jeg klarer meg helt fint uten også. Jeg har ikke spilt så utrolig lenge som andre jeg kjenner, og har derfor ikke kommet like langt som dem. Likevel er jeg på god vei og kjemper meg videre med et mål om å komme til veiens ende. 



Spiller du Candy Crush?

Tomme dager

Skrevet 20.02.2015 klokken 22:16

Så lenge jeg kan huske har det vært typisk norsk å være opptatt av været, for hver gang solen skinner og himmelen er blå elsker Ola Nordmann å stikke nesen utenfor huset. Det samme gjelder min familie, kanskje aller mest for mamma. Hun elsker solen mer enn noe annet menneske jeg kjenner. Det er akkurat som om solen er hennes lille høydepunkt i hverdagen, og det er vel derfor hun liker å være mye ute når solen først er her. Som jeg skriver veldig ofte, pleier ikke dagene mine å være veldig fulle. Faktisk ganske tomme og meningsløse for å være ærlig, derfor var det også null stress å slenge seg på da mamma skulle ta med seg Miriam og Diana ut for å mate endene. Selv om det å mate ender ikke er helt min greie lenger. 

Ellers må jeg si dagen min har vært gjennomsnittlig kjedelig. Jeg har sett en film eller to, kommet noen brett videre på Candy Crush og stort sett ikke gjort noe annet enn å prøve og få timene til å gå. Jeg er nemlig ikke så veldig glad i tomme dager, men jeg pleier for det meste å ikke gjøre noe med det heller. Med andre ord har jeg i bunn og grunn bare meg selv å takke, men det kommer nok en tid der jeg vet å ha det moro også. Der moro blir definert som noe annet enn å sitte og se film hele dagen, eller å takke nei til sosiale eventer fordi jeg er redd for å ha det "moro". Den dagen kommer nok. En dag. 

Femte hjul på vogna

Skrevet 20.02.2015 klokken 02:10

Skulle virkelig ønske jeg hadde mye å skrive om etter en så lang pause fra bloggen, men der må jeg desverre skuffe dere. Helt ærlig vet jeg ikke om det er noe å fortelle. Jeg føler det har vært mye stress i forbindelse med skole de siste ukene, og har av den grunn satt bloggen på hyllen. Likevel var det ikke planlagt å glemme den helt. Framover blir det nok bare blogging når det kribler i fingrene, for fram til nå har jeg kun blogget fordi jeg føler jeg har mått. Hvilket ikke hjelper på blogg-gnisten i det hele tatt.

Hvis jeg i det hele tatt har noe å fortelle om, må det vært besøket jeg hadde i helgen. Mine to aller beste venner overnattet hos meg. Desverre måtte Moah dra hjem igjen etter bare en dag, men hva er det vi sier? "life can be shit sometimes". Uansett.. da Moah dro var det ikke akkurat så mye å gjøre, og derfor gikk jeg og Melissa rundt i byen og soset. Helt til Sweety kom. Jeg ønsket nemlig at han skulle møte den fantastiske bestevennen min, men hva jeg trodde skulle bli en fin reunion, endte i katastrofe for min egen del. For å være ærlig følte jeg meg som femte hjul på vogna den kvelden, noe jeg ikke akkurat er vant til å være. Det er kanskje bare meg, men jeg sitter bestandig igjen med en følelse av at Sweety har mer til felles med alle andre enn meg. Begynner jeg å bli paranoid, eller har jeg bare glemt hvordan man er sosial? Et råd til dere der ute: ikke gjør som meg. Ikke velg et ensomt liv når du kunne hatt et bedre ett. Ikke at jeg prøver å klage, men vi vet alle at man kan bli litt tullerusk i hodet hvis man lever alene.

Det siste vi gjorde sammen før Melissa måtte dra hjem til den vakre hjembyen vår, var å dra på kino. Jeg kan vel heller si jeg inndirekte tvang henne med meg, for 50 Shades of Grey er ikke akkurat en film Melissa frivillig ville sett alene. Mildt sagt: ikke en film etter hennes smak, men hvis jeg skulle snakke for meg selv: oh hell yeah! Mer action, tusen takk..

Nå er det noen dager siden Melissa forlot meg, men jeg klarer likevel å komme meg gjennom dagene. Det må jeg bare, for jeg kan ikke akkurat sette meg ned og gi opp fordi jeg ikke er i mitt beste humør. Som de sier: du har hele livet foran deg. Mhm.. (yeah, right).

Mobiltelefonens reise

Skrevet 06.02.2015 klokken 12:16

I år er det akkurat 10 år siden jeg fikk min aller første mobiltelefon. Nokia 3410i - en lyseblå liten sak med svart-hvitt skjerm, men jeg var 8 år gammel og trengte vel egentlig ikke en bedre telefon. På denne tiden husker jeg det var veldig populært og bytte deksel på mobiltelefonene sine. Ikke som nå, hvor du kjøper et iPhone-deksel og klapper det på telefonen, men et realt utseendeskifte. Til min mobiltelefon hadde pappa kjøpt et bakdeksel med spill på. Derfor husker jeg denne mobilen sykt godt - mobil på forsiden og spill på baksiden. Favorittspillet mitt var Snake. Ikke skjønner jeg hvorfor, for i dag ville Snake vært det siste spillet jeg kunne tenke meg å spille.  I dag går det mer i Candy Crush og Subway Surfer, men tidene forandrer seg. Det gjør også jeg.   

Min andre mobiltelefon var også en Nokia. Nokia 3510i - en mørkeblå liten sak med fargeskjerm. Helt utrolig! Jeg husker ikke like mye av denne telefonen som min første, men jeg var for det meste besatt av spillene på den. Som alle andre mobiletelefoner jeg har hatt opp gjennom. Det beste med denne, og min første mobiltelefon, var at de tålte så utrolig mye. Jeg kunne kaste de i gulvet med vilje, hundre ganger, og de var fremdeles like god som ny. Ja, de fikk noen skrammer her og der på dekselet, men det kunne jo byttes ut. Dette er kanskje den egenskapen jeg savner hos de moderne mobiltelefonene vi har i dag.

Etter perioden med Nokia, gikk jeg over til Sony Ericsson. Alle skulle ha Sony Ericsson på den tiden. Det var liksom den tidens iPhone. Modellene jeg har hatt er: K750i, K700i, T610, W700 og W20i. Ved siden av dette har jeg hatt telefoner som: BenQ-Simens EF81, Samsung Galaxy S3 Mini og iPhone S5, som er min nåværende mobiltelefon. Jeg har helt sikkert hatt flere enn disse, men dette er de jeg husker.. Her jeg sitter i dag, synes jeg det er merkelig hvor fort mobilen har gått fra å være en feit liten solid klump, til å bli en tynn flis med kule funksjoner som alle skal ha.



Ingen ordenltig dopause

Skrevet 03.02.2015 klokken 18:38

Etter to intense uker med hardt arbeid på skolen, kan jeg endelig si meg ferdig med informasjonskampanjen. Likevel kan jeg ikke sette meg ned for å slappe av riktig enda. Jeg har fremdeles hundrevis av repitisjonsspørsmål å gjøre ferdig innen uken er omme, så en ordnelig dopause blir det nok ikke tid til med det første. Midt oppi alt dette har vi vinteraktivitetsdag på torsdag, hvilket er helt hull i hodet spør du meg, men jeg burde vel bare se på det som et deilig avbrekk fra stress og bekymringer. I skrivende stund prøver jeg å sette sammen en Power Point, for informasjonskampanjen skal også framføres til resten av klassen. Yey? Må jo ta denne oppgaven på alvor, da dette er en av de større og mest tellende oppgavene dette semesteret. Så her står karakteren min litt på spill, men jeg har en god magefølelse på at dette vil gå på skinner og orker ikke tenke særlig mer på det. 



#DenFølelsen

Skrevet 02.02.2015 klokken 21:58

Du vet den følelsen du får når du sender meldinger til vennene dine, men så tar det 100 år før de svarer? Akkurat den følelsen har jeg nå. Det er vel bare meg som tror vennene mine er langt mer tilgjengelige enn de faktisk er. Mest fordi de i store mengder gir meg inntrykk av at de er klistret til telefonene sine tjuefire timer i døgnet året rundt - noe jeg ikke er. Men etter jeg fikk meg iPhone har jeg ubevisst vært mer klistret til telefonen min jeg også. Prøver å unngå det, men det er visst ikke så lett som man skal ha det til. Så må jeg si det er litt ekstra stas med ny telefon. Man blir litt betatt av den de føste dagene, kanskje for alltid. Hva vet jeg? I skrivende stund er jeg i ferd med å legge fram pysj og håndkle på sengen, slik at jeg kan ta meg en deilig dusj etter jeg har skrevet ferdig dette innlegget. Etter en lang og slitsom dag er det ofte deilig med en beroligende og varm dusj. Det synes nå i hvert fall jeg. Så blir det vel å finne seg en film å se på før jeg tar fullstendig kvelden og legger meg. 



A girls night

Skrevet 01.02.2015 klokken 20:31

Da var kvelden her, og det er på tide å pakke sekken klar til atter en stressende uke på skolen. Jeg skal att på til være tre kvarter lenger på skolen i morgen, fordi vi skal se film i engelsken. Så det blir en slitsom start på en tung uke. Heldigvis har jeg gjort unna lekser som skal gjøres, og kan slappe av resten av kvelden. Jeg har i grunn ikke mye å fortelle om dagen i dag, for denne søndagen har for det meste gått til kjedelige hverdagsting. Jeg har tatt bilder til informasjonskampanjen, sett de nyeste episodene av Reign og Grey's Anatomy. Ellers har jeg stort sett holdt meg inne på rommet mitt og prøvd å skjønne hvordan iPhone fungerer. iPhone er tross alt en fremmed telefon for meg, men det ser ut som om jeg har fått litt dreisen på det. Ved siden av dette har jeg brukt litt tid på å shave leggene mine og alt annet som trengte en shave. Jeg har nappet øyenbrynene mine fine igjen og det er vel det, hvis man ser bort ifra hvor irritert jeg har vært på kvisene i ansiktet mitt. Pleier normalt sett ikke å ha så mye kviser i ansiktet, men i dag har jeg hatt det. Føler meg ikke akkurat særlig lekker med ansiktet fullt av kviser. 

Familietid

Skrevet 31.01.2015 klokken 12:36

Siden det ikke ble en ordentlig feiring av bursdagen min forige helg, blir det pizza sammen med familien i dag. Det var pappa som insisterte, og selv om jeg gjerne kunne vært for uten, synes jeg det er ganske koselig å samle familien i blant. Selv hvor mye de ellers går meg på nervene. Får jeg tid, tenker jeg å løpe innom nærmeste Telenor butikk og kjøpe meg ny telefon. Den jeg har nå begynner å bli litt treig i topplokket sitt, og vil for det meste ikke høre på meg lenger. Det er kjipern, men sånn er det å leve i dagens teknologiske verden. Ellers er jeg nødt til å jobbe en del med skolearbeid i helgen, for å klare og gjøre informasjonskampanjen ferdig innen slutten av dagen på tirsdag. Jobber jeg effektivt går det nok bra, så jeg orker ikke bruke unødvendig energi på å klage over dårlig tid. Nå tenker jeg vel egentlig å komme meg bort til Manglerud Senter, som tidsfordriv mens jeg venter på at pappa, Sigrid og Øyvår kommer til Oslo. 

Vinner av Giveaway: Nivea Q10Plus

Skrevet 29.01.2015 klokken 20:16

Da var tiden inne for å trekke vinner av bloggens første Giveaway. Det man kunne vinne var produkter fra Niveas Q10Plus Anti-Wrinkle serie, bestående av: Moisturizing Night Cream, Moisturizing Day Cream, Serium Pearls og Eye Cream. På grunn av at jeg kjenner to av de tre påmelte, valgte jeg å gjøre trekkningen rettferdig ved å la random.org trekke vinner for meg. Tallet random.org pekte ut var 2. Det er med andre ord den andre påmeldte som vinner produktene. Den andre påmeldte var Melissa Martinsen, personen mange av mine lesere kjenner som Mizza og min bestevenn. Gratulerer til deg! Selv hvor urettferdig dette må høres ut for noen, har jeg valgt å gå god for det tallet random.org oppga. 

Følgende produkter kommer i posten til deg:




Ufrivillig satt i tankeboksen

Skrevet 28.01.2015 klokken 21:18

Victoria Delef Clutch sølv: HER / Birkenstock ARIZONA Sandaler beige: HER / OXXO Øredobber hvit: HER / OXXO Øredobber silberfarben: HER / Softech CORA Klokke sort: HER / OXXO Øredobber stainless steel: HER / Genser Villa: HER → Bare fordi jeg ikke hadde noe annet å legge ut. 

Enkelte dager har jeg veldig problemer med å finne noe å blogge om. Særlig på dager jeg kommer sliten hjem fra skolen. Denne onsdagen har absolutt vært blant de dagene. Siden jeg kom hjem har jeg for det meste ligget i sengen og stirret med et dødt blikk i taket. Gud vet hvorfor, men jeg må vel bare ha kjededet meg utrolig mye i dag. Eller så ble jeg ufrivillig satt i tankeboksen av min egen psyke etter Sweety ringte. Egentlig ingenting å gjøre store greier ut av, jeg har bare ikke hørt fra han siden han gjorde det slutt og jeg antar det satte igang noen følelser. Vet ikke helt hvordan jeg skal sette ord på akkurat disse følelsene, men de er blanede. Ellers vil jeg si dagen har gått greit. Både på skolen og hjemme. Har rent over ingenting å klage på, og det må vel være en positiv ting? 

The Tooth Saver

Skrevet 28.01.2015 klokken 18:27

Helt fra jeg var liten har jeg hatt en veldig sær hobby. Jeg har nemlig tatt vare på melketennene mine i en liten grønn skattekiste, som jeg fikk i trøstepremie hos tannlegen for mange år siden. Selv hvor dumt og merkelig det enn høres ut, er det et ganske smart trekk for de som tror på Tannfeen. Ikke at jeg gjør det fremdeles, men å spare på melketennene mine var min måte å tjene penger på. Trodde jeg.. Hver gang jeg mistet en tann, la jeg den i et glass vann som jeg satte på nattbordet mitt. Da jeg våknet dagen etter var tannen på mystisk vis blitt til en 20-kroning. Derfor tenkte jeg at hvis jeg sparte på alle melketennene mine og la dem i vannglasset samtidig, ville jeg få 20 Kroner per tann. Ren innvistering rett og slett. I dag er det ikke veldig mye jeg får gjort med mine hullete gamle melketenner, men jeg synes nå likevel det er morsomt å ta vare på. Enkelte ganger må jeg le. Jeg klarer bare ikke å forestille meg selv med de små tennene, selv om jeg vet godt at det var disse tennene jeg en gang hadde i munnen min. Nå skjønner jeg godt hvorfor folk mente jeg hadde så små tenner. Haha! Kanskje jeg skal ta vare på den lille grønne skattekisten min til jeg har mistet mine siste melketenner? Har fremdeles to igjen. 

OBS! - Vinner av Giveaway trekkes i morgen i stedet. Hvis du ennå ikke har meldt deg på kan du gjøre det ved å klikke på denne linken: Giveaway: Nivea Q10Plus preodukter.




Livet med tannlegeskrekk

Skrevet 27.01.2015 klokken 20:39

Tannlegeskrekk er noe jeg har hatt så lenge jeg kan huske. Helt siden barneskolen, og kanskje før det også. Jeg er så redd for å gå til tannlegen at jeg fremdeles må ha mamma der til å holde i hånden min. Hvilket er ekstremt flaut med tanke på at jeg er 18 år, og regnes for å være et voksent menneske. Jeg bare takler ikke å være hos tannlegen, men det var ikke alltid sånn. Jeg har noen små minner fra ett tannlegebesøk rundt 3-4 års alderen, og det tannlegebesøket har jeg bare positive opplevelser til. Jeg husker for eksempel at tannlegen viste meg ett eller annet tannlegeutstyr som kunne sprute vann, og at hver gang jeg kjente det gjorde vondt fikk jeg lov å sprute på mamma og pappa. Så fikk jeg alltid en liten trøstepremie til slutt. For å være ærlig vet jeg ikke hvordan tannlegeskrekken min oppstod, men etter jeg startet på skolen ble alt mye mer skummelt av en eller annen grunn. 

I 2004 hadde jeg en ekstremt betent jeksel, en jeksel jeg absolutt ikke ønsket å trekke ut. Derfor fikk jeg noen runde små rosa piller som virket som smertestillende. Når betennelsen var på sitt verste måtte jeg jo selvfølgelig tilbake i tannlegestolen, og på grunn av min tannlegeskrekk endte jeg opp med å gråte og hyperventilere på stedet. Dette skjedde både hos den ene og den andre tannlegen. Jeg vet ikke hva som skjedde i mellomtiden, men min tannlegeskrekk gikk så langt at jeg ble sendt til Skien for å legges i Narkose. Denne dagen husker jeg ekstremt godt, for dette husker jeg både som en skummel og spennende dag. Jeg husker til og med at vi hadde lutefisk til middag dagen før. Etter nesten to tre timer i bil til Skien var vi endelig framme. Vi kom fram til venterommet, og der hadde de Play Station 2. Så jeg satt og spilte Snurre Sprett fram til en dame kom bort og stilte meg verdens rareste spørsmål. Hvilket lød omtrent sånn: "Vil du drikke medisinen, eller få den sprøytet inn i rumpen?" - Eh? Okey.. Jeg var og er fremdeles livredd sprøyter, så sprøyte i rumpen ble det ikke.  



Da jeg fikk medisinen, fikk jeg det i væskeform i en liten kopp. Midisinen var rød og smakte som rødvin lukter. Så blir det litt svart for meg, men på ett eller annet tidspunkt befinner jeg meg på et lite rom sammen med mamma, pappa og en lege. Jeg satt i en sykeseng, husker jeg fikk tre merkelige plasterlapper klistret på brystet. Plasterlapper som så ut som knapper. Så blir det svart for meg igjen, også husker jeg at jeg våknet med en maske rundt fjeset, som jeg konstant prøvde å dytte inn i trynet og at mamma satt ved siden av meg. Husker også at jeg spurte når jeg var ferdig og at jeg fikk et diplom med bilde av Ernie på, for å være så flink. Kan ikke si jeg husker særlig mer av den dagen, annet enn en veldig sutrete biltur hjem igjen. Kunne jo ikke spise på minst så så mange timer etterpå, og jeg hadde ikke fått lov å spise før jeg kom, så jeg var veldig sulten. 

Jeg må si dette har vært en av mine bedre minner rettet mot et "tannlegebesøk". Jeg slapp i hvert fall å kjenne på den psykiske hindringen, se det fæle tannlegeutstyret i kjeften min og høre lyden av det stygge borret. Au! Får vondt i tennene bare av å tenke på det. Uansett, jeg skulle virkelig ønske jeg ikke hadde tannlegeskrekk, eller noen sinne fikk det. Det har bare skapt problemer for meg. Både med tenner og min psykiske tilstand. Pluss at tannlegeskrekken har gitt meg enda en unnskyldning for ikke å dra til tannlegen når jeg egentlig burde og må. Konklusjonen blir vel at livet med tannlegeskrekk ikke er i nærheten av å være morsomt. 

Oh Mama

Skrevet 27.01.2015 klokken 12:02

God morgen alle herlige mennesker! 

I dag er skoledagen litt utenom det vanlige. Vi har nemlig DJ-gruppen Oh Mama på besøk. De har fått i oppgave å kurse oss i DJ-ing i forbindelse med Den kulturelle skolesekken. Veldig moro, men også veldig kjipt. Skulle heller jobbet med informasjonskampanjen vi har i oppgave å gjøre ferdig innen tirsdag neste uke. Selv om det er en god stund til neste tirsdag, går tiden satans fort og til slutt sitter vi igjen med skikkelig dårlig tid. Men må man delta på sånne grier, så må man bare delta. Det er tydelig at man ikke skal få alt som man vil. Likevel kan jeg velge å se det positive ved det. Jeg får i hvert fall lært mye nytt om lyd og lydutstyr, hvilket er en fordel når det kommer til prosjekt til fordypning. Kanskje jeg til og med får svar på ting jeg ikke visste fra før, eller ting som er en fordel å vite når eksamen kommer. Kanskje jeg endelig får svar på hva som er forskjell på mp3- og wav-lydfiler.

Akkurat nå føler jeg at vi som har lyd som prosjekt til fordypning, er de som får minst utbytte for dagens lille prosjekt. Vi har allerede lært alt det basice, og derfor føler jeg at dagens DJ-kurs er mer som en repetisjonstime. Men det er moro, så jeg har ikke alt for mye jeg skal klage på. Dessuten antar jeg det er litt deilig med et lite avbrekk fra den normale skolehverdagen, men som sagt er det også veldig kjipt siden eksamen ikke er så utrolig langt unna. Når det er sagt, tror jeg at jeg skal finne noe morsomt å se på YouTube. For lunchen skal nytes så lenge den varer.



Alene igjen

Skrevet 26.01.2015 klokken 15:58

Atter en ny skoleuke er i full gang og jeg kjenner jeg begynner å kjede meg allerede. Jeg savner Melissa, og jeg savner latterkulene våre. Det er nei men ikke lett å gå fra og være skikkelig sosial til A-sosial over natten. Merket det i sommer også, da det ble slutt mellom meg og Sweety. Jeg var glad og lyste opp som en sol da jeg var med han, og da det ble slutt ble jeg sur og gretten. Derfor skulle jeg virkelig ønske Melissa bodde to minutter unna, som hun gjorde da jeg bodde på Rjukan. Jeg savner virkelig å kunne gå til bestevennen min hver dag, for man blir alltid så mye mer glad som person når man bruker tid sammen med personer man er ordentlig glad i. Heldigvis er det ikke så veldig lenge til jeg ser Melissa igjen. Hun skal nemlig være hos meg i vinterferien! Noe jeg gleder meg enormt til, for nå har hun ikke vært hos meg siden sommerferien i åttende eller niende klasse. Det er fire fem år siden det. Noe som er veldig rart for meg ettersom vi nesten bodde oppå hverandre på barneskolen. Den gangen var vi så mye med hverandre at foreldrene våre ble litt sprø, tror jeg. 

En søt liten kollasj Melissa laget til meg i går.

 

Home Sweet Home

Skrevet 25.01.2015 klokken 21:08

Da var jeg tilbake i Oslo igjen, etter en strålende helg i Stokke hos Melissa. Merker jeg begynner å savne henne allerede. Det skal visst ikke bare være lett å bo flere mil unna bestevennen sin, men sånn kan livet være i blant. Akkurat nå skal jeg hoppe meg inn i dusjen, slik at jeg ikke trenger å tenke på det i morgen tidlig. Så må jeg faktisk pakke gymtøy til i morgen og gjøre skolesekken klar. Orker ikke bruke tid på det i morgen tidlig, for da har jeg liksom nok med å komme meg opp av sengen, stelle meg, spise frokost og komme meg av gårde til skolen. Hvis jeg har flaks, klarer jeg å være såppas effektiv at jeg rekker å se dagens episode av Kampen om Tungtvannet. Man får litt dilla på tv-serien som er filmet på hjemstedet sitt. Home sweet home you know. 

NB! - Så vil jeg også minne om giveawayen jeg har på bloggen. Vinner trekkes onsdag 28.januar. Så om du ennå ikke har meldt deg på, må du gjøre det ganske snart, for vinner trekkes om tre dager. Giveaway: NIVEA Q10Plus produkter - den perfekte morsdagsgave! 




De er så konservative

Skrevet 25.01.2015 klokken 16:24

Timene etter lunch har på mange måter vært kjedelige, men endte i flere latterkuler. Melissa har så mange rare venner her i Stokke, at ikke det går an å ikke le, men jeg antar det finnes sånne rare folk overalt. Jeg merker stor foskjell på folk her, folk på Rjukan og folk i Oslo. Her er folk veldig konservative. Spiller kort, Twister og alt annet jeg sluttet med på barneskolen. Kanskje det bare er meg som bestandig har vært veslevoksen. Vokser så fort fra ting, og søker mer "modne" interesser. Men jeg husker jo den gang Ludo var det beste i verden. Kunne jo ikke leve uten det spillet en stund jeg, men det er mange mange år siden. Tror ikke jeg har spilt Ludo siden 4.klasse på barneskolen eller noe sånt noe. Godt jeg har morsommere interesset nå til dags. Nå er det ikke veldig mange timer til jeg skal dra fra Stokke. Skal ta toget som går 17:47, så jeg har vel ikke en time på meg en gang. Men alt er ferdig pakket, så jeg har vel egentlig ikke noe jeg behøver å stresse over. 

Elsker Moah, hun er så.. Ubeskrivelig :)

Nå kan jeg gjøre hva faen jeg vil

Skrevet 25.01.2015 klokken 10:29

Tiden er merkelig. Den går alt for fort, men fremdeles så sakte. Det som i går var nå, er nå i går. Det som var nå i stad, er i stad nå. Det som er akkurat nå, vil om kort tid bli i stad. En merkelig måte å fortelle at tiden flyr fortere enn vind på. I dag har vært en fin dag å våkne opp til. Det er bursdagen min, og ikke hvilken som helst bursdag, men 18-årsdagen min. Livet som barn er over, og voksenlivet står for dør. Helt ærlig kan jeg ikke si jeg kjenner meg særlig annerledes enn jeg gjorde i går, men dette er vel kanskje ikke noe man legger merke over natta heller?

Akkurat nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg har nettopp våknet, Melissa også for så vindt. I prinsippet kan jeg gjøre hva faen jeg vil. Jeg er tross alt voksen nå, og et voksent menneske kan gjøre alt i hele verden, så lenge det er innenfor lovens grenser. Likevel tror jeg nok jeg kommer til å ta meg en dusj ganske snart. Stinker svette etter nok en varm natt på rommet til Melissa, og svette er ikke akkurat den fineste parfymen man kan gå med. Hva resten av dagen byr på er jeg nei men ikke sikker på, men morsom skal den bli. Jeg har allerede fått en del gratulasjonsmeldinger på Facebook, og jeg vet liksom ikke hva annet enn "tusen takk" jeg skal svare på de. Så nå er det en hel haug med "tusen takk" svar på statusen min. Jeg fikk til og med en melding fra skolen min hvor det sto følgende: 

"Hei Ragnfrid! Gratulerer med 18-årsdagen! Vennlig hilsen alle oss på Fyrstikkalleen Skole" 

Snakk om ordentlig service altså. Det er ikke mange skoler jeg vet om som driver med sånt. Som sender ut gratulasjonsmeldinger. Men det er koselig da, så jeg kan ikke klage. Selv om jeg egentlig ikke pleier å like og lage så mye oppstyr rundt bursdagen min. Men nå får jeg vel komme meg ut av loppekassa, så jeg får gjort noe annet enn å ligge og dra meg på sengen helt til jeg skal ta toget hjem igjen. Vil jo tross alt bruke den tiden som er igjen sammen med bestevennen min.



Til Tønsberg og tilbake igjen

Skrevet 24.01.2015 klokken 19:01

Etter en koselig stund i skolens spisestue, tok jeg og Melissa oss en liten tur ned til Tønsberg. Melissa trengte nemlig å kjøpe seg en ny shampo og balsam, og littegranne til. Så det endte opp med at vi ble værende på Farmansredet kjøpesenter til vi dro tilbake til Stokke. Selvfølgelig er det ikke noe morsomt med stress, så vi tok oss like gjerne en brus på Opus Café. Der ble vi vel egentlig sittende og prate fram til bussen kom, og nå er vi tilbake på rommet til Melissa nok en gang. De siste timene fram til kveldskos skal vi finne en film å se på. Kanskje fortsette på den vi så vidt startet på i går kveld. Så har vi fått høre at det har blitt forandret mat på menyen i kveld. Det blir visst ikke taco likevel, men Natchos er minst like godt for en sulten mage. 



Photoshoot i hagen

Skrevet 24.01.2015 klokken 14:25

Siden sist jeg oppdaterte bloggen har jeg endelig fått meg litt mat i magen. Dagens frokost for min del ble stekte poteter og en skål julegrøt. Skal si det var mettenes. Etter det tok jeg og Melissa oss en tur ut i det fine været, og tok noen bilder. Ganske fine bilder faktsik. Var litt vanskelig å holde øynene åpne på grunn av det sterke sollyset. Nå er vi tilbake på rommet til Melissa, og har egentlig ikke peilig på hva vi skal gjøre resten av dagen. Det blir nok helt sikkert litt kosekveld i dag også, da vi får taco og nok en film. Vet faktisk ikke hva slags film det blir enda, men jeg får håpe den er like morsom som den vi så i går. 












En varm velkomst klem

Skrevet 24.01.2015 klokken 11:21

Hei og god morgen kjære lesere!

Togturen til Stokke gikk som alle andre togturer. Kjedet meg utrolig mye og satt ved siden av to fjortisjenter som snakket om en nynorsklekse. Da klokken var omtrent ti over sju kom jeg fram til Stokke, hvor Melissa tok i mot meg med en stor bamseklem. Det aller første vi gjorde var å finne veien til Meny, for Melissa hadde fått i oppgave å hente en pakke for Sandrine, som er Melissas nabo på internatet. Da jobben var unnagjort var det på tide å komme seg bort til skolen, hvor det ble kveldskos med både vafler og film. Så traff jeg en haug med skikkelig koselige Stokke-folk. Filmen vi så var The secret Life of Walter Mitty, en drama komedie verdt å anbefale. Forresten holdt jeg på å krepere av latterkrampe da en av Melissas bekjente introduserte seg selv som Ketchup. Trodde virkelig ikke det var et menneskenavn også. Haha! Da filmen var over, var klokken såpppas mye at vi gikk bort til Melissas lille soverom. Etter det skjedde det egentlig ikke så veldig mye mer. Vi stelte oss, og begynte så vidt på en film på Netflix, men på et tidspunkt ble vi trøtte og gadd ikke se den lenger. 

Nå er klokken litt over elleve om morgenen. Vi er begge ganske trøtte i trynet. Mye fordi vi nettopp sto opp, men også fordi det har vært jævlig varmt på rommet til Melissa i natt. Jo varmere det er, jo mer trøtt i huet blir jeg. Men det er meg. Nå skal vi våkne litt, ta oss en dusj og vente på at "middagen" skal bli ferdig. Vi orket ikke stå opp klokken ni, da det vanligvis pleier å være frokost her. Helg er helg, uansett hvordan man ser på det. 



Fellesdusjen

Skrevet 22.01.2015 klokken 20:18



Som regel begynner man å dusje etter gymtimen på skolen når man går i 3.klasse på barneskolen. Noe som for meg ble et mareritt uten like. Før puberteten var jeg veldig sjenert av meg. Likte absolutt ikke å vise kroppen min til andre i det hele tatt. Derfor dusjet jeg gjerne etter alle de andre jentene. Min sjenanse holdt på i så lang tid at jeg til slutt måtte manne meg opp, og spørre gymlæreren min om å få lov til å gå ned i garderoben før de andre. Noe jeg til slutt klarte å krangle meg til. Etter en stund antar jeg de andre jentene stilte spørsmålstegn til forskjellsbehandlingen - Hvorfor går hun ned i garderoben før alle andre? Uten noen advarsel på forhånd listet alle de andre jentene seg ned i garderoben og gikk mot dusjene og stirret på min nakne kropp helt til jeg begynte å gråte. Fra den dagen av dusjet ikke jeg etter gymtimene lenger. Ikke før jeg startet på videregående. Jeg hadde bare ikke selvtillitten til det før da. Jeg kjenner fremdeles et ubehag ved å dusje i fellesdusjen på skolen, men ikke i så stor grad som den gang. Det er forferdelig å tenke tilbake på, for det virker som om de jentene som "traumatiserte" meg på den måten, ikke husker hendelsen i det hele tatt. Jeg som i tillegg har opplevd å bli mobbet, vil påstå at dette er det verste som har skjedd meg. Mobbingen klarte jeg å takle på sett og vis, men hendelsen i fellesdusjen har satt seg fast som superlim i hodet mitt. Om jeg bare hadde hatt baller nok til å sladre på de, men det kunne jeg ikke, for da ville jeg bare blitt sett på som en sladrehank resten av mitt liv på barneskolen. Men å bli kalt sladrehank resten av tiden på barneskolen, var et verre tilbud enn å takle mobbingen på min egen måte. For alle som har vært barn vet hvor forferdelig det er å bli kalt sladrehank

Snart klar til avreise

Skrevet 22.01.2015 klokken 16:45

Helt siden jeg skrev innlegget om kroppspress forige fredag, har motivasjonen vært bedre enn på lenge. Jeg har mye jeg ønsker å skrive, men det er ikke bestandig jeg vet helt hvordan jeg skal ordlegge meg. Tidligere har jeg som regel brukt flere timer på å finne noe å blogge om, men det viser seg at å planlegge innleggene mine har fungert bedre. Hvilket jeg har planer om å fortsette med. Som jeg har fortalt dere har jeg bursdag i helgen. I den anledning reiser jeg nedover til Stokke for å besøke Melissa, og for å ikke stresse med hjemreise har jeg planer om å dra i morgen kveld, og ikke på lørdag. Akkurat sånn at jeg får tid til å dra hjem med sekken og spise litt før jeg drar. Før jeg kan tenke på å pakke kofferten, må ukens lekser gjøres. Jeg orker ikke komme hjem på søndag til en haug med lekser jeg har utsatt til siste liten, for på søndag vil jeg gjerne nyte 18-årsdagen så mye jeg klarer. Fordi jeg skal til Melissa i helgen, kan jeg dessverre ikke love at det blir noen oppdateringer før jeg har kommet hjem igjen. Jeg tar med meg kameraett mitt, så jeg håper jeg husker på å ta bilder. Ville være kjedelig å komme hjem uten å ha noenting å dele med dere. 




Giveaway: NIVEA Q10Plus

Skrevet 21.01.2015 klokken 21:50

// Reklame

Du har kanskje begynt å merke på både hud og lepper at vinteren er her. Kanskje føles huden allerede tørrere, og mer sprukken og strammere enn den har gjort gjennom sommeren og høsten. Du er i så fall ikke alene. I dag fikk jeg en pakke i posten med mange herlig produkter fra NIVEA. Noen produkter til meg selv, og noen produkter jeg har fått lov til å gi bort til en heldig leser. Dette er perfekt som morsdagsgave, da produktene er spesielt egnet for voksen hud. Dessuten er det bare atten dager igjen til morsdagen, og da er det vel kanskje på tide å lete etter en søt liten gave til mor. Det dere kan vinne er produkter fra NIVEAs Q10Plus Anti-Wrinkle serie, bestående av: Moisturizing Day Cream, Moisturizing Night Cream, Serum Pearls og Eye Cream. 







Den heldige vinneren vil bli trukket onsdag 28.januar.
Det eneste du trenger å gjøre for å delta er:

  • Like facebooksiden min HER
  • Legge igjen E-post adressen din i kommentarfeltet
  • Skrive en liten kommentar om hvorfor du ønsker å vinne

 

// Del gjerne innlegget

Ti gode grunner til å være singel

Skrevet 21.01.2015 klokken 20:55

Det er ikke alltid lett å være alene og singel. Man hører gjerne om venners "perfekte" forhold, ser søte par holde hverange i hendene og kysse på gaten og romantiske komedier ruller konstant på TV. Det er lett å tro at "singel" er synonymt med ensom, men sånn trenger det ikke å være. Alt handler om din egen innstilling til situasjonen du befinner deg i. Kanskje det er litt klisjé, men det er utvilsom sant: Du må elske deg selv først - så kommer resten når du minst venter det!

1. Du får masse tid med jentene. Når man er i et forhold blir det ofte slik at man må dele tiden sin i to; vennetid og kjærestetid. Men når du er singel, har du all verdens tid til å pleie vennskapene dine - og venner er tross alt noe av det viktigste vi har i livet. Finn på gøyale tema-fester, dra på kafé, ha en spillkveld; mulighetene er uendelige. 

2. Du slipper sjalusi-følelsen. Det er lite som er verre enn den ulmende følelsen man får i magen når man blir sjalu og er redd for at en annen jente skal "stjele" typen din. Men du er singel - problem løst.

3. Du kan flørte med hvem du vil. Tenk på det; hun venninnen din som er i et forhold hun kan ikke (burde ikke i hvert fall) blafre litt ekstra med øyevippene når den nye, superkjekke klassekameraten deres kommer inn i rommet. Men det kan søren meg du!

4. Du har alenetid. Dette høres kanskje ut som en negativ ting for noen, jeg elsker alene tid. Det kan du gjøre óg. Du trenger bare neglelakk, en deilig ansiktsmaske og favorittfilmen din. Nyt!

5. Du trenger ikke late som. Det er vanlig folkeskikk å late som man bryr seg om det kjæresten bryr seg om, ikke sant? Man drar på kamper, ser actionfilmer og kaster inn et engasjert "helt enig!" når det snakkes om fotball. Vel, det trenger ikke du! Som singel trenger man ikke skjule at man egentlig synes alle Expendables-filmene er dørgende kjedelig. 



6. Du trenger ikke ta hensyn til et annet menneske hele tiden. Du har kun deg selv å tenke på. Du kan velge ut akkurat den tv-serien du vil se på, dra på hvilken som helst fest du vil og alltid spise det du har lyst på til middag.

7. Du får tid til å finne ut hvem du er. Det høres kanskje rart ut, men når man er i et forhold kan man ofte bli litt i overkant oppslukt i den andre personen - man kan rett og slett glemme seg selv. Derfor er det viktig å bruke singellivet på å finne ut hvem du er, hva du liker og hva du vil. Det er lite som er kulere enn en selvsikker jente!

8. Du trenger ikke se deg to ganger i speilet. Går man for eksempel på samme skole som kjæresten, blir det ofte en vane å sminke og pynte seg litt ekstra. Som singel slipper du å stå opp en time før du må, legge på det ekstra laget med mascara og endevende skapet for å finne et par sko som matcher antrekket - bare for å imponere han. Score!

9. Du kan ha guttevenner uten at det skaper problemer. Det er ingen hemmelighet at det ofte kan bli mindre tid med guttevennene dine når du har kjæreste - mest sannsynelig fordi typen din er sjalu på forholdet du har til dem. Når du er singel kan du henge så mye med gutta som du bare vil!

10. Ingen forvirring. Vi har alle vært der; du sender en melding til kjæresten og får et kjipt emoji-fritt svar et døgn senere. Hva betyr det? Vil han slå opp? Er han lei? Denne typen forvirring oppstår gjerne på grunn av misforståelser og ender som regel i krangel. Som singel derimot, er det ingen andre enn deg selv du trenger å ta diskusjoner med. Og du vinner jammen hver gang!


 Kilde: toppgirl.no

Ingen er født rasister

Skrevet 21.01.2015 klokken 16:39

Nelson Mandela sa en gang: "No one is born hating another person because of the color of his skin, background or religion. People learn to hate, and if they can learn to hate, they can be taught to love. For love comes more naturally to the human heart than it's opposite". Dette er jeg fullstendig enig i, for hat kan vel ikke være medfødt?

I dagens samfunn opplever jeg ofte mer negativitet overfor mørkhudede mennesker blant den eldre generasjon, enn blant oss unge. Ikke det at jeg drar alle under samme kam, men jeg opplever likevel at det er de eldre som har en mer negativ holdning overfor mørkhudede mennesker. Pappa kan fremdeles finne på å referere til mine mørkhudede venner som "svarte", i steder for å bruke navnene deres. Farmor ville brukt "neger", men hun er generasjonen over pappa igjen. Jeg synes likevel det er respektløst å referere til mine venner som svarte, for dette er noe jeg ikke gjør selv. Aldri har jeg definert mine venner ut ifra hudfargen deres, eller noen andre. Dette kommer mye av at jeg har vokst opp med mennesker fra forskjellige kanter av verden rundt meg, og har lært å akseptere en hver person for den de er. Ja, jeg kan mislike enkelte personer, men det betyr likevel ikke at jeg drar alle under samme kam. 

Ingen er født rasister. Å bli rasist er noe du lærer helt fint på egenhånd. Helt ubevisst. Vi plukker opp noen stygge ord her og der, og blir skutt i huet av nedlatende meninger om det aller meste. Blir påvirket av venner og familie. Blir hjernevasket, eller så vil vi bare være slemme. Uansett hvordan vi lar oss påvirke, kommer vi ingen vei med hate noen. Hat løser igjenting. Det har alle lært. Vi bruker bare masse, masse, masse energi på det. Kan like gjerne ta oss en time på Elexia i stedet. Få ut litt aggresjon og sinne der. Slå til en boksesekk. Verden bruker alt for mye energi på å hat fra før av. 



Har aldri dette irritert dere?

Skrevet 20.01.2015 klokken 16:17

Etter jeg fikk meg facebook, har jeg konstant fått negative kommentarer på statusen min. Innerst inne har jeg veldig lyst til å blokkere personene det gjelder, men blokkerer jeg de, føler jeg på mange måter at jeg har tapt. På bloggen er det mye enklere å håndtere negative kommentaer, du trykker bare på slett-knappen, og that's it. Denne knappen burde seriøst facebook skaffe seg også, for da kan man i det minste velge selv om man vil ha negativiteten der eller ikke. Sånn som det er nå blir jeg bare provosert av å logge inn på min egen facebook-profil. Det burde absoutt ikke være sånn, men sånn har det altså blitt. Når det er sagt vil jeg egentlig bare informere om at jeg kommer til å ha en giveaway på bloggen snart. Alt i forbindelse med den kommende morsdagen. Dere som kunne vært interessert i å delta, råder jeg egentlig bare til å følge med på bloggen framover. Nå som motivasjonen er på topp igjen, og jeg ikke sliter med skrivesperre lenger, har jeg mye planer for hva som skal skje på bloggen framover. Det er bare å glede seg.




Sick and tired of being tired

Skrevet 20.01.2015 klokken 12:38

Akkurat nå sitter jeg midt i medietimen. Vi skal egentlig jobbe med arbeidsoppgaver knyttet til det nye kapittelet vi startet på i dag, men jeg er ferdig og har derfor ikke så veldig mye annet å gjøre før vi får nye beskjeder. Jeg er veldig trøtt i dag. Kom på skolen som en zombie, og er ikke våken i det hele tatt. Øyelokkene mine er skikkelig tunge, og vil ikke holde seg åpne. Tror jeg trenger et par fyrstikker jeg altså, hvis ikke ender jeg opp med å gå på autopilot i hele dag. Jeg er veldig sikker på at dette blir nok en lang og slitsom dag. Heldigvis skal jeg ikke bli værende på skolen etter skoletid, som jeg gjorde i går og derfor kommer jeg hjem til mer normale tider. Kjenner jeg allerede gleder meg til å komme hjem. Det er så ræva å føle seg trøtt og sliten når man ikke har noen grunn til det. Jeg hadde en god natts søvn, og la meg relativt tidlig etter jeg kom hjem i går så jeg ser liksom ikke helt hvorfor jeg skal være så sliten heller. Men nok om min trøtte dag på skolen, hva gjør dere i dag?




Fuck de jævla karakterene

Skrevet 19.01.2015 klokken 23:43



Mitt første møte med karakterer var skummelt. Det var nytt, og veldig annerledes fra vurderingene vi fikk på barneskolen. Mine første karakterer var dårlige, og er blant de verste jeg har fått. Så dårlige at jeg begynte å føle meg dum og ubrukelig. Jeg var vant til å være blant de sterkeste elevene i klassen min på barneskolen, og tok derfor de dårlige karakterene med et tungt hjerte. Jeg kunne komme hjem og gråte, fordi jeg var så skuffet over meg selv. Jeg ønsket å føle meg like smart som alle mente jeg var, men jeg ble aldri fornøyd. Det var rundt disse tider jeg startet å kjenne på det enorme karakterpresset. Jeg ble mer og mer opphengt i karakterene og snittet mitt, enn hva jeg egentlig lærte i timene. Jeg satte meg et mål for snittkarakter, og nådde jeg ikke det innen skoleåret var omme, kom jeg hjem sint og forbannet på meg selv. Så kom 10.klasse, noe som bidro til mer karakterpress, fordi videregående lå rett rundt hjørnet og vitnemålet vårt sto på spill. 

Fremdeles kjenner jeg på karakterpresset. Kanskje ikke like mye som jeg gjorde på ungdomsskolen, men likevel nok til å føle at jeg må kjempe for plassen min til neste år også. Jeg har ingen anelse om hvor mange søkere som har valgt skolen min som sitt førstevalg, og det skremmer meg. Jeg vil jo veldig gjerne fullføre videregående på en og samme skole, og derfor har jeg alltid hatt hjertet i halsen hver gang førsteinntaket har vært klart. Så mener jeg det er dumt at systemet har forandret seg. Før kunne du søke skoleplass til førsteåret, og så var du sikret plass de to neste årene også. Nå må du søke skoleplass hvert eneste år. Noe jeg mener er ordentlig dumt, for dette gjør meg enda mer fokusert på karakterene og karaktersnittet. Noe jeg egentlig vil. Jeg vil fokusere mer på å lære og forstå, enn bare karakterene og karaktersnittet mitt. Til nå har det gjerne blitt sånn at jeg pugger til prøver, og glemmer alt etterpå. Burde det være sånn?

Ettersom jeg har kjent på mye ubehag i forbindelse med karakterpress, kjenner jeg meg sint når jeg får høre at Norge vurderer å gi 7.klassinger karakterer. Unnskyld meg, men hva godt skal det gjøre? Jeg føler ikke at karakterer har gitt meg noe bra i livet. Det eneste jeg føler karakterer gjør er å definere hvem du er som person. Har du høye karakterer anser man deg for å være smart og skoleflink, og hvis du har dårlige karakterer anser man deg for å være mindre smart og/eller dum. Nå som jeg har fått karakterer i snart fem år, blir det kanskje veldig rart om man plutselig bare fjerner dem, men jeg står likevel fast på at karakterer er den dummeste vurderingsmåten å bruke. Tenk så deilig det ville være å ikke ha karakterer. Så befriende og helt uten karakterpress.

Endelig hjemme igjen

Skrevet 19.01.2015 klokken 21:16

Det er deilig å endelig ha kommet hjem for kvelden. Jeg er så sliten, både i bein og hodet. Nå gleder jeg meg til jeg skal dusje, ta på meg pysj og krype under den varme dynen min. I kveld kommer jeg til å sovne kjempe lett. Til tross for at jeg er innmari sliten, har jeg hatt en kjempe morsom kveld på skolen. Alle jeg har møtt har vært en fryd å snakke med. Jeg har bare fått positive tilbakemeldinger. Like mye fra foreldre, som av lærere. Jeg fikk desverre ikke tid til å ta bilder, noe jeg virkelig hadde håpet på, men sånn kan det gå noen ganger. Det er ikke alltid man kan ha lykken på sin side. 

Det som overrasket meg mest, var at to tredjedeler av alle som kom var mer interessert i Studiespesialisering enn Medier og Kommunikasjon. Noe som innerst inne gjorde meg veldig irritert, for hver gang jeg fikk i oppave å guide Studiespesialiserende interesserte, hadde jeg ingenting å snakke med de om. Nettopp fordi Media er mitt fagfelt. Derfor ble jeg litt hyper hver gang jeg fant noen som ønsket å se hva vi hadde av tilbud på Medier og Kommunikasjon. Likevel skal jeg ikke klage, for alt i alt har jeg hatt en kjempe hyggelig og morsom dag på skolen. 




 

Åpen Dag

Skrevet 19.01.2015 klokken 14:40

Dere husker kanskje at jeg så vidt nevnte i forige uke at jeg skulle være elevguide på Åpen Dag. Nå er mandagen her, og siden vi sluttet tidlig i dag, er det på tide å gjøre seg klar til kveldens event. Oppmøte tid for oss som skal være elevguider er klokken 14:45, så det er ikke så veldig lenge til ting begynner å skje. Jeg kjenner jeg har litt blanede følelser til dette, men jeg tror likevel at det kommer til å bli en morsom kveld. Jeg regner med at jeg kommer til å ha en del å gjøre i kveld, så jeg vet ikke om jeg får tid til å oppdatere bloggen før jeg har kommet hjem. Jeg har også med meg kameraet mitt, så jeg har planer om å gjøre mitt beste med å ta bilder. Men nå må jeg nesten stikke, så hade!




Ja, jeg har hatt sex!

Skrevet 19.01.2015 klokken 00:32

Hver gang jeg holder spørsmålsrunder på bloggen, får jeg alltid spørsmål om sex. Har du hatt sex, når hadde du sex sist, er du jomfru? Noe som får meg til å tenke at alle er sykt opptatt av å få vite om du har hatt sex, eller ikke. Si meg, er sex det eneste som står i hodet på folk? Det virker på veldig mange måter sånn ut. Der jeg kommer fra for eksempel, er sex et mye omdiskutert tema. Man begynner gjerne å snakke om det allerede på mellomtrinnet på barneskolen, og når man kommer over på ungdomsskolen har de aller fleste gjerne "gjort det". Jeg vil ikke nevne navn eller noe, men i sommer fortalte Melissa meg om en jente vi pleide å gå i klasse med på barneskolen. Hun hadde hatt sex med kjæresten sin og etterpå trodd at hun var gravid. I følge rykter skal hun ha skrytt om at hun hadde sex og at hun var gravid, til alle, noe hun ikke var. Dette er bare ett av flere eksempler som viser hvor opptatt vi er av sex. 

Jeg har selv hatt sex, ikke det at jeg skal gå dypere i detaljer på det nå. Selv synes jeg det er skikkelig oppskrytt, for sex i det virkelige liv er ikke i nærheten av hvordan det blir framstilt på film. Ikke i nærheten av så romantisk en gang. Sex er deilig for noen og drit vondt for andre. Lev med det, sånn er det bare. Nå som dere vet at jeg har hatt sex, kan dere vel like gjerne slutte å spørre meg om det også. Mer detaljert enn dette blir det ikke, i hvert fall ikke før jeg føler meg klar for å skrive om sexlivet mitt. Dette er tross alt noe jeg anser som privat, og derfor velger å holde det privat så lenge jeg føler for det. 

Helt ærlig har jeg aldri forstått meg på hvorfor det er så viktig for folk å vite om du har hatt sex eller ikke. Sex er en helt naturlig ting, så hvorfor gjøre store greier ut av det? Liker du å bli spurt om du har hatt sex eller ikke? Faktisk tror jeg du helst vil unngå det spørsmålet. Alle er ikke like. Det er ikke alle som vil snakke om sex, og det er ikke alle som liker å snakke om sex heller. Personlig tror jeg at de som snakker mest om sitt eget sexliv, er de som søker mest oppmerksomhet. Hvorfor ellers skulle gutter gå rundt og skryte av hvor lang pikk de har, eller hvor mange jenter de har ligget med? For meg er det helt uinteressant. Det er som tante en gang sa: det har ikke noe å si hvor lang den er, men hvordan den brukes. Dessuten ville det ikke vært av interesse å ha sex med en person som har ligget med mange, for da tenker jeg mest sannsynlig at den personen har pådratt seg masse kjønssykdommer. Noe som ikke står på ønskelisten min. 

// Del gjerne innlegget. 



Skjønner jeg har mye å glede meg til?

Skrevet 18.01.2015 klokken 17:08



Jeg er veldig sikker på at mange gjør seg tanker om voksenlivet allerede som barn. Det er gjerne som barn man ønsker å bli voksen, for da kan man bestemme alt selv. Alle barn sier gjerne det, det gjorde i hvert fall jeg. Husker jeg hele tiden fortalte at jeg gledet meg til å bli 18 år, for da var jeg voksen og kunne bestemme selv. Nå ligger 18 årsdagen min en uke fram i tid, og jeg tenker ikke over det i det hele tatt. Det eneste som står i tankene mine er det vanlige: Hva skal vi ha i lekser denne uken? Hva skal vi gjøre på skolen denne uken? Hvilken dag skal jeg reise til Stokke, på fredag eller på lørdag? 

En i klassen min fortalte meg at når hun blir atten, skal hun kjøpe sin første sjampanje på vinmonopolet. Alkohol er med andre ord veldig sentralt for veldig mange i forbindelse med det å bli 18 år. Noe jeg ikke har tenkt tanken på i det hele tatt, for alkohol har aldri vært viktig for meg. Kanskje fordi jeg har valgt å ikke drikke før jeg faktisk har lov til det, men nå kan jeg strengt tatt ikke bruke det som en unnskyldning lenger. Likevel skal det sies at voksenlivet ikke bare betyr fest og moro. Noe jeg føler mange får det til å høres ut som. Når man blir 18 år blir livet snudd på hodet. Det er i hvert fall sånn familien min fremstiller voksenlivet. Tror de gjør det mest for å skremme meg, men også fordi de har en veldig merkelig måte å vise at de er glad i meg på. 

På ung.no er det skrevet en liste over ting du har lov til når du er 18 år. Hvilket er følgende: Du er myndig og har alle rettigheter. Du har stemmerett ved valg. Du bestemmer selv i personlige og økonomiske saker. Du kan ta førerkort for bil og tung motorsykkel (etappevis erverv) samt lastebil og vogntog under spesielle omstendighter. Dersom du er adoptert har du rett på å få vite hvem dine biologiske foreldre er, hvis det er kjent for myndighetene. Du kan gå på storviltjakt alene, og kjøpe jaktvåpen. Du kan kjøpe sigaretter, vin og øl, men ikke sprit. Du må betale fisketrygdavgift når du skal fiske.

Ved siden av alt dette må du betale dine egne regninger og du må betale skatt. Du er rett og slett på egenhånd om det aller meste. Foreldrene dine har ikke lenger det rettmessige ansvaret for deg, noe som betyr at du har alt ansvaret for deg selv og det som angår deg. Skjønner jeg har mye å glede meg til. Nope. Tror jeg skal nyte mine siste seks dager som 17 åring til det ytteste. Mer kan jeg ikke gjøre, for søndag den 25.januar er jeg 18 år uansett om jeg har lyst eller ikke. 

Forelskelse er noe dritt

Skrevet 18.01.2015 klokken 12:27

I bøker og på film blir kjærligheten framstilt som noe evigvarende og vakkert. Noe alle kan finne i livet, og noe alle kan få. Om bare dette kunne vært realiteten også. Helt siden 1.klasse på barneskolen har jeg vært hodestups forelsket i den samme gutten som ga meg mitt første kyss. Han befinner seg i tankene mine fra morgen til kveld, hele tiden, år etter år. Uansett hvor mye jeg prøver å tenke på andre ting, og uansett hvor mye jeg ønsker å gå videre med livet mitt. Det er bare så vanskelig å gi slipp på han. Jeg har ingen anelse om hvorfor, men noe i meg håper vel fremdeles på at det en dag vil bli oss to igjen. Noe jeg vet godt aldri kommer til å skje. Man kan vel si det så enkelt som at han er min Romeo, men jeg er ikke hans Julie. 

I dag er det 12 år siden jeg gikk i 1.klasse på barneskolen, og alle jeg kjenner utenom meg har klart å gå videre med livene sine. Det er i hvert fall sånn jeg føler det har blitt. Derfor blir det for dumt at jeg fremdeles er hodestups forelsket i en person jeg mest sannsynlig aldri kommer til å ha noe å gjøre med igjen. Hver gang jeg reiser tilbake til Rjukan, får jeg høre at personer som pleide å hate hverandre før har funnet tonen og blitt kjærestepar nå. Skulle virkelig ønske jeg kunne leve livene deres bare for en dag eller to, for å kunne kjenne på hvordan det er å gi slipp på fortiden og gå videre med livet. Det eneste jeg ønsker er å leve et lykkelig liv. Noe jeg antar alle vil. Jeg er lei av å være alene om alt. Lei av å være singel. Lei av å være forlsket i et liv jeg aldri kommer til å få. Lei av det allet meste.

Min erfaring, forelskelse er noe dritt. Den hjelper deg ikke. Det eneste den gjør er å fucke med hemningene dine. Påvirker deg på de dummeste måter. Gjør at du rødmer og babler om alt og ingenting. Ting til til og med aldri ville sagt. Den ødelegger deg psykisk og får deg til å føle deg dum, hvis ting ikke går som håpet. Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne drepe forelskelsen i meg, for jeg kommer ingen vei slik jeg lever nå. 



Matte Metallic Nail Polish

Skrevet 17.01.2015 klokken 21:31

Det er sjeldent jeg lakker neglene mine, men i kveld fikk jeg plutselig lyst til å fargelegge de igjen. Denne gangen gikk jeg for Matte Metallic Nail Polish i fargene Silver og Blue Metal. Begge neglelakkene er kjøpt på H&M. Prisen er jeg veldig usikker på, fordi jeg fikk de i bursdagsgave av mamma i fjor, men jeg vil tro at du får de for en billig penge. Matte Metallic Nail Polish er et av de beste merkene jeg har vært borti. Lakken tørker utrolig raskt og holder seg godt på neglene. Den flasser ikke av like fort som andre neglelakker jeg har brukt tidligere, og er verdt å anbefale til dere som lakker neglene trutt og ofte. 



Ta deg på tissen og bli en gladere person!

Skrevet 17.01.2015 klokken 15:06

For to dager siden la Miley Cyrus ut et bilde på Instagram med oppfordringen "a masturbate a day keeps the haters away". Dette har mange latt seg provosere av. Personlig skjønner jeg ikke helt hvorfor. Hun har gjort så mye rart de siste årene, at dette burde regnes for å være normalt. Vi lever tross alt i 2015. Likevel har hun kanskje et poeng. Jeg har brukt de siste tjue minuttene på å lese litt rundt på nettet, og har funnet ut av at det finnes flere fordeler med å masturbere. 

En orgasme utløser endorfiner i hjernen som hjelper på humøret, og gjør deg glad. Forskere sier også at det kan forebygge depresjon, styrke immunforsvaret og gi deg bedre søvn. Desto oftere du masturberer, vil orgasmen bli bedre og kraftigere, som igjen reduserer stress og blodtrykk, og øker selvfølelsen. Det er heller ingen risiko ved å masturbere. Du blir ikke gravid og er sjansene mikroskopiske for å dra på seg seksuelt overførbare sykdommer. Dessuten virker masturbering som en måte å bli bedre kjent med sin egen kropp på, og jo bedre kjent du er med kroppen din, jo bedre sexliv vil du få. Når du kjenner din egen kropp, er det ofte lettere å fortelle partneren din hva du liker i sengen. 

Til syvende og sist viser det seg at Miley har et poeng. Kanskje vi burde masturbere mer. Det hjelper jo på humøret, så hvorfor ikke?

Fremdeles i lykkerus

Skrevet 17.01.2015 klokken 09:50

God morgen alle herlige blogglesere!

Denne lørdagen har vært ganske morsom å våkne opp til. Lesertallet er fremdeles høyt, noe jeg ikke hadde ventet meg i det hele tatt. Gikk vel ut i fra at moroa var over så fort det ble midnatt, men der tok jeg visst feil. I dag har jeg flere lesere enn jeg hadde i går på dette tidspunktet, så det ser lovende ut for statistikken i dag også. Men nå har jeg skrevet to innlegg om lykkerusen min allerede, og da er det vel på tide med et temaskifte. For mye av det samme kan ofte bli kjedelig i lengden. Nå som det er helg skjer det ikke mye for min del. Jeg har tenkt meg en tur bort til Bryn Senter sammen med mamma og de to små etterpå, men før det må jeg ta meg en lang og deilig morgendusj. I helgen har jeg også mattelekser jeg må gjøre. Heldigvis er det ikke så kjempe mye, og da går det som regel fort unna hvis jeg jobber effektivt. I tillegg må jeg lese de brosjyrene vi fikk på Åpen Dag møtet på onsdag. Det er litt greit å vite hva mer enn linjen jeg går på tilbyr, slik at jeg ikke svarer på spørsmål jeg ikke har ordentlige svar på. Men jeg gleder meg, og tror det kommer til å bli en knall kveld på skolen på mandag. 




For en energi boost!

Skrevet 16.01.2015 klokken 23:33

Det er ingen tvil om at dette har vært en fantastisk dag. Jeg sitter fremdeles og smiler så tårene triller nedover kinnene mine. Denne dagen har gitt meg en ordentlig energi boost, og det har hjulpet både på humør og motivasjon. Tror virkelig jeg har trengt en dag som denne, og lesertallet stiger fortsatt. Siden sist jeg oppdaterte bloggen har jeg observert at bloggmag.no har lagt ut en annonse av innlegget mitt på nettavisen.no. Så denne dagen blir bare bedre og bedre. Som jeg skrev til tante på Facebook, føler jeg meg litt i himmelen akkurat nå. Det har fremdeles ikke gått helt opp for meg at lesertallet er så høyt som det det har blitt de siste timene. Tror det kommer av den store kontrasten mellom det å til vanlig ha i gjennomsnitt 30 unike lesere hver dag, til å plutselig ha nesten 4000 unike lesere. Derfor gleder jeg meg til å se hvordan statisitkken vil bli i morgen, og tiden framover. Kjenner jeg gleder meg litt til i morgen, for å se hvilken plass jeg har klart å kapre på topplisten. Jeg er kanskje litt tullerusk her jeg sitter og skriver dette, men jeg gleder meg som et lite barn. Det bruser i hele kroppen av spenning og akkurat nå kunne ikke livet vært bedre. Igjen må jeg bare få si tusen takk til alle dere som har lest bloggen min i dag, og en spesiell takk til alle mine faste lesere som er med meg gjennom like mange tunge tider som gode. Jeg tror jeg er litt lykkerus nå, og det kjennes så utrolig deilig. 



Jeg sliter med å ta det innover meg

Skrevet 16.01.2015 klokken 19:22

Det virker som innlegget jeg skrev om kroppspress har gjort inntrykk på veldig mange, for lesertallet har aldri vært høyere enn det er i dag. Jeg synes det er veldig fint at så mange har engasjert seg. I skrivende stund er det nesten umulig å tro at lesertallet har gått fra 39 til nesten 2550 på litt  under 24 timer. Jeg har aldri hatt så mange unike lesere før, og derfor hopper jeg av glede i sengen min akkurat nå. Jeg tror faktisk jeg er nødt til å felle noen gledestårer. Dette er absolutt min nye leserrekord, og for min del håper jeg virkelig at jeg har fått meg noen nye faste lesere. I mars har jeg blogget i 5 år, og jeg har aldri sett en lignende statistikk som i dag. Faktisk sliter jeg litt med å ta det innover meg. Vanligvis er jeg glad og fornøyd om jeg bare får 30 unike lesere i gjennomsnitt hver dag, for jeg har aldri hatt som mål å komme på topplisten. Men skjer det, så skjer det. Likevel er det moro å se at så mange har funnet veien til bloggen min, og har lest den. Det beviser bare at bloggen ikke er like kjedelig som jeg alltid har trodd at den er. Jeg har hatt en magefølelse på at 2015 vil bli mitt åt, og så langt seg det nye året lovende ut. Når det er sagt, vil jeg egentlig bare takke alle som har lest bloggen min, og tar seg tid til å lese den hver dag. Jeg føler jeg har gått litt tom for ord akkurat nå, men jeg vil i hvert fall takke alle sammen så utrolig mye. Ingen får meg til å smile mer i hverdagen enn dere.

Innlegget om kroppspress kan du lese her: Hvordan en kropp skal se ut



Hvordan en kropp skal se ut

Skrevet 15.01.2015 klokken 21:49

Det spiller aldri noen rolle hvor slank du ser ut, media får deg alltid til å føle deg feit. Det hjelper ikke hvor mange ganger du står foran speilet og forteller deg selv hvor normal du ser ut. Det vil alltid være unødvendige reklamer som bedriver kroppspress, og forteller deg hvordan du skal se ut og hvordan du kan få den perfekte kroppen. Akkurat som om mediene egentlig ikke bryr seg en dritt om følelsene dine. Noen kan virkelig ta seg nær av alt kroppspresset, og selv har jeg vært en av dem. Fremdeles kan jeg sitte på sengen min, se ned på magen, ta tak i valkene mine og føle meg feit. Selv om jeg vet godt at jeg er normalvektig og slank. Dessuten har jeg ingen grunn til å være misfornøyd med meg selv. Jeg har tross alt gått ned rundt 20-25 kilo siden 7.klasse på barneskolen, og er veldig fornøyd med det. 

Jeg føler det er nok mennesker som sliter med dårlig selvtillitt og selvbilde fra før av, og er det da virkelig nødvendig å reklamere for noe som skaper kroppspress? Spør du meg er det hull i hodet. Det er som å inndirekte be oss om å drepe oss selv, bare smertefullt og veldig sakte. Er det ikke bedre å reklamere for sunnere alternativer, som fungerer for mennesker i alle fasonger og størrelser? Jeg synes det er så respektløst og nedverdigende at det er satt en standard for hvordan en kropp skal se ut. I hvert fall er det slik media får det til å høres ut som.

Er det så veldig uforsåelig at jeg nærmest forguder Miley Cyrus' sitt drøye image? Man kan mene mye rart om henne, men hun er i hvert fall stolt nok over egen kropp til å strippe av seg klærne og blotte seg i media. Noe hun har gjort igjen og igjen. Nå er det kanskje ikke sjokkerende lenger, men jeg husker godt hvordan folk reagerte til å begynne med. Kanskje mediene burde begynne å lære litt av Miley, i stedet for å bare kritisere henne. Det er ingen skam i å være stolt over egen kropp. 

Foto: Cheyne Thomas // V Magazine - Se flere av bildene fra photoshooten


#Kropp #Kroppspress #Selvtillitt #Selvbilde #Media #MileyCyrus 

 

Oppdatering: 30 dager uten sukker utfordring

Skrevet 15.01.2015 klokken 17:28

På mandag er det 7 dager siden 30 dager uten sukker utfordringen startet, og jeg har klart meg veldig bra så langt. Jeg har spist mye fiber og med vilje benyttet meg av mer sunne alternativer til lunch og middag. Jeg har merkelig nok spist mer frukt og bær enn jeg ellers har pleid å gjøre. Noe jeg anser som positivt med denne utfordringen. Som sagt tidligere, har jeg ingen planer om å fullføre utfordringen med glans, men så langt føler jeg at jeg har gjort en god innsats. Jeg kjenner ltt på søtsuget, men ikke nok til å bli fristet av det. Dessuten har jeg bursdag neste uke, og får jeg kake, sier jeg ikke nei takk. Bursdager må vel telles som et unntak? Man fyller tross alt ikke 18 år hver dag, så noe kos må jeg få lov til å unne meg selv på 18-årsdagen min. 

Nå som dagen snart er over, skal jeg finne en god stilling i sengen min og se litt flere episoder av House på Netflix. Jeg vet at det ikke er den beste aktiviteten man kan bedrive tiden sin med, men dessverre trives jeg som sofagris. Det har jeg gjort i alle år, men jeg har likevel kommet en lang vei siden barneskolen. 


#30DagerUtenSukkerUtfordring

Wants fra Nelly

Skrevet 14.01.2015 klokken 23:02

Merker jeg kjeder meg mye om kveldene for tiden. Da er det godt å vite at det finnes mye fint å se på Nelly om dagen. Selv prioriterer jeg pengene mine til andre ting en klær, men det er likevel lov å sose litt rundt i nettbutikken. I skrivende stund føler jeg på kroppen at mensen er på vei. Krampene begynner å komme tilbake. Så det er bare å forberede seg, og kjøpe inn en ny pakke med tamponger - en hver kvinnes beste venn. 


T-skjorte: HER // Genser: HER // Jakke: HER


Genser: HER // Bukse: HER // Genser: HER


Genser: HER // Genser: HER // Genser: HER

 

Nei til forsvaret

Skrevet 14.01.2015 klokken 15:13

Hele livet har jeg hatet tanken på forsvaret. Må jeg, eller må jeg ikke? - har vært et spørsmål liggende langt inne i tankene mine. I dag kom brevet jeg har gruet meg lenge til å motta. Brevet fra forsvaret, med innkalling til sesjon del 1. Ikke det at jeg vet helt hva det betyr, men 62 000 ungdommer i 1997-kullet er pålagt til å svare på flere spørsmål angående helse, skole, sosialt liv og så videre. Og ut ifra dette skal forsvaret velge ut de som går videre til sesjon del 2, og deretter videre til sesjon del 3, som da er førstegangsteneste. Noe jeg absolutt ikke vil. Noen ganger skulle jeg virkelig ønske verden var mer rettferdig. Jeg tror jeg står over. Jeg har langt viktigere ting å tenke på, pluss at jeg ikke ville passet inn i forsvaret uansett. Ikke har jeg det fysiske på plass, fordi jeg er en sofagris. Og jeg har i hvert fall ikke en stabil nok psykisk helse. Jeg sliter med depresjon og jeg har sosial angst. Angst for veldig mye egentlig. Det beste for meg er å holde meg til mine vanlige rutiner og fremtidsplaner, og så langt bort fra forsvaret som mulig. 

Fristen for å svare på sesjon del 1 er 25.januar, og på forsvarets hjemmesider står det at vi skal motta et brev med brukernavn og passord i posten. Dette fulgte ikke med brevet jeg fikk, og hvis jeg ikke får enda et brev i posten etter dette, sier jeg takk for meg. Det eneste jeg må gjøre nå er å krysse fingrene og håpe på at ting går min vei. Det håper jeg virkelig at det gjør. Noe annet ville vært ræva..



Jeg meldte meg frivillig

Skrevet 13.01.2015 klokken 22:47

Søknadsfrist for neste skoleår ligger rett rundt hjørnet. I den forbindelse skal det holdes åpen dag på skolen vår på mandag. I år blir åpen dag litt annerledes enn i fjor. Jeg har nemlig meldt meg frivillig som elevguide, og det har sine fordeler. Vi får gratis kinobillett og pizza, og er vi heldig får vi også beholde skolegenseren vi får på åpen dag. Jeg tror det er mest på grunn av at vi får gratis kinobillett at jeg meldte meg frivillig, men også fordi det var manko på folk som faktisk ville være elevguider. Vanligvis ville jeg ikke blitt værende på skolen til klokken åtte om kvelden. Men hvis det å være på skolen til klokken åtte gjør at jeg ikke kjeder meg, kan jeg stille opp frivillig til det aller meste. Kanskje jeg burde begynne å planlegge hvilken film jeg skal bruke billetten min på, for noe sier meg at 2015 vil bli et ekstremt bra filmår. Det er allerede flere filmer jeg gleder meg til å se. Blant annet Insurgent, Fast & Furious 7, 50 Shades of Grey og mange mange flere. 

På vei hjem fra skolen i dag må jeg innrømme at jeg ble litt ekstra stolt av å gå på Fyrstikkalleen videregående skole. Reklamen vår dukket plutselig opp på reklameskjermen på T-banestasjonen, så, it's pretty cool når man tenker over det. Spesielt når jeg ikke har observert reklamer fra andre videregående skoler. I tillegg ble den nye kinoreklamen vår sendt første gang i romjulen, så det er tydelig at vi vil at flest mulig 10.klassinger kommer på åpen dag og søker plass på skolen vår.  

Mamma har fått seg ny hobby

Skrevet 12.01.2015 klokken 22:46

Det finnes både fordeler og ulemper med å bli voksen. Det er likevel ulempene ved voksenlivet jeg har fått kjenne mest de siste ukene. Mamma har nemlig fått en ny hobby. En hobby som inkluderer å mase på meg om å få en deltidsjobb, eller en sommerjobb. Helt ærlig skal jeg si at jeg har tenkt på dette før, men har aldri kommet noen vei. For det første er jeg rent over tappet for energi. Jeg våkner trøtt, går på skolen trøtt, kommer hjem trøtt og legger meg trøtt. Hvorfor skal jeg da bruke energi jeg ikke har på å skaffe meg en deltidsjobb, når jeg ikke kan garantere hundre prosent tilstedeværelse på jobb? Ingen vil ansette en tøffel som går rundt i søvne heller. 

Så er jeg faktisk ganske kresen. Jeg vil heller ha en spenndene og morsom jobb innen mitt fagområde, enn en jobb du kun har for pengenes skyld. Jeg vet penger har mye å si for det store totale bildet, men her jeg sitter i dag betyr penger null. Jeg bryr meg ikke om summen penger jeg får for jobben jeg gjør, jeg bryr meg om jobben. Jeg har lyst på en jobb der jeg føler en like stor glede og nysgjerrighet, som jeg gjør på skolen. Jeg har lyst til å glede meg til å gå på jobb, like mye som jeg gleder meg til å komme på skolen om morgenen. Jeg ønsker å sitte igjen med en spennende og interessant CV, ikke en CV med mange forskjellige kjedelige stillinger som kun gjorde lommeboken min feit.  Noe mamma selvfølgelig mener er urealistisk. Hun mener på sett og vis at jeg burde ta det første jeg får, for det er uvanlig for ungdom på min alder å ikke ha jobb.

Jeg vil ikke jobbe i klesbutikk, ikke i matbutikk, ikke i noen butikker egentlig, med mindre det er musikk, film eller spill relatert. Jeg vil ikke jobbe på steder som McDonalds, Burger King, Max og lignende. Heller ikke som servitør eller vaskedame. Med andre ord er det mye jeg ikke vil ha på Cv'en min, for slik jeg ser det er alle yrkene nevnt over kjedelige og uinteresante. Spesielt for min egen personlige del. Likevel er vi alle forskjellige, så det som er ræva for meg kan fint være drømmen til noen andre. 




30 Dager Uten Sukker

Skrevet 11.01.2015 klokken 23:21

De aller fleste som leser bloggen til Stina vet at mandag 12.januar (i morgen) er starten på en 30 dager uten sukker utfordring. Jeg har sittet og tenkt på dette noen dager nå, og vurderer å slenge meg på utfordringen. En slik utfordring har jeg aldri vært med på før, så det skal bli spennende å se hvordan det blir og hvor lenge jeg holder ut. Jeg har absolutt ikke som mål å komme meg helskinnet gjennom de 30 dagene uten sukker. Mest fordi jeg har bursdag om to uker, og på bursdager blir det gjerne kake, og kake er ikke akkurat sukkerfri. Når det er sagt, skal jeg i hvert fall prøve. Utfordringen er åpen for alle, og med hashtagen #30DagerUtenSukkerUtfordring kan du dele dine bilder på Instagram, Twitter og på bloggen din. Ved å bruke denne hashtagen kan vi motivere, støtte og hjelpe hverandre under hele prosessen. 

Da er det vel egentlig bare å vente på at morgendagen skal komme, og jeg har tenkt å starte dagen med en god og sunn frokost: Wasa fiber balance knekkebrød med Brelett smør og Norvegia ost. Personlig hadde jeg foretrukket Jarlsberg framfor Norvegia osten, men det har vi desverre ikke mer igjen av. Masse lykke til, til de av dere som også skal delta i utfordringen.


#30DagerUtenSukkerUtfordring 

Alkohol & Andre Rusmidler

Skrevet 10.01.2015 klokken 19:57

I kveld føler jeg for å ta opp et tema jeg har skrevet om tidligere: "Alkohol & Andre rusmidler". Selv har jeg bestemt meg for å ikke drikke før jeg er 18 år, og har heller aldri hatt noen intuisjon om å starte og røyke eller snuse. Personlig synes jeg det er u-sexy, selv om jeg vet mange ungdommer liker å teste grenser og utforske forskjellige former for rusmidler. Jeg har mange som ser opp til meg, og derfor liker jeg å sette et godt forbilde for andre. På mange måter vil jeg si dette har vært grunnleggende i forhold til mitt valg om å ikke drikke før jeg er 18 år. Derimot har jeg ingen problemer med at andre utnytter seg av alkohol og andre rusmidler, med mindre det er snakk om personer jeg er veldig glad i. For meg er det betryggende å holde meg til egne komfortsoner, og derfor har jeg aldri takket ja til å dra på fest når noen har spurt. Dette har selvfølgelig medført redusert sosialt liv, men heller det enn å utsette meg selv for drikkepress og ubehagelige situasjoner. 

I familien min har vi både personer som drikker, røyker og snuser. Dette har på ingen måte påvirket meg, fordi jeg har valgt å ikke la meg påvirke. Det eneste dette har gitt meg er sterke meninger om temaet. Fordi jeg har valgt å holde meg til regler og normer, vil jeg alltid føle en viss misunnelse. Jeg har aldri turt å tråkke over min egen grense, og derfor sitter jeg igjen med så mye anger på ting jeg ikke har gjort, enn omvendt. Enkelte ganger skulle jeg ønske jeg turte å være litt som andre, og "bryte" regler. som folket sier - "Regler er til for å brytes".

Let it snow

Skrevet 10.01.2015 klokken 15:47

Etter nyttårsaften var jeg skråsikker på at vinteren var over for i år. Det ble mildere ute og snøen smeltet. Da jeg våknet i dag tidlig var alt helt hvitt igjen. 10-15 centimeter ny kram snø. I Oslo er det et sjeldent syn, og derfor har vi brukt mesteparten av dagen utendørs i det fine vinterværet. Vi har laget en snømann, som Miriam og Diana har bestemt at skal hete Olaf. Ingen tvil om hvem snømannen vår er oppkalt etter. Olaf, snømannen fra Frozen filmen. Personlig synes jeg ikke de ligner på hverandre, men vi har hatt det moro, så hvem bryr seg. Vi har også tatt oss en tur ned på senteret i dag, men denne gangen tok vi med akebrettet. Ny kram snø er ikke akkutat det letteste å komme seg fram i, og derfor tenkte jeg at akebrettet kunne være en fin erstatning for barnevognen. Vi tok selvfølgelig med begge deler, men det var akebrettet alle hadde mest glede av. I hvert fall Miriam og Diana. De både lo og koste seg. 

Nå som jeg har kommet hjem igjen, kjenner jeg mine vanlige nakkesmerter returnere tilbake sammen med en mild hodepine, og akkurat nå gjør det så ekstremt vondt. Faktisk vurderer jeg å ta meg noen timer på øyet, eller i det minste bare skru av lyset på rommet mitt og hvile litt. Jeg har tatt meg noen Paracett, og jeg håper virkelig at de starter å virke snart. De som sliter med det samme, vet like godt som meg at dette er forferdelig. Personlig ville jeg foretrukket å ha hundrevis at gnagesår på føttene, enn smerter i nakken og hodepine. Men det er meg.. 

Kreativ & Spennende

Skrevet 09.01.2015 klokken 15:54

Den siste uken har jeg møtt lite inspirasjon i hverdagen. Jeg er ordentlig lei av å skrive om min kjedelige hverdag, og ønsker å gjøre bloggens innhold mer kreativ og spennende. Problemet er at jeg ikke vet hvor jeg skal starte. I hodet mitt virker alt så enkelt og åpenbart, men så fort jeg skal til å skrive et nytt innlegg, sitter jeg med hjerneteppe eller skrivesperre. Som alle andre bloggere, har jeg også dårlige skriveperioder. I disse periodene liker jeg ofte å lese andre blogger for å få inspirasjon og ideer til min egen blogg. Dessverre er det ikke alltid lett å formidle det du ønsker, fordi ideen virket så mye bedre ut i hodet ditt, enn i innlegget. Som jeg har repetert stadig her på bloggen, setter jeg pris på innspill og tilbakemeldinger fra dere. Uten dere ville jeg ikke hatt det lesertallet jeg har i dag, og det er takket være dere at jeg fremdels har motivasjon til å fortsette med dette. Om du sitter på ideer eller innspill, gjerne la meg få vite hva du tenker ved legge igjen en kommentar i kommentarfeltet under. 




Jeg skal ikke være russ

Skrevet 09.01.2015 klokken 12:14

Russetiden nærmer seg med stormskritt for oss 97'ere, selv om vi praktisk talt ikke er russ før i 2016. Mange har allerede brukt store pengesummer på både buss og konsept, og like mange gleder seg enormt mye til russetiden. Min situasjon er litt annerledes. Jeg har valgt å ikke bli russ, for det meste på grunn av at det er dyrt å være russ. Det koster penger jeg ikke har. Å være russ i Oslo er selvfølgelig mye større enn å være russ på lille Rjukan. Her er russetiden livets største event, virker det som, og alle går rundt å snakker om det. Selvfølgelig er russetiden noe de aller fleste gleder seg til allerede på barneskolen, men når man går på barneskolen har man dessverre ikke peiling på penger og økonomi. Det er først når man bruker masse penger på noe, man innser hvor dyrt ting egentlig er. Da har plutselig 50 kroner gått fra å være skikkelig billig til skikkelig dyrt. Likevel er ikke jeg den eneste her i verden som ikke skal være russ. Det føles godt å vite. Hadde jeg vært den eneste som ikke ble russ, ville jeg følt meg utrolig fattig. 

Skal du være russ?

Angst & Ensomhet

Skrevet 07.01.2015 klokken 17:18

Å bo i en storby med mange mennesker gir ingen garanti for at du ikke ender opp ensom, for man kan faktisk være ensom selv om man bor på et folkefylt sted. Noen mener Rjukan er en ganske død by, og til en visst grad kan jeg være enig. Det er lite folk å se der oppe, men det er i stor grad fordi du ikke vet hvor de holder til. Som barn var det alltid super lett å finne ut av hvor vennene dine var. Det var bare å lete etter en haug med sykler utenfor et hus. Så enkelt er det ikke lenger. Nå må du være tilgjengelig både på sosiale medier og mobiltelefonen. Eksisterer du ikke der, er det sjeldent å få kontakt med folk. Men selv på et lite dødt sted som Rjukan, vil jeg mene jeg er en langt lykkeligere person. Jeg har aldri hatt noe spesielt behov for verken Internett og sosiale medier for å kunne fungere, men vennene mine kan jeg ikke leve for uten. I Oslo skjer det kanskje mye for mange, men ekstremt lite for oss ensome og ulykkelige mennesker. Jeg har ingen problemer med å si at jeg er en deprimert, ulykkelig, ensom person. For min del blir det ikke akkurat bedre av å bo i en by du ikke har venner i.

Jeg er fullstendig klar over at jeg har bodd i Oslo i 5 år. Det forandrer fremdeles ikke det faktum at jeg ikke har venner her. Mange vil kanskje se på meg som en venn, men en venn for meg er en person jeg har tillitt til. Hvis ikke den tilliten er der fra dag én, kan du like gjerne hoppe ut i havet igjen. Jeg vet man må ta sjanser her i livet, for å klare og oppnå noe, men jeg er ikke en gang sterk nok til å ta sjanser. Hadde jeg kunnet velge, ville det ikke vært noen valg å ta. Valg er skumle, og derfor finner jeg den lengste omvei for å unngå det som måtte møte meg på veien. Kall meg gjerne pysete, men hvis ikke du lever angst, vet du ikke hvordan det føles. 



Kan ofte bli litt mye

Skrevet 07.01.2015 klokken 11:47

Tenk at det er onsdag allerede, og at uken er halvveis over. Jeg synes nesten det er umulig å tro at det snart er helg igjen. De tre siste dagene har rast forbi, og jeg begynner å merke at dagene ikke bare er fylt med lange kjedelige timer lenger. Nå har jeg plutselig noe å se fram til når jeg våkner om morgenen. Selv hvor mye vi kan misslike skolen, er nok de aller fleste enige i at det er deilig å komme tilbake også. Treffe venner igjen, og sosialiseres med andre enn bare familie, for familie kan det ofte bli litt mye av i en juleferie. Gjøre noe annet enn å sitte hjemme, sånn som meg, og ikke helt vite hva man skal bruke dagene på.. Akkurat nå sitter jeg i et klasserom med tett og dårlig luft. Jeg kjeder meg og ser virkelig fram til lunch-pausen, for nå har jeg skikkelig lyst til å gjøre noe annet enn å mikse musikk. Bare for å få et lite avbrekk. Musikk er morsomt, men veldig slitsomt å jobbe med. Spesielt hvis du er en perfeksjonist, akkurat som jeg er. Da blir det gjerne litt mer pirking og pussing, men hvis det fører til bedre karakterer hvorfor ikke?



Nitten dager igjen

Skrevet 06.01.2015 klokken 18:59

Noen synes det er ekstremt morsomt å telle ned dagene fram til bursdagen sin, i hvert fall de aller fleste jeg kjenner. Jeg pleier egentlig aldri å gjøre det selv, men å bli 18 år er litt annerledes enn å bli 17 år. I dag er det nitten dager igjen til bursdagen min, og jeg merker jeg ubevisst tenker mer og mer på den. Jeg gleder meg ikke, men jeg gruer meg ikke akkurat heller. I år har jeg skikkelig lyst til å kjøpe meg en ny telefon, som bursdagspressang til meg selv. Ikke det at den jeg har nå ikke funker, men den begynner å bli litt slapp i fisken. Ergo, jeg savner å ha en godt fungerende mobiltelelfon som gjør det jeg forteller den å gjøre. Jeg har allerede gjort meg tanker om hvilken telefon jeg vil ha, og håper virkelig jeg klarer å spare opp nok penger. 



Ør i hodet

Skrevet 06.01.2015 klokken 16:41

Jeg kjenner det er hardt å måtte endre døgnrytmen tilbake igjen. Merker jeg har gått rundt og vært trøtt hele dagen. Likevel har jeg holdt meg våken, og ikke sovet i midttimen, som jeg vet mange andre har gjort i dag. Det skal visst ikke være bare bare å møte opp på skolen opplagt. Tror det er flere enn meg som har følt seg trøtte på skolen i dag. Faktisk tror jeg de aller fleste har vært veldig fjerne på skolen i dag, og spesielt blant MK-elevene på skolen min. Derfor kjenner jeg det skal bli utrolig godt å få døgnrytmen tilbake, selv om det nesten tar livet av meg. For det er virkelig slik det føles.. Mye av grunnen til at jeg har gått rundt trøtt i dag, skyldes mange lange timer uten noe spesielt å gjøre. Vi har hatt PTF (prosjekt til fordypning) hele dagen, og kommer til å ha det de to neste ukene i alle mediefagtimer. Det er moro med lyd, men når man sitter og finpusser den samme låten flere timer på rad, blir man litt ør i hodet av det. Når man er ør i hodet, blir man gjerne litt trøtt. 

Siden det er første uke tilbake på skolen etter juleferien, har lærerne våre vært ganske snille. De har gitt oss lite lekser, og derfor har jeg ikke så veldig mye å gjøre resten av dagen. Det er egentlig helt greit, for jeg tenkte jeg skulle se den nye Pretty Little Liars episoden som kommer i dag. Ventetiden har vært lang, så det skal bli spennende med noen nye uker fylt med spenning og moro. 



Tilbake på skolebenken

Skrevet 05.01.2015 klokken 16:51

Nå er juleferien over, og jeg har en viss følelse av at det var flere enn meg som slet med å sove i natt. Det er ikke bare bare å legge seg tidlig etter en lang ferie med mange sene kvelder. Mange av oss har helt sikkert slitt med å stå opp i dag også, men overraskende nok har jeg klart meg ganske fint. Jeg kan ikke si jeg har sovet ekstremt godt i natt, for jeg har for det meste ligget halvvåken gjennom hele natten, også da alarmen gikk på mobilen i dag tidlig. Derfor kan jeg fint inrømme at jeg ikke hadde store problemer med å komme meg opp av sengen da jeg måtte. Stikk motsatt av hva jeg så for meg i går kveld, for hadde jeg visst på forhånd at jeg kom til å våkne så lett, ville jeg ikke spurt mamma om å være min ekstra vekkerklokke. 

Foreløpig har dagen vært rolig. Jeg har jevnt over følt meg mindre sliten enn på lenge, og det har vært en deilig opplevelse. For første gang på veldig mange uker har jeg kommet hjem våken, og ikke utslitt og kjempe trøtt som jeg har ukene før juleferien. Dette håper jeg kan fortsette ut året. I hvert fall til etter eksamen og andre viktige prøver og vurderingssituasjoner er unnagjort, og ute av verden. 

Birthdays

Skrevet 04.01.2015 klokken 14:29

Etter en lang og kjedelig juleferie, skal det bli deilig å komme tilbake på skolen i morgen. Selv om det betyr at jeg må begynne å stå opp klokken seks om morgenen igjen. Det har vært deilig å kunne sove lenge et par uker, men vi vet alle at det ikke er det sunneste man kan gjøre i lengden. Jeg skal ikke klage, for vinterferien er omtrent 7-8 uker unna. Har jeg rett, kommer de ukene til å rase forbi akkurat som alle andre uker hittil har gjort.. I mellomtiden kan jeg vente i spenning på bursdagen min. Ikke det at jeg pleier å gjøre noe stort ut av det, men i år har jeg planer om å ta meg en helgetur til Stokke, for å markere dagen sammen med Melissa. Det kan hende at Moah og Sara også kommer, men jeg vil ikke forvente noe. For den som ikke forventer, blir heller ikke skuffet. Uansett ville det bli mer moro for meg om de kom. 

I morgen er det Miriam sin tur til å ha bursdag - 4 år og kjempe stor jente. Derfor har vi markert dagen hennes med litt hjemmebakt sjokoladekake i dag, for siden skole, jobb og barnehage starter igjen i morgen, er det vanskelig å feire dagen. Men hun får nå i hvert fall med seg Muffins i barnehagen, og kjenner jeg barnehagen rett, kommer Miriam hjem med en diger bursdagskrone på hodet i morgen. 


#Skole #Hverdag #Bursdag #Stokke #Venner #Vinterferie #Juleferie 

Overraskelse!

Skrevet 03.01.2015 klokken 23:38

Som jeg skrev litt om tidligere i dag, tok jeg toget til Sandefjord i går. Dit hadde jeg nemlig planlagt å dra veldig lenge, for jeg, Melissa og noen andre venner av Moah, hadde planlagt en overraskelsesfest for henne. En plan det har vært vanskelig å gjennomføre, fordi Moah er en person det er veldig vanskelig å holde ting skjult for. Jeg ankom Sandefjord 13:20, og møtte Melissa på Narvesen, som avtalt. Mens jeg og Melissa var på vei til Sandefjord, oppdaget vi at møtetiden hadde blitt endret fra 14:00 til 15:00. Jeg og Melissa var faktisk ganske nervøse, for noen av oss hadde tenkt å ta med Moah ut på byen for å oppholde henne der, mens vi dro hjem til henne. Men vi visste ikke når de kom til å dra til byen. Etter å ha gått litt i sirkler utenfor sentrum, møtte vi Amondi. Nok en venn av Moah. I stedet for å stå ute og fryse i hjel, fant vi veien bort til Hvaltorvet. Sandefjords kanskje eneste kjøpesenter, i hvert fall som jeg vet om.

På senteret møtte vi Kipti, kusinen til Moah (om jeg ikke husker helt feil). Det eneste vi gjorde fram til vi fikk vite at Maoh var på vei til byen, var egentlig bare å prate og bli bedre kjent med hverandre. Men så fikk vi panikk, for Moah så oss, i hvert fall var det det vi trodde. Det så tross alt ut som om hun så på oss, så vi fikk panikk og løp som bare det opp rulletrappen og gjemte oss. For sikkerhetens skyld. Det siste vi ønsket var å bli sett, for Moah hadde virkelig ingen peiling om at vi skulle komme.  

Da Moah kom ut av syne løp vi alt vi kunne bort fra kjøpesenteret. Da vi endelig hadde kommet oss trygt hjem til Moah, fikk vi hjerte i halsen hver gang noen banket på, eller ringte på døren. Det kunne jo være Moah.. I det vi hørte Moah og de andre utenfor gjemte vi oss på rommet hennes, for det er virkelig ingen andre plasser å gjemme seg. Da vi hørte henne komme inn døren, løp vi bort til henne og ropte "overraskelse!".. Aldri i mitt liv har jeg sett Moah så glad, eller så overrasket som i går. For meg så ut som om hun satt på en sky og svevde hele kvelden. Tror ikke helt det gikk opp for henne at alle faktisk kunne komme likevel. 

Så hadde vi det bare moro. Det ble kake og mat. Takk Gud for det, for jeg var skrubbsulten. Så ble det noen dramaleker og litt Sing Star. Når alle hadde dratt, avsluttet jeg, Moah og Melissa kvelden med The Foalt In Our Stars. Så alt i alt ble 18 årsdagen til Moah en av de beste. Hennes ord, ikke mine. Men så lenge hun er glad, er jeg glad. 



Pakke i posten

Skrevet 03.01.2015 klokken 17:43

Nå har jeg pakket ut av kofferten, satt meg ned på sengen min og gjort sekken klar for skolestart på mandag. Skal si det var deilig å komme hjem, selv om jeg har hatt det kjempe moro hos moah i Sandefjord. Grunnen til at jeg dro dit var på grunn av at Moah hadde bursdag i går. Den første 18 åringen i vennegjengen, og den neste blir meg. Vi hadde det så moro i går. Melissa var der også, men vi to var ordentlige festdrepere. Vi var begge veldig slitne, så vi okkuperte halve sofaen og lå oppå hverandre og sov. Men Moah hadde en kjempe fin burdagsfest. Vi overrasket henne så godt at hun så ut til å sveve i skyene hele kvelden. Tror faktisk ikke det helt gikk opp for henne at alle vennene hennes kom. Siden vi hadde planlagt en overraskelsesfest for henne, måtte vi jo få henne til å tro at vi ikke kunne komme. Men vi fikk det til, og det tror jeg Moah er evig takknemlig for.

For litt siden fortalte jeg dere at jeg hadde vunnet den 4.adventskonkurransen til tattavkvinnene. I dag kom pakken i posten, men siden jeg ikke var hjemme da pakken kom, lå den på rommet mitt og ventet på meg da jeg kom hjem. I pakken fikk jeg følgende:


Foto: tattavkvinnene

 

En hemmelig reise

Skrevet 01.01.2015 klokken 23:22

Det er forferdelig å ha reisefeber. Jeg får det enten jeg vil dra, eller ikke. Magen min kiler og gjør vondt samtidig, og det er ingen god kombinasjon. Som sagt kan jeg ikke røpe hvor jeg skal hen, for det er hemmelig. Bet blir ikke noe moro om jeg røper for mye heller. Jeg vet ikke hvordan problemet med Internett kommer til å være, så jeg kan ikke love noen oppdateringer før jeg har kommet hjem på lørdag. Jeg har planer om å ta med meg kameraet, for en god blogger har alltid med seg kamera, så når jeg kommer hjem på lørdag lover jeg mange spennende og morsomme bilder. Bilder som skal fylle bloggen og holde på minner jeg får fra denne lille svippturen. Hva som ligger foran meg er jeg ganske spent på å være en del av, da Melissa også kommer til å være med meg. Jeg gleder meg så mye og kan ikke vente på at morgendagen skal komme. Det er så lenge siden jeg var med venner, at det skal bli deilig å endelig se Melissa igjen. 



Å være annerledes.

Skrevet 01.01.2015 klokken 15:47

Mamma sier det kreves mot og styrke for å være annerledes, for å ikke være som alle andre. Selv har jeg aldri hatt problemer med å skille meg ut fra mengden, men det har ført med seg mye vondt. Å være annerledes krever enormt mye selvtillitt, for skal du først stikke deg ut, må du ha mye bein i nesa. Du må være sterk nok til å sto opp mot hetset. Er man ikke som resten, får man gjerne høre det. Kanskje ikke direkte, men gjennom mindre snille kommentarer. Enten det er om deg som person, tankene dine eller bare hvordan du ser ut. Alle som føler seg annerledes har kjent på dette. Jeg kjenner på det. Heldigvis lever vi i et såppass moderne samfunn at majoriteten har godtatt flere og flere sider av oss, men likevel føler jeg samfunnet har en lang vei å gå.

Selv synes jeg at mennesker som skiller seg ut er langt mer interessante å snakke med, enn mennesker som er som alle andre. Vi deler gjerne de samme problemene, og de samme erfaringene, også har vi veldig ofte store og sterke ord i hjertene våre. Noen av oss sliter til og med skikkelig med angst og andre psykiske problemer, som hindrer oss fra å gjøre de minste ting som for andre oppleves som barnemat. Jeg er glad ingen av oss er 100% like. Tenk deg en verden der alle var som deg. Ville være kjedelig. 




Alt er mulig

Skrevet 01.01.2015 klokken 11:13

God morgen!

Denne torsdagen har vært en fin dag å våkne opp til, selv med utrolig få timer søvn bak meg. Det er et nytt år, en ny måned, en ny dag og det ligger mange nye muligheter foran oss. Makafi, min gode bestevenn og barndomsvenn skrev til meg på Facebook "Når du først har fått deg Facebook, har jeg troen på at alt er mulig her i verden".. En fin start på 2015 synes nå jeg. I denne morgenstunden har jeg virkelig kost meg. Jeg ble vekket rundt ti med te og frokost på sengen, uten å ha gjort noe for å fortjene det på forhånd. Mamma er virkelig den beste noen ganger. Nå gjenstår det å pakke kofferten, for jeg skal nemlig ut på tur i morgen. Foreløpig kan jeg ikke si hvor, for det er hemmelig, enn så lenge. Men jeg kan røpe at jeg ikke blir borte lenge. Hallo! Det er tross alt skole på mandag, og jeg skulker ikke skolen. Kommer nok hjem på lørdag, så det blir bare en svipptur. Noen ganger synes jeg det bare er litt deilig å komme seg bort fra storbyen, for her har jeg virkelig ingenting å gjøre. 



Happy New Year

Skrevet 01.01.2015 klokken 00:48

Godt Nyttår!

Nå har klokken passert midnatt for omtrent en time siden, og vi har nettopp startet vårt nye år med flott fyrverkeri (Ikke så mye her i gården, for her er det jævlig tåkete.), kaker og noe godt i glasset. I hvert fall for de av oss som faktisk er gamle nok til å drikke alkohol, om ikke du har drukket litt i smug for foreldrene dine. Selvsagt er ikke jeg en av de, for jeg er ikke 18 år enda, men jeg har likevel hatt noe godt i glasset. Nemlig First Price Cola Free. Cola uten sukker med andre ord. Kunne unnet meg en alkoholfri øl, men jeg følte ikke helt for det i kveld. Det går aldri an å nye noenting når man lider av regelmessige smerter i nakken.. Jeg håper alle mine herlige lesere har hatt en super feiring av det nye året, enten det har vært sammen med venner eller familie. Så vil jeg takke alle som har ofret tiden sin på å lese bloggen min i 2014. Jeg sier det ikke ofte, men jeg setter så utrolig mye pris på det. Så tusen hjertelig takk skal dere ha for det.

Som jeg har nevnt i et tidligere innlegg, tenkte jeg å starte 2015 med å gjøre noe ordentlig crazy og ut av det blå. I hvert fall for min del. I veldig mange år har jeg vært veldig imot å opprette en Facebook-konto. Litt fordi at jeg ofte opplever at det man vil ha, kan man ikke få, og det man ikke vil ha, kan man få. Pluss at jeg aldri har vært så interessert i, eller opptatt av å gjøre som alle andre. Så har jeg vel i lang tid vært veldig sint på Facebook, og nå lurer kanskje veldig mange på hvorfor. Det har seg nemlig slik at jeg hadde Nettby før, men Nettby måtte selvfølgelig nedlegges på grunn av at for mange brukere gikk over til Facebook. Grunnen til at jeg skriver om alt dette tullet, er nettopp fordi jeg tenkte å starte 2015 med å legge fra meg mange av mine absurde regler og meninger om alt jeg i bunn og grunn egentlig er litt småredd for. For i stedet for å hyperventilere og få abstinenser hver gang jeg møter på sider ved verden jeg ikke liker eller skjønner meg på, har jeg for vane å dikte opp absurde regler og meninger om disse tingene, for å ha en "grunn" til å holde avstand fra det. Ikke spør meg hvorfor jeg lever mitt psykiske liv på den måten, men hittil har det i hvert fall hatt en viss funksjon. Nå føler jeg at jeg går rundt grøten igjen, men poenget med dette innlegget er egentlig bare å informere dere lesere om at jeg faktisk har opprettet en Facebook-konto. Noe jeg ALDRI i mitt liv trodde jeg skulle gjøre. 

NB! - For de av dere som ønsker å følge med på hva som skjer på Facebook'en min framover, har jeg opprettet en klikkbar link til Facebook-profilen min under "Følg Meg" boksen i sidemenyen. Eller dere kan klikke HER!




Ut på aketur

Skrevet 31.12.2014 klokken 19:03

I mitt forrige innlegg skrev jeg blant annet at jeg skulle ta med meg Miriam og Diana ut på en liten aketur borti nabolaget. Det har jeg gjort, og selv om jeg snart er voksen, hadde jeg det like moro i bakken som de små. Vi ble ikke lenge, men nok til å bli veldig kalde og innmari slitne. Da vi kom hjem var mamma godt i gang med å lage middagen vår. Siden vi ikke er så veldig mange i hus på nyttåraften i år, byttet vi ut vår tradisjonelle Kalkun med and i stedet. Akkurat som på julaften har dagen gått fra A til Å på no time, mye på grunn av Miriam og Diana, men jeg skal ikke la det stoppe meg fra å ha en super nyttårskveld. Med både "The royal variety performance 2014", masse fyrverkeri og mye annet kos. Dessverre liker ikke vi å investere i eget fyrverkeri, så vi utnytter oss av andres lommebok og ser på deres fyrverkeri i stedet. Til vanlig pleier vi i hvert fall å kjøpe inn en pakke eller to med stjerneskudd, men det ble det ikke noe av i år. Så heldigvis er det nyttårsaften til neste år også.



Jeg føler ikke det er så veldig mye å si om resten av dagen. Jeg sto opp rundt ellevetiden, men var ikke våken før nesten halve dagen var over. Som alle andre dager denne juleferien, laget jeg meg en god frokost, gikk inn på rommet og så flere episoder av House. Kan ikke for det, men I'm kind of hooked.. Senere vil det bli lagt ut en ny videoblogg, så det er bare å holde seg oppdatert :)

Er du fremdeles nysgjerrig?

Skrevet 30.12.2014 klokken 19:13

Den siste tiden føler jeg at jeg har skrevet veldig mye om hendelser fra fortiden min. Det er kanskje ikke noe jeg gjør bevisst, men å skrive om de samme hverdagslige tingene jeg gjør hele tiden, vil i lengden bli veldig kjedelig å lese. Dessuten er jeg utrolig dårlig på å ta med kameraet når jeg går ut, så det blir veldig sjeldent spennende bilder å skrive rundt. Kanskje dette burde være ett av mine nye nyttårsforsetter? Når det er sagt er det nyttårsaften i morgen, og enkelte lesere har spurt etter en "Get redy with me" videoblogg. Dum som jeg er, måtte jeg selvfølgelig søke etter dette på YouTube, da jeg ikke visste hva det var. Nå som jeg vet det er, er jeg litt skeptisk til konseptet må jeg si. Som jeg har skjønt, er det akkurat som å lage en sminkevideo, bare det ikke heter sminkevideo. Grunnen til at jeg er litt skeptisk til nettopp dette, er litt på grunn av at jeg ikke eier så mye sminkeprodukter, og tror derfor det ikke vil bli så veldig spennende å se på for dere sminkeinteresserte. Dessuten bruker jeg veldig lite sminke når jeg først sminker meg. Kanskje mascara, eye liner, litt øyeskygge og that's it. Men hvis dere fremdeles er nysgjerrig på hvordan jeg sminker meg, hadde det vært fint med en liten kommentar om det i kommentarfeltet under. 

Siden det er nyttårsaften i morgen, regner jeg med at det vil bli dårlig med oppdateringer. Jeg har nemlig planer om å ta med meg Miriam og Diana ut på aketur borti nabolaget. Det har jo blitt så mye snø de siste ukene, og barn liker snø. Det gjorde i hvert fall jeg da jeg var liten. Jeg lyste opp hver gang jeg så snø. Jeg skulle lage snømenn og snøhuler, snøballer og snøengler. Alt en kunne gjøre med snø. Nå er det ikke like kult å leke med snø lenger, som det det en gang pleide å være, men det er alltid moro å tilbringe tid sammen med mine to søte små lillesøstre. Så nevnte jeg så vidt i mitt forrige innlegg at Sigrid skulle komme til Oslo for å feire nyttår, men så viser det seg at hun skal feire sammen med venner i stedet for med oss. For en sviker!.. Nei da, hun skal få gjøre som hun vil. Den lille lillesøsteren min har jo blitt så stor, 15 år og greier. Og mer rart synes jeg det er når folk vi ikke kjenner, ved første øyekast, tror at hun er den eldste av oss to. Haha! Da kan jeg ikke annet enn å le. Men nå prater jeg bare rundt grøten igjen, hvilket jeg har en tendens til å gjøre veldig mye, har jeg hørt.. Men igjen, hvis dere fremdeles er nysgjerrig på hvordan jeg sminker meg, hadde det vært fint med en liten kommentar om det i kommentarfeltet under. 

For et ork

Skrevet 30.12.2014 klokken 11:33

Med litt hjelp fra mamma har jeg klart å stå opp nesten to timer tidligere i dag, enn noen annen dag denne ferien, og det kjenner jeg. Fy fader for et ork det var å stå opp i dag. Hjernen var våken, men øynene mine var klistret sammen som lim. Tror det tok meg femten minutter å komme meg opp av sengen, fra da mamma kom inn på rommet og vekket meg. Likevel tror jeg det var ganske lurt av meg å tvinge mamma til å vekke meg, for nå får jeg i hvert fall døgnrytmen tilbake håper jeg.  

Om ikke veldig lenge skal jeg komme meg ut litt, for jeg skal bli med mamma til byen. Der skal vi møte Sigrid, for hun skal være her på nyttårsaften. Det blir koselig, men før jeg rører utgangsdøren, skal jeg ta meg en kort liten morgendusj for å vekke liv i meg selv. Jeg er fremdeles ganske trøtt, og da hjelper det litt ekstra å sprute litt vann i ansiktet. Det funker i hvert fall på film. 




Tungt å fordøye

Skrevet 29.12.2014 klokken 18:35

Jeg er en person som er alt for glad i fortiden min til å kaste gamle minner, selv om det kanskje trengs en gang i blant for å rydde opp i livet. Jeg tok meg en rydderunde på rommet her om dagen, men jeg har fremdeles ikke hjerte til å kvitte meg med enkelte ting. Flere ganger har jeg gått rundt meg selv og spurt "hva er den rareste tingen jeg eier", men jeg finner aldri et godt svar. Jeg tar vare på det aller meste som kan friske opp gamle minner, gode som vonde. Jeg har tatt vare på mormors gamle glansbilder, gamle bursdagskort, mobilpynt man ikke kan bruke lenger, kinobilletter og nøkkelbånd. For å ha nevnt noe. Det er kankje på tide å kvitte meg med mer, men jeg synes det er litt tungt å legge vekk ting jeg forbinder med barndommen. 

Da jeg flyttet hit jeg bor nå i sommer, måtte jeg bite tennene godt sammen og manne meg opp da jeg måtte kaste pulten min. Pulten jeg hadde hatt siden 2.klasse på barneskolen. Jeg måtte ikke kaste den fordi den var gammel og stygg, men fordi det ikke var plass til den. Det er fremdeles tungt for meg å fordøye det, for den pulten har jeg delt så mange fine minner med. Jeg hadde skrevet så mye rart på den, klistet flere klistremerker på den. Den pulten var rett og slett et stort minne i seg selv, og derfor var det veldig sårt å kvitte meg med den. Jeg antar at jeg bare hater å si farvel til gamle venner. 




Sene morgener

Skrevet 29.12.2014 klokken 14:45

Nå som det bare er en uke igjen av juleferien, er det nok på tide å snu døgnrytmen tilbake til normalen. For selv om det er veldig deilig å sove til klokken er halv tolv, er det ekstremt usunt i lengden. Men det har sine fordeler. I løpet av ferien, så langt, har jeg endelig hentet inn mye av den manglende energien jeg virkelig har trengt. Dette kjennes både på humør, kropp og sinn. Kanskje det ikke er noen vits i å sove lenge om morgenen lenger. Med tanke på at det faktisk bare er en uke igjen til skolehverdagen er tilbake, vil det nok være et sjakktrekk å legge seg tidlig i kveld. Jeg sier ikke at jeg skal legge meg ni, men gjerne før midnatt slik at døgnrytmen stabiliserer seg, og blir mer som den var før ferien startet. 

Siden jeg sover bort mesteparten av dagene mine, har jeg lite å bedrive timene fram mot kvelden med. I dag var vel klokken rundt kvart på tolv da jeg sto opp, så jeg har ikke vært våken særlig lenge. Til å stå opp så seint, fikk jeg meg i hvert fall en god frokost. Nemlig det beste jeg vet å spise til frokost: Hardkokt egg med jordbærsyltetøy på. Nam.. Jeg vet at den kombinasjonen høres utrolig kræselig ut for veldig mange, men tro meg, det er ikke bare jeg som liker jordbærsyltetøy på eggene mine. Men nok om sære matvaner. 

Så langt har jeg brukt dagen min på å dusje og se på film. I dag gikk jeg for en god klassiker fra barndommen: Shrek Forever After - The Final Chapter. Ingenting er bedre enn å starte dagen med en god latter og litt humor. Det er som de sier, filmene er virkelig bedre på sitt originale språk, enn på norsk.  



Me Myself & Time

Skrevet 29.12.2014 klokken 00:01

Denne nest, nest, nest siste dagen i 2014, tenkte jeg og dele den fine nye bloggen til Melissa med dere. Skikkelig gamle lesere kjenner Melissa som min andre halvdel her på bloggen. Savner henne fælt må jeg si, men det gjør jeg hele tiden. Antar hun ble lei av blogg.no, men nå er hun tilbake, bare på en helt annen bloggplatform. Hun er ikke like flink til å oppdatere bloggen sin som jeg er med denne, men hun skriver med store ord og et stort hjerte. Det er det jeg kanskje liker best med Melissa. Hun har så store og filosofiske ord på hjertet sitt, at jeg nesten kan omtale henne som vennegjengens vise person. 

Bloggen heter Me Myself & Time, med en undertittel som lyder "Something about my life I guess..". Om dere klikker dere innom bloggen hennes, vil dere fort legge merke til at jeg er den eneste personen så langt som faktisk har lagt igjen kommentarer. Veldig pussig etter min mening, for jeg synes det er like motiverende og gøy å skrive kommentarer, som å få kommentarer. Dessuten tror jeg man blir en bedre blogger av å få tilbakemeldinger, noe jeg også har nevnt tidligere. 

Besøk memyselfandtime 



Trenger ny inspirasjon

Skrevet 28.12.2014 klokken 18:38

Som dere helt sikkert har lagt merke til, har jeg vært en elendig blogger i dag. Jeg har nemlig begynt å gå litt tom for ideer, og prøver som en gal mann og lete etter masse ny inspirasjon. I det siste føler jeg vel at lykken ikke har vært helt på min side, for jeg aner ikke hva jeg skal skrive om. Kanskje jeg føler på en ny skrivesperre, som er rett rundt hjørnet. Det ville i så fall vært utrolig kjipt, særlig nå som jeg føler jeg har kommet skikkelig i gang med bloggingen igjen. Men nå skal det sies at jeg har skrevet om det aller meste fra før av, og at det kanskje er derfor jeg føler jeg har gått tom for ting å skrive om. 

Til blogger å være får jeg også veldig lite tilbakemeldinger i forhold til andre, i hver fall blant blogger jeg leser. Ofte føler jeg at det er tilbakemeldinger som holder meg gående, så vær så snill, gi meg tilbakemeldiger. Gjerne gi kritikk for den slags skyld også, slik at jeg vet hva jeg kan jobbe videre med som blogger. Practice makes perfect, right? 



Hva samlet du på da du var liten?

Skrevet 27.12.2014 klokken 21:06

Alle barn samler på mye rart, men vi 90's Kids var nok verre enn barn i dag. I hvert fall slik jeg husker det, for vi samlet på all verdens merkelige ting. Jeg har også observert at mye av det jeg samlet på som liten jente stadig kommer tilbake i butikkene. Så kanskje du som barn i dag, kjenner deg litt igjen når jeg nå er i ferd med å liste opp alt jeg kan huske og ha samlet på i mine barndomsår. Jeg orker ikke nevne alt, for da kommer dette til å bli super langt, men jeg kan nevne de mest sentrale tingene jeg har samlet på. 

Pokémonkort
Dette var et "must have" på barneskolen. Jeg husker ALLE hadde Pokémonkort. Grønne, blå, lilla, gule, røde og brune. Finnes helt sikkert flere farger, men jeg kan desverre ikke memorere alt jeg ser i løpet av livet. Det husker spesielt godt var glanskortene. De "sjeldene" kortene ALLE ville ha. Tror jeg hadde nesten ti stykker, men på den tiden var det nesten farlig å ha kort med mer status enn andre kort. Husker veldig mange stjal kort fra hverandre, eller jukset da vi hadde Pokémonkortkamper i skolegården. It was a brutal game.. Etter så mange år, har jeg faktisk klart å ta vare på tre av mine flere hundre Pokémonkort. Ikke spør meg hva som skjedde med de andre, for det har jeg faktisk NULL pailing på.

Gummiarmbånd
Dette var også et "must have" på barneskolen, men dette var nok mest populært da jeg gikk i 2.klasse. Gummiarmbåndene fantes i flere forskjelige farger, og hvis du røyk et armbånd med vilje, eller det bare røyk av seg selv på grunn av slitasje, måtte du gjøre forskjellige ting. Hvis du for eksempel røk et svart armbånd betydde det at du måtte ha sex. Veldig merkelige greier, men barn er rare dyr. Jeg husker jeg hadde hundrevis av disse gummiarmbåndene, og for ikke så alt for lenge siden skal jeg ha sett disse gummiarmbåndene på Accessorize. 


Datadyr
OMG! Det var tider det. Jeg tror faktisk datadyr var mest populært blant jenter, og jeg husker jeg fikk mitt i en bursdagspressang fra mamma og pappa for veldig mange år siden. Datadyrperioden var også noe som oppstod på barneskolen, men det gjør alt virker det som. Jeg husker ikke helt hvorfor jeg absolutt ønsket meg et datadyr, men de var vel søte da antar jeg. Jeg husker vi kunne mate de og gå på tur med de og til og med linke datadyrene våre opp mot hverandre, slik at de kunne leke sammen. Yey!

Hviskelærstøv
Jeg vet hva dere tenker: hvorfor gidde å samle på søppel? Vel.. Jeg vet faktisk ikke, men jeg husker jeg gjorde det. Jeg samlet på viskelærstøv fordi andre som samlet på viskelærstøv hadde fortalt meg at det gikk an å smelte sammen viskelærstøvet til ett nytt viskelær igjen. Selvfølgelig vet jeg med mitt oppegående meg at det bare er tull, men hva er det ikke barn tror på. Jeg husker det var en hver lærers mareritt at vi samlet på viskelærstøv, for vi spiste opp alle viskelær vi kunne få tak i. Vi visket overalt, uten å egentlig trenge et viskelær. Vi visket for moroskyld, og det verste var at jeg hadde en helt plastpose full av dette griseriet. Nei, æsj! Jeg tør egentlig ikke tenke tilbake på den tiden. For en gris jeg må ha vært. En periode samlet vi også på blyantspiss, men det er en helt annen historie. 

Servietter
Jeg kan ikke helt huske når jeg startet å samle på sevietter, men jeg vet at jeg til slutt fikk nok. Jeg har faktisk boksen med serviettene fremdeles, men nå brukes de til snytepapir og reservedopapir. Jeg hadde all verdens med motiver og farger på serviettene, og jeg tror jeg hadde noen favoritter blant alle de jeg hadde klart å samle. Dessverre kan jeg ikke huske hvordan de så ut, for jeg har kvittet meg med de aller fleste. Her jeg sitter i dag, klarer jeg ikke helt å forstå hva jeg må ha tenkt på da jeg først startet å samle på disse papirklutene. Det virker helt idiotisk ut.

 

Change of color

Skrevet 26.12.2014 klokken 23:06

Nå begynner det å bli veldig lenge siden sist jeg farget håret mitt, faktisk så lenge at frisøren jeg klippet meg hos sist sa: "jeg ser at du ikke har farget håret ditt før".. Hehe.. Jeg har farget håret flere ganger før, men jeg fikk skikkelig lyst til å farge det igjen etter å ha observert den nye blåfargen til Live Color XXL serien på H&M. For de av dere som ikke vet det, har jeg farget håret mitt blått før. Hårfargen jeg brukte da er fra Hair Colour Rinse serien, et merke jeg absolutt ikke vil anbefale til noen. Det er en av de verste hårfargeproduktene jeg har kjøpt, fargen klør under påføring og vaskes ut utrolig fort. Ikke gradvis, som ikke-permanente hårfarger vanligvis gjør. Etter x-antall vask så håret mitt plutselig grønt ut, så hårfargene til Hair Colour Rinse er definitivt noe jeg aldri kommer til å prøve igjen. 

 



For å vise dere litt hva jeg har lyst til å gjøre med håret mitt, har jeg funnet litt inspirasjonsbilder på We Heart It og Tumblr, og laget en liten kollasj av det. For det meste ønsker jeg meg en ombre-aktig look, for det har jeg lenge hatt lyst til å prøve ut. Dessverre er det ikke alt man har penger til bestandig, men allerede har jeg bestemt meg for at 2015 skal bli mitt år. Mitt crazy looking år. Jeg fyller tross alt 18 år om knapt en måned, så noe "helt ut av det blå" må jeg klare å få til. 



Skal jeg, eller skal jeg ikke? 

Flere videoblogger?

Skrevet 26.12.2014 klokken 18:39

I år har flere lesere enn noen sinne spurt etter videoblogger. Jeg vet det er utrolig lenge siden sist jeg la ut en videoblogg, men jeg prøver virkelig å gjøre noe med det. For å understreke det skal jeg prøve alt jeg kan for å gjøre 2015 til et bedre bloggår. Grunnen til at jeg har vært sløv med videoblogging, kommer av at jeg selv føler jeg har veldig lite å videoblogge om. Jeg føler rett og slett at jeg har gått litt tom for ideer. Jeg har forsøkt meg på det aller meste tidligere, men jeg kjenner jeg mister litt motivasjon til å lage videoblogger, når jeg ikke får tilbakemeldinger.

Dersom det fremdeles er et ønske om videoblogger, hadde det vært litt moro for meg å vite hva dere tenker. Hva dere kunne være interessert i. Tema, eller forslag til videoblogger. For uten å egentlig vite hva dere liker, er det veldig vanskelig for meg å komme på noe morsomt å gjøre. Så om dere har forslag til temaer, eller forslag til videoblogger, hadde jeg i grunn satt pris på at dere skrev ned dette i kommentarfeltet. 



Det første minnet

Skrevet 25.12.2014 klokken 20:57

Før jeg begynte på skolen bodde jeg på en liten plass på Vestlandet, ikke så langt unna Bergen. Den knøtt lille bygden het Indre Matre og der bodde jeg sammen med mamma, pappa, Sigrid og Øyvår. Vi bodde i et rødt hus med både loft og kjellerleilighet. Jeg delte rom med Sigrid, og Øyvår var så liten at jeg ikke helt kan huske om hun delte rom med oss eller om hun lå på samme rom som mamma og pappa. Det røde huset vårt lå knapt hundre meter unna barnehagen jeg gikk i, så det var kort vei å gå til nærmeste lekeplass. 



Bak barnehagen lå det en liten skog, men den var stor nok til å gå seg vill i. Spesielt for en 3-4 åring, som jeg var den gang. Jeg var bestevenn med en som het Inger Beate, og hun lekte jeg med hver dag. En dag vi var i barnehagen skulle vi på tur i den lille skogen som lå bak barnehagen, og vi hadde vært der mange ganger før. Jeg og Inger Beate visste om en snarvei ned til barnehagen, så da vi skulle tilbake til barnehagen igjen husker jeg vi fortalte de voksne at de kunne gå føre, også kom vi litt etter de. Vi visste jo om en snarvei.

Noen minutter ble til flere timer, og jeg og Inger Beate hadde ennå ikke funnet snarveien tilbake til barnehagen. Men nå hadde vi gått så mye fram og tilbake at vi ikke lenger visste hvor vi var. Likevel kan jeg ikke huske jeg var særlig redd. På et tidspunkt hadde vi gått så langt inn i skogen at vi møtte et stup. I bunnen av det stupet lå en vei og et hvitt hus. Huset til en annen person jeg pleide å leke med i barnehagen: Andreas. Jeg husker jeg så pappa sin hvite ford kjøre opp til det hvite huset sammen med en politibil, og det var vel da jeg husker jeg fikk en vond klump i magen. Selv om jeg kunne ha ropt ned til pappa, valgte jeg å la være, og heller gjemme meg sammen med Inger Beate bak en stor stein. 



Jeg kunne ikke klokken på den tiden, så jeg vet ikke hvor mange timer vi la bak den store steinen, men jeg husker det som om det skulle være kjempe lenge. Da det var begynt å bli mørkt ute, husker jeg vi hørte lyder av mennesker. Andre enn oss selv. Så blir det litt mørkt for meg, men det siste jeg husker er at vi ble funnet av foreldrene våre der vi lå bak den store steinen. Da jeg kom hjem igjen husker jeg mamma og pappa kjeftet utrolig mye på meg, og at jeg fikk husarrest i X-antall uker. Mer enn dette husker jeg ikke, men jeg mener at dette er det første minnet jeg har. 

Taking care

Skrevet 25.12.2014 klokken 17:37

Siden butikkene ikke åpner igjen før på lørdag, har jeg hatt veldig lite å gjøre i dag. I stede for å kjede meg, har jeg brukt mesteparten av dagen på å nappe bryn, renset ansiktet for døde hudceller og egentlig bare pleiet meg selv. Noe jeg ikke tar meg tid til veldig ofte, men det er likevel viktig å ta vare på seg selv. Derfor er det deilig med ferie, for da har jeg tid til å gjøre ting jeg ellers ikke får tid til. Kanskje jeg kommer tilbake på skolen med silkemyk hud i ansiktet, og til og med kvisefri. Det hadde i så fall vært veldig deilig. Faktisk tror jeg denne dagen har vært en av de bedre på lenge, for jeg begynner endelig å føle meg mer uthvilt etter en god natts søvn. Samtidig har jeg hatt tid til å slappe av og hente inn masse energi, noe jeg i en god periode har hatt mangel på. Så selv hvor mye jeg liker skolen, har det vært deilig med ferie. Fremdeles er det ti dager igjen av ferien, så jeg har mange dager igjen å bruke på å slappe av og hente inn enda mer energi. 

Denne ettermiddagen har jeg brukt sammen med familien. Som sagt åpner ikke butikkene igjen før på lørdag, så vi har holdt oss inne i hele dag. Ute er det rundt ti elleve minusgrader, så det har ikke akkurat fristet så veldig å være ute. I dag har vi sett Julenatt i Blåfjell, en koselig julefilm man kan se sammen med hele familien. Kjenner jeg meg selv rett, blir det nok noen timer foran tv-skjermen i kveld også. For i romjulen er det bestanding morsomme julefilmer å finne på tv. Så i kveld hadde det vært morsomt å få med seg Flåklypa Grand Prix. Sist jeg så den må jeg ha vært veldig liten, for jeg kan ikke huske noe av handlingen i det hele tatt. Er jeg heldig får jeg mamma til å se den sammen med meg, for det hadde vært koselig. 

Nå skal jeg planlegge morgendagens innlegg, og hvis det er noe dere ønsker jeg skal blogge om er det bare å rope ut. 

Julaften 2014

Skrevet 24.12.2014 klokken 19:50

Siden jeg har to små søstre på 2 og 3 år, har julaften min gått fra A til Å på veldig kort tid. Litt kjipt for oss store, men jeg skjønner det ganske godt også. Ville vært utrolig dumt dersom Miriam og Diana sovnet lenge før moroa startet.. Etter en fin morgenstund med både De tre nøtter til Askepott og Reisen til julestjernen, tok vi turen ut for å dra til kirken. Gudstjenesten vi ønsket å få med oss startet da klokken var halv to. Heldigvis gikk bussen som normalt, så vi slapp å gå ute i vinterkulden. Å ta med seg småbarn i krirken er aldri en enkel oppgave, men overraskende nok klarte Miriam og Diana å holde seg i ro. 

Da klokken nærmet seg halv tre rundet Gudstjenesten av, og vi kunne endelig dra hjem igjen. Siden vi alle var nok så sultne da vi kom hjem, tok det ikke lang tid før julemiddagen sto på bordet. Det finnes ikke noe bedre enn smaken av jul når man er sulten på julaften. Tiden mellom julemiddagen og gaveåpningen, brukte jeg på å rydde og vaske rommet. Det trengtes, for her lå det støv i alle kriker og kroker. Men det er deilig å få shinet opp hele rommet en gang i blant også. 

Som sagt har julen min gått fra A til Å på veldig kort tid, så julegavene ble også åpnet ganske tidlig. Klokken hadde ikke rukket å bli seks en gang. Men jeg fikk fine ting jeg. Av min fetter fikk jeg en søt liten kopp med navnet mitt på, og av mamma fikk jeg tre par Mix And Match Socks, et par tøfler fra Winter Wonderland og 500 kroner ved siden av. Julegaven fra pappa fikk jeg på mandag, og derfra kom 2000 kroner rett i lommen. Så må jeg ikke glemme det søte lille julehjertet Diana laget til meg i barnehagen. Mer har jeg ikke fått i år, men jeg regner nok med at jeg får boken: Under en ny måne (New Moon) kombinert med bursdagsgaven min senere..













Ventetiden er endelig over

Skrevet 24.12.2014 klokken 11:16

God Jul!

Nå er julaften endelig her, og vi har alle gledet oss lenge til denne dagen. Det er ingen flere luker igjen på julakelderene våre, for ventetiden er endelig over. For denne gang. Til kvelden venter en rykende fersk ribbemiddag med både julepølser og medisterkaker, en delikatesse uten like. Etter julemiddagen, en riskremdessert jeg ikke klarer å vente på. Og mens julegavene åpnes kan jeg kose meg med både Goro og Krumkaker. For en vakker dag å våkne opp til. 

I denne morgenstunden sitter jeg i stuen sammen med mamma, Miriam og Diana. Jeg har nettopp laget meg en god julefrokost bestående av lefser med julesylte og en kopp te ved siden av. I mange år har det vært en tradisjon å se De tre nøtter til Askepott og Reisen til Julestjernen tidlig på morgenen på julaften, og i år skal tradisjonen opprettholdes. Akkurat som alle andre år.

Om jeg ikke tar meg tid til å oppdatere bloggen i løpet av dagen, vil jeg benytte denne anledningen til å ønske dere alle en riktig God Jul. Håper alle får det de ønsker seg i kveld. Mange juleklemmer til dere.







Lykke er..

Skrevet 23.12.2014 klokken 21:17

Hvert år har jeg deltatt i så mange julekalendere og adventskonkurranser, men har aldri hatt lykken på min side. I år derimot har jeg vært litt heldigere. På søndag deltok jeg i den fjerde og siste adventskonkurransen til tattavkvinnene, og vinner ble annonsert i dag. Siden jeg ikke har hatt så mye hell med julekalendere og adventskonkurranser tidligere, har jeg ikke hatt for vane å lese innlegget med fasit og annonsert vinner. Jeg har rett og slett ikke ønsket å skuffe meg selv mer enn nødvendig, men i dag kunne jeg ikke dy meg. Jeg ble litt paff da jeg leste setningen "Vinneren denne gangen ble Ragnfrid! Gratulerer så mye til deg!".. Jeg hadde aldri sett for meg, ikke en gang i min villeste fantasi, at lykken min skulle snu. 

Nå har jeg vunnet meg en julegave ekstra. Dæven så moro! På bilde under kan du se hva jeg har vunnet..

Bilde: tattavkvinnene.blogg.no


#Konkurranse #Adventskonkurranse #Julekalender #Premie #Gave #Vinner #Lykke #Jul 

Julegleden

Skrevet 23.12.2014 klokken 20:38



Merkelig nok føles lille julaften ut som hvilken som helst annen dag i året, om man ser bort i fra all julepynten. I skrivende stund befinner jeg meg på rommet mitt, der jeg bor for meg selv hver dag hele året. Rommet mitt har jeg ikke orket å pynte, så det ser ut som det ellers gjør i løpet av året. Det eneste som kan minne om jul her inne er Flax-kalenderen min. Ellers går dagen som normalt. Jeg murer meg selv inne på rommet, ser noen episoder av diverse serier, kanskje en film eller to i tillegg. Jupp, pretty much the same shit..

Jeg har ikke lyst til å ødelegge julegleden deres, men jeg er veldig sikker på at morgendagen blir den samme som i dag. Jeg kommer ikke til å være kledd annerledes enn jeg ellers er. Det eneste som skiller julaften fra resten av året er gavene, og siden julaften ikke føles magisk ut lenger, har jeg sluttet å glede meg til julaften også. Julegleden min har visnet og tørket ut for lengst. Tror jeg nesten må bli et barn igjen for å kunne kjenne på den samme spenningen. 

Magen rumler

Skrevet 23.12.2014 klokken 16:41

Mens mamma har tatt seg jobben med å handle inn siste rest til julen, har jeg sittet barnevakt for mine koselige små lillesøstre. Vi har lekt med Barbier og lego, og mye annet moro for å få tiden til å gå. Nå ser vi litt på julebarnetv i stunden før nest siste episode av Jul på Månetoppen kommer på barnetv. Vi håper det ikke er mye trafikk hjem, for vi begynner å savne mamma litt. Hun bruker nemlig så lang tid på å handle i dag. 

Vi har til og med vært så snille at vi støvsuget og ryddet hele stuen, og da kommer mamma til å bli så glad når hun kommer hjem igjen. Nå gleder vi oss til julegrøt, for magene våre begynner å bli sultne. Vi har til og med klart å pynte juletreet ferdig til jul, så nå er det ekstra koselig å være ute i stuen.



Lille Julaften

Skrevet 23.12.2014 klokken 11:09

God morgen herlige lesere!

I dag våknet jeg opp med en kriblende følelse i magen, nesten som en ny forelskelse. Tenk at det er lille julaften, dagen før den store dagen. Dette året har gått fort. Personlig synes jeg det ikke er lenge siden det var julaften, og nå er den her snart igjen. I dag er det mye som skal gjøres. Det skal ryddes og pyntes til jul. Juletreet skal opp og pyntes med de vakreste julekuler og glitterbånd. Så blir det ordentlig god hjemmelaget julegrøt til middag. Ah.. For en herlig dag å våkne opp til.




#Bullying

Skrevet 22.12.2014 klokken 20:17

Vi gjør alle dumme ting, og spesielt når vi ikke har det bra med oss selv. Gjennom barndommen ble jeg mobbet konstant hver dag, like mye på skolen som etter skolen. Jeg fikk hundrevis av spydige kommentarer om mitt utseende og klærene jeg brukte. Jeg var tydeligvis ikke god nok for de andre barna rundt meg, men det er ikke bare gjevnaldrede og yngre personer jeg har blitt mobbet av. Faktisk voksne også. Ordene jeg fikk høre mest var: stygg, nerd, rar, ukul, fitte, dust, idiot og dumming. I et mer voksent perspektiv er disse ordene barnslige og helt på trynet. Jeg tar meg ikke lenger nær av det, fordi ordene får en annen betydning når du vokser opp.

Som ordtaket sier, når du får høre en ting nok ganger, begynner du å tro på det. Dette skjedde med meg, og til slutt hadde jeg behov for å påføre andre den smerten jeg satt med. Veldig barnslig egentlig, men hva er det ikke barn gjør for å føle seg alt annet enn stygg og uverdig?.. Jeg hevnet meg. Jeg begynte å ta igjen med samme mynt. Mobbet de som mobbet meg, bare verre. Hvilket ikke var så veldig lurt, har jeg skjønt. Til slutt fikk jeg flere telefoner fra sinte foreldre. Dette gjorde meg mer sint enn jeg allerede var. Jeg følte det var så urettferdig.. De sinte foreldrene skjelte ut meg som om det var jeg som var monsteret. Om de bare visste hva deres sønn eller datter gjorde mot meg først. 

Alle foreldre tror det beste om barna sine, og det er ikke noe i veien med det. Alle foreldre er sånn, men hva med å være litt mer åpen for at barn gjør livene helvete for hverandre? Heldigvis for meg har jeg vokst opp til å bli en mentalt sterkere person. Jeg lar meg ikke knekke like fort lenger, selv om jeg er deprimert. 



Den siste julehandelen

Skrevet 22.12.2014 klokken 09:43

God morgen kjære lesere!

Nå nærmer julaften seg med stormskritt. Det er bare to luker igjen på julekalenderen, og i morgen er det lillejulaften. I dag har jeg en del å gjøre. Først skal jeg og Sigrid møte mamma i sentrum innen klokken 11:00. Vi skal nemlig handle inn siste rest med julegaver, og i tillegg må jeg få kjøpt meg et par nye vintersko. Nå som snøen har lagt seg og det er godt og kaldt ute, blir det for dumt å fortsette og bruke joggesko. Noe jeg har mått leve med fram til nå. 

Når den delen av dagen er over, er det vel på tide å tenke hjemover, som sagt vi ikke må gjøre noe mer etter det. Men før jeg drar ned til sentrum, må denne jenta ha seg en ordentlig god frokost. Et litt bedre og mer mettende måltid enn det jeg smelte sammen til frokost i går. Du vet, to brødskiver med Brelett smør og jordbærsyltetøy, funker bare ikke for denne magen her i lengden. 



Er fremdeles litt trøtt i trynet ja.. 

Rare ting jenter gjør

Skrevet 21.12.2014 klokken 20:34

Vi har alle rare ting vi gjør når vi er alene. Noen klør seg sikkert i rumpa eller i skrittet, noe de aller fleste synes er ekkelt eller pinlig å gjøre ute i det offentlige. Kanskje noen til og med biter tånegler. Hva vet jeg? Jeg har også mine sære og rare ting jeg gjør når jeg er alene hjemme, men nå som jeg mer eller mindre er voksen, har jeg lagt dette litt fra meg. 

Jeg er helt sikker på at mange vil kjenne seg igjen når jeg lister opp hva slags rare ting jeg gjør når jeg er alene, og kanskje spesielt jenter. Selv hvor mye man prøver å benekte det. Jeg har nemlig funnet ut av at veldig mange jenter gjør de samme tingene når de er alene, helt ubevisst, selv hvor ulike vi kan være. Det vi jenter kanskje gjør aller mest er å ta og kjenne på puppene våre, klemme de inntil hverandre og prøve å få dem til å se mer markante ut enn det de er fra før. Alle jenter vet at når du klemmer puppene inntil hverandre ser det ut som du har mer pupper enn det du har.



Mange jenter bruker også mye av tiden sin på å se seg selv i speilet. Lete etter kviser, hudormer, tegn til bart eller rynker. Vi napper brynene og sørger for at de er pene og jevne. Vi studerer hver millimeter i hele hansiktet i håp om å se ut som en glatt barnerumpe hver dag. Veldig sexy..?

Jeg vet også at veldig mange jenter stalker x-kjærester og gamle flammer på nett. Dere kan ikke se det, men over hodet mitt akkurat nå lyser det "skyldig" lang vei. Grunnen til at vi gjør dette er er ubevisst, men jeg vil tro det er fordi vi trenger å le av deres "stygge" nye kjærester. Eller bare gråte over hvor mye penere hans nye kjæreste er enn deg.

Vi er også veldig ekle, for vi raper og prumper mye. Nå må ikke dere gutter som leser dette bli sjokkerte, for jenter er faktisk like mye mennesker som dere. De aller fleste av oss er bare ikke mann nok til å rape og prumpe på steder der det er andre mennesker til stede. Vi er like ekler som dere, men vi er flinkere til å skjule det. 

 

 

Magic Magnet Earrings

Skrevet 21.12.2014 klokken 16:18

Da var strøm og Internett tilbake i hust, og jeg hjemme igjen fra en koselig tur på senteret sammen med mamma. Det ble en liten spisepause på Lille Persille underveis, for jeg var ganske sulten siden jeg spiste lite til frokost. Jeg bestilte meg en kylling cæsar samwitch med en flaske Coca Cola Zero ved siden av. Litt av en delikatesse. Det vil si, mer luksus enn jeg normalt unner meg selv. 





Jeg fikk til og med kjøpt det nye ToppGirl bladet på vei hjem, så nå har jeg plutselig noe å lese på i ferien også. I tillegg har jeg fått meg en snodig liten gave følgende med bladet. Et par søte små svarte Magic Magnet earrings. Må være veldig praktisk for de uten hull i ørene. Øredobbene finner du på CARAMIA.NO

Nå skal jeg finne tilbake til roen og kose meg med noen flere episoder av House, før jeg går ut på kjøkkenet for å spise middag. 



Fri, men ikke helt fri..

Skrevet 21.12.2014 klokken 10:15

Vanligvis liker jeg ikke søndager. De er stort sett stressende og fulle av lekser jeg enten har glemt bort, eller ikke rukket å gjøre. I dag er det litt deilig med søndag. Når klokken nærmer seg tolv, skal jeg bli med mamma bort på senteret og brenne av noen timer, mens elektrikkeren er her for å styre med noen ledninger. Føler det er litt bedre å være utendørs og gjøre noe, mens Internett er nede. Uten Internett er det nesten ingenting å finne på hjemme, synes jeg. 

Det er tre dager igjen til julaften, og det eneste jeg har i tankene mine er samfunnsfagpresentasjonen. Den må være ferdig til første torsdag etter juleferien, så jeg føler jeg har dårlig tid på meg, selv om det nesten er to uker til. Jeg liker bare ikke å komme på etterskudd med skoleoppgaver, så jeg må nok jobbe litt med samfunnsfagpresentasjonen i ferien. Selv om jeg egentlig ikke har så veldig lyst, men jeg er godt i gang.. 

Fram til da skal jeg kose meg med frokost og morgente. Ingenting er bedre enn en myk start på morgenen. Samtidig blir det nok en episode eller to av House også. Jeg har nemlig fått litt dilla i det siste. 




That awkward moment

Skrevet 20.12.2014 klokken 19:31

For en liten periode i 6.klasse bodde jeg på Notodden sammen med mamma. Dette var omtrent ett år ettet at mamma og pappa gikk fra hverandre. I klassen jeg startet i, var vi tilsammen 28 elever, og jeg kom mest over ens med guttene. En kveld etter skoletid ble jeg invitert ned til lekeplassen som lå i nabolaget der jeg bodde, for å spille fotball sammen med fire eller fem gutter fra klassen. Jeg kjedet meg og hadde ikke stort annet å gjøre, så jeg dro ned. Vi spilte litt fotball, men så gikk fotballspill over til småprat. Så vi sto i en ring, som "kule" unger gjør når de prater med hverandre. 

I dag angrer jeg litt på at jeg dro ned til lekeplassen den kvelden. Jeg hadde nemlig på meg en veldig løs Cubus-kosebukse, og det ser jeg nå at jeg ikke burde ha brukt. Før jeg vet ord av det dukker en annen gutt fra klassen opp på lekeplassen, men jeg kunne ikke se han, for han var litt for opptatt med å dra ned buksene mine og ydmyke meg foran alle andre guttene. På den tiden skal det sies at jeg ikke hadde like god selvtillitt som det jeg har klart å bygge meg i ettertid, og jeg ble ganske flau. Ikke bare litt heller, men veldig flau. 

På den tiden var det også veldig vanlig for gutter å ikke klare og holde kjeft, så gjett hvem som møtte opp på skolen dagen etter med stirrende blikk og latter rettet mot seg?.. Det var meg. Når jeg ser tilbake på hendeles i dag, ler jeg så mye at jeg får krampe i magemusklene. Men den kvelden for seks år siden opplevde jeg dette som ekstremt pinlig og umenneskelis slemt gjort. Takk og lov for at denne hendelsen ikke har hjemsøkt meg i ettertid..




Drikkepress

Skrevet 20.12.2014 klokken 13:15



Alle vet at jeg ikke drikker alkohol, og alle vet at jeg ikke drikker fordi jeg ikke er 18 år ennå og fordi jeg i følg loven ikke har lov. Ennå.. Likevel prøver alle inndirekte å presse meg til å drikke. Det er i hvert fall den følelsen jeg sitter igjen med, og jeg er så møkk lei av det. I tillegg vet alle at jeg blir provosert av andre som drikker før de har lov, men likevel snakker de om alkohol rett foran fjeset mitt. Akkurat som om de inndirekte prøver å gjøre meg sint og såret med vilje. 

Jeg er så møkk lei av å se mindreårige drikke og ikke få konsekvenser for det. Akkurat som om det er helt okey å bryte loven. Jeg vet at dersom jeg hadde startet å drikke alkohol like tidlig som mange på min egen alder, ville en rekke konsekvenser møte meg med en gang jeg kom hjem. Derfor kjenner jeg meg sint, såret og provosert når andre på min egen alder og yngre drikker uten at det skjer noe. 

For meg virker det som om alkohol er det eneste dagens ungdom klarer å tenke på. Hele tiden hører jeg folk snakke om fest og alkohol, og jeg blir så lei. Særlig når flere på mitt eget trinn kommer fyllesyk på skolen, og i tillegg snakker om festen de var på i helgen og om hvor fulle de ble.. Er det virkelig bare meg som blir provosert når ingen konsekvenser kommer? 

Hadde jeg vært en forelder og barnet mitt hadde staret å drikke i ung alder, ville jeg tvunget barnet til å drikke så mye alkohol at det fikk overdose, måtte på sykehuset og bli pumpet og ble så redd at det sannsyneligvis aldri ville drikke igjen. Ellers så hadde det vært romarrest, null besøk, null Internett, null mobiltelefon og null tv i et helt år.. Så når ingen mindreårige som drikker alkohol, eller røyker og snuser for den slags skyld, ikke får konsekvenser, kjenner jeg meg utrolig provosert. Ikke minst sint og kjempe såret. 

Så jeg drikker ikke alkohol. Nettopp fordi jeg er under 18 år, enn så lenge, og har i følge loven ikke lov til å drikke. Så kan noen være så snill og si meg hvorfor gjennomsnittsungdommen føler seg så forpliktet til å drikke alkohol? 

En gammel sjel i en ny kropp

Skrevet 19.12.2014 klokken 22:54

Denne gangen har jeg lyst til å dele et tidligere innlegg med dere, et innlegg jeg skrev 28.januar 2013. Jeg føler jeg trenger å formidle nye lesere, om ikke gamle også, om hvor viktig det er å ta vare på hverandre, ikke minst de menneskene man har rundt seg. Være takknemlig og ikke ta ting for gitt, for ikke alt i livet har sine positive sider.



Hver dag i flere år har jeg brukt friminuttene på skolen til å henge ved døren. Flere ganger har folk spurt om jeg vil henge med de, eller bli med opp til senteret. Hver gang svarer jeg nei. Det er på ingen måte for å være spydig mot de som spør, men for meg er det en utfordring i seg selv å svare ja. I fem år har dette vært en vane, og vi vet alle at gamle vaner er vonde å vende. Jeg bruker også lang tid på å bli kjent med nye mennesker, og selv om jeg veldig gjerne ønsker å gi dem er ja, vet jeg at det ikke vil bli lett. 

For noen kan dette virke som en vanskelig situasjon å sette seg inn i, men for de som ikke er av den super sosiale type, og kanskje har flyttet mye i tillegg, vil lett forstå. Jeg husker godt mitt første år på ungdomsskolen. Jeg var fremdeles dypt deprimert, gikk fremdeles kledd i kjedelige farger og sminket meg med mørke og tunge farger. I tillegg var veg veldig sjenert. Etter hvert som 9.klasse kom, gikk jeg inn for å legge vekk den mørke og depressive siden av meg selv. Bare det i seg selv var en ganske stor utfordring. Så kom karakterpresset og hardtkrevende arbeid. 



Samtidig som mye forandret seg på skolen, var jeg flere ganger i løpet av sommeren før 8.klasse nødt til å møte flere vonde situasjoner. Etter to uker på ferie med tante i Danmark, kom jeg hjem til to personer som var kommer for å sende meg om mine søstre i forsterhjem. Den dagen raste alt for meg. Jeg så et mørkt tomrom, et grusomt vendepunkt. Aldri før har jeg grått så mye. Fra den dag ble jeg negatvit innstilt på alt.

Denne sommeren ble også Miley Cyrus's "Can't Be Tamed" album lansert. Jeg kan huske hvor oppslukt jeg ble av låten "Stay". Det var den eneste låten som holdt meg oppegående, som ga meg håp om at jeg snart kunne komme hjem igjen. Hjem til de menneske jeg var aller mest glad i, og som betydde mest for meg. 

"I love you more than I did before, and if today I don't see your face. Nothing's changed, no one can take your place, it gets harder every day. Say I love you more than I did before. And I'm sorry it's this way. But I'm coming home, I'll be coming home. And if you ask me I will stay, I will stay"

Den aller siste setningen satt fast som som superlim. Jeg skulle hjem, det tok bare tid.. Tre uker gikk før vi kom hjem igjen, og jeg var så utrolig glad. De lengste og vondeste tre ukene i mitt liv var over. Jeg kunne endelig være med vennene mine igjen. Det var kun tre uker igjen til skolestart og jeg tenkte kun positivt. 

Men så kom beskjeden.. Vi skulle flytte til Oslo.



Her sitter jeg. Foran PC'en og lengter etter livet. Følelsen av å være til. finne på bøll sammen med venner, men i stedet sitter jeg fast i Oslo med unntak av ferier. Derfor har jeg en trang for å dra til Rjukan hver gang jeg får muligheten. 

Nå som jeg har bodd her i nesten tre år (fem år i skrivende stund), har jeg lært mye, og mest av alt at livet går videre. Selv hvordan framtiden din ser ut.. Håper dette innlegget har gitt ett innblikk i hvordan livet kan være for noen, og at de menneskene vi kanskje tar for gitt burde tas vare på. At vi må være takknemlig for det vi har, for før man vet ordet av det har man kanskje mistet alt..

En fin start på ferien

Skrevet 19.12.2014 klokken 18:34

Det ligger noe i ordtaket "har man ikke noe å gjøre, så får man noe å gjøre". Jeg hadde nettopp kommet ut av dusjen og var egentlig veldig klar for å ta resten av dagen med ro, men i stedet måtte jeg dra til barnehagen og hente Miriam og Diana. Heldigvis er alt på stell nå, men nå er jeg grusomt sliten. Nå skal jeg slappe av. Mamma var til og med så snill at hun kjøpte med seg iskaffe hjem til meg som takk for at jeg hentet de to små i barnehagen. Snakk om en fin start på juleferien. Jaja, jeg skal ikke klage. Det blir i hvert fall en god middag og runde dagen av med. 



Emosjonelt ødelagt

Skrevet 19.12.2014 klokken 15:42

"Love is a piece of bull shit, it's a fucking lie"
- Mason Musso -

Noen av de klokeste og mest sanne ord jeg har hørt. Spør du meg kunne det ikke blitt sagt bedre. Sjokkert?.. Det er ikke at jeg ikke tror på den store kjærligheten alle snakker om. Den man finner i de mest klissete romantiske filmene, jeg har bare veldig misslykkede og dårlige opplevelser med kjærlighet og forelskelse.. Jeg har funnet min Romeo, for lenge siden, men min Romeo har en annen Julie. Så? Man kan si jeg er fullstendig emosjonellt ødelagt.  

I løpet av mitt snart 18 årige liv, har jeg vært forelsket to ganger og hatt tre tre "kjærester". Når er det meningen at man skal finne den rette, og når vet man at han er den rette? Rettere sagt, når dukker den store kjærligheten opp? Skal jeg lete etter den, eller skal jeg vente på den. Eller er det en skjebne-sak? Jeg er sikker på at jeg er "cursed", og at skjebnen har bestemt seg for at jeg skal ende opp som Siv Jensen - Forever alone and single. 



Juleferie!

Skrevet 19.12.2014 klokken 12:23

Da var siste skoledagen i 2014 over, og jeg kan storkose meg med en lang og deilig juleferie. Skal bli deilig med en rekke sløve morgener og slappe dager nå. Føler jeg trenger det etter mye hardt skolearbeid de siste ukene. Jeg har ikke mye planer for ferien, men tar heller dagene litt som de kommer. Det er bare fem dager igjen til julaften, men lille stressede meg har klart å glemme alt som heter julepakker. Jeg har vært så fokusert på å prestere godt på alle prøver og vurderingssituasjoner den siste tiden at jeg har lagt alt som heter jul og desember til side. Ennå vet jeg ikke hva som skjer på julaften, hvem jeg skal være hos eller hva jeg skal gjøre. Denne desembermåneden har rett og slett vært et stort kaos, og derfor kjennes det deilig å endelig kunne si det er juleferie. 




En skummel tanke

Skrevet 18.12.2014 klokken 16:38

Da var det torsdag. Nest siste skoledag før juleferien. Fy flate så fort dette året har gått. Det føles som om det var i går jeg fylte 17 år, og om litt over en måned er jeg 18 år. Dæven, som årene flyr. Tenk at jeg snart er voksen! En skummel tanke å gå rundt og bære på, men en morsom tanke også. Det er ikke hver dag man fyller 18 år. Jeg har ikke planer om å gjøre noe stort ut av det. I bursdagshelgen min har jeg planer om å ta meg en tur til Stokke for å besøke Melissa, og selv om det fremdeles er en stund til bursdagen min, gleder jeg meg veldig til å feire dagen med besvennen min igjen. Tror ikke jeg har feiret bursdagen min med venner siden før jeg kom til Oslo, og derfor gleder jeg meg ekstra mye.

Men før bursdagen min har jeg mye annet å tenke på. Først kommer julaften, så nyttårsaften og så har Moah bursdag. Og etter alt dette har jeg bursdag, men det er mye å glede seg til og se fra til. Så starten på 2015 blir nok ikke så aller verst. 




Jakten på Nisseluen

Skrevet 17.12.2014 klokken 19:05

I kveld skjer det lite, men i morgen skjer det mye. I morgen er det den offesielle nisselue-dagen på skolen vår, så hele skolen kommer til å se ut som en haug med rødnisser. Vet ikke helt om det er min greie akkurat, men er det nisselue-dag, så er det nisselue-dag. Har ikke skaffet meg nisselue ennå, for det var utsolg på nille. Må nok be mamma ta seg en tur ned på senteret og se etter nisselue, mens jeg blir igjen hjemme og gjør leksene mine. Jeg har nemlig årets siste prøve i morgen, så jeg må øve godt. Ville vært kjipt om det gikk rett i dass. 



Me Myself & I

Skrevet 17.12.2014 klokken 15:35

Siden jeg føler jeg har skrevet meg tom for ideer, tenkte jeg å skrive litt om meg selv. Mange har helt sikkert fått inntrykk av hvem jeg er og hvordan jeg er som person allerede, ved å lese bloggen, men det er garantert mye jeg ikke har fortalt dere om meg selv.

Jeg vil beskrive meg selv som en person med beina godt plantet ned på jorda. Jeg drar ikke alle under samme kam og tror ikke på fordommer. Enten liker jeg deg, eller så liker jeg deg ikke. Punktum. Jeg er en lojal venn med et stort hjerte, og tilbyr alltid en hjelpende hånd når det trengs. I tillegg er jeg sta som faen og gir aldri opp før jeg har kommet til mål. Husk, ingenting er umulig. Det umulige tar bare lenger tid. Jeg vil si jeg er et snilt menneske, for jeg hater å såre og gjøre andre vondt. Jeg er et menneske som bryr seg om alle. Jeg vil heller se deg glad enn meg selv glad, for gleden av å se deg smile er mye større enn gleden jeg får av å være glad.



Noen vil kanskje si jeg er merkelig, unormal og sær, og noe vil jeg til en viss grad si meg enig i. Ikke alle kan være like. Når man tar seg tid til å bli kjet med meg, finner man fort ut av at jeg er ærlig under alle omstendiheter. Spør du meg om noe får du et ærlig svar. Det trenger ikke være akkurat det svaret du søker, men du får et ærlig svar likevel.. Mange mener jeg burde slippe meg litt løs fra regler, siden jeg hele tiden følger dem. Jeg vet det ville gledet mange, men jeg er dessverre oppdratt bedre. Jeg liker ikke konsekvenser, så hvorfor bryte de da? Jeg vet at flertallet mener regler er til for å brytes, men hva får vi egentlig ut av å bryte regler?

Jeg er pappajente. Har vært det så lenge jeg kan huske. Vet ikke helt hvorfor, men jeg kan anta det er på grunn av våre felles interesser for blant annet film og musikk. Jeg har en eldre bror i tillegg til mine fire lillesøstre. En bror jeg ikke har kontakt med, uvisst av hvilken grunn. Sist jeg så han gikk jeg i 5.klasse på barneskolen, så det begynner å bli mange år siden. Liker ikke å være til bry, så jeg orker ikke gjøre noe stort ut av det. Jeg har andre mennesker i livet mitt også. Selvfølgelig er der kjipt, men sånn er livet for noen. 

Et magisk eventyr

Skrevet 16.12.2014 klokken 14:12

På barneskolen husker jeg desember som den beste tiden på året. Alle i klassen brukte all energi på å gjøre julen så hyggelig som mulig for hverandre. Vi innvisterte i en felles pakkekalender, og jeg husker det var like moro hvert år å se hva slags rariteter som skjulte seg under pakkepapiret. Gud vet hvor mye rart jeg har fått opp gjennom. På barneskolen hadde vi også en årlig sangling, en juleavsluttning for hele skolen, som holdt til i skolens gymsal. Vi rigget til scene, lys og lyd, og alt annet teknisk som måtte til for å lage et spektakulært og minnerikt show. Vi hadde et helt opplegg planlagt til den 13.desember hvert år, så langt det ikke var i en helg. 

Det begynner å bli en god stund siden jeg gikk på barneskolen, men minnene fra den fantastiske tiden vil aldri forsvinne. Nå som jeg går på videregående har desember gått fra å være årets mest magiske eventyr, til å bli årets mest stressende måned. Jeg tenker ikke på desember som en måned med latter, sang og glede lenger. Heller en måned med skikkelig karakterpress og prestasjonsangst.

Rett før jul er skoleukene gjerne proppet med det som virker som uendelig mange prøver og vurderingssituasjoner. For ikke å snakke om alle innleveringene våre. Desember er ikke lenger hva det en gang var, og jeg gleder meg ikke på samme måte til julen lenger.. Jeg blir aldri enig med meg selv når jeg prøver å finne svar på hvorfor jeg føler det sånn, men kanskje det rett og slett er fordi jeg ikke er et barn lenger. Kanskje det som virket som et magisk eventyr da, ikke er et magisk eventyr lenger. 

Samtidig er det veldig tragisk for meg å se andre rundt meg bære på den gløden jeg har mistet. Jeg tror jeg har mistet julegleden helt, men jeg vil for all del ikke ende opp som Grinchen. Jeg vil ikke være den som ødelegger julen for andre med å prakke på dem min negativitet. Jeg vil heller at dé skal smitte gløden deres over på meg, den gløden jeg har mistet, for det er jeg helt sikker på at ville bidra til et bedre helhetdinntrykk av julen..




Mye å se fram til

Skrevet 15.12.2014 klokken 20:56

Over nyttår skjer det mye. Mye spennende og mye nytt. Jeg fyller blant annet 18 år, og kan kjøre bil om jeg vil det. Tror ikke det vil skje på en god stund ennå, men det er lov å drømme. Ved siden av dette kommer nye sesonger av mine absolutt favoritt tv-serier, hvilket inkluderer Game Of Thrones og House Of Cards. Og helt på slutten av året, nesten i hvert fall, starter jeg mitt tredje og siste år på videregående. Med andre ord har jeg mye å se fram til. 

Jeg har helt sikkert fortalt meg selv det samme i årene som har vært, men jeg har virkelig troen på at 2015 blir mitt år. Jeg kan ta feil, men jeg liker tanken. Dette er vel noe vi alle forteller oss selv år etter år, men selv om ikke lykken alltid er på vår side, slutter vi aldri å være optimistiske. 




Kan ikke feire ennå

Skrevet 15.12.2014 klokken 16:20

Denne mandagen har gått overraskende bra, mot alle forventninger. Endelig kan jeg si meg ferdig med semesterets mest krevende og gjeldende vurderinger, og det føles så utrolig deilig. Likevel kan jeg ikke feire ennå, for jeg har fremdeles en vurdering til denne uken. Men det går nok bra det og, bare jeg har den rette innstillingen og øver godt. Nå som jeg har kommet hjem for dagen og egentlig ikke har så mye å stresse med, har jeg tenkt å slappe av og ta resten av dagen litt med ro. Det tror jeg er litt fornuftig med tanke på hvor sliten jeg faktisk er. Jeg trenger med andre ord å lade opp batteriet.



Ja, hvorfor ikke?

Skrevet 14.12.2014 klokken 19:18

Så langt har dagen vært alt annet enn morsom. Jeg har lest til engelsken og jeg har øvd til matteprøven, og nå slapper jeg av. Hjernen min er helt sprengt. Siden det er mange år siden sist jeg så Ringenes Herre, har jeg startet på den triologien igjen. Har kun startet på den første filmen, men jeg synes det var litt moro å få med seg hele Hobbiten-Ringenes Herre-Historein som en sammenhengende filmserie. Tidligere denne uken hadde jeg et Hobbiten-maraton, så hvorfor ikke ende det hele med et Ringenes Herre-maraton.  

Når filmen er ferdig vil jeg tro det er så seint at jeg går og legger meg uansett, så jeg kommer ikke til å gjøre så veldig mye annet i kveld tror jeg. Jeg har hørt rykter om at pappa skal ta seg en kaffestopp hjemme hos oss på vei hjem fra Rjukan, men det blir i så fall ikke før litt seinere i kveld..




Stressuken

Skrevet 14.12.2014 klokken 13:21

Denne morgenen føler jeg at jeg har vært veldig effektiv. Jeg har støvsuget og ryddet rommet, skiftet på sengen og ved siden av det rukket å ta meg en dusj. Men selv om jeg for det meste har vært lat denne morgenen, kan jeg ikke være det resten av dagen. Jeg må bli skikkelig sta og lese heftet med de engelske novellene på nytt og øve til semesterprøven i matte. For alt dette har vi vurderinger i, i morgen. Snakk om dårlig tilrettelegging. 

For å være ærlig gruer jeg med til denne uken. Det kommer bare til å bli stress. Først to vurderingssituasjoner i morgen, så en vurderingssituasjon på torsdag og ved siden av dette er jeg nødt til å ferdigstille hørespillet jeg jobber med i lyd. Når kan jeg begynne å slappe av? Jeg er så lei av stress. Jeg blir i så dårlig humør av det..

The end

Skrevet 14.12.2014 klokken 00:26

Det som startet som en lang og fantastisk reise har tatt slutt, men vi vet alle at når et kapittel er over, begynner et nytt. Denne gangen er jeg noe usikker. Harry Potter tok slutt, Narnia tok slutt, The Twilight Saga tok slutt, Ringenes Herre tok slutt og nå The Hobbit. Hva skal det neste store bli? The Hunger Games og Divergent triologiene er spesielle på hver sin måte de og, men ikke på langt nær så spesielle som de førstnevnte. For meg i hvert fall.

Mamma sa en gang at man kan tolke det som et tegn, et tegn på at livet som barn er over og at voksenlivet er i vente rett rundt hjørnet. En tolkning der man tar utganspunkt i at fantasien og eventyrene tilhører et barns sinn og sjel, og ikke fullt så mye et voksens. Likevel spør jeg igjen, hva skal det neste store blir? Det kan vel ikke være over nå, kan det? Det ville i så fall være utrolig trist. 



Min første Lussekatt

Skrevet 13.12.2014 klokken 15:30

Jeg liker tanken på at det snart er jul, for i julen baker vi julekaker, punter i stuen og tenner mer stearinlys enn vi gjør ellers i året. Da jeg var på senteret med mamma i stad fikk jeg smake min første Lussekatt på mange år. Da snakker jeg så mange år at jeg hadde glemt hvordan de smaker. Så ble det litt tegnekonkurranse og julefilm på senteret. Jul i Flåklypa. Under samme arrangement kom en person vanrende gjennom senteret med Ludvig kostyme, hvilket skremte livskiten ut av Miriam og Diana, men det var helt fram til jeg forklarte de at det bare var en person som hadde tatt på seg et kostyme. Da var det plutselig ikke så farlig lenger. 

Da vi egentlig var klare for å dra hjem, ble vi møtt av en flokk med jenter i hvite luciadrakter, glitter i håret og lykter i hendene, som gjorde seg klar til å gå i luciatog. Vi måtte jo selvfølgelig få med oss det, så da ble vi ventende en stund til toget begynte å gå. Jeg savner den tiden jeg selv gikk i luciatog, så det var ekstra koselig å stå på sidelinjen og se på de skjønne små jentene synge.











Nå har jeg kommet hjem og venter i spenning på at kvelden skal komme, at klokken skal bli ti over halv ni, for da blir det kino - The Hobbit: The Battle of The Five Armies. Det skal bli deilig å endelig se filmen, for jeg klarer snart ikke å vente lenger. Jeg har gledet meg så mye den siste uken at jeg snart ikke klarer beherske meg selv. Jeg har snart gått bananas.. 

Livet er herlig

Skrevet 13.12.2014 klokken 10:36

For en herlig dag å våkne opp på. Ikke for tidlig, og ikke for seint. Overraskende nok føler jeg meg mindre trøtt enn jeg har gjort på veldig lenge, og det kan jeg vel ta som et godt tegn? Den 13. luken på julekalenderen er åpnet, og det er bare elleve dager igjen til julaften. Kjenner du ikke at det kribler litt ekstra i magen nå, med tanke på at vi er over halvveis i ventetiden? Det kribler i min. Jeg har ikke mye på ønskelisten i år, men det er nok å glede seg til likevel. Jeg har ennå ikke bestemt meg for hvor jeg vil være i julen, eller hvem jeg skal feire den hos, men håper julen blir magisk uansett hvor jeg ender opp. 

Jeg sto opp for knapt to timer siden, og har ennå ikke rukket å dusje eller kle på meg. Men om ikke lenge skal jeg møte mamma på senteret, så det er vel kanskje på tide å våkne ordentlig opp og starte dagen før den er over..

Kinobillett bestilt

Skrevet 12.12.2014 klokken 22:53

Da er morgendagens kinobillett bestilt, og jeg kjenner det bruser ekstra mye i kroppen bare ved tanken på at billetten faktisk er bestilt. Det var veldig vanskelig å finne en kinosal med ledige plasser, så jeg følte meg nesten 10 kg lettere etter jeg fikk bekreftelse på at akkurat den billetten og akkurat det setet jeg bestilte var mitt, og bare mitt. Jeg vet det er mulighet for å se filmen i 2D, men jeg skal se den i 3D. Flaks for meg at jeg har 3D-briller fra før av, for da slipper jeg å betale nesten 30 kroner for et nytt par. Det ville desuten vært sløsing med penger, siden jeg har 3-4 par fra før. De jeg har er kanskje litt støvete, da de ikke har blitt brukt på en god stund. Husker ikke helt hvilke 3D-film jeg så sist, men jeg tror faktisk det var The Hobbit: The Desolation of Smaug - den andre filmen i triologien. 

Jeg har mye jeg skal gjøre i helgen, så jeg håper for all del at mamma vekker meg til en akseptabel tid i morgen. Tror det blir for seint å sove til klokken 12:00, noe jeg ellers setter stor pris på. Men siden jeg skal få tid til både å øve til semesterprøven i matte og engelsk vurderingen vi har på mandag, og i tillegg ha tid til å dra på kino, burde jeg komme meg opp av sengen relativt tidlig. 

PS: Jeg ser det ikke er mange som har kommet med spørsmål til spørsmålsrunden, så jeg vil igjen bare minne dere om at spørsmålsrunden fremdeles er åpen for spørsmål. Er dere flinke nok til å legge igjen mange fine spørsmål til meg, har jeg planer om å svare på alt sammen innen helgen er over. 
Link til spørsmålsrune

Hun tok abort som 14-åring

Skrevet 12.12.2014 klokken 21:21



Jeg vet ikke om alle har fått med seg dette, men i går postet Sophie Elise et innlegg på bloggen sin, der hun skrev blant annet at hun ble intervjuet av VGTV. Det lå ingen link eller video til intervjuet i innlegget, men jeg støtte tilfeldigvis på linken til intervjuet da jeg scrollet meg gjennom vg.no for kort tid siden. Jeg liker å holde meg oppdatert på det som skjer i bloggverdenen, så jeg tok meg tid til å se hele intervjuet. Jeg ble litt satt ut og sitter igjen med bakoversveis. Jeg har ikke for vane å lese bloggen til Sophie Elise, og det fikk jeg føle ordentlig på da det dukket opp svar på spørsmål jeg ikke har lest noenting om på bloggen hennes. 

Det jeg fikk bakoversveis av, var samtalen rundt Sophie Elises abort, den hun tok som 14-åring. Grunnen til at jeg ble litt satt ut, har litt med å gjøre at dette ikke var noe jeg hadde kjennskaper til fra før av. Dette er helt nytt for meg. Jeg vet at hun er sexuelt aktv, for det legger hun ikke skjul på, men jeg hadde ikke den villeste anelse om at hun en gang i tiden var gravid og valgte å ta abort.

Selvfølgelig synes jeg det er utrolig modig gjort av en person å åpne seg så fullstendig, men er dette noe man egentlig har så veldig lyst til å dele med hele Norge? Jeg er helt sikker på at dersom jeg hadde endt opp i en slik situasjon i løpet av livet, er alle mennesker i hele Norge de siste jeg ville fortalt noe som helst til. Men nå er ikke jeg Sophie Elise. Hva tenker vi egentlig om dette? 

Link til innlegget der Sophie Elise skriver om aborten
Link til intervju med VGTV 

Trøtt i trynet

Skrevet 12.12.2014 klokken 18:42

Det er nesten umulig å tro hvor trøtt man kan bli etter en lang og varm dusj. Som planlagt tok jeg meg en lang og varm dusj, fikk på meg pysjen og la meg godt nedpå sengen. I stedet for å ødelegge øynene mine mer enn nødvendig, gikk jeg inn på p3.no og hørte på Radioresepsjonens podcaster. De gutta er jo morsomme, så hvorfor ikke? Det siste jeg kan huske er dilemma-spalten deres, for etter det kom mamma inn på rommet og spurt om jeg sov. Jeg vet ikke om jeg sov eller ikke, eller om jeg bare ble borte en stund, men trøtt var jeg i hvert fall. 





Kan ikke si jeg er trøtt nå lenger, for Miriam og Diana har sin positive innvirkning på meg. Da de kom hjem ble det litt Lucia-tog for bare meg og noe gjemsel, for det er nemlig favorittleken deres. Selv om det ikke er min favorittlek, var det i alle fall bedre enn å sitte i sengen og være i en kanontrøtt tilstand. Så nå er jeg vel og merke mer oppegående, inntill videre.. 

Endelig helg!

Skrevet 12.12.2014 klokken 15:11

Endelig er det fredag, dagen i uken alle venter på og gleder seg til. Denne helgen har jeg sett litt ekstra fram til, med tanke på at jeg skal på kino og se Hobbiten: The Battle of The Five Armies. Jeg gleder meg som et lite barn, og kjenner at sommerfuglene i magen presser ordentlig på. Nå som jeg har kommet hjem fra en midt på treet morsom skoledag, er det ekstra deilig å legge seg rett ut på sengen og strekke seg. Kanskje det blir litt mer film til og med, da jeg fikk et grusomt bra tips fra en leser i går. Så nå har jeg har jeg helt sikkert hundre flere filmer å velge i på Netflix. 



Siden jeg ikke rakk å åpne dagens luke på julekalenderen min i dag tidlig, burde vel kanskje det gjøres også. Så satser jeg på å ta meg en lang og varm dusj, for så kaldt som det har vært ute i dag, skal det bli deilig å få tilbake varmen i kroppen. Kanskje jeg lager meg selv en kopp te, for da blir det i hvert fall stemning på det stusselige lille soverommet mitt. 

En god nattesøvn

Skrevet 11.12.2014 klokken 23:15

Nå har kveld snart blitt til natt, og om ikke alt for lang tid har jeg gått og lagt meg. Jeg har i det minste hatt en koselig dag, så jeg vil tro jeg kommer til å sove godt i natt. Ingenting føles bedre enn en god nattesøvn. Så er det bare og våkne opp i morgen, og møte opp på skolen med så mye positiv energi det er mulig å hente fram. Skoledagen avrundes med bowling i sentrum, og da kan man vel egentlig ikke klage?.. Men før morgendagen kan komme, må jeg gå inn på badet, finne fram tannbørsten og pusse tennene mine blanke og pene. Er jeg heldig ser de hvitere ut når jeg ser meg selv i speilet i morgen tidlig. 



Kosekveld

Skrevet 11.12.2014 klokken 19:33

Siden det har vært lite med lekser denne uken på grunn av prøveeksamen, har jeg kunnet bruke tiden min annerledes. Jeg har selvfølgelig tre viktige og avgjørende vurderingssituasjoner neste uke som jeg trenger å fokusere på, men til og med jeg trenger en pause i blant. Så i dag, etter jeg kom hjem fra skolen, har jeg sett på diverse episoder av tv-serier og julekalendere jeg har gått glipp av. 

Resten av kvelden regner jeg med vil gå til å dusje og stelle meg, for så å finne meg til rette under dynen og sette på en spenningsfull eller morsom film fra Netflix. Ikke det at det er så mye å velge i, for jeg har sett det aller meste som ligger tilgjengelig på Netflix fra før av. At de ikke bare fornyer alt som er, i stedet for å vente en evighet på nye filmer som du også har sett. 

Minner om spørsmålsrunde..

Skrevet 11.12.2014 klokken 15:24

Vi har kommet til julekalenderens 11. luke, og det er bare 13 dager igjen til julaften. Ventetiden blir bare kortere og kortere, men det gjør ingenting. Denne morgenen startet ganske rolig, da jeg kunne sove litt lenger i dag også. Kanskje det var litt deilig at prøveeksamen var denne uken likevel, men i morgen blir det å komme seg tilbake til den vanlige hverdagsrutinen igjen. Selv om jeg må opp tidlig i morgen, har jeg ingenting å klage over, for i morgen blir det bowling. 

Jeg vil også minne dere om spørsmålsrunden som pågår på bloggen. Er det noe du lurer på, eller ønsker å spørre meg om, er sprøsmålsrunden en fin anledning for deg å få svar på det du er nysgjerrig på.
Link til spørsmålsrunden.



Dette blir for dumt

Skrevet 10.12.2014 klokken 16:35

Jeg kommer hjem fra en kort og slitsom dag på skolen, scroller nedover nettavisen.no og blir skutt i hodet av overskriften "Du har pakket inn gavene feil".. Har jeg det nå, spør jeg meg selv. Så klikker jeg på overskriften og blir skutt i hodet en gang til, da jeg legger blikket over på ingressen "Denne metoden vil spare deg for mye tid".. Okey? Så, hva er det jeg leser? Jeg leser at dersom du skal pakke inn en firkantet eske, er sjansene store for at du setter esken vinkelrett på papiret og bretter inn fra hver sin kan. Dette er tydeligvis helt feil det, men hvorfor?.. Fordi en japansk butikkmedarbeider viser hvordan innpakkningen kan gjøres mer effektivt.

Vent nå litt.. Betyr det at vi i alle år, i flere generasjoner, har pakket inn julegavene våre feil, fordi èn japaner pakker gaver bedre? Dette blir for dumt. Det blir som å si at vi nordmenn er dummere enn japanerne. Ja, de er helt sikkert flinkere enn oss på enkelte områder, men det trenger ikke bety at vi pakker inn gavene våre feil. Dessuten, jeg har aldri fått en julegave med dårlig innpakkning. Synes vi er flinke jeg, og fortjener langt mer ros enn det vi får. 



Klikk på bildet under for å se video

#Julegaver #Pakker #Innpakkning #Feil #Nettavisen #Skole 

Når dynen fremdeles er god & varm

Skrevet 10.12.2014 klokken 09:42

Etter å ha kunnet stå opp litt seinere i går på grunn av prøveeksamen, var det mer vanskelig å stå opp i dag. Det er nok sikkert mørket som gjør meg trøttere, men uansett hvilken dag i uken det er, er det forferdelig å måtte stå opp så tidlig. Spesielt når dynen fremdeles er varm og god, men jeg kom meg ut av dynen til slutt. Nå sitter jeg i klasserommet med rumpa godt plantet på stolen, og er fremdeles like trøtt som da jeg våknet. Det er da det er fint å tenke på juleferien som ligger rett rundt hjørnet. 



Fram til skoledagen er over, er det å komme seg tilbake i Pro Tools og redigere enda mer hørespill.. Akkurat som om jeg ikke har fått nok av det allerede. 

OBS! -  Minner om spørsmålsrunden som ligger ute på bloggen.

Det var deilig!

Skrevet 09.12.2014 klokken 09:31

God morgen herlige dere!

Denne tirsdags morgenen har jeg virkelig storkost meg hjemme. I dag er det nemlig prøveeksamen, hvilket betyr at du bare trenger å komme på skolen til avtalt tid, og siden jeg ikke trenger å komme før klokken 13:00, orker ikke jeg å dra til skolen nå. Hva skal jeg liksom gjøre med de fire resterende timene der? Så tok meg lov til å sove litt lenger enn normalt i dag. Våknet 08:30 for å være presis. Det var deilig! 



Nå skal jeg pakke utstyret jeg trenger å ha med meg til skolen i dag, slik at jeg ikke trenger å stresse med det like før jeg skal dra..

"hva har skjedd?"

Skrevet 08.12.2014 klokken 16:35

Du vet du følger lite med på det som skjer rundt deg, når bestevennen din oppdaterer deg på hva som skjer med personer i familien din. Dette er faktisk ikke tilfelle. Dette skjer bestandig, og jeg føler jeg får litt dårlig samvittighet av det. Jeg er alltid opptatt med skole, hvilket resulterer i at jeg bortprioriterer ting andre kanskje mener er langt viktigere. Så her sitter jeg og får spørsmål som "hva har skjedd?" når jeg ikke en gang vet svaret på det selv. 

Men nå skal det sies at jeg aldri har vært særlig interessert i å invadere andres liv uten at de selv oppsøker meg. Så grunnen til at jeg aldri vet ting om familien min, er fordi de aldri sier disse tingene til meg. Så spørsmål som "hva har skjedd?", kan jeg aldri svare på, fordi jeg aldri blir fortalt noenting. Det er i hvert fall utrolig sjeldent..



Ragnfrid 2.0

Skrevet 07.12.2014 klokken 19:40

I mange år har jeg holdt tilbake på kjempe mye, enten på grunn av angst, eller frykten for å bli som alle andre. Om ikke så veldig lenge har 2014 blitt til 2015, og siden jeg fyller 18 år på nyåret, tenkte jeg å starte 2015 med å gjøre noe jeg aldri hadde sett for meg at jeg kom til å gjøre. Fra og med 1.januar, har jeg, Ragnfrid, bestemt meg for å bli mainstreem. Jeg har bestemt meg for å gå bananas. Mer bananas enn jeg noen gang har vært tidligere. Fra og med 1.januar 2015, skal jeg opprette en Facebook konto. 

Whæ! Jeg burde vel kanskje ikke ha skrevet det, men det gjorde jeg. Og jeg vet hva alle dere som kjenner meg tenker nå: "ENDELIG!". Eller så tenker dere bare på hvor idiotisk jeg er, fordi jeg i alle år har kastet ut kommentarer om hvor tåpelig, teit og oppskrytt jeg mener Facebook er. Men litt gæren må da jeg få lov til å være også..? 

Så for å overbevise dere om at jeg snakker sant, skal jeg fra og med i dag legge facebook logoen under Følg Meg kategorien i sidemenyen, men det vil ikke være noen aktiv link å trykke på før 1.januar 2015.  



Holy shit! What have I done? #GirlGoneWild #OMG 

PS: Nå kjenner jeg det bobler i kroppen. Jeg er kjempe varm og pulsen er skyhøy. Det er nok bare angsten og de gamle vanene mine som propper hjernen min med "NEI! Du må ikke gjøre dette", tanker. Men holy macaroni..

Jul for meg er..

Skrevet 07.12.2014 klokken 13:38

Jul for meg er koselige kvelder innendørs på kalde dager. Et pledd over beina, en kopp varm kakao i fanget og et mørkt rom fyllt med stearinlys. Gjerne en favorittfilm stående på tv-en, noen pepperkaker liggende i en skål på stuebordet og om ikke man finner en film, litt lav julemusikk i bakgrunnen mens man leser en spennende bok. Føler jeg får litt juleglede bare av å skrive dette. 

Tenkt at det bare er 17 dager igjen til julaften. Som jeg gleder meg. Kanskje ikke akkurat til julaften, men til juleferie og den kosen julen bærer med seg. Ah.. Herlig! Men jeg kan ikke sitte hele dagen og drømme meg bort, for jeg har desverre ting som må gjøres. 



Still more to do

Skrevet 07.12.2014 klokken 10:39

God morgen herlige dere!

I dag kommer dagen mest sannsynlig til å bli like tung og hard som gårsdagen. Har fremdeles en del ting igjen å gjøre, for det er ikke bare bare å lage hørespill. Jeg kan trøste meg med at jeg har kommet godt i gang, hvilket jeg er glad for. Skulle tatt seg ut om jeg ventet med alt til siste liten, på et så stort prosjekt. Heldigvis er jeg ikke like sliten som jeg var i går, så jeg tror det skal gå lett for seg. 

Hvis jeg får tid til overs i dag, noe jeg tror ikke kommer til å skje, kommer jeg nok til å finne meg en film og sløve litt. Har jobbet så hardt i helgen at det synes jeg selv at jeg fortjener, men nå skal jeg bare våkne ordentlig først, komme meg i dusjen og ta på meg noen klær. Kan ikke akkurat sitte med pysjen på hele dagen..



Fremdeles litt trøtt i trynet..

Rimelig sliten

Skrevet 06.12.2014 klokken 15:53

Etter en lang kveld med barnepass i går og flere timer med redigering av prosjekt til prøveeksamen i dag, kjenner jeg meg rimelig sliten. Jeg er ikke uthvilt i det hele tatt, og kunne gjerne byttet bort alt jeg hadde å gjøre med noen timer søvn. Jeg har egentlig ikke mye å klage på, men når kroppen og hjernen ikke helt henger med, er det vanskelig å få gjort noe nyttig. 

Jeg er mega stresset, for fram til mandag skal jeg ferdigstille 4 minutters hørespill og lese 24 sider med engelske noveller. Det er ikke egentlig mye, og langt fra noe å klage over, men det tar så lang tid. Spesielt å ferdigstille hørespillet. Jeg er så glad for at det snart er juleferie. Jeg har lekser å gjøre i ferien også, men ikke med så tette frister som alt vi har å gjøre før ferien. Det er deilig å vite.. 




Den jævla angsten

Skrevet 05.12.2014 klokken 15:58



Så lenge jeg kan huske, har jeg følt meg utenfor. Som at jeg ikke passer helt inn i samfunnet. Så langt det går, prøver jeg å ikke være lik alle andre. Lik mengden. For hva er poenget med å være som alle andre? Jeg har på følelsen av at alle rundt meg lever livets glade dager, og utforsker voksenverdenen på en måte jeg aldri har turt å gjøre. Jeg har kanskje meg selv å takke, men underveis kom angsten et sted. 

Angsten hindrer meg fra å gjøre så mye. Ting jeg til og med innerst inne ønsker å være en del av, men som jeg pent trekker meg unna på grunn av forskjellige tvangstanker. Ikke kan jeg dra på fest, for jeg er redd for å bli servert alkohol ufrivillig, drikke meg full og angre på at jeg drakk dagen etter. Angre på at jeg ikke ventet til jeg ble atten, som jeg alltid så for meg. Ikke kan jeg ringe mennesker jeg ikke kjenner, eller ta telefonen når et ukjent nummer ringer, for jeg er drit redd nye og fremmede mennesker. 

Det finnes mer enn bare dette som hindrer meg fra å gjøre ting, og bare på grunn av at min hjerne har bestemt seg for at enkelte ting i livet er "drit farlig". Gud!.. Jeg er smart nok til å kjønne selv at alt jeg er redd for er unødvendig å frykte. Jeg bare gjør det, ubevisst av hvilken grunn. Så selv om jeg prøver hardt å ikke være som alle andre, skulle i visse tilfeller ønske jeg var mengeden. De tør så mye mer..

"Ordentlig bra"

Skrevet 05.12.2014 klokken 08:31

Da var det fredag igjen. For meg en grusomt slitsom dag. Jeg starter dagen med å spille inn manus til prosjetet jeg har på prøveeksamen, så skal jeg begynne å sette sammen og redigere lydfilene til et ordenltig bra hørespill. Kan ikke sette meg et lavere mål enn "ordentlig bra". Så blir det å komme seg hjem igjen i løpet av dagen, for så å sitte barnevakt utover kvelden og natta. Mamma skal nemlig på julebord med jobben, og det er koselig det. For henne altså, men ikke fult så mye for meg. Jeg er da i tillegg like trøtt og sliten og utmattet som jeg var i går, men likevel skal man klare å gjøre alt på en gang. 

Siden jeg skal sitte barnevakt i kveld, blir det åpenbart ikke mye oppdateringer. Det får jeg rett og slett ikke tid til, for når jeg passer de små, må fokuset være 100% rettet mot de. Jeg er egentlig veldig glad for at det er fredag. At det er fredag betyr nemlig at jeg kan sove lenger i morgen, og slipper å våkne så tidlig..



 

Den aller første gangen..

Skrevet 04.12.2014 klokken 18:16

I det siste har jeg observert flere bloggere skrive innlegg med tema "Den aller første gangen", så jeg tenkte like gjerne å henge meg på jeg også. Inspirasjon har jeg funnet hos blant annet sophieelise og sina.

Mitt første kyss..
Mitt første kyss fikk jeg da jeg var ganske liten. Faktisk så liten som 6 år gammel. Jeg husker ikke så mye fra akkurat den dagen, eller hvordan det skjedde, men jeg husker hvem mitt første kyss var. Nå har det gått så mange år at jeg godt kan røpe at gutten som ga meg mitt første kyss, fremdeles har en plass i hjertet mitt. På akkurat  samme måte som at Justin Bieber alltid vil ha en plass i hjertet til Selena Gomez. 

Min første kjæreste..
For noen jenter er det kanskje vanlig at det første kysset også er ens første kjæreste, og slik har det vært i mitt tilfelle. Vi begynte i samme klasse på skolen, og ble veldig fort venner. Til og med med tanke på hvor frekke vi var overfor hverandre, men vi ble nå i hvert fall kjærester. Kanskje ikke det man vil definere som en kjæreste når man er eldre, men likevel. Vi var sammen ganske lenge også, slik jeg husker. Jeg mener på at det ble slutt mellom oss i løpet av vårt andre år på skolen, men på den tiden kunne ett år føles ut som hundre.  


Min første bh..
Nå må jeg nesten le litt, for min første bh er noe jeg husker ekstremt godt. Før jeg begynte å bruke bh pleide jeg ikke å bruke pysj, så jeg gikk rundt i huset med bare trusa før leggetid. Da jeg begynte å vise tegn til pupper, synes verken mamma eller pappa at det var så kult for meg å bare gå rundt i trusa lenger. Spesielt ikke da vi fikk gjester på besøk, så da tok mamma "praten" med meg. Noen dager etter ble jeg med mamma og pappa ned til Notodden på Tuven senter, for på Rjukan finnes ikke butikker som selger bh'er. Husker jeg kjøpte en rosa bh uten bøyler, med et kattemønster på seg og en hvit bh med bøyler og røde stropper, som hadde et hundemønster på deg. 

Jeg husker det var så flaut å bruke bh at jeg dekket meg til med alt jeg kunne finne. Jeg burde vel også si at jeg begynte å bruke bh før jeg begynte i 5.klasse, så det var ekstremt ukomfortabelt å begynne på skolen etter ferien. Husker jeg fikk mange blikk fra jentene på trinnet, og en jente bemerket seg det så godt at hun begynte med prikkedøden på puppene mine. So not fun..



Min første menstruasjon..
Min første menstruasjon var mer smertefull enn noe annet jeg har opplevet. Jeg hadde så mye kramper at alt jeg klarte var å ligge på ryggen i fosterstilling og gråte. Dette husker jeg ekstremt godt, for dette var føste uke i sommerferien etter 5.klasse. Jeg var på tur sammen med pappa, Sigrid og Øyvår til Tronheim, og vi hadde planer om å ha en skikkelig fin ferietur, men den idyllen ble med dagene borte for meg. Husker jeg gikk på do og fant noe brunt i trusa, jeg visste jo ikke hva det var og synes det var alt for flaut å fortelle pappa.

Så jeg ringte mamma og fortalte henne det. Hun hadde ringt pappa, og pappa hadde dratt i butikken for å kjøpe truseinnlegg. Så får jeg høre den mest pinlige kommentaren fra pappa noensinne. Dette er ord som har festet seg i hjernen, og som mest sannsynlig aldri kommer til å forsvinne. Jeg ligger og nærmest gråter. Har det så vondt med meg selv, og så hører jeg pappa si etter han har gitt meg pakken med truseinnlegg: "du må ikke være redd for å snakke med pappa om jentegreier"...

Tom for ideer

Skrevet 04.12.2014 klokken 16:19

Å finne noe å skrive om tar en evighet, i hvert fall om man ønsker å skrive bra. Jeg føler det går i perioder. Noen perioder har jeg kjempe mye bra å skrive om, og andre ganger ikke fullt så. Den siste uken har jeg oppdatert bloggen oftere enn på veldig lenge, men nå som jeg har hatt en ordentlig god periode, begynner de aller fleste ideer å bli oppbrukte. Jeg har ikke lyst på en ny periode med lite, eller ikke noe blogging. Ikke nå som jeg har kommet så godt i gang.

Uansett, går jeg ut i fra at det blir ferre oppdateringer fram til prøveeksamen perioden er over. Det går hektisk for seg på skolen fram til jul, men det er det vanlige. Likevel resulterer det i andre prioriteringer for meg - Skole først, blogg etterpå. Heldigvis er det ikke lenge til ferie, og det skal bli godt nå..



 

Jeg får vondt i hele meg

Skrevet 03.12.2014 klokken 20:39

Jeg vet ikke hva det er med meg og deprimerende blogger, men jeg føler ofte at disse bloggene er mer spennende og interessante å lese enn de tradisjonelle rosabloggene. Jeg har nettopp startet å lese en blogg som virkelig har gitt meg et sterkt inntrykk. Hvert ord jeg har lest sitter fast som lim i tankene mine, og det skjærer meg i sjelen å lese om hvor vondt hun har det. Jeg får vondt i hele meg, men likevel er det noe ved innholdet i bloggen som treffer meg hardt og godt. 

Dette er en blogg jeg mener fortjener oppmerksomhet. Ikke fordi hun ønsker det selv, men fordi jeg føler hun kunne trenge motivasjon, inspirasjon og støtte fra verden rundt seg i herdagen. Selv om jeg ikke deler de samme psykiske problemene hun skriver om, kjenner jeg igjen meg selv i mye av det hun skriver. Det er så åpent og ærlig. Rett fra levra. Hun burde vite at hun skal være stolt over seg selv og de stegene hun har klart å ta. 

Kjenner jeg blir litt emosjonell når jeg skrivet dette, men bloggen kan dere besøke her: megogmia.blogg.no



Hår under armene.. trendy?

Skrevet 03.12.2014 klokken 17:34

Er det noen som kjenner seg igjen hvis jeg sier at hår under armene ikke er særlig pent å se på jenter? Vel.. Da er det ikke bare meg. Likevel, merkelig nok, har dette blitt en ny trend i statene. Amerikanske Destiny Moreno er blant dem som har gitt nytt liv til armhulehåret sitt. "Gjør det selv"-videoen hennes er sett over én million ganger på YouTube, og dette hårreisende fenomenet er spådd til å bli neste års skjønnhetstrend. 

Hæ?..



Den nye trenden er ikke bare å gro hår under armene, men å farge det i alle slags merkelige farger. Når, og hvorfor ble dette trendy? Kan jeg plutselig begynne å "glemme" og barbere meg under armene, og forvente at resten av verden gir etter? Hva skjedde med "ÆSJ!" egentlig? Trodde jenter var forpliktet til å fjerne alt som het hår på kroppen jeg. Husker selv hvordan det var da folk hele tiden kommenterte at jeg ikke barberte leggene mine, og da spesielt hvis gutter kommenterte det. Gutter med mindre hår på leggene enn meg. "Faen Ragnfrid! Du har faen meg mer hår på leggene enn det jeg har jo!" - ikke kult.  

Så mitt spørsmål er:
- Er hår under armene trendy?

 

De beste skoledagene

Skrevet 03.12.2014 klokken 09:11

Uansett hvilke måned det er i året, er onsdager de beste skoledagene. De er korte, og jeg får jobbe med det jeg liker best. I perioden fram mot jul vil jeg ikke si at oppgaven er en av de morsomste, men likevel. Å jobbe med lyd har alltid vært gøy. I skrivende stund befinner jeg meg i ett av skolen lydstudioer, for i dag er det tid for innspilling av hørespillet. Skal bli deilig å bli ferdig med det, for jeg føler jeg begynner å få litt dårlig tid på meg. Det er bare 15 dager igjen til innleveringsfrist. 




Veldig flaut

Skrevet 02.12.2014 klokken 19:47

Selv på en koselig desemberkveld som denne, kan ikke virkeligheten legges til side. Leksene må gjøres, selv hvor mye man heller har lyst til å drømme om julaften. Heldigvis er det ikke så mye jeg trenger å gjøre i kveld, da jeg for det meste har gjort de aller viktigste leksene fra før av. I kveld er det norskleksen som står i fokus. Skulle egentlig ha gjort den da fristen var satt til søndag morgen, men på grunn av kluss med Fronter fikk vi ny innleveringsfrist. Passet meg ypperlig, for jeg hadde helt ærlig glemt at jeg hadde en norsk innleveringslekse. Veldig flaut for meg, med tanke på at jeg hele tiden skryter av min gode ordenskarakter. Jaja, gjort er gjort. 



Prøveeksamen

Skrevet 02.12.2014 klokken 12:42

Da har tiden for prøveeksamen kommet. Gruer meg ikke, men jeg har mange arbeidstimer foran meg. Oppgaven er i og for seg enkel, og ikke alt for åpen. Noe jeg er veldig glad for, for jeg er ikke noen god venn med skikkelig åpne oppgaver. Ofte blir det til at jeg bare sitter og synser rundt hva i huleste jeg kan gjøre ut av oppgaven. Denne gangen fikk vi alternative oppgaver å velge i, helt annerledes enn opplegget vi fikk til prøveeksamen i fjor. Temaet vårt minner meg en del om temaet jeg hadde på skriftlig norskeksamen siste året på ungdomsskolen, og siden jeg har vært noe borti temaet før, vil jeg tro det er enklere å gjennomføre prøveeksamen. 

Nå sitter jeg hjemme, for det er ikke noe mer for meg å gjøre på skolen enn det jeg allerede har gjort. I hvert fall ikke i dag. Jeg har kommet fram til en idé, og har egentlig bare igjen å skrive manus og kommunikasjonsstrategi for produktet mitt, før jeg kan begynne å gjøre noe som helst mer. For første gang, føler jeg meg veldig sikker og klar på hva jeg skal gjøre til en hver tid. Noe jeg ikke har vært så flink på tidligere med slike store oppgaver. Av den grunn føler jeg meg mindre stresset enn forutsett. 

Et ekstra julesmil

Skrevet 02.12.2014 klokken 08:14

Helt siden slutten av oktober har jeg gledet meg til den dagen snøen kom, og det har jeg ikke lagt særlig skjul på. Men selvfølgelig måtte den dagen komme før jeg fikk meg tid til å kjøpe nye vintersko. Typisk min flaks. Burde vel egentlig ikke klage når jeg så og si har mast på at snøen skal komme veldig lenge nå, men jeg burde vel vært forberedt på det. Det er tross alt vinter. 

I går ble det ingen sein kveld på meg, ble faktisk en av de tidligste kveldene jeg har hatt på veldig lenge. Sovnet vel før klokken var åtte. Tidlig, jeg vet det, men om dere hadde gått rundt med like mye nakkesmerter som det jeg gikk rundt med i går, ville dere kanskje lagt dere like tidlig dere og. Så nå er det opp og stå, komme seg på skolen og legge til et ekstra julesmil. 

 

Ting å glede seg til

Skrevet 01.12.2014 klokken 17:41

Det er mye fint man kan glede seg til i desember, selv om det er årets mørkeste måned. Blant annet kommer den tredje og avsluttende filmen i Hobbiten-tiologien på kino, som har premiere 10.desember. Gjett hvem som skal se den? Det er meg. Jeg har gledet meg så lenge, men denne gangen skal jeg ikke begå den samme tabben som sist. Denne gangen skal ikke Sigrid få lov til å være med. I hvert fall ikke sammen med Synne. De to på kino sammen med meg er bare ikke lurt. 

Det jeg kanskje gleder meg mest til i desember er juleferien. Nettopp fordi de neste tre ukene bare er stress. Til sammen har jeg fem vurderingssituasjoner med karakter, i tillegg til to eller tre innleveringer. Det er egentlig ikke så mye å gjøre, men alt er så tett opptil hverandre. Også teller alt på terminkarakterene vi får til jul. Mega stress! 

Kan det bli bedre?

Skrevet 01.12.2014 klokken 07:00

En ny dag, en ny måned og masse nye muligheter. For en herlig morgen det er dere! Det er 1.desember, og første luke i julekalenderen skal åpnes. Kan det bli bedre? I skrivende stund sitter jeg og koser meg med frokost mens jeg hører på The Heart wants What It Wants av Selena Gomez, før jeg reiser av gårde til en lang og slitsom dag på skolen. 



Med tanke på at det er 1.desember vil jeg nok tro det er flere av dere som skal se på de forskjellige julekalenderene som kommer på Tv i kveld og alle dager fram til julaften.
- Hva liker du best med førjulstiden? 

Tenning av julegran

Skrevet 30.11.2014 klokken 18:51

Sammenlignet med opplegget rundt tenning av julegrana på Rjukan, var dagens opplegg på Manglerud utrolig skuffende. Aldri før jeg sett eller opplevd at publikum er så "giddalause". Jeg fikk inntrykk av at de som sto for arrengementet virkelig hadde bommet med opplegget, men nå kan det hende at jeg føler det på den måten fordi jeg er oppvokst på et sted der det skjer mye mer på en sånn dag.

På Rjukan er det julemarked, så tennes julegrana, så går vi rundt juletreet mens vi synger barnevenlige julesanger, slik at opplegget blir like moro for små som store. Da vi er ferdig med det er det noen som holder noen taler og helt, helt, helt på slutten av opplegget kommer Julenissen og gir bort godteposer. Og fordi det skjer mye mer, varer opplegget mye lenger. 

Det blå nå i hvert fall gløgg og pepperkaker da, også noe dødt liv da vi skulle gå rundt juletreet. Maken til lite julegnist har jeg aldri vært vitne til, og akkurat som på Rjukan kom Julenissen også. 











Julens sosiale høydepunkt

Skrevet 30.11.2014 klokken 13:08

Det er kanskje litt seint å starte et innlegg på denne tiden av døgnet med å si god morgen, men god morgen er det i hvert fall for meg. Har kun vært våken en time, men det var godt å få sove litt. Tenkte jeg skulle starte dagen med å gjøre ferdig leksene mine før jeg blir med mamma bort til Manglerud for tenning av julegrana. Tror det blir koselig, snakket med Melissa i går kveld og da hadde det vært tenning av julegrana på torget på Rjukan. Så julen kommer til alle, og ikke bare her i Oslo.

Skulle ønske jeg kunne være med på tenningen av julegrana på Rjukan i går, husker det pleide å være julens sosiale høydepunkt hvert år da jeg bodde der. Buhu! Livet må gå videre, det er surt men sånn er det. Kan ikke leve i barndommen resten av livet, selv hvor koselig det kunne vært. 



Lørdagskos

Skrevet 29.11.2014 klokken 22:39

Etter flere times arbeid med koding av design, har jeg funnet roen for kvelden og tatt fram litt lørdagsdigg. Fortjener det etter en lang dag føler jeg. Nå siitter og blar gjennom det nye topp bladet mamma kjøpte med seg fra butikken tidligere i dag. Jeg leste nettopp at fra og med neste utgave skal ikke topp hete bare topp lenger, men TOPP GIRL. Ikke spør meg hvorfor, men jeg tror det har noe å gjøre med at bladet fyller 30 år. Det står til og med skrevet en "check list" over nye ting de lover oss lesere. De skriver:

"Vi fyller 30 år og feirer med ny logo og nytt design.15.desember finner du det nye bladet i butikkhylla, og du har masse å glede deg til"

  • Vi gir deg eksklusive stjerneintervjuer
  • Vi inviterer deg med til å skape innholdet
  • Vi lover mange nye og spennende sider

Uansett gleder jeg meg til å se hvordan resultatet blir. Er alltid moro å se forandringer ved favorittbladet sitt. Begynner å bli en god stund siden sist de endret logo og design. Husker jeg rett var sist gang de endret logo og design på blad nummer to etter Vannessa Hudgens nakenbilde-skandalen for 6-7 år siden (omtrent). Jaja, nå skal jeg tilbake til lørsdagskosen. 

Gjøre noe hyggelig for andre

Skrevet 29.11.2014 klokken 16:51

Siden forrige innlegg jeg skrev på bloggen har jeg fått hengt opp årets julekalender på veggen. Det ble ikke en fancy dyr julekalender som jeg har hatt for vane å ha i barnsommen, men heller en liten symbolsk ting. Jeg har funnet frem juleplatene mine og hørt litt på julemusikk, men dagen har ikke bare vært morsomt og fylt med kos. Jeg har nemlig brukt dagen på mer fornuftige ting også, som å rydde og støvsuge rommet for rusk og rask. Det må faktisk gjøres det og, selv hvor lite lyst man har til det. 

Nå sitter jeg med Mac'en i fanget og koder nytt design til en leser. Så snill er jeg faktisk, at jeg tar meg tid til å gjøre noe hyggelig for andre. Det tar grusomt mye tid, men det passer meg veldig godt når jeg ellers ikke vet hva jeg skal bruke tiden min på. Dessuten er julen rett rundt hjørnet, og er det ikke i julen man skal ta ekstra godt vare på hverandre, og være ekstra snille? 



En herlig følelse

Skrevet 29.11.2014 klokken 11:14

God morgen alle mine herligheter!

I dag våknet jeg opp fra en veldig merkelig drøm, en så merkelig drøm at det nesten blir litt for flaut å skrive om det på bloggen. Så jeg lar være å fortelle dere om dette akkurat i dag, men jeg har likevel noe koselig å fortelle dere. I går kveld, rett før jeg la meg, hentet mamma fram adventstaken og julestjernen vår. Det er tross alt første helgen i advent, og julestemningen slår snart rot hjemme hos oss også. Vi har byttet ut de grønne mindre pene gardinene i stuen med noen røde som passer juletiden ordentlig godt. Grønn er ikke akkurat en som passer til julen. 

Kanskje vi burde starte nedtellingen til julaften? Så vi gjør det. I dag er det 25 dager igjen til julaften. Den tiden går fort, og for mitt vedkommende er det bare tre uker igjen på skolen før juleferien. Så deilig det skal bli med ferie, men før den tid har jeg en prøveeksamen jeg må komme meg gjennom. I tillegg har jeg et hørespill som skal ferdigstilles innen torsdag 18.desember, dagen før siste skoledag før juleferien. Jeg har en del mer å gjøre i tillegg til dette, men den listen er så lang at den ikke behøver å ligge her på bloggen. 

Jeg har brukt morgenen på å lese andre blogger, og det viser seg å være flere enn bare meg som har begynt å pynte til jul. Selv om jeg ikke har så mye tid til å tenke på julen før ferien, kjenner jeg det på kroppen at juletiden virkelig har kommet. Juleproduktene har kommet i butikkene. Alt fra julebrus, pepperkaker, mandariner og masse annet julekos. Mangler bare julemusten min, Sveriges svar på julebrus. Synd man bare får tak i det i Sverige, så kanskje jeg må ta meg en harrytur før jul..

Årets første snøengel

Skrevet 28.11.2014 klokken 19:56

Våknet opp til en tynt laken av snø på bakken, var så sikkert på at julen endelig var kommet. Der tok jeg feil, for som alle andre dager det har snødd i Oslo i år, har regnet smeltet snøen vekk. Jeg som gledet meg så til snø, til å legge meg ned i det hvite pulveret og lage årets første snøengel. Der gikk forventingene om den tradisjonelle norske vinteren vekk. Kanskje snø ikke er en selvfølge i Norge lenger. Kanskje snø er den nye tingen vi skriver på ønskelistene våre, den type ønskeliste vi i vår barndom ville sendt ha til Julenissen. 

Kvelden har kommet og det er ikke ett eneste snøfnugg igjen å se. På ny har snøen blitt borte. Smeltet. Så ja, snø står skrevet på ønskelisten. Ikke på papir, men i hjertet. Ingenting gir meg mer glede i julen enn snø. Jeg vetnter tålmodig og krysser fingrene for en hvit og vakker jul...



Hvordan kapre hjertet mitt

Skrevet 28.11.2014 klokken 15:26

Jeg er en kresen person, men fremdeles er det veldig lite som skal til for å inponere meg. Mange jenter har helt sikkert en kjempe lang liste med ting de ser etter i gutter, men min er ganske liten. 

1. Personlighet er veldig viktig. Jeg vil ikke være i et forhold med en gutt som egentlig ikke vet hvem han er, og som skifter fram og tilbake på personligheter ettersom hvilke personer han omgås med. Det er viktig for meg å vite at det faktisk er en ordentlig sjel han går rundt og bærer på, og ikke en han har plukket fra litt her og der.

2. Han må ha humor, og da spesielt min type humor. En god latter forlenger livet, og for meg er det utrolig viktig å kunne ha noen å le sammen med og dele morsomme opplevelser med. En gutt som ikke klarer å få meg til å le, er ingen gutt å ta vare på for meg. 

3. For meg er det veldig viktig at han stoler på meg og har tillitt til alt jeg gjør og sier. Dette går selvfølgelig begge veier. Jeg er ikke så veldig glad i tvilere, gutter som lider av det vi i dag har et så kult begrep for: "trusting issues". Selvfølgelig kommer tilliten med tiden, men en gutt som absolutt ikke klarer å stole på meg uansett hva, er ikke et kjærestemateriale. 

4. Vi må ha felles interesser. En gutt som ikke deler interessene mine, er veldig ofte en person jeg mest sannsynlig kommer til å kjede meg sammen med. I et forhold skal man kunne ha det morsomt sammen og ha noe til felles. Fordelen er om han har stor interesse for film og musikk, for da har jeg i det minste en person å dra på kino og konserter sammen med. 



5. Han må respektere og godta meg for den jeg er som person, og ikke forandre meg til det verre eller be meg om å være en annen enn den jeg er. Det er nemlig veldig viktig for meg å vite at jeg blir verdsatt av de menneskene jeg har rundt meg. 

6. Ærlighet varer lengst, og det tror jeg på. Derfor er det veldig viktig for meg at han er fullt ut hundre prosent ærlig uansett hva det gjelder. Jeg er en persom som foretrekker å bli fortalt en sårende sannhet framfor en gledelig hvit løgn. 

7. Han må kunne godta at jeg er en deprimert person med behov for pusterom en gang i blant. At jeg har mine perioder der humøret og motivasjonen ikke er helt på topp, og hvor jeg aller helst skulle ønske jeg hadde et langt bedre liv.

8. En gutt som ikke forstår seg på hvordan det må være å ha mensen, og som bare klager og blir sur over at jeg klager, er ingen gutt for meg. Når jeg har mensen prøver jeg virkelig å skjule det, men dessverre er jeg en ekstremt humørsyk person akkurat den uken. Mye mer enn jeg er til vanlig. Så det er best for han å bare overse det hele. 

Gammelt nytt

Skrevet 28.11.2014 klokken 08:03

Det er umulig å ikke skrive noe et annet menneske har skrevet før, når man ønsker å være kreativ. Jeg kan lese et blogginnlegg om tips for det ene og det andre og bli inspirert. Noen ganger får jeg ofte lyst til å skrive om akkurat det samme, om ikke noe lignende. For eksempel: hvordan få flere lesere eller hvordan vet gutter at jeg liker de og lignende temaer. Jeg har ikke noen intuisjon om å kopiere andre bloggere heller, og det føler jeg vel kanskje at jeg gjør hvis jeg skriver om noe som har blitt skrevet om tidligere. Har det allerede blitt skrevet, er det gammelt nytt. Er det ikke? Vil det i det hele tatt være noen som kommer til å lese det da? 

Er det noen som har forslag eller spesielle til hva jeg skal skrive om framover? 
? Legg igjen en kommentar i kommentarfeltet! 

Alt handler om kommentarene

Skrevet 27.11.2014 klokken 13:08

Det er veldig merkelig hvordan nytt design og endringer på bloggen kan bidra til mer motivasjon og skrivelyst. Jeg vet bloggen har vært prioritert bort en periode, mest på grunn av mengden lekser jeg har hatt den siste tiden, men også på grunn av skrivesperre. Det er ikke alltid det frister å blogge når man føler man ikke får noe igjen for det. I mars 2015 har jeg blogget på AffiMizza i 5år, og jeg har fått like mye skryt som negativ kritikk for bloggen opp gjennom årene. Det er virkelig moro å se at så mange liker å lese bloggen min, men igjen er det veldig demotiverende når kun et fåtall av alle herlighetene mine legger igjen kommentarer. 

Jeg sier ikke at alt handler om kommentarene, men jeg merker selv de gangene jeg får kjempe lange positive kommentarer, at både humøret og motivasjonen til å blogge flyr rett til værs. Så må jeg få anledningen til å fortelle at motivasjonen min ble langt bedre i går, etter at jeg fikk en varm og herlig kommentar fra Linn Therese. Det er akkurat sånne kommentarer som gir meg glede og motivasjon i hverdagen. Særlig når man har så lange og slitsomme dager som mine. Kanskje dette burde være en liten oppfordring til dere andre...



Når det er sagt, vil jeg på ingen måte klage. Jeg vil selvfølgelig alltid være utrolig takknemlig for, og glad i dere. Målet mitt har tross alt aldri vært å komme på topplisten heller, som jeg vet veldig mange bloggere ønsker og kjemper for. 

Ingen ordentlig julestemning

Skrevet 26.11.2014 klokken 22:06

For mer enn fem år tilbake ville vi ha vasset i snø på denne tiden av året. Flere lag med snø. Snøen ville ha lagt seg seint i oktober, om ikke tidligere. Nå er det fem dager til 1.desember, og det finnes fremdeles ingen tegn til snø i Oslo. Nettene begynner å bli kalde, for om morgenen ligger frosten som hard is på bakken. Boblejakken har jeg funnet fram for noen uker siden, men lue og vintersko mangler fremdeles. 

Bare vi får snø på julaften skal alt bli bra. Snø er julens trestamme. Uten snø blir det ingen ordentlig julestemning, for meg. Det er forferdelig å se bilder fra steder snøen har lagt seg. For noen dager siden hadde fetteren min lagt ut et bilde på Facebook der han stod kledd i varme vinterklær, med spaden i hånden, klar til å måke snø. Et bilde tatt på Rjukan, min kjære hjemby. 

Det er urettferdig!

Selvfølgelig har det vært dager der det har snødd her i Oslo, men ikke nok til å bli værende på bakken der snøen egentlig skal ligge på denne tiden av året. De dagene små snøfnugg har falt ned fra himmelen har det regnet på forhånd. Det har regnet så mye at snøen har smeltet lenge før den har fått sjans til å legge seg. Så ja, det er litt urettferdig. 

Forandring fryder

Skrevet 26.11.2014 klokken 18:07

Det er en stund siden sist jeg tok meg bryet med å pimpe opp bloggen ordentlig. Nytt design er på plass, men denne gangen ikke en av mine egne. Noen ganger tar det meg litt for lang tid å kode og designe egne bloggdesign, og derfor er vi bloggere ganske heldig som har andre til å gjøre det for oss, som i tillegg tjener penger på det. Det nye designet er det RRH Webdesign som står bak. Det er første gangen jeg faktisk bruker et av hennes design. Tidligere har jeg holdt meg til KvDesign, da hennes bloggdesign er de som har falt mest i smak. Likevel var det ett eller annet ved dette designet som dro det til meg fra første stund. 

Senere vil jeg også ta bilder til ny header. Denne gangen ønsker jeg å gjøre en liten vri. Tenkte å slå i gang en konkurranse, og den som dukker opp med den headeren jeg liker best, får en anbefaling og link på bloggen i en hel uke. Fram til da, får dere spare på alt dere har av fantasi og kreativitet. 



Aldri over

Skrevet 26.11.2014 klokken 16:02

En kort dag på skolen er over, men likevel er ikke skoledagen fullstendig ferdig. Skoledagen er aldri over før lekser er gjort, så i teorien er jeg på skolen fra halv ni om morgenen til nærmere halv tolv på svarteste natta. Gud, som jeg ønsker meg flere timer med søvn! Jeg er mentalt utslitt. Klarer ikke våkne opp utvilt. Vil bare sove. Og selv om jeg ikke er så veldig glad i ferier til vanlig, er juleferien det jeg faktisk ser mest fram til nå. Når ferien kommer skal jeg sove. Sove til jeg ikke klarer å sove lenger. 



 

Singellivet

Skrevet 24.11.2014 klokken 20:55

Etter forholdene går det bra med meg. Har ikke så mye jeg føler for å dele om dagen, men jeg åpner meg nok sikkert mer med tiden. Slik som før. Hodet mitt er proppet med tanker og bekymringer jeg helst kunne vært foruten. Enkelte dager føler jeg for å legge meg, sove og ikke våkne opp igjen. Jeg føler meg så utrolig sliten, noe jeg egentlig ikke har noen grunn til å være. Helt ærlig gjør jeg ikke nok i løpet av en dag til å bli sliten av. Er det ikke lekser, finner jeg meg en serie å se på. Finner jeg ikke en serie, finner jeg en film å se på. Finner jeg ikke en film, er det ingenting igjen å gjøre. 

Mitt liv har offisielt blitt like tragsik som Siv Jensen sitt. Jeg er nok en gang singel, og har funnet ut av at jeg er alt for matcho for de aller fleste gutter. I følge nye kilder skal jeg visst til tider også ha en litt for maskulin personlighet. Vær så snill og si at jeg våkner opp i morgen, også har alt bare vært en merkelig drøm.

Slenger med to av de mest passende episodene av Sex & Singelsiv for dette innlegget: Det er nå du får se hvor tragisk jeg føler livet mitt har blitt. 

 

En merkelig magefølelse

Skrevet 21.11.2014 klokken 12:11

Denne dagen har jeg ventet på lenge, for det er seks uker siden sist vi møttes, og derfor føles det som om jeg har ventet en evighet. Jeg sitter med en uggen følelse i kroppen. Vet verken om jeg skal glede meg, eller grue meg til å se han igjen. Magefølelsen er merkelig. Tror ikke jeg vet helt hva jeg skal føle. På den en ene siden bobler det av sommerfugler i magen, jeg smiler og ler stille for meg selv. Virkelig gleder meg. Likevel sitter det en liten rød djevel på skulderen min og forteller meg å være skeptisk og redd til det å møte han igjen. Det er vel ett eller annet underbevisstheten min frykter som jeg ikke helt klarer å oppfatte. Jeg er forvirret og enda mer forvirret. Jeg håper på det beste, men frykter at der verre vil skje. 

Ulykkelig humørsyk deprimert person

Skrevet 16.11.2014 klokken 14:03

Opplever du at du alene er liten, men med venner er stor? At du med venner tør å gjøre så mye mer, enn hva du ville klare alene? Dette er den følelsen jeg sitter med bestandig. Alene er jeg redd for å møte verden ansikt til ansikt. Alene gjemmer jeg meg bort, gjør meg selv usynlig og unngår det jeg frykter mest. Sammen med venner forsvinner all frykt, alle bekymringer og alt man ellers går rundt å grubler på. Sammen med venner løfter jeg meg selv opp, og blir en bedre utgave av meg selv. Mine venner er som luft unger vinger. Uten de faller jeg i rasende fart ned mot bakken, brekker sammen og mister meg selv. Forsvinner i et tomt rom innerst i havet av minner, lever der og tør ikke se framover.

Å føle seg alene er noe av det verste som finnes. Å føle seg alene er som å se alt du har kjært bli revet ut av armene dine, få det tilbake, og så få det revet ut av armene dine igjen. Jeg merker at tankene mine er i et helt annet univers enn hva de egentlig burde. Karakterene holder seg ikke lenger på topp, som de før pleide, og jeg har mest lyst til å sette meg ned og skrike. Rope så høyt jeg kan og for en minutt bare glemme. Det beste for meg nå er å finne et lys, noe som kan sparke meg i rumpa og få meg på rett spor igjen. 



Jeg trenger motivasjon. Jeg trenger noe å glede meg til, så jeg ikke lenger trenger å våkne sliten og oppgitt, over det som ligger i vente. Det jeg tror jeg trenger mest, er å finne meg selv på ny, for den jeg er nå vet jeg ikke lenger hvem er. Jeg er ikke den gode gamle glade meg lenger. Jeg har blitt en ulykkelig humørsyk deprimert person. Noe jeg absolutt ikke ønsker å være, og aldri ønsket å bli. Jeg har mistet meg selv, og trenger å finne tilbake til den glade personen jeg en gang var. 

Det er deilig å være alene en gang i blant, men når man er like mye alene som det jeg har vært siden jeg kom til Oslo, begynner alene-tiden å gå fra deilig til helt forferdelig. Jeg savner vennene mine, alle latterkrampene våre, alle rampestrekene våre, alle minnene våre og all den tid vi brukte på hverandre. Jeg savner alt det jeg en gang hadde som fikk meg til å smile, og gjorde meg glad.

Ting, Teknologi & Demokrati

Skrevet 14.11.2014 klokken 22:27

Nok et museumsbesøk, men ikke et fullt så kjedelig et. I dag tok vi turen til Teknisk Museum, for å se utstillingen Ting, Teknologi og Demokrati. Har ikke vært her siden 5.klasse på barneskolen, og jeg må si at Teknisk Museum virket mye mindre enn hva jeg husket det for å være. Jeg må visst ha vokst utrolig i høyden siden den gang. Jeg tok med meg kameraet, så det ble litt bilder. Mest for oppgavens skyld. Ja, for man kan ikke bare dra til et museum med skolen på medielinjen, uten å forvente etterarbeid. Selvfølgelig har det tatt meg flere timer av av dagen, etter jeg kom hjem på å gjøre disse dumme oppgavene ferdig. Leverte de faktisk nettopp, litt før jeg startet å skrive dette innlegget. Og jeg som trodde det var helg...













Utrolig gøy å være meg

Skrevet 10.11.2014 klokken 20:50

Nok en ny mandag, nok en ny uke og nok en ny start på noe kjedelig. Jeg er sliten, trøtt og utrolig lei av å være forkjølet. Nesen min er tett og når nesen min er tett får jeg tørr hals, som igjen gjør det umulig for meg å ikke hoste, også får jeg lettere vondt i hodet. Fordi hjernen ikke får nok oksygen. Jepp! Utrolig gøy å være meg. Ellers har jeg hatt en fin dag på skolen, selv om det ikke har skjedd så veldig mye. Men noe er vel bedre enn ingenting, for som alle vet synes jeg det er ordentlig ræva å kjede meg.

Nå blir det snart kosekveld med mamma. Vi skal se den fjerde episoden av Øyevitne, norsk krim på NRK1. Det er ikke ofte jeg ser på TV, så det er koselig å gjøre stas ut av det når jeg først ser på TV. 




Jeg har det ikke så greit jeg...

Skrevet 09.11.2014 klokken 23:36

Stille lider jeg i det skjulte, uten å vite det selv. Alt er grått og meningsløst, men leve skal jeg klare å gjøre likevel. Dager kommer og dager går, men til ingen nytte. Like nedfor føler jeg meg uansett hvor mange som prøver å muntre meg opp. Uansett hvor godt jeg egentlig har det. Å slite psykisk er faen ikke lett. Alt føles feil og bedritent hele tiden. Det er ikke deg, det er meg sier du, for å prøve og få meg til å føle meg bedre. Selvsagt er ikke det sannheten, for sannheten er det motsatte. Det er ikke deg, det er meg. Det har alltid vært meg. Det er allitd meg som til syvende og sist gjør dagen din, og alle andres verre. 

Så jeg distanserer meg selv fra resten av verden, i håp om å ikke føle at jeg er til bry. I håp om å ikke føle og bære på alt det vonde. I håp om å føle meg bedre. Jeg vet at dette ikke gjør meg til en gladere person, men om dette hjelper meg å slutte og tenke og føle, er det mer enn nok for meg. For er det noe jeg ikke har mer energi til, er det enda en mørk brønn å kjempe meg opp fra. Alt jeg ønsker er å være glad, være lykkelig. Alt annet enn deprimert og misfornøyd. Jeg er bare redd for å føle. 



Jeg vet hva du tenker

Skrevet 09.11.2014 klokken 15:01

Som alle andre søndager har dette vært en rolig dag. Våknet ganske seint og tok meg en tur ut. Måtte ta noen bilder i forbindelse med en skoleoppgave jeg har, som skal leveres til tirsdag. Nå tenkte jeg å starte på resten av matteleksene, for anmerkninger har jeg ikke lyst på. Nå har jeg klart meg et helt liv uten, og det har jeg pinade lyst til å fortsette med også. Vet ikke helt hvordan resten av dagen min ser ut, men som i går finner jeg nok en film eller to å se. Pluss at en ny episode av Bloggerne kommer på TV i kveld. Det blir kos. 


Jeg vet hva dere tenker, og svaret er nei. Jeg spiller ikke fotball, men når det er til en skoleoppgave, da er det til en skoleoppgave. Kjedelig for meg, men sånn er det. 

Den jævla taperen

Skrevet 08.11.2014 klokken 21:40

Vet dere hva jeg har lært meg? At alle barndomsvennene mine vokste opp og ble super populære, kjempe sexye, jævlig deilige og mega sosiale. Nå hater jeg i hvert fall livet mitt. Jeg er fremdeles den jævla taperen. Det eneste som har forandret seg siden barndommen er vekten min. Hvordan skal jeg klare å oppnå alt det de har klart? Ikke er jeg super populær, ikke er jeg kjempe sexy, ikke er jeg jævla deilig og i hvert fall ikke mega sosial. Heller det stikk motsatte. Jeg er upopulær, under middels sexy, under gjennomsnittet deilig og forferdelig usosial. 

Alle mennesker jeg har hatet opp igjennom barndommen er de menneskene jeg innerst inne har misunnet hele tiden. De har det lille ekstra jeg aldri har klart å finne i meg selv. Det som får andre mennesker til å like de, uansett hvor mye dumt de gjør, og hvor rare de er. Kan ikke jeg for en gang skyld bare bli smittet av hva det nå enn er de stapper i seg for å oppnå akkurat det de har fått til? 



Jeg vil være noe for noen

Skrevet 08.11.2014 klokken 16:16

Lørdager er forferdelige. Det skjer ingenting, så jeg blir sittende hjemme uten noe å gjøre. Har egentlig lyst til å gjøre mye rart, men å gjøre mye rart helt alene er like kjedelig som å sitte på rommet hele dagen og ikke ha noe å gjøre. Så det å bli sittende hjemme alene uten noe å gjøre, har på en måte blitt en del av hverdagskosten min. Jeg vil ikke påstå på noen som helst måte at dette er det beste med mitt liv, men det har bare blitt sånn. Jeg kan så vidt telle på én hånd hvor mange sms og telefoner jeg får i løpet av en uke. De eneste som stort sett ringer er mamma og pappa, ellers kan det ta opp til en uke, kanskje lenger, før jeg i det hele tatt får telefoner fra venner eller andre personer. 

Så her sitter jeg, dag inn og dag ut, helt alene. Jeg skulle virkelig ønske jeg ikke hadde noen som helst problemer med å slippe folk innpå meg. Vedder på at jeg hadde vært en langt lykkeligere person dersom jeg hadde sluttet å være så jævlig redd for alt mulig. For jeg er det. Jeg er redd for nye mennesker, for konsekvenser, for å vise følelser i offentligheten, for å ikke gjøre det som forventes av meg, for å framstå som et svakt menneske. Hadde jeg ramset opp alt jeg er redd for, er jeg redd dette innlegger ville blitt det lengste jeg noen sinne har skrevet på bloggen. 



Utenpå kan jeg kanskje virke sterk og full av positivitet, men det er langt ifra den personen jeg egentlig er. På innsiden er jeg pysete, negativ og mentalt svak. Jeg er ingen helt, noe jeg ofte liker å se på meg selv som i hverdagen. Jeg er heller ikke den personen alle vil bli venn med, og jeg er i hvert fall ikke noe kjærestemateriale for gjennomsnittsgutten. Jeg er et vrak uten like som ikke klarer å slutte og tenke.

Jeg tror at hovedårsaken til at jeg ikke har så mange venner, er på grunn av at ingen kjemper for meg. Det er helt åpenbart. Ingen andre enn Melissa er der til og med når jeg ikke vil ha dem der. Hadde jeg enda hatt flere personer i livet mitt som var der til og med når jeg ikke ville ha dem der, kunne jeg kanskje med tiden ansett et annet menneske som venn. Jeg er den eneste personen av alle jeg vet om som aldri har vært noens førstevalg. Jeg kan ikke navnet på noen som ville tatt en kule for meg, ellers som ikke klarer å være borte fra meg et sekund uten at verden faller fra hverandre. 

Jeg vil være noe for noen, ikke bare enn venn, men et liv, et håp og en hel verden. 

Frisk som en fisk

Skrevet 07.11.2014 klokken 16:34

Det verker i hver muskel og hvert ledd i kroppen. Halsen er slimete og sår. Det gjør vondt å svelge, det gjør vondt å være, det gjør vondt overalt. I går satt jeg med feber på sengen etter skoledagen var over, drakk te til jeg nesten gulpet det opp igjen. Jeg får lyst til å sove, jeg får lyst til å ikke våkne. Likevel tvinger jeg meg selv opp om morgen, går på skolen, gjør det jeg må og kommer hjem trøtt, sliten, utmattet og fullstendig tappet for energi. En annen person ville ha ligget hjemme i sengen under dynen sin, og hvilt av seg sykdommen. 

Heldigvis er jeg noe bedre i dag, men nesen min er fremdeles like tett som papp. Det er forferdelig, særlig når du gjentatte ganger i løpet av dagen må snyte deg. Jeg er kjempe sår rundt nesen, og akkurat nå føles det som om ingen verdens ting hjelper. Jeg føler meg slapp og nytteløs. 




Kjærlighetssyk

Skrevet 06.11.2014 klokken 11:03

Min beste venn mener det ikke er vanlig for et kjærestepar å bruke så lite tid sammen, som det jeg og Sweety gjør. Gang på gang forklarer jeg henne at han ikke har tid til meg på grunn av at han har hundre ganger så mye skolearbeid å gjøre enn det jeg har. Hun mener det bare er unnskyldninger, for de eneste svarene jeg får når jeg spør hva han driver med er: "psykologi, matte, fysikk, norsk", you name it! De samme svarene får jeg i helgene også. Altså, han har ikke tid til noe annet (virker det som). 

Så kommer mamma inn i bildet. I følge henne skal Sweety bruke mer tid på lekser og skolearbeid, enn det hun gjorde da hun studerte på høgskolen. Så hun mener det må være noen tegn der, som jeg tydeligvis ikke klarer å se. Så jeg prøver å se forholdet vårt fra utsiden. Ikke at det hjelper meg stort, for jeg sier bare til meg selv at jeg vet hva jeg gikk til og at det er min skyld at jeg føler meg så utrolig ensom.



I morgen er det akkurat en måned siden sist jeg så Sweety, og nå begynner jeg å kjenne meg skikkelig kjærlighetssyk. De sier at når man går en lang tid uten å få noe, glemmer man hvor godt alt er, men dette kan jeg nekte plenty for. Jeg er så kjærlighetssyk som det bare går an. Jeg kan snart begynne å kalle meg selv desperat. Jeg gjør ikke annet enn å tenke på han om dagen, og det er så jævlig irriterende. Jeg kunne gjerne likt å tenke på noe helt annet, men jeg får det ikke til. Jeg savner å bli holdt rundt og kysset. Jeg savner å bruke tiden min sammen med han. Jeg savner alt ved han.

I sommer gikk alt så bra, for da hadde vi all verdens med tid å bruke på hverandre. Nå har vi ingen tid i hele verden, eller. Det vil si, han har ingen tid i hele verden å bruke på meg. Jeg vet ikke hva jeg skal føle. Skal jeg gråte, bli sint. Skal jeg klikke? Jeg vet ikke, men jeg vil ikke gi slipp på han heller. Han har tilføyet livet mitt alt for mye bra, til å bare la han gå. Likevel er det noe jeg ikke får til å falle helt på greip. Sist fredag hadde han tydeligvis tid til å dra på Halloweenfest, men meg har han aldri tid til. Jeg gir snart opp! Er det bare meg som har blitt paranoid, og har brast ut i sjalusi av den grunn? Hva kan jeg gjøre?

 

Våkne opp!

Skrevet 05.11.2014 klokken 16:29

Det er grusomt å føle seg utrolig trøtt fra man står opp til man legger seg igjen. I går kom jeg hjem, tok meg litt å spise mens jeg så på en episode av Hos Martin, så tok jeg meg en lang og varm dusj og før jeg vet ord av det ligger jeg på sengen og sover. Klokken var vel ikke særlig mer enn 19:30 eller 20:00 vil jeg tro. Men det er ille å føle seg så trøtt, for det er ikke normalt det vel? Herre Gud! Jeg kunne brukt timene jeg sov på i går til å gjøre unna lekser, eller andre ting jeg kunne behøve å gjøre. I stedet sovner jeg, også så tidlig. Oh my god assa...



Heldigvis har jeg ikke følt meg like trøtt i dag, og det er nå enda godt, for jeg har tross alt en del ting jeg skulle likt å få unnagjort. Men er man trøtt, så er man trøtt. Nå sitter jeg og koser meg med te mens jeg ser på gårsdagens episode av Dicte. 

Kjære Julenissen!

Skrevet 03.11.2014 klokken 16:18

Når man er så skoleflink som det jeg er, må man regne med noen tårer her og der når en prøve kommer tilbake med en uforventet skuffende karakter. Vi har alle et svakt punkt, og karakterer er deffinitift mitt. Jeg er omringet av en gjeng med genier utenfor skolens fire vegger, og det sliter på psyken mer enn man skulle tro. Det gjør at mine helt "OKEY" karakterer, i gjennomsnittets øyne, er ordentlig RÆVA. Jeg føler meg av den grunn også veldig utenfor, fordi jeg ikke er i nærheten så kunnskapsrik og smart som de jeg omgås med. 

Hvorfor skal det være så vanskelig for meg å finne noen med IQ på lik linje med meg selv, som jeg i tillegg kan ha det drit moro sammen med? Jeg har funnet ut av at disse menneskene ikke finnes, i hvert fall ikke ennå. Foreløpig er det bare Melissa som treffer på alle punkter, men det blir liksom for dumt i lengden det og. 

"Kjære Julenissen!
Til jul ønsker jeg meg en langt mer
kunnskapssøkende og kunnskapsrik
hjerne,som i tillegg har utrolig lett for
å forstå absolutt alt."

Tror ikke akkurat det hjelper så veldig å trygle Julenissen om hjelp heller, da jeg allerede i en alder av 9 år fant ut av at Julenissen ikke finnes. Veldig hjerteskjærende, med tanke på at Julenissen kanskje, rent hypotetisk, kunne ha vært løsningen på min psykes største problemer.



 

Jeg vil bare sove

Skrevet 02.11.2014 klokken 16:24

Helgen er snart over, og jeg er fullt i gang med den delen av dagen der jeg kjeder meg mest. Det skjer ikke så veldig mye. Har gjort ferdig matteleksene mine, samt sett ferdig en to og en halv timers film. Nå har jeg en norsklekse å sette i gang med, pluss noe mer. Jeg er så sliten, men likevel må jeg bruke alt jeg har av krefter på dette. Snakk om et rettferdig liv. Overraskende nok klarte jeg å rydde rommet og skifte på sengen i dag uten å nøle ett sekund. Huff! Jeg vil bare sove, og ikke våkne igjen før jeg er helt uthvilt. 




Den store kinodagen

Skrevet 01.11.2014 klokken 16:02

I dag er det den store kinodagen her i Oslo, og i den anledning valgte jeg å ta med meg mamma og mine to småsøsken på kino og se den nye Karsten og Petra filmen. Det er så sjeldent vi gjør noe sammen som en familie, så det var vel min måte å finne på noe å gjøre sammen. Noe litt annerledes enn hva vi ellers ville gjort. Skal si de koste seg ordentlig godt. Mamma ble til og med litt rørt på slutten. Karsten og Petra er ikke akkurat hva jeg går og ser alene, men sammen med familien er ikke Karsten og Petra så ille likevel. 

Nå som jeg har kommet hjem, er det deilig å kunne finne på noe annet å gjøre. Jeg må dessverre sette i gang med lekser, for hvis ikke gir jeg meg selv dobbelt opp med skolearbeid denne uken. Noe jeg aldeles ikke har lyst på. Så da må man sette seg ned og gjøre ting man egentlig ikke har så veldig lyst til på en lørdag. 




Happy Halloween

Skrevet 31.10.2014 klokken 19:58

Siste dagen i october er snart ved sin ende, og har jeg rett vil nok flere av dere dra ut på byen senere i kveld, for å ha det dritt fett med folka deres. Det er alt annet en hvordan min Halloween ser ut. Jeg har ingen planer, så jeg blir værende hjemme på rommet mitt. Helt alene. Kankskje like greit, for jeg liker ikke en gang å kle meg ut. Har egentlig aldri gjort Halloween til en stor greie heller. Er veldig sjeldent jeg har fått invitasjon til Halloweenfester og Halloween eventer generelt. Så jeg har av den grunn aldri hatt et behov for å gjøre noe på denne dagen. 

Sigrid har bursdag i dag, hun blir 15 år. Hipp Hurra! Gratulerer med dagen til henne... 



Misfornøyelsesparken

Skrevet 31.10.2014 klokken 14:54

Enkelte ganger er det veldig deilig når lærere legger opp til skoledager utenom det vanlige. Som å dra på fotogallerier, eller på museum og lignende. I dag tok vi turen innom Henie Onstad kunstmuseum, for å se på utstillingen: Jeg er bare en enkel konseptualist fra Ulsrud, av Christopher Nielsen. På grunn av at utstillingen var veldig stor, valgte lærerne våre å fokusere på kun en del av utstillingen.

Misfornøyelsesparken: En kreativ, ny og annerledes utstilling sammenlignet med andre jeg har sett, med samfunnsproblemer som tema. Meningen med Misfornøyelsesparken er å gjøre mottakeren misfonøyd, men jeg kan ikke akkurat anse meg selv om misfornøyd med utstillingen. Helt ærlig tror jeg dette er en av de bedre utstillingene lærerne har tatt oss med på. Så jeg er overhodet ikke misfornøyd, derimot har jeg hentet mye inspiriasjon jeg kan ta med meg videre, og bruke til reklameproduksjonen vi skal jobbe med den kommende perioden. 



Det beste valget jeg har tatt

Skrevet 29.10.2014 klokken 15:19

Jeg elsker onsdager, mest fordi det er korte dager på skolen, men også fordi jeg kan jobbe med det morsomste faget hele dagen. I dag har jeg hatt det så moro med arbeidet mitt at jeg helst skulle ønske dagen var lenger. Ingenting er mer deilig enn å koble ut, og være helt i din helt egen verden, når du arbeider med noe. Å velge lyd som prosjekt til fordypning, er ett av de beste valgene jeg har tatt i forbindelse med skole. Det er så moro!

Musikkproduksjonen vi holder på med nå, har jeg forelsket meg i. Jeg kan faktisk ikke se for meg at jeg kunne hatt det like moro dersom jeg hadde valgt film, foto eller journalistikk som prosjekt til fordypning i stedet. Å jobbe med lyd er så utrolig spennende og moro. Det morsomste er kanskje å bruke lydstudioet, og nå som vi har fått sertifisering, har det blitt dobbelt så moro. Nå trenger vi ikke lenger å ha læreren hengende over oss hver gang vi skal bruke det, fordi vi har fått opplæring i hvordan vi skal bruke det på egen hånd, uten tilsyn. Veldig befriende, for man føler seg så proff. I hvert fall mer proff en førsteklassingene...





Genser // Cubus      Bukse // Cubus

En ny bunke med oppgaver

Skrevet 28.10.2014 klokken 19:54

Denne tirsdagen har vært veldig krevende på alle mulige måter. Vi startet dagen med et sett med oppgaver, oppgaver jeg ennå ikke har klart å bli ferdig med. Det er selvfølgelig veldig kjipt, for det gjør at jeg må gjøre ferdig resten av disse oppgavene før jeg setter igang med ukens egentlige lekser. Ikke det at vi har mye lekser denne uken, men jeg hater å ligge bak skjemaet. Uansett hva det er snakk om.

Siden jeg var ganske sliten da jeg kom hjem, etter å ha jobbet med de samme oppgavene i bortimot sju timer, var det litt deilig å snakke med Melissa igjen. Vi tok oss en Skypesamtale, for hun trengte hjelp med noen matteoppgaver. Hun har nemlig matteprøve i morgen, men det er alltid moro å hjelpe Melissa. Samtalene våre pleier bestandig å ende opp med masse tullball. 

Bilder fra i sommer...




Mine absolutt beste...

Skrevet 27.10.2014 klokken 20:14

Vi har alle våre absolutt favoritt tv-serier som vi bare må se på. Som veldig mange andre, ser jeg på utrolig mange tv-serier, men jeg tenkte jeg kunne dele mine absolutt beste med dere. Selvfølgelig har synet på hva som er de absolutt beste tv-seriene endret seg med tiden, ettersom jeg har mistet interessen for noen og fått interessen for andre, eller nye tv-serier. De tv-seriene jeg ser på som mine absolutt beste i dag, er: Pretty Little Liars, Game Of Thrones, Reign og Grey's Anatomy.

Interessen for Pretty Little Liars kom lenge etter at sesong to ble sendt på tv, for egentlig var Pretty Little Liars en tv-serie jeg aldri hadde tenkt å begynne på i det hele tatt. Jeg så jo på så mange serier fra før av, men så skjer det. Alle rundt meg begynner å snakke om tv-serien, og råder meg til å se den. Den skulle tydeligvis være så spennende at man ble hekta fra første episode. Kan ikke akkurat si at Pretty Little Liars ga den effekten på meg da jeg så piloten, men jeg ble ganske hekta. Til slutt hadde jeg sett så mange episoder at jeg lå en halv, om ikke bortimot en hel sesong foran de andre. 

Game Of Thrones var en tv-serie jeg alltid hadde hatt lyst til å se, for oppstyret rundt konseptet ble så stort. Her lå jeg langt bak i forhold til veldig mange andre, for jeg begynte ikke å se på Game Of Thrones før i fjor. Jeg er selvfølgelig veldig glad for at jeg tok meg tid til å se de tre første sesongene, det er tross alt snakk om bortimot 30 timer foran skjermen. Men hva er det ikke jeg klarer. Nå gjør jeg som alle andre Game Of Thrones fans, venter på sesong 5.

Reign ble jeg kjent med gjennom TV2Sumo, og jeg kan si som så at jeg ble totalt forelsket fra første øyeblikk. Det jeg liker med akkurat denne tv-serien er at den ligner litt på Game Of Thones i stilen sin, med tanke på at alt er så "gammeldags". Tydeligvis har jeg veldig sans for gammeldags pregede tv-serier. Reign er kanskje en av de beste tv-seriene jeg har vært borti siden Hannah Montana sin tid, sånn storry messig. Her har jeg i hvert fall ingen Joffrey Baratheon aktig karakter å hate, for å sitte med ordenltig hat overfor en karakter er noe av det verste jeg vet. For denne karakteren er ikke ekte, hvilket vil si at du ikke kan slå eller gi et hardt klask i trynet.

Grey's Anatomy husker jeg ikke helt hvordan jeg kom til å se. Tror tv-serien alltid bare har vært en gjenganger på tv, også har man liksom fått interessen den veien. Men av alle fiktive legeseier jeg har vært borti, er Grey's Anatomy desidert den beste. Så liker jeg vel kanskje å følge med på den fordi jeg liker skikkelig klissete handling. Overromantiske forhold mellom karakterer, og masse masse drama.

- Hva er dine absolutt beste tv-serier?

Dette er takken for å gjøre det godt på skolen

Skrevet 27.10.2014 klokken 16:21

Det lønner seg å øve til prøver, men når prøvene øver på noe helt annet enn det du øver på, blir det ordentlig kræsj i systemet. I seks uker har jeg fulgt med i alle timer, for magefølelsen min fortalte meg at vi kom til å få prøve i nettopp det vi drev med. Magefølelsen min hadde riktig. Det magefølelsen min ikke klarte å forutse, var at vi i tillegg til journalistikkdelen skulle få spørsmål om layout og tv i forhold til de oppgavene vi fikk. 

Så her har jeg lest på spreng om journalistikk, når jeg egentlig hadde trengt å lese på noe helt annet. Noen ganger lurer jeg på hva lærere har bak ørene sine. Vi kunne kanskje fått en advarsel om at DETTE kunne komme spørsmål om på prøven. Jeg er så oppgitt som det overhodet går an å bli. Men nå orker jeg ikke sitte og sippe over teoriprøven lenger, for da kommer resten av dagen min til å bli et mareritt for de rundt meg. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Jeg er en ordentlig megge når jeg er sint. 




Wants fra Nelly

Skrevet 26.10.2014 klokken 21:28

            
                              Team Hood Friends // Somewear // Klikk her                                                                                Mohair Dress Super // River Island // Klikk her

            
                                      Bessie Blouse // Vero Moda // Klikk her                                                                                              Allan Sweat Dreams // Somewear // Klikk her

            
                                   Super Jeans // Örjan Andersson // Klikk her                                                                                    Copa Long Scarf // Pieces // Klikk her

 

Søndagskos

Skrevet 26.10.2014 klokken 20:11

Da har jeg nettopp kommet hjem etter å ha fulgt Sigrid på toget. Var veldig deilig å komme seg ut etter å sittet hjemme hele dagen med lekser. Selv om det blåste veldig og var kaldt ute, var det veldig deilig å bare få smaken på frisk luft. Ble litt kluss da toget plutselig var innstilt, så da ble det buss for tog istedet. Nå skal jeg kose meg med den herlige omeletten mamma har spelt opp til meg, mens jeg ser på sesongpremieren av Bloggerne. 








Gøy med helg!

Skrevet 26.10.2014 klokken 16:33

Normalt pleier folk å bruke helgene deres på å gjøre morsomme grier, enten det er sammen med venner eller familie. Jeg derimot, bruker helgene mine på å gjøre de leksene jeg ikke fikk tid til å gjøre resten av uken. Veldig morsomt. Nope. Heldigvis har jeg ikke mye igjen å gjøre, men det er bare fram til i morgen. Da får vi en ny bunke med lekser å gjøre. Yey! 

Etter lekser og alt annet jeg må gjøre er unnagjort, tenkte jeg å ta en tur ut. Helst bare gjøre noe annet enn å sitte hjemme og kjede livet av meg. Burde vel lade batteriet til kameraet før den tid også, sånn at jeg kan ta bilder dersom jeg føler for det. Kanskje jeg skal kjøre litt T-bane og gå av på et helt tilfeldig stopp. Noe må jeg klare å finne på. 

Så må vi ikke glemme å stille klokken 1 time tilbake, for nå er det offisielt slutt på sommertid. Buhu! De aller fleste har helt sikkert stilt klokken fra før av, med mindre de ikke har telefoner som gjør det automatisk. Så da er det vel bare å glede seg til jul da antar jeg, for jula har jo mer eller mindre dukket opp i butikkene allerede. Selv om det ikke er desember en gang. Skamme seg! Julen skal komme i desember, ikke i oktober. I october er det Halloween, ikke jul. Da-ah!

Bukse // H&M      Topp // Cubus      Genser // Peacocks Everyday Style

Ensomheten

Skrevet 25.10.2014 klokken 19:13

Jeg er helt sikker på at alle har kjent på ensomheten, ikke bare opplevet den, men ordentlig kjent på den. Ensomheten er svaret på mitt liv. Fra jeg står opp om morgen til jeg legger meg om kvelden er jeg fullt ut ensom. Jeg har ingen, dersom man ser bort ifra familien. Mine beste venner bor flere timer unna, og det nærmeste jeg kommer en ordentlig venn her i Oslo er Sweety. 

Jeg savner å le så hardt at tårer presses ut av øynene, og jeg får kramper i magemuskelene. Jeg savner å kunne snakke med noen som virkelig forstår meg. Jeg savner å kunne ha noen å gå til når jeg trenger noen å være med. Jeg savner å stole på noen så mye at jeg tørr å ta de med meg hjem. Jeg savner å leve. 

Etter jeg flyttet til Oslo for snart 5 år siden, har jeg bokstavelig talt ikke hatt et liv utenom skolen. Jeg er klar over valgene mine, for jeg har takket nei til alle muligheter jeg har hatt til å være sosial. Jeg bare klarer ikke takke ja til å dra på fester, der 90% av folka på min alder drikker. Jeg er redd, og jeg føler meg ikke vel i fulle menneskers nærvær. Dessuten synes jeg det er utrolig provoserende når folk skal bryte regler fordi regler liksom er til for å brytes.  


Jeg bare klarer ikke takke ja til å være en person jeg ikke klarer å leve med. Jeg skal tross alt like meg selv, og leve med og stå for valgene mine. Jeg kan ikke være som alle andre bare fordi det er normalt, og fordi "det bare er sånn". Det er mange som mener at det er jævlig patetisk at jeg absolutt må følge alle regler, men jeg gjør det av prinsipper. Jeg vil ikke oppfordre andre til å bryte regler, for det er det jeg føler jeg gjør hvis jeg ikke følger de selv. Drikker jeg før jeg er 18 år, vil jeg føle at jeg oppfordrer de yngre som ser opp til meg å gjøre det samme. 

Så jeg velger å takke nei til et sosialt liv, fordi jeg ikke klarer å leve med de valgene det kan medføre. Jeg har skylden for min egen ensomhet, men det er absolutt ikke sånn jeg ønsker å leve resten av livet mitt. Jeg trenger å finne mennesker som tenker som meg, som følger regler og som kan underholde alle siden av meg. Jeg trenger venner, om ikke bare én som kan gjøre mine helger bedre enn kjedelige. 

 

 

Hvem bryr seg?

Skrevet 24.10.2014 klokken 17:50

I går hadde programmet Hvem Bryr Seg sesongpremiere på TV2, og etter å ha sett den første episoden ble jeg sittende igjen med mange blanede følelser. Programmet går ut på å filme iscenesatte situasjoner på gaten med sjult kamera, og finne ut av hvem og hvor mange som ville ha brydd seg dersom slike situasjoner skulle oppstå i virkeligheten. Det å se at så mange mennesker faktisk ikke bryr seg om å en gang tilby en hjelpende hånd, er skamfullt. Man skulle nesten tro at Norge var et land der alle sammen brydde seg om, og tok vare på hverandre, for slik har vi fått inntrykk av etter 22.juli. Likevel er de aller fleste av oss langt ifra så behjelpelig i hverdagslige situasjoner. 

Det gjør vondt å se, for selv har jeg opplevd mye vondt, og jeg har selv vært i situasjoner der mennesker ikke har vært der når jeg virkelig kunne ha trengt en hjelpende hånd, eller bare noen å få støtte fra. Så etter å ha sett den første episoden av Hvem Bryr Seg, satt jeg igjen med en vond klump i magen. Hadde jeg gått forbi noen som ble mobbet, eller noen som du tydelig kunne se trengte hjelp, ville jeg absolutt grepet inn og gjort noe med situasjonen. Mitt spørsmål er egentlig, hvordan klarer man å ikke bry seg?

Klikk på denne linken for å se iscenesatt mobbesituasjon fra sesongpremieren...

I ettertid er det veldig deilig å vite at alle de vonde og hjerteskjærende situasjonene i Tv-programmet bare var iscenesatt, og ikke virkelige. Men selv om det er iscenesatt på Tv, betyr ikke det at disse situasjonene er bare på liksom i virkeligheten. Så dette er et program jeg kan anbefale alle å få med seg.

For en fredag

Skrevet 24.10.2014 klokken 15:05

Denne fredagen har vært mer enn jeg har tålt. Jeg har vært utsatt for en haug med stress helt siden jeg satte foten innenfor skolen i dag, og det at de aller fleste rund meg ikke fikk gjor ting effktivt unna før Tv-sendingen, gjorde min lunte  mindre og mindre. Jeg forsøkte virkelig å ikke la frustrasjonen min gå ut over alle andre rundt, men når jeg er ordentlig sint klarer jeg ikke unngå å være en jævlig megge. 

Det sier seg selv at det å lage en Tv-sending ikke er like enkelt som det ser ut som, og da blir det gjerne mye krangel og uenigheter. Noe jeg kunne vært foruten akkurat i dag, for flere av tingne det ble uenigheter om kunne så klart ikke gjøres noe med tidligere denne uken. Arg! Jeg gir opp.  

Men nå er det helg, og jeg kan endelig slappe av. Håper jeg. Har fremdeles noen lekser å gjøre før jeg kan starte på en ny uke, men kjenner jeg meg selv rett er de leksene unnagjort ganske snart. Før alt som helter lekser kommer inn i bildet, skal jeg roe meg ned med noen episoder av Grey's Anatomy eller Saving Hope. Kanskje en film også, men akkurat det får jeg vente med å se. 




Sesongpremiere

Skrevet 23.10.2014 klokken 19:53

Akkurat nå sitter jeg i krybben min og gjør ferdig noe av de siste leksene jeg har denne uken. Skal bli deilig å sette seg ned når alt er unnagjort, men det er ikke akkurat lekser og skole jeg tenkte å rette fokuset på nå. På vei hjem fra skolen i dag kom det opp en reklame for andre sesong av Bloggerne på T-banestasjonen, som har premiere nå på søndag på TV2 Bliss, og for veldig mange har denne tv-srien blitt en omgående snakkis. Følger man ikke med på Bloggerne, nei, da er man ikke med i "gamet". 

Jeg har sett noen episoder fra forige sesong, ikke alle, og det av den grunn at det for min del ble noe mer kjedelig å se på for hver episode som gikk. I tillegg til dette har jeg i og for seg aldri vært særlig glad i å se reality på Tv. Men alle er ikke som meg. Tror jeg kommer til å i hvert fall få med meg den første episoden av den nye sesongen, for tro det eller ei, men Sophie Elise er noe mer interessant enn man skal ha det til gjennom bloggen hennes. 

Vi kan gjerne ha våre egne meninger om hvor forskrudd, eller ikke forskrudd hun er oppi topplokket. Men vi skal ikke utelate det faktum at hun er en nokså sjarmerende person bak den store fasaden, tatt i betraktning av alle merkelige valg hun har valgt å ta. Hører rykter om mer puppeoperasjoner i den nye sesongen av Bloggerne, så vi får vel bare vente i spenning og se hva som kommer på skjermen.

Husk! - Sesongpremiere søndag kl. 20:00 på TV2 Bliss 

 

Kviseproblem

Skrevet 23.10.2014 klokken 17:39

Av alle steder en irriterende kvise kunne sette seg på kroppen, måtte den selvfølgelig finne plass midt på rumpa mi. Ikke bare er den irriterende, men den er kjempevond. Det er akkurat som om den er strategisk plassert slik at den skvises hver gang jeg setter meg ned på en stol, et gulv eller noe annet hardt. Uansett hvordan man velger å se på dette veldig kleine problemet mitt, er det langt ifra behagelig.

En kvise på haken, eller i panna bryr meg ikke, for de kan lett skjules med sminke eller skvises ut dersom man ser det som eneste løsning. De kvisene kan jeg også overleve med uten å egentlig irritere meg stort over at jeg har de, men kviser som oppstår på rumpa er verken enkle å skvise ut eller å i det hele tatt fjerne. Kviser er garantert noe jeg kunne levd fint uten.  




Nei, jeg er ikke sur, jeg er pmenstruell!

Skrevet 23.10.2014 klokken 14:05

Hvis det er noe som irriterer meg mer enn noe annet, er det folk som absolutt har et behov for å spørre meg om jeg er sur til en hver tid. Kommer det en dag der humøret mitt er noe mindre energisk enn ellers, vil folk gå ut ifra at jeg er drit sur. Ingen kan tenke seg til at mitt dårlige humør kan være forårsaket av noe annet enn å være sur. Nei, jeg er ikke sur, jeg er pmenstruell. 

Trenger jeg å være sur, sint eller irritert for å være i dårlig humør? Unnskyld, men jeg kan ikke noe for at menstruasjonssyklusen min går sin gang uten min samtykke. Jeg kan ikke styre min penstrualitet, men det jeg kan gjøre noe med er å gjøre det beste ut av situasjonen. Så istedet for å syte og klage over alt og ingenting, prøver jeg så langt det går å være som jeg ellers ville vært overfor andre medmennesker. 

Så vær så snill, slutt å spørre meg om jeg er så jævlig sur hele tiden. Eller må jeg gjenta meg selv? Nei, jeg er ikke sur, jeg er bare PMENSTRUELL! 

Oh My God, Jesus!

Skrevet 23.10.2014 klokken 00:02

Oh My God, Jesus! Hvis det er ett eller annet som ikke er som det skal, skal det være sant og sikkert at disse problene dukker opp på tider man helst kunne unngått dem. Nå, for eksempel, har jeg lagt inn det nye designet på blogget. Et design jeg har kodet selv, og som jeg utrolig stolt over å ha klart å få slik jeg ønsket. Men NEIDA, alt er ikke som det skal være likevel.

Det første problemet jeg la merke til var at linkene i dropdown menyen for arkiv og kategori ikke funker i mine nettlesere (Safari, Chrome & Firefox). Det andre problemet er kommentarer. Det viser seg at folk ikke kan kommentere på bloggen, for når en kommentar blir sendt skal jeg til vanlig få den med en gang, for jeg har ikke huket av på "Jeg vil godta alle kommentarer"-knappen under instillinger for kommentarer, men likevel blir leseren gitt beskjed om at kommentaren må godkjennes for den publiseres. Ikke nok med det. Når man da har sendt kommentaren kan man trykke på en blå knapp med navn "Tilbake til innlegget", men hvis jeg trykker på den knappen, kommer jeg direkte inn på KvDesign.no sin demovisning av KvDesigns37

Det hadde vært veldig til hjelp om dere vet hvordan man løser disse problemene, eller kanskje kjente til noen som vet hvordan man lett kan ordne opp i det som tilsynelatende må være kodingsfeil jeg har begått. Men, men. Jeg kan vel kategorisere meg selv som en amatør, eller nybegynner i HTML og CSS. Ikke alle er god på alt. 

Hashtags: #HTML #CSS #Dropdown #Kommentarer #Problemer #KvDesign #KvDesigns37 #Hjelp




 

Høstkulden

Skrevet 19.10.2014 klokken 13:56

Det merkes på kroppen at det blir kaldere ute, for halsen blir uggen og mer slimete enn ellers. Stemmen blir hesere, og til slutt sitter man med en kraftig høstforkjølelse. Ikke særlig deilig. Likevel må man finne seg måter å overleve kulden på også. Jeg har ennå ikke orket å bry meg med å finne fram boblejakken, for det er ikke så kaldt ute enda. Så jeg holder meg fremdeles til min ikke så alt for tykke allversjakke. 

Dagen for min del har vært ganske lat fram til nå, hvor jeg nettopp kom hjem fra en forfriskende joggetur rundt vannet. Det begynner å bli en stund siden sist, så det var vel på tide. Dessuten tenker man på en måte må nyte den lille tiden man har igjen før snøen legger seg ordentlig for i år. Å jogge ute på vinterstid er ikke akkurat det jeg trives best med.



Crazy Days

Skrevet 18.10.2014 klokken 16:27

Denne uken har det vært Crazy Days på Brynsenteret, hvilket betyr vanvittige tilbud. I den anledning tok jeg meg en tur bort på senteret for å se på livet. Skal si det var masse folk der i dag. Det ble servert gratis popcorn og masse andre godsaker. Så fikk jeg til og med kjøpt meg to nye strikkegensere for slikk og ingenrting, takket være de vanvittige tilbudene. Det er ikke hver dag man har penger til å unne seg noe nytt, men når det er salg er det litt mer fristende å plukke med seg noe fint hjem.

Nå har jeg planer om å bruke resten av lørdagen på å kose meg gløgg i hjel, og se på masse film. 



Deilig å kunne sove lenge

Skrevet 18.10.2014 klokken 11:34

God morgen!

Etter en lang dag med barnepass i går, var det ekstra deilig å kunne få sove noen timer lenger i dag. Jeg kjenner meg fremdels litt sliten, men det vil nok gå bort etter jeg har fått meg litt frik luft. Om ikke lenge skal jeg ta meg en tur ned til butikken sammen med mamma og de to små, tror det skal bli deilig å komme seg ut. Har tross alt ikke vært ute siden jeg kom hjem fra skolen i går. Det virker ikke som om det er særlig kaldt ute heller. Så får jeg nesten finne ut av hva jeg skal bedrive resten av dagen min på når jeg kommer hjem igjen.




 

Synes jeg hører det...

Skrevet 17.10.2014 klokken 21:13

Da kan endelig kvelden min gå til noe annet enn barnepass, for nå sover de to små. Heldigvis. Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal bruke tiden på, for etter leggingen av Miram og Diana begynner jeg å kjenne meg nokså trøtt jeg og. Likevel har jeg ikke så veldig lyst til å legge meg, for jeg liker ikke å bli vekket. Det er akkurat som om jeg har en magefølelse på at hvis jeg legger meg til å sove nå, vil en av de to små våkne kort tid etterpå. Synes jeg hører det. "Jeg må på DO!".

Nei. Nå skal jeg bruke tiden på å finne en Tv-serie, eller en film å se på. Slappe av og krølle meg sammen under dynen. 



Barnevakt!

Skrevet 17.10.2014 klokken 11:56

Da var det fredag igjen, men denne fredagen er litt annerledes ann andre fredager. Jeg skal nemlig sitte barnevakt i kveld, og for min del håper jeg virkelig at Miriam og Diana klarer å være like mye englebarn som de ellers pleier å være når jeg passer de. Det ville også vært ett pluss om de legger seg pent, uten krangel, når den tid kommer. Uten mamma tilstedet, er det ikke alle som trives like godt. 

Nå sitter jeg på skolen i gangen med alle skapene, der jeg alltid sitter i lunchen. Det finnes faktisk ikke så veldig mange andre steder på skolen der det er stille nok til at man kan få seg litt fred og ro. Men nå skal jeg tilbake inn i min fantastiske filmverden med The Way. En film som for ikke veldig lenge siden dukket opp på Netflix, og trolig nok har jeg ikke sett den før heller. Spennende er den lell. 

Tror ikke det skal bli noe problem å passe på disse to sjarmtrollene her... 

Vinterfavoritter fra Nelly.com

Skrevet 16.10.2014 klokken 21:11

               
       Skjerf // NLY Accessories Klikk her                                                               Lue // Badlands Colour // FWSS Klikk her

               
       Miss Smith Jacket // Svea Klikk her                                                             Smith Jacket // Svea Klikk her

               
       Lue // Mena Beanie // Vero Moda Klikk her                                             Skjerf // Org Jacquard Aztec // Miss Selfridge Klikk her

               
       Raz Turtle Knit // Rut&Circle Klikk her                                                         Crewneck Sweater // Denim & Supply Ralph Lauren Klikk her


Blogg til bok

Skrevet 16.10.2014 klokken 19:22

Er det noe jeg er svært fornøyd med som blogger, er det alle tilbudene blogg.no har kommet etter at de endret designet på BlogSoft. Først kom bloggklubben, et tilbud som gir deg som blogger en rekke tilbud og fordeler. Rabatter på forskjellige nye produkter, og alt for å finne noe å blogge om eller å bli inspirert av. Nå er det så kult at blogg.no også har kommet med tilbudet om å lage en bok av bloggen din. Det har sin pris, men bare det å vite at muligheten ligger der er betryggende. En dag slutter man og blogge, og dersom man fremdeles ønsker å bevare alle minner og annet man har publisert på bloggen, er det faktisk ganske betryggende å vite at man har mulighet for å trykke alle innlegg og bilder sammen til en bok. 


Les mer...

Jeg kunne ALT!

Skrevet 16.10.2014 klokken 17:08

Selv om snø og vinter ikke er det beste jeg vet om, vil jeg fremdeles si at årets mest koselige øyeblikk, er morgenen du våkner opp til et laken av hvit ren snø på bakken utenfor vinduet ditt. I følge VG, Aftenposten, Dagbladet og andre norske aviser, skal visst snøen ha lagt seg andre steder i landet også. I Oslo er kanskje ikke snøværet det mest idylliske, da vintermåneden ødelegges av slafsete veier. Vi er nok alle enige om at hvit snø er langt penere å være omringet av, enn brun skitten snø med hundetiss. 

Samfunnsfagpresentasjonen i dag gikk veldig bra til å være den første vurderingssituasjonen i faget. Jeg var litt stresset for karakteren, da mange mente jeg snakket veldig mye rundt grøten (bombe!). Men det var ganske betryggende å vite at jeg hadde ekstremt mye kunnskap rundt problemstillingen min, og at jeg kunne ALT, hviket nesten er min lærers direkte sitat. Så 5 var ikke det verste jeg kunne få. 

Likevel har ikke dagen bare hatt sine oppturer. Dagens nedtur var karakteren jeg fikk på novelleanalysen vi skrev for tre uker siden, men nå skal det sies at analyse ikke er mitt sterkeste området innenfor norskfaget. I mine øyne skal ikke det være en unnskyldning for å gjøre det mindre godt på en vurderingssituasjon. Men, men. Slik er nå livet. 






Typisk min flaks

Skrevet 15.10.2014 klokken 12:09

Av alt som kunne skje meg i dag, måtte selvfølgelig laderen til Macen streife. Den var helt fin og i topp stand forige uke, og plutselig uten forvarsel måtte selvfølgelig den tynne ledningen ryke i festet ved klossen. Så nå må jeg skaffe meg ny hos IKT. Yey! Selvfølgelig er ikke en røket lader det verste som kunne ha skjedd, men at det måtte skje meg. Meg! Jeg som behandler alle ting jeg får i hendene med respekt og kjærlighet. Dette er så typisk min flaks. Det er som om hver dag er min fredag den trettende. 

Hjelp!






 

På tide med noe nytt

Skrevet 14.10.2014 klokken 22:09

Når jeg tenker meg om er det egentlig utrolig lenge siden sist jeg la ut en helt vanlig videoblogg utenom svar på diverse spørsmålsrunder. Jeg må helt ærlig innrømme at jeg ikke har hatt den villeste fantasi om hva jeg har kunnet lage en videoblogg om. Hele tiden har jeg fullt ut hatt skole som førsteprioritet, og muligheter for å sette seg ned og planlegge en videoblogg da, er veldig liten. 

Hvis jeg er nøyktig med meg selv, er det omtrent ett og ett halvt år siden sist jeg la ut en mer eller mindre vanlig videoblogg. Det er faktisk utrolig lenge siden, og derfor har jeg litt lyst til å finne noe å gjøre i en eventuelt kommende videoblogg. Det hadde vært utrolig fint å få innspill, for som sakt er ikke jeg den mest kreative personen for tiden. 






Jeg er smart, men ikke så smart...

Skrevet 14.10.2014 klokken 16:41

Nok en uke er snart halvveis over, og foreløpig skjer det ikke så veldig mye. Jeg har forsøkt meg på å løse Rubiks Kube i en nokså kjedelig time på skolen i dag, og jeg kan trygt si, med hånden på hjertet, at dette ikke var det mest fornuftige jeg kunne ha gjort. Jeg er smart, men ikke så smart. Uansett er jeg veldig glad for at TV-innslaget ble bedre enn jeg forutså, selv med veldig lite innklippsbilder å velge i. Så alt i alt er jeg superfornøyd med dagen så langt. 

Det eneste som gjenstår er lekser. Det er ikke så veldig mye å gjøre, men de må nå en gang gjøres uansett. Flaks for meg at jeg faktisk trives med å gjøre lekser. For min del kunne det gjerne vært litt mer å gjøre, men det er rent enkelt fordi jeg ikke vet hva jeg skal bruke min fritid utenom lekser på. For øyeblikket ser jeg ferdig en film jeg startet på så vidt i går kveld: Pans Labyrinth. Det er ikke hver dag jeg byr meg selv ut på spanske filmer, men denne er utenom det vanlige ganske spennende til å være en fantasyfilm for voksne. Så sies det i hvert fall. 




Øve, øve - Matteprøve

Skrevet 12.10.2014 klokken 14:11

Det er søndag, siste fridag før atter en ny skoleuke står på dør. Vi har matteprøve i morgen, så jeg burde i grunn bruke mesteparten av tiden i dag på å øve til den. Føler meg veldig trygg på alt vi har gått igjennom, så tror det skal gå bra. Det eneste jeg egentlig trenger litt finpussing på er Geogebra. Ikke det at det er vanskelig, men når vi går igjennom nye innstillinger, liker jeg å repetere de nok ganger til at de sitter helt ut til fingerspissene. 

Egentlig skulle jeg ønske jeg kunne brukt denne dagen på noe helt annet. Melissa har nemlig bursdag i dag, og det er flere år siden sist jeg feiret dagen hennes sammen med henne. Har liksom ikke hatt muligheter for det etter at jeg flyttet til Oslo. Det er kjipern, men sånn er virkeligheten noen ganger. 




Det er hardt å være ungdom...

Skrevet 11.10.2014 klokken 22:45

Da var det helg igjen, men jeg har ingenting å gjøre. Veldig synd i grunn, for Melissa hadde planer om å ta seg en tur nedover, men så ble ikke det noe av likevel. Det er hardt å være ungdom og ikke ha penger. Siden hun ikke kunne komme likevel, kunne jeg heller ikke bake kake til henne. Noe jeg hadde planer om, for hun har bursdag i morgen. Fikk så dårlig samvittighet i fjor, da jeg glemte bursdagen hennes ved et uhell. Ikke at det er noen unnskyldning, men i fjor var jeg så overprioritert med skole at jeg glemte hele verden rundt meg. Så ja, jeg synes det var ekstra kjipt at Melissa ikke kunne komme likevel.



Bilder fra i sommer...



Smerter i hele kroppen

Skrevet 07.10.2014 klokken 17:17

Etter en hard runde med spenst i gårsdagens gymtime, kjenner jeg meg vond og ør i hele kroppen. Jeg er støl i muskler jeg ikke visste jeg hadde og det er ikke særlig behagelig. For første gang i mitt liv er jeg støl i setemuskelen, men hva gjør man ikke for en god gymkarakter? Vondt skal vondt fordrive er det noe som heter, men akkurat nå har jeg så mye smerter i kroppen at jeg gjerne kunne byttet stølheten mot en hodepine.

Siden jeg har vært utrolig effektiv denne uken, sitter jeg igjen uten lekser resten av uken. Så sant jeg ikke får mer lekser på skolen i løpet av de neste dagene. På noen områder er det deilig å bli ferdig med de, men jeg vet ikke hva jeg skal bruke tiden jeg har til overs på. Det blir vel en ny runde med Grey's Anatomy, om ikke se nye episoder av andre TV-serier. 




Endelig!

Skrevet 06.10.2014 klokken 19:26

Endelig er ferien over. Endelig! Høres ut som om jeg har hatt en grusom ferie når jeg ordlegger den på den måten, men det har jeg da altså ikke. Jeg kan være ærlig å innrømme at dette har vært en av de kjedeligste feriene i mitt liv hittil, men nå trenger jeg ikke bruke tiden min på å klage over høstferien lenger. Nå har jeg skolehverdagen tilbake igjen, og ingenting er bedre enn det. Nå kan jeg våkne opp hver dag og vite at jeg har en grunn til å gå ut døren, for vi vet alle at dersom det ikke hadde vært skole i dag hadde jeg holdt meg innendørs. 

Det er ikke mye mer å si annet enn at jeg må komme meg tilbake til leksene mine, for er det noe jeg setter pris på i min rent over kjedelige hverdag, så er det leksene mine. Siden jeg var så smart å gjorde mesteparten av leksene mine i ferien, er det ikke store greiene igjen å gjøre denne uken. Så i prinsippet kan jeg egentlig bare slappe av resten av dagen uten å sitte igjen med dårlig samvittighet. 




Tiden flyr

Skrevet 05.10.2014 klokken 15:10

Selv om ferien for min del har inneholdt mange kjedelige timer alene på rommet, har tiden flydd nokså fort. Jeg har nok Grey's Anatomy å takke det for, men alt i alt har jeg klart å overleve denne ferien også. Håper ikke tiden fram mot juleferien vil bli like kjedelig som høstferien har vært, for da dør jeg, men når den tid kommer er videregående halvveis over. Tenk det! Man kan godt mene at enkelte dager her i livet går saktere enn andre, men man kan ikke nekte for at tiden flyr. Om tre måneder og tre uker starter et nytt kapittel på livet mitt. Om tre måneder og tre uker fyller jeg 18 år, og for min del håper jeg at det å være 18 år er like kult som alle skal ha det til. Likevel har jeg en liten magefølelse på at det å være 18 år er like oppskrytt som alt annet her i livet.

Fram til den tid har jeg nok av andre ting å tenke på, så 18 årsdagen min får jeg legge på hylla så lenge. Men det er utrolig kult å være 17 år også. Helt ærlig kan jeg ikke si at jeg noen gang har følt meg noe annerledes på en av bursdagene mine. Å være 17 år er akkurat som det det var å være 16 år, man har bare mer lekser og noe mer ansvar. 




Jeg kom meg ut!

Skrevet 03.10.2014 klokken 16:38

I dag er jeg veldig stolt av meg selv. Jeg kom meg ut! Faktisk måtte jeg be mamma om å tvinge meg med ut i dag, for ellers hadde jeg nok blitt værende innendørs nok en dag til. Ulikt andre dager tok jeg med meg kameraet, for jeg måtte ta flere bilder til engelskoppgaven. Tror jeg må ut og ta noen flere bilder i morgen, men akkurat nå skal jeg sitte på rumpa og slappe av. Er litt gåen i det ene beinet etter å ha trasket rundt tre, fire timer. 

Siden jeg ikke har så veldig mye annet på dagsplanen, rømmer jeg vel tilbake inn i Grey's Anatomy verdenen. Har fått helt dilla. Tror jeg har brukt rundt to uker på å se 5 sesonger, så blir spennende å se flere episoder. Jeg har egentlig en drøss med andre serier jeg har lyst til å få med meg nye episoder av, men akkurat nå klarer jeg ikke legge fra meg Grey's Anatomy. Får vel heller vente til senere. 




Flere kjedelige timer

Skrevet 02.10.2014 klokken 19:42

I morgen er det akkurat en uke siden sist jeg var ute av huset. Tydeligvis har jeg hatt null interesse av å gjøre noe, for hele uken har jeg sittet inne på rommet og gjort lekser. Når jeg ikke har gjort lekser har jeg sett på TV-serier. I følge mamma skal noe ha plaget meg, for jeg skal tydeligvis ha vært i dårlig humør helt siden ferien startet. Jeg vet ikke jeg. Helt ærlig kan jeg ikke si jeg føler meg særlig nedfor, kanskje en smule ensom, men ikke noe mer enn det. Selv om jeg velger å mure meg inne på rommet, må ikke det nødvendigvis bety at noe plager meg.

Jeg skal innrømme at jeg kjeder meg en del og savner skolen, men det er et problem jeg ikke får gjort noe med. Ikke er det skole og ikke er det tid for å ha det moro. Jeg er fullstendig klar over at det er ferie, men jeg har aldri vært en stor fan av ferier. Ferier får meg til å kjede meg ekstra mye, og jeg liker ikke å kjede meg. Faktisk tror jeg ikke at noen liker å kjede seg. 

Akkurat nå kunne jeg gjort hva som helst bare for å få et par timer med matte, eller noen timer med Norsk. Alt annet enn å sitte på rommet en dag til alene og ensom, i tillegg til å kjede meg. 

Sånn er livet når man går på skole

Skrevet 01.10.2014 klokken 12:51

Høstferien min er halvveis over, og det føles ganske godt. Jeg vet det er nesten tre måneder til neste ferie, men det gjør meg ingenting. Jeg ser på det å ikke ha ferie som mer morsomt enn å faktisk ha ferie. Siden fredagen har jeg ikke rørt meg av flekken. Jeg har ikke vært utenfor huset og jeg har ikke planer om det heller. Faktum er at jeg ikke har hatt en dritt å gjøre, men det er bare hvis man ser bort ifra leksene og skoleoppgavene jeg har mått gjøre. Jeg har en del igjen, men sånn er livet når man går på skolen.

Nå har jeg nettopp kommet ut av dusjen og ser fram til nok en dag alene. Det blir mange dager alene når alle vennene mine også er som meg. Altså ambisiøse mennesker som også tar skole på alvor, noen i større grad enn meg. Det er kjedelig for meg, for det gjør at jeg er den som føler meg tilsidesatt, selv om jeg vet at det ikke er situasjonen i det hele tatt. 

Resten av dagen skal jeg bruke på å gjøre resterende lekser, og dersom jeg får tid til overs har jeg tenkt å bruke den tiden på å se nok en haug med Grey's Anatomy episoder. Det er selvfølgelig dersom det ikke dukker opp noe annet om mer interessant jeg kan bedrive tiden med istedet. 




Tid til overs

Skrevet 30.09.2014 klokken 15:56

I mine øyne er ferien snart over, for i morgen er det onsdag og onsdager er ukens midtpunkt. Heldigvis for meg, er jeg godt i gang med skoleoppgavene som skal være ferdig innen uken er omme. I går satt jeg i omtrent to timer, kanskje lenger og gjorde ferdig matteleksene. Det er matteprøve om to uker, så det er ekstra lurt å øve mye og ligge et godt stykke foran. Så kan jeg ha god samvittighet for at jeg  jobbet hardt og gjorde mitt beste når prøven ligger på pulten.

Nå skal jeg jobbe videre med lydoppgavene, forhåpentligvis gjøre de ferdig, slik at jeg ikke trenger å jobbe med de i morgen. Jeg har en uke til på meg før innleveringsfrist, men jeg liker å være i forkjøpet. Kan vel kalle det gammel vane, eller generelt god studieteknikk. Pluss at når man gjør ting ferdig før fristen, kan man bruke tiden man har til overs på andre ting. For eksempel til å gjøre ferdig andre lekser man har, eller til å gjøre litt mer morsomme ting. 




Fravær og lite blogging

Skrevet 28.09.2014 klokken 11:38

Hei!

Mange av dere begynner sikkert å bli veldig lei av mitt fravær på bloggen, men jeg har desverre ikke hatt motivasjonen til å blogge i det siste. Hodet mitt har blitt proppet med for mange ting å gruble på, så bloggen har i det siste vært en nedprioritering. I høstferien vil det også bli veldig lite oppdateringer, for jeg har en del oppgaver som må gjøres ferdig innen mandagen etter ferien. Blant annet ferdigstille fordypningsprosjektet i engelsk, og gjøre ferdig presentasjonen jeg skal ha i samfunnsfag. Jeg vil ikke si jeg har mye å gjøre, men det jeg må gjøre krever mye tid.

Jeg vet det er mange av dere som ikke er veldig begeistret over fraværet mitt, men jeg går mitt andre år på videregående og i år kreves det litt mer av oss enn i fjor. 




En velfortjent fridag

Skrevet 22.09.2014 klokken 16:06

Nå er det akkurat to dager siden sist jeg blogget, og jeg må ærlig innrømme at det ikke er mye å fortelle. Bortsett fra de to timene jeg satt i et kinosete på lørdag og så The Maze Runner, har helgen samlet sett vært like kjedelig som hvilken som helst annen helg i livet mitt. Likevel fikk jeg rundet av helgen med ordentlig god norsk krim: Varg Veum Kvinnen I Kjøleskapet. 

Nå er det mandag og nok en bunke med lekser og annet skolearbeid er plantet i fanget på oss. Siden jeg har helvetes vondt i ryggen i dag, og det ikke er noen lekser som obligatorisk skal være ferdig til i morgen, tror jeg rett og slett at jeg tar meg en velfortjent fridag fra alt som heter lekser og skolearbeid. 




Din jævla gledesdreper

Skrevet 20.09.2014 klokken 14:19

Ulempen med å være meg er at veldig mange ikke unner meg å ha det bra, for hver gang jeg endelig har kommet meg opp på beina igjen, skal det alltid være noen som skal ta fra meg gleden og rive meg ned igjen. Dette skal selvfølgelig alltid skje hver gang jeg har funnet meg folk å henge med, eller hver gang jeg gjør noe som ikke er forventet av meg. Det er så typisk at dette skjer akkurat meg, og jeg er så forferdelig lei av det. 

Nå for eksempel er det en i familien som har rottet seg mot meg, og påstår at en av vennene mine driver med dop. Dette påstår vedkommende fordi h*n skal ha forhørt seg. Altså, trodd på det rykter har fortalt om vennen min. Men ærlig talt, er det noe poeng å fortelle meg dette? Jeg kjenner da vennen min såpass godt til å vite at dette ikke er sant. Dessuten har jeg kjent denne personen siden barneskolen. 


Kan ikke du bare se at jeg endelig har funnet noe å glede meg over igjen. Det er ikke kjærlighet som har gjort meg blind, for jeg har aldri vært blind for kjærlighet. Jeg er like oppegående nå som det jeg alltid har vært. Gjør det like bra på skolen og prioriterer det like mye som før. Ærlig talt ser jeg ikke helt hvor du har dette fra, og skjønner ikke helt hvorfor du er sånn mot meg. Du kjenner ikke vennen min, og hvorfor skal jeg tro på falske rykter du planter inn i hodet mitt. Eller i det hele tatt: hvorfor velger du å tro på ryktene istedet for meg som faktisk kjenner denne personen?

Akkurat nå har jeg lyst til å begå et mentalt selvmord, for jeg skjønner ikke hvorfor du plutselig den siste tiden har valgt å rotte deg opp mot meg på denne måten. Du og jeg pleide å være like gode venner som ketchup og sennep, og egg og bacon. Nå virker det som at du har valgt å la episoden før sommeren gå så langt innover deg, at du behandler meg som dritt i forhold til hva du en gang gjorde. 

 

Ler som Snorkfrøken

Skrevet 19.09.2014 klokken 17:47

Jeg vet ikke hva som har gått av meg i dag, men jeg klarer visst ikke slutte å le. Fra vi startet første time på skolen til vi kunne dra hjem i dag, har jeg ledd så mye at en i klassen måtte påpeke at jeg lo som Snorkfrøken. Men jeg ler jo ikke som Snorkfrøken, men som vi i min familie alltid sier: "vi ha'kke mer moro enn man lager sjæl". Så min latter gjennom dagen har vel vært et tegn på at jeg har hatt det ganske gøy, og det er bra.

Når det er sagt, er jeg veldig glad for at denne uken er over. Nå trenger jeg ikke lenger tenke på reportasjen som har stresset hull i hodet på meg hene uken. Jeg kan endelig legge bort skolesakene for en stund og stresse ned. Begynne å slappe av og ikke tenke så mye. 

Usosial som faen

Skrevet 17.09.2014 klokken 15:25

I dag er det akkurat en uke siden sist jeg var sosial utenom skolen, men det blir det dessverre ikke noe av i dag. Siden jeg ikke har mer lekser igjen å gjøre denne uken, blir denne onsdagen nok en kjedelig dag. Men dagene mine pleier ikke være eksepsjonelt morsomme fra før av heller, så jeg får vel bare prøve å se lyst på dagen og heller finne på noe å gjøre. Jeg kan jo bruke noe av tiden til å klippe neglene mine, for nå begynner de å flise seg opp igjen, og for meg som bet negler før er ikke flisete negler til stor hjelp. Flisete negler gjør det mer fristende å begynne og bite igjen.

Kanskje jeg til og med kan finne meg en film å se på, for jeg har praktisk talt så mange filmer at det egentlig bare gjenstår å velge og vrake. Men før jeg gjør noe som helst, skal jeg finne meg noe å spise. Å gjøre noe på tom mage er ikke godt, uansett hva det er snakk om. 




Født i feil kropp

Skrevet 16.09.2014 klokken 16:23

Dokumentarserien "Født i feil kropp" har i det siste vært en favoritt på TV-skjærmen hjemme hos meg, for min del i hvert fall. Jeg har fulgt med fra første episode, og det er synd å måtte ta farvel med denne inspirerende og ikke minst spennende dokumentarserien allerede neste mandag. Det er ikke ofte jeg ser på TV, men akkurat denne dokuentarserien har jeg falt pladask for.

Det er tydelig å se at høsten har begynt å inntre på TV, for Side om Side har en ny sesong i gang og Stjernekamp har ny sesong i gang, så det ser ut til at TV-høsten ikke blir så kjedelig likevel. Så er det ikke så veldig lenge ting favorittseriene mine starter opp med nye sesonger, så jeg har mye å glede meg til framover. 

Akkurat nå skal jeg nyte dagen videre med lekser, for de må også gjøres. Heldigvis har jeg ikke like mye å gjøre som det jeg hadde forrige uke, men det er greit å bli ferdig med det. Så kan jeg sitte med god samvittighet etterpå, og vite at jeg har gjort alt det jeg skulle gjøre. 




Blogg-Norge i sjokk!

Skrevet 15.09.2014 klokken 17:11



Det er mange som har reagert sterkt på theasbryllup.blogg.no (link). Bloggen var opprettet for bare noen få dager siden og handler om Thea (12) som skal gifte seg med Geir (37). Mange har blitt sjokkerte, og det stømmer innpå med negativt ladde kommentarer på bloggen. 

I det første innlegget som ble publisert, skrev Thea at det var moren hennes som var den som arrangerte og stod bak dette. Hun avslørte også at bryllupet skulle finne sted 11.oktober, som tilfeltigvis også er den internasjonale jentedagen. Kunne dette være en tilfeldighet, eller var det planlagt? Det første innlegget har nå fått 70 kommentarer, og det er mange som er sinte og frustrerte. Noen tar det som en spøk, men det er også noen som truer med å melde fra til barnevernet.

På Plan Norge sin Instagram skriver de følgende vedlagt et bilde av theasbryllup.blogg.no: 

På theasbryllup.blogg.no kan du lese om 12 år gamle Thea som skal gifte seg med 37 år gamle Geir. Nå kan vi avsløre at bloggen er en del av årets jenteaksjon hvor temaet er barneekteskap. For selv om Theas blogg ikke er ekte, er dette den brutale virkeligheten for de 39 000 barnebrudene som giftes bort hver eneste dag. Les mer på stoppbryllupet.no (link) #Stoppbryllupet #Planfadder

Dette er noen av kommentarene fra det første innlegget:






Nøkkelen til framtiden

Skrevet 14.09.2014 klokken 18:31

Akkurat nå skulle jeg ønske helgen var litt lenger, for denne skoleuken kommer til å kreve mye av meg. Jeg er veldig bekymret for reportasjen i mediefaget, for jeg har fått en samarbeidspartner jeg ikke helt klarer å kommer over ens med. Kort sagt klarer ikke vedkommende å legge like mye konsentrasjon og energi i arbeidet som det jeg gjør, og da går ikke ting like godt for seg. Det virker ikke som at han tar oppgaven like seriøst som det jeg gjør, så for min del håper jeg virkelig ikke at dette er en gruppekarakter. Så oppgaven som skal leveres nå på fredag. Huff a meg!

Ved siden av alt dette har vi et pågående prosjekt i engelsk, også har vi så vidt begynt på ett i samfunnsfag. Hm... 

Det skal visst ikke være like enkelt å være meg bestandig. Likevel velger jeg å prioritere utdanning framfor alt, og det er det mange som ikke skjønner seg på. Du vet: å ta valg på grunnlag av hva hjernen din forteller deg å gjøre er ikke enkelt, men hva har jeg å tape? Det er jo de gode karakterene som sikrer deg den gode framtiden nå, er det ikke? Det er i hvert fall det jeg får inntrykk av når lærere snakker om framtiden.  

Så faen ta samarbeidpartneren min om han ikke klarer å få fingeren ut av rumpa. Reportasjen skal leveres med bilder og hele greia til fredag, så det er best for'n om han kan gjøre nytte for seg. 




Ensomme tider

Skrevet 14.09.2014 klokken 13:35

Livet kunne ikke vært mer uinteressant enn det det er i dag. Jeg har lekser som skal gjøres ferdig til i morgen og jeg føler meg overhode ikke i leksemodus. Hjernen min lever et helt annet sted enn i virkeligheten i dag, og det eneste jeg får lyst til å gjøre er å ligge i sengen og stirre i taket. Det er akkurat som at motivasjonen til å gjøre noe som helst her i livet har forsvunnet. Det er langt i fra en deilig følelse å ha. 

De siste dagene har i og for seg vært helt greie. De har verken vært morsomme eller kjedelige, kanskje noe midt i mellom. Har heller ikke hatt veldig mye motivasjon til å blogge i det siste heller, men det kommer mer av at jeg har hatt helt andre prioriteringer å gjøre. Bloggen kan dessverre ikke bestandig komme først hele tiden. Jeg må også innrømme at jeg har følt meg veldig ensom i det siste, for i sommer har jeg vært så vant til å være med noen nesten hver dag. Så når jeg utenom skolen kanskje er sosial én dag i uken, merkes det ganske mye på psyken for å si det sånn. 

Håper virkelig at den sosiale siden av livet mitt bedrer seg noe i høstferien, for selv om det er koselig å tilbringe tid sammen med familien, er det nesten hakke bedre å tilbringe tid med venner. Mennesker du har mer til felles med enn du har med familien. Så, høstferie skal bli deilig å få nå. 




Jeg var mye bedre før...

Skrevet 11.09.2014 klokken 23:39

Ukene mellom sommerferien og høstferien er korte, men likevel bare en uke kortere enn hele sommerferien alene. Hvem skulle tro det? Og høstferien som bare er to uker unna, er det flere enn meg som gleder seg? Noen planer for høstferien har jeg ennå ikke fått, men jeg var mye bedre på å planlegge feriene mine før. Da visste jeg hva jeg skulle bruke hver eneste fridag til, men nå har jeg mått lage rom for mer skolearbeid i hverdagen og da glemmer jeg liksom bort feriene. 

Dersom jeg ikke klarer å finne på noe, blir vel høstferien like lang og kjedelig som sommerferien var. Jeg kom meg gjennom sommerferien, og da skal jeg klare å komme meg gjennom høstferien også. Jeg kan ikke akkurat gi opp heller, selv om ting ikke bestandig går min vei. 




Det første sugemerket

Skrevet 10.09.2014 klokken 23:46

Før om årene har jeg alltid sett på sugemerker som idioti. Først og fremst fordi det er stygt å se på, og fordi gjennomsnittsungdommen bruker sugemerker som veien til oppmerksomhet. Den samme meningen om sugemerker har jeg fremdeles, men heller hadde jeg aldri sett for meg et sugemerke på min hals. Nå har jeg dessverre fått ett, og jeg irriterer meg grenseløst over det. Jeg har fått en jævlig stygg rød flekk på høyre side av halsen min. Ække akkurat det største, men hva skal jeg si når folk spør? 

Her kommer den "uskyldige" lille meg gående i koridorene på skolen i morgen, og så kommer en klassekamerat bort og spør meg hva jeg har drevet med. ? I rumpa di, skal jeg svare da. Ikke fader om de har noe med det å gjøre, men likevel. Jeg har aldri i mitt liv hatt et sugemerke, og aldri har folk sett meg med ett heller. Så, plutselig helt ut av det blå dukker jeg opp uten forvarsel med et sugemerke på halsen som ser ut som en umoden blåveis. Livet skal leves forde tydeligvis. Pfft!

Dessverre er det ikke annet å gjøre enn å vente på at det skal gå vekk med tiden, som man ellers må med blåveiser og andre "skader" man får på kroppen. 




Nytt prosjekt

Skrevet 09.09.2014 klokken 16:21

Nå er vi i gang med et nytt prosjekt. De tre neste ukene vil vi jobbe sammen i grupper på to og skrive reportasjer til vårt første magasin, men jeg gleder meg mest til perioden etter høstferien. Da skal vi nemlig tilbake i skolens TV-studio, og jeg kan forhåpentligvis storkose meg som programleder igjen. Utfordringen med de tre neste ukene vil bli å finne en god idé til reportasjen. Journalistikk-delen av mediefaget har aldri vært min sterkeste side, for jeg har alltid vært livredd fremmede mennesker. Spesielt hvis dette innebærer å oppsøke, eller ringe de. Huff! Jeg skal visst klare å overvinne frykten min denne gangen også. Heldigvis er vi to på gruppen, og da slipper billig unna den jobben denne gangen.

Mens jeg sitter og pønsker ut eventuelle idéer til reportasjen, har jeg norsklekser som må gjøres. Kanskje å koble ut og gjøre noe annet hjelper hjernen å tenke mer kreativt. Leksene må uansett gjøres, uansett hvordan rekkefølgen på det blit. Ellers er det ikke særlig mer å si om denne tirsdagen, annet enn at den har vært lang. 



Helt utkjørt!

Skrevet 08.09.2014 klokken 16:40

Nok en mandag er overstått og nok en ny runde med lekser er i gang. Jeg har så vidt startet med å ta bilder til fordypningsprosjektet vårt i engelsk, og jeg tror det vil bli mer morsomt med dette, enn å bare å skrive essays. Nå prøver jeg å hente inn litt energi, for jeg føler meg fremdeles ganske utkjørt etter dagens gymtime. Likevel vet jeg med meg selv at jeg ikke kan sitte stille alt for lenge, jeg har tross alt lekser som skal gjøres. 

Når kvelden kommer skal jeg ta det ordentlig med ro, for jeg kjenner på kroppen at det er akkurat det jeg trenger nå. Burde vel egentlig ta meg en dusj også, for jeg slapper ordentlig av når jeg står i dusjen. Tror det er kominasjonen av å ikke måtte tenke og varmt vann som gjør susen. Fy søren! Jeg tror jeg skal ta meg den dusjen nå jeg. Kanskje det hjelper på energien.



Mer fravær

Skrevet 07.09.2014 klokken 20:35

Denne helgen har jeg vært mer fraverende på bloggen enn til vanlig. Dette kommer av at jeg har hatt mye å gjøre. Lekser, lekser og mer lekser, og har det ikke vært lekser, har jeg vært opptatt med helt andre ting. Bloggen blir dessverre mer nedprioritet utover ukene som kommer, dette er blant annet på grunn av diverse prøver og presentasjoner jeg trenger å jobbe fram mot. Det er dessverre bare nødt til å bli sånn, for skole er nemlig min topprioritering. Så ikke bli fortvilet dersom det ikke kommer nye oppdateringer hver dag framover.



Kanskje det er en bra ting...

Skrevet 05.09.2014 klokken 20:05

Denne helgen kan jeg ikke bare ta livet med ro. Jeg har en god del lekser jeg skal ha gjort innen mandag, og de leksene er veldig tidskrevende. Kanskje det er en bra ting, med tanke på alle timene jeg vanligvis kjeder meg i en helg. Jeg har sju oppgaver i matte jeg skal ha gjort, jeg må også skrive ferdig refleksjonen til oppgaven vi har hatt i media og jeg skal ha skrevet ferdig beskrivelsen av "in-depth" prosjektet i engelsk. Så vil jeg veldig gjerne bli ferdig med norskleksen i samme slengen. 

Foreløpig prøver jeg å slappe av mest mulig, for humøret mitt har gått en del i berg og dal bane i dag. Det siste jeg ønsker er å legge meg med dårlig humør, for da vil nattesøvnene min mest sannsynlig bli dårlig. Det finnes to tommelfingerregler: ikke legg deg med tom mage, og i hvert fall ikke legg deg med dårlig humør. Nå skal jeg runde av kvelden med litt hjemmelaget pizza of The Sims 3.



Pinelig fakta om meg

Skrevet 05.09.2014 klokken 15:47

Jeg kan ikke fordra mennesker med lavere IQ enn meg. Jeg føler det må være en viss intellektuell balanse mellom meg og andre mennesker for at jeg skal kunne klare å like de. Når jeg møter mennesker med lavere IQ enn meg, får jeg lyst til å slå meg selv i pannen med en stekepanne. Ofte går det ikke an å føre en ordentlig dialog uten at jeg er nødt til å repetere og forklare meg selv gjentatte ganger. Jeg får nesten litt hull i hodet bare av å skrive det. 

Jeg klarer ikke tanken på konsekvenser. Jeg er livredd dem, og holder meg lengst mulig unna trøbbel som overhode mulig. Derfor er jeg "flink pike" og gjør alt jeg får beskjed om. Alt fra å gjøre lkeser til å oppføre meg bra. Like mye på skolen som hjemme. Jeg tenker alltid på konsekvenser: Hva vil skje dersom jeg gjør det, og hva vil skje hvis jeg ikke gjør det? - It's exhausting! Men det kommer mye godt ut av det og da. 

Jeg må alltid ha en grunn til alt. Jeg kan ikke gå ut uten å ha en grunn til det. Jeg kan ikke dra til byen uten å ha en grunn, ikke kan jeg bruker penger uten å ha en rasjonell grunn til det. Men andre ord: Jeg kan ikke gjøre en dritt uten å vite at det finnes grunner for det. Finnes det ikke grunner til noe, rører jeg meg ikke av flekken. Dette er tydeligvis noe som mamma irriterer seg en del over, for hun er veldig støttende og positiv til alle ting, når jeg først velger å gjøre noe annet enn å sitte inne på rommet.



Jeg klarer ikke tenke positivt når folk skal fortelle meg de samme tingene hele tiden. Én gang er mer enn nok, med mindre jeg ikke har fått med meg hva som ble sagt. Dette gjelder selvfølgelig i alle type sammenhenger. Folk som skal fortelle ting om vennene sine, eller om kjendiser. Uansett hva det er, jeg tåler ikke å høre den samme tingen bli sagt tusen ganger. 

Jeg må ha kontroll på alt. Jeg må vite hvor absolutt alle tingene mine er plassert, for hvis jeg legger merke til noe som har blitt borte, eller bare står på feil plass, klikker det totalt for meg. Jeg må har stålkontroll på alt, det inkluderer også lekser, skolebøker, avtaler, rutinger etc. Jeg klarer ikke å fungere uten kontroll, for uten kontroll får jeg panikk og klarer ikke tenke klart. 

OBS! - Jeg misliker alt under kategorien Justin Bieber. Jeg klarer ikke høre på musikken hans, for jeg synes ikke stemmen hans er så særlig deilig å høre på. Dessuten mener jeg han har for mange kjærlighetssanger. Ikke synes jeg han ser særlig attraktiv ut, og jeg har aldri vært begeistret for han heller. Hver gang jeg hører noen som snakker om Justin Bieber, eller bare kommer bort til meg for å fortelle meg noe om han, rømmer jeg vekk så godt det går an. 

Jeg respekterer ikke religion...

Skrevet 04.09.2014 klokken 17:22

Hallo alle sammen! I dag har det vært en lang dag på skolen, men til forskjell fra andre torsdager kom jeg hjem uten å være utmattet. Vi hadde nemlig en veldig interessant samfunnsfagtime helt på slutten av dagen i dag, og jeg kunne ikke kost meg bedre. Det er så interessant når lærere kommer med sine egne meninger om forskjellige temaer når vi har debatt i timen, og en av samfunnsfaglærerne sa noe som fikk hjenen min til å tenke veldig mye i dag. Han sa: "Jeg respekterer ikke de forskjellige religionene, men jeg respekterer folks tolkning av de." - Så begrunnet han dette med rasjonell tenkning og en del andre ting, som at det står skrevet mye irrasjonelle ting i de forskjellige hellige skriftene. For eksemel at mennesker med annen hudfarge enn hvit er mindre verdt, eller at slaveri skal være lov og andre lignende eksempler.

Uansett, poenget mitt er at denne setningen antageligvis vil sitte fast som et klistremerke i hjenen min tiden framover. Dette er jo egentlig et veldig interessant og spennende synspunkt. Hvorfor har ingen sagt dette før? Nå sitter jeg og grubler på om dette også er min mening om religion, eller om jeg bare synes det var en interessant og utmerket måte å uttrykke sin mening om religion på. Oi, oi, oi! Hva slags samfunnsfaglærere er det vi har fått oss? De får i hvert fall min oppfatning av samfunnsfag til å bikke over til interessant istedet for uninteressant.

Samfunnsfag og religion er ikke det eneste jeg ønsker å blogge om, for det er mer enn bare dette som har skjedd i dag. Vi måtte innlevere temaoppgavene våre om følelser, og jeg er veldig fornøyd med sluttresultatet mitt. Nå gjenstår det bare å forberede en presentasjon til i morgen, siden lærerne våre absolutt vil ha oss til å vise fram arbeidene våre til hverandre. Heldigvis er ikke jeg en av de elevene som sliter med presentasjonsangst, så det å lese novellen høyt i klasserommet skal bli morsomt. Hvis lærerne klarer å le av novellen min, må vel de fleste andre også klare å le av den.

 

Tilfeldigheter

Skrevet 03.09.2014 klokken 19:35

Ikke alle tror på tilfeldigheter, men til tider gjør jeg det. Sweety går nemlig på samme skole som Sara: Hun jeg var å så The Lone Ranger sammen med da den gikk på kino i fjor. For ikke mange dagene siden, fortalte Sweety meg at han hadde truffet Sara på skolen og visste noen lunde hvem hun var. Hun går jo tross alt på dramalinjen på skolen deres. Det jeg synes er ganske så morsomt med dette her, er Sara sin kommentar til det hele:

Haha! Må nesten le litt selv når jeg leser dette. Tydeligvis har de vildt forskjellige meninger om hverandre, og her sitter jeg og ler av hele greia. Aldri hadde jeg trodd at Sweety, som jeg har kjent siden barneskolen, skulle bli kjent med en venn jeg gikk på ungdomsskole med. Hvem er det som ikke tror på tilfeldigheter nå? 




Skolerevy og The Sims 3

Skrevet 03.09.2014 klokken 15:50

Da er jeg ferdig med å ta bilder til novellen jeg skrev på skolen forige uke, og da er det bare for meg å redigere de og legge de inn i dokumentet sammen med teksten. Akkurat nå kjeder jeg meg, så siden jeg har fått fjorårets skolerevy på mac'en tenkte jeg meg å prøve og se den. Hadde dessverre ikke penger nok til å kjøpe billett til revyen da den var i fjor, men den fikk jo en 5'er, så det må være noe bra som skjer. 

Hvis ikke det skjer så veldig mye interessant etter det, tror jeg at jeg skal finne meg en god plass å sitte på i sengen og spille litt The Sims 3. Nå har jeg endelig fått innstalert spillet på mac'en, så jeg har laget meg en ny familie med nytt hus og alt er så bra. Jeg begynner virkelig å like det jeg har fått til. 




Studio Time

Skrevet 03.09.2014 klokken 12:10

Det er så moro å starte med prosjekt til fordypning igjen. Det er så moro med lyd, og jeg kan ikke vente til vi får vår første oppgave. I dag har vi vært en del i det ene lydstudioet vårt for sertifisering: Lære om diverse mikrofontyper, kabeltyper og en hel haug med annen ting lydlæreren vår mener vi trenger for å kunne bruke lydstudioene på egenhånd. Må ærlig innrømme at flere av begrepene vi har gjennomgått i dag fremdeles ikke sitter som de burde, så jeg ser for meg at jeg har et godt stykke å gå. 

Nå gleder jeg meg faktisk til skoledagen er over, for jeg begynner å kjenne meg ganske sliten. Både i lydstudioet og i klasserommet vårt er det ganske tett luft, og det merkes veldig på kroppen. Jeg gjesper i vildens sky og kjenner meg merkelig nok ganske trøtt i tillegg, men dette betyr ikke at jeg kan sløve når jeg kommer hjem. Jeg har fremdeles en del ting jeg må gjøre før jeg kan våkne opp i morgen. 






Drømmer

Skrevet 02.09.2014 klokken 21:43

Fy søren så utrolig trøtt jeg ble etter dusjen jeg tok istad. Skulle nesten tro jeg nettopp kom hjem fra en vanvittig hard og slitsom dag på skolen. Heldigvis er det ikke lenge før jeg skal legge meg, og det skal bli godt. Tulle seg godt inn i den varme dynen, lukke igjen øynene og bare sove. Kanskje drømme om noe fint, for mareritt er noe av det verste å våkne opp fra. Så er det litt deilig å tenke på at man holder seg selv trygg i drømmene sine, og ikke blir forfulgt av en mutantedderkopp, eller truet på livet av en klovn. 

Bare marerittene ikke blir som i A Nightmare On Elm Street filmene, for jeg tror ikke jeg hadde klart meg så veldig fint etterpå, dersom jeg så ansiktet til Freddy Krueger hver gang jeg lukket og åpnet øynene mine. Huff, NEI, RAGNFIRD! Hvorfor skriver du dette her? Nå kommer du til å drømme om han óg. Fint, flott. Så smart du er. Nå kommer du i hvert fall ikke til å få en koselig nattesøvn. 



Kreativitetens dag

Skrevet 02.09.2014 klokken 18:30

Når kreativitet strømmer i meg er det vanskelig å tie stille. Er det noen som kommer bort til meg med spørsmål om råd eller ideer til oppgavene deres, renner det som en foss ut av munnen min. Det som gleder meg mest er når folk faktisk velger å ta til seg ideene mine eller rådene jeg gir de. Ingenting gleder nerden i meg mer enn det. Så i dag kan jeg si meg selv ekstremt fornøyd med skoledagen. Det er ikke rart at jeg trives på skolen min når folka her er så imøtekommende og veldig mottakende for all kreativ tenkning. 

Det eneste som mangler for at oppgaven min skal bli komplett, er for meg å ta et kreativt bilde av tamponger. Haha! Den setningen hørtes veldig rar ut, men jeg tuller ikke. Tamponger må til for å få oppgaven min perfekt helt ut til fingerspissene. Når jeg først har skrevet en tekst som handler om smerter man får av mensen, er tamponger det siste jeg tenker på som kan gi teksten et bedre totalt bilde. 




Smertefullt

Skrevet 01.09.2014 klokken 21:15

Denne mandagen har satt sitt spor i meg, og det merker jeg fra levra og ut. Den plagsomme pulseringen i ansiktet som jeg slet med tidligere i dag, forårsaket av joggingen i gymtimen, er selvfølgelig borte. Men er det ikke det ene, vel, da er det der andre. Nå sitter jeg med smerter i korsryggen, og har att på til dratt på meg en hodepine. Livet skal visst ikke gå så særlig bra for meg i dag. Har kastet i meg et par Paracet, men virker ikke som om de har noe særlig innvirkning på meg for øyeblikket. 

Håper virkelig jeg klarer å sove av meg all smerten jeg går og bærer på i dag, for jeg ønsker ikke å våkne opp til dette smertehelvete i morgen. Men jeg får vel komme meg i dusjen før det blir alt for seint. Skal tross alt opp tidlig i morgen. 




Høy puls og kjempe sliten

Skrevet 01.09.2014 klokken 16:57

Det er lenge siden jeg kom hjem fra skolen like sliten som i dag. Mest takket være gymtimen denne gangen. I dag hadde vi nemlig kondisjonstrening der vi jogget i intervaller: Jogge i 4 minutter og gå i 2 minutter, og repetere dette fire ganger. Joggingen i seg selv er ikke det mest slitsomme, for det har jeg klart å bevise meg selv denne sommerferien gjennom alle ukene med joggeturer. Det som er slitsomt er alle pausene. Personlig foretrekker jeg å jogge, og ikke stoppe før jeg ser meg selv ferdig med å jogge. På den måten føler jeg meg mindre sliten etterpå. 

Pulsen min var i dag så høy at hver åre i kroppen pulserte, og spesielt i ansiktet. Det pulserte så mye i ansikter at jeg fikk på følelsen av at noen sakte rev av meg huden. Tre timer etterpå sitter jeg fremdels å kjenner på den følelsen, men nå mest i øyenbrynpartiet. Deilig er det ikke uansett. 

Nå som jeg har kommet hjem må jeg sette i gang med lekser, og diverse andre ting som skal være gjort innen slutten av uken. Det er så mye å gjøre, men samtidig kan jeg ikke klage, for vi har langt mindre lekser nå enn jeg kan huske å ha hatt på ungdomsskolen. Og på ungdomsskolen hadde jeg omtrent ikke tid til å kalle noe fritid. Akkurat det er deilig med videregående. Man har litt lenger tidsfrister på enkelte lekser og diverse andre oppgaver. 

 

Got nothing to Lose

Skrevet 31.08.2014 klokken 20:31

Til å begynne med var jeg veldig sikker på at denne søndagen ville bli like grusom og kjedelig som gårsdagen, men til og med jeg innser nå at jeg kan ta feil. Dagen har selvfølgelig hatt sine kjedelige sider, men dagen fikk også et vendepunkt ut på ettermiddagen. Det er ikke til å legge skjul på at jeg ble veldig skuffet og lei meg i går da Sweety ikke kunne være med meg likevel, selv om han på sett og vis hadde lovet meg det. Men de sure minene fra i går la jeg bak meg da han endelig fikk tid til å være litt med meg ut på ettermiddagen.

Det er surt å føle seg tilsidesatt, som jeg delvis følte meg i går, men jeg orker ikke lenger å lage drama ut av små bagateller. Det blir for dumt å gjøre mitt forhold til Sweety komplisert, for hvorfor komplisere et forhold du ønsker skal vare lenge? Derfor tenker jeg heller at det som er gjort er gjort, og så får man bare prøve å gjøre det beste ut av det vi har nå. 






Når man ikke har noe å gjøre

Skrevet 31.08.2014 klokken 13:08

Endelig kan jeg si meg selv ferdig med alt som heter lekser, med unntak av temaoppgaven om følelser i mediefaget. Det føles veldig deilig, for nå kan jeg ta det med ro hele dagen uten å tenke på noe som heter lekser. Ulempen med å være ferdig med alle leksene mine, er at jeg ikke har noen ting jeg kan gjøre resten av dagen. Denne søndagen blir vel like lang og kjedelig som gårsdagen regner jeg med. 

Jeg er i noe bedre humør enn jeg var i går, men likevel er mye av motivasjonen min borte. Det frister ikke å se på film, og det frister heller ikke å gjøre så veldig mye annet. Alt i alt hater jeg helg, for det skjer ingenting. Det eneste jeg vanligvis gjør er å gå rundt og vente på at mandagen skal komme, med unntak av de helgene jeg faktisk har noe å gjøre. Jeg får vel rydde rommet eller noe da, så kanskje tiden går litt raskere.


 

Håper det var ment begge veier

Skrevet 30.08.2014 klokken 21:13

Du har vært veldig tydelig på at du har vært småirritert i hele dag, og jeg vet med meg selv at den irritasjonen din er forårsaket av meg. Det hadde bare vært mye enklere for meg dersom du kunne vært helt ærlig fra å begynne med. Du vet hvor enkelt det er å gi meg falske forhåpninger, og jeg har gang på gang fortalt deg at du må slutte å fortelle meg ting bare fordi du vet jeg liker å høre det. Jeg trenger ærlighet: Din ærlighet. Ikke noe ja og nei og om og men. Jeg trenger 100% ærlige og konkrete svar når jeg spør deg om noe. Drit i hvordan jeg tar det, for du vet jeg vil bli nedfor uansett utfall.

Det siste jeg ønsket fra deg var ignoranse, hvilket du har gitt meg siden vår siste videosamtale på Skype. Det er helt greit at du er irritert på meg, men jeg kan dessverre ikke akseptere at du ignorerer meg på den måten du har gjort nå. Dette er blant de tingene som sårer mest, og du av alle personer er den siste jeg forventet dette av. Jeg kan si det samme til deg som du en gang sa til meg: "Keep what you promise, and what you say". Jeg håper for Guds skyld at dette var ment begge veier, og ikke bare for min del. 




Ikke min dag

Skrevet 30.08.2014 klokken 14:39

Beklager sent innlegg, men jeg har ikke vært helt meg selv i dag. Tror det bare er humørsvigninger som følger av mensen, men uansett er det ikke moro. Å være humørsyk og føle seg jævlig er ikke en god følelse å ha. Så ble jeg også ganske lei meg da Sweety fortalte at han kanskje ikke hadde tid til å være med meg i dag. På dager som disse føler jeg virkelig at alt går mot meg. Det er som om alt jeg sier og gjør plutselig lager dårlig stemning for både andre og meg selv.

Skulle virkelig ønske jeg hadde bedre ting å gjøre, enn å sitte hjemme hele dagen og gjøre kjedelige og energitappende ting. Selv om jeg ikke har så veldig mye motivasjon til å gjøre ferdig matteleksene mine, må jeg faktisk gjøre de også. Kan vel gjøre de nå og bli ferdig med de. Huff! I dag er det ikke min dag tydeligvis. 



Wants fra Nelly

Skrevet 29.08.2014 klokken 21:49

Siden jeg kom hjem har jeg i grunn kjedet meg en hel masse, og av den grunn tok jeg meg friheten til å snoke litt på Nelly.com. Det er ikke ofte jeg kikker gjennom slike nettbutikker, eller nettbutikker i det hele tatt, men i dag fikk jeg lyst til akkurat det. Dessuten er det mange som handler klær hos Nelly.com, og hvorfor ikke ta en kikk for seg selv?

Overraskende nok fant jeg noe jeg likte, og dette er noe av det:


Kjøp skjorten her!


Kjøp genseren her!


Kjøp jakken her!


Kjøp buksen her!

Null variasjon

Skrevet 29.08.2014 klokken 16:39

Etter en hel skoledag uten noe som helst av variasjoner, har jeg kommet hjem til en helg jeg ser veldig fram til. Resten av denne fredagen kommer jeg mest sannsynelig til å bruke til å gjøre ferdig mer lekser, og da spesielt mattelseksen. Matteleksen vi har hatt denne uken har ikke vært veldig vanskelig, men 18 oppgaver med ren statistikkregning er ikke det mest festlige du kan gjøre i matte. Spesielt ikke for min del.

For å roe ned sjelen og få en følelse av mer helg, tenkte jeg å finne en film å se på. Det skjer ikke akkurat så veldig mye annet moro hjemme på en fredags ettermiddag. Dersom jeg ikke klarer å få noe til å skje, ender jeg opp med å gå rundt og deppe over det egentlig ganske tragiske livet mitt. 



Utsprengt og helt kake

Skrevet 28.08.2014 klokken 21:20

Nå begynner jeg å kjenne at torsdagen har gått hardt inn på meg. Hjernen min klarer ikke helt å henge med lenger, og jeg kan like gjerne legge meg til å sove. Det er umulig å komme på noe meningsfullt å skrive om, nettopp fordi hjernen min er utsprengt. Det er nok et tegn på at jeg har brukt konsentrasjonsevnen min i overkant mye i dag. Først til en veldig lang og konsentrasjonskrevende skoledag, og så lekser. Det skal visst ikke være enkelt å nå langt her i livet. 

Kanskje det er på tide med en dusj, som et desperat forsøk på å "vekke" meg selv opp litt. Vil ikke tro det har noen funksjon, men i mitt hode akkurat nå, er det verdt å prøve. Jeg liker ikke følelsen av å falle bort fra overflaten.. Huff! Det hørtes veldig deprimerende ut, og det er det siste jeg ønsker å formidle. De riktige ordene som kan beskrive min sinnstilstand i skrivende stund er: kake. Jeg føler meg helt kake. Krem fra innsiden og ut. 




 

Et hav av lekser

Skrevet 28.08.2014 klokken 16:57

Selv om vi er midt i uke nummer to på skolen etter sommerferien, begynner leksene å hope seg opp. Tror nok det blir noen timer med lekser i helgen av den grunn. Håper jeg får unna de aller fleste leksene i dag, men jeg tror neppe jeg klarer å bli ferdig med alt på dagen. Men jeg skal i det minste gjøre mitt beste for å klare det. Jeg som alle andre ønsker også en helg uten skolearbeid, selv om det i mitt tilfelle ikke bestandig er det.

Nå som jeg har kommet hjem for dagen skal jeg spise litt mat før jeg gjør noe særlig annet. Jeg trenger litt påfyll med energi en gang i blant jeg og, skjønner dere. Blir sikkert noe restemiddag fra i går, men mat er mat når jeg er sulten. Siden det er torsdag er det vel egentlig bare å glede seg til i morgen, for da er det fredag og siste dag på skolen før helgen. 




Fotografering i morgen

Skrevet 27.08.2014 klokken 22:39

Wehoo! 

Da er det kveld folkens, og jeg har satt meg godt til rette i sengen. Jeg har et par ting på "må gjøre" listen min før jeg tar kvelden for godt i dag, og en av de tingene er å importere tre nye låter inn på iPoden min. Det er en stund siden jeg ga nytt liv til den, og den prosessen tenkte jeg å begynne på med små baby steps i dag. Selv om det er ganske seint, må jeg også ta meg en dusj. Det er nemlig fotografering til klassebilder og sånt i morgen, så jeg akter å lukte godt og ta meg fint ut under fotograferingen. 



 

En del å gjøre...

Skrevet 27.08.2014 klokken 17:41

På timeplanen står det oppført prosjekt til fordypning hele dagen hver onsdag, men lærerne kunne gjerne informert oss om på forhånd at prosjekt til fordypning timene våre er blitt utsatt til neste uke. Siden jeg ikke hadde noen anelse om at vi skulle fortsette å jobbe med temaoppgaven vår om følelser, hadde jeg ingen verdens ting å gjøre på skolen i dag. Jeg sverger på at jeg satt med et word-dokument foran meg og skrev uvesentlige ting. Ting som ikke har noe relevans med det  vår egentlige oppgave innebærer. 



Etter skolen dro jeg ned til byen for å møte Sweety. Vi tok oss et kaffestopp innom Starbucks på Oslo S, og pratet en del. Tror vi ble sittende der i hvert fall en halvtime før vi dro videre. Jeg måtte jo selvfølgelig bruke enormt lang tid på å drikke opp hva det nå enn var jeg hadde fått. Helt ærlig har jeg aldri kjøpt meg noe ordentlig å drikke på Starbucks før, så jeg sa til Sweety at han kunne bestille noe og overraske meg. Det klarte han, og det var veldig mektig og veldig mye sjokoladesmak. 



Nå er jeg hjemme igjen og er i ferd med å finne fram leksene mine. De må nå en gang gjøres de og. Har veldig lyst til å blir ferdig med alt i dag, så slipper jeg å tenke så veldig mye mer på det resten av uken. Fram til mandag har jeg matte- og engelsklekser å gjøre, også skal samfunnsfagleksene mine være ferdig innen lunch i morgen. Ellers skal temaoppgaven om følelser være ferdig og levert innen torsdag neste uke. 

En del å gjøre...

 

Smerteløs

Skrevet 26.08.2014 klokken 21:22

Nå som mensensmertene mine har gitt seg for denne gang, har humøret mitt stegt rett til værs igjen. Selvfølgelig må jeg leve med mensen ut uken, men så lenge smertene ikke er der lenger gjør det meg ingenting. Så nå har jeg plutselig humør og energi nok til å gjøre leksene mine. Tenker jeg gjør de i morgen jeg, for jeg har tross alt helgen om ikke til neste uke på meg til å gjøre de ferdig. Så skal det sies at jeg begynner å bli ganske trøtt og sliten etter en lang dag med kjedelig skolearbeid.

Akkurat nå sitter jeg i sengen min og tenker på han dere mener jeg skriver for mye om. Jeg beklager, men jeg kan ikke la være. Jeg er kjempe forelsket og kan dessverre ikke noe for det. Må vel bare innse at det å være besatt av noen er en del av tenårene. Har ikke dere vært forelsket før?



 

Mensen-helvete

Skrevet 26.08.2014 klokken 17:32

Hei!

I dag dag skal jeg være ærlig og innrømme at jeg ikke har følt meg særlig bra. Jeg har mensen, hvilket gjør livet veldig hardt å leve i dag. Det er smerter og det er mye agresjon i meg som følger av det. Så jeg begynte å skrive en kort novlle om hvordan mensen kan være som en 13 åring. For det meste skrev jeg om meg selv, eller det vil si, det som er skrevet er inspirert av mitt liv med mensen. 

Det er kanksje ikke like spennede for gutter å lese dette, for de har ikke noe å relatere til. Men jeg har en viss anelse om at det er flere jenter enn gutter som leser bloggen min uansett. 

So, here you go!



 Mensen-helvete 

Sofie ligger i sengen og klarer ikke å bevege på seg. Krampetrekningene har tatt overhånd. Au! skriker hun høyt for seg selv. Tårene triller nedover kinnene hennes. Hun ruller seg sammen i fosterstilling med knærne godt under haken. At mensen måtte være så smertefullt hadde hun aldri forstått seg på. Sofie klarer ikke dette lenger, hun er for svak. Krampetrekningene er altfor uutholdelige.

            At  kvinner måtte leve med disse smertefulle blødningene i underlivene deres helt fram til overgangsalderen, var noe Sofie ikke hadde lyst til å tenke på. En dag med mensen var mer enn nok, og et helt liv med dette mensen-helvete ville vært verre en det verste mareritt.

 Sofie var 13 år, og hadde hele livet foran seg. Hun var ikke klar for mensen nå. Mensen kunne dra til helvete. Hun hadde langt bedre ting å gjøre enn å ligge i sengen hele dagen og rulle seg rundt i smerter kun naturen har kontroll over. Naturen må gå sin gang, er det noe som heter. Sofie kunne spart seg for det tullet akkurat nå.

"Middagen er ferdig", hører hun mamma rope nede fra kjøkkenet. Sofie hadde ikke matlyst, men hun visste at hvis ikke hun gikk ned nå, ville mamma mase helt til hun kom ned uansett. Huff! Så vanskelig livet skal være. Først mensen og så masemamma. 

Sofie gikk ut av rommet sitt og ned den knirkete gamle trappen. Da hun satte foten sin på det nederste trappetrinnet, kjente hun nok et voldsomt krampetrekk feste seg i kroppen som små parasitter. Hun gikk til høyre og rett inn på kjøkkenet. Mamma hadde dekket ferdig bordet, men Sofie var for opptatt med å klage over mensen-helvete, til å en gang legge merke til hvor fint mamma hadde dekket på.

Mamma likte alltid å gjøre litt ekstra stas ut av hverdagens småting. Kjøpe inn fargerike blomster og plukke av dem kronbladene, slik at hun kunne strø de utover kjøkkenbordet. Sofie skjønte ikke hvordan mamma kunne se så lyst på livet, hun hadde jo mensen hun også. Hva feiler det mamma, kan ikke hun også se at mensen er tortur?

Sofie satte seg ned på stolen rett overfor der mamma satt. I dag var det grønnsakssuppe til middag. Sofie tittet ned i skålen sin. Poteter, gulrøtter, purreløk og pølser kastet oppi vann med en bitter buljongsmak. Nok et krampetrekk festet seg i henne, men denne gangen mer intenst. Hun slapp skjeen, tok tak i bordet og skar en grimase. Pusten ble tyngre og tyngre, og nå hadde Sofie lukket øynene fullstendig. Igjen kjente hun tårene finne sin plass i øyekroken. Mamma så bort på henne.

"Men kjære vennen min, det gjør da ikke så vondt? Nå får du slutte og tulle", sa mamma med en byssende babystemme, som da Sofie var et lite spedbarn.

 "Du vet ikke hva du snakker om mamma, du vet ingenting!" Sier Sofie lavt mens hun gråter for full hals.

Etter middagen går Sofie opp trappen og inn på rommet sitt igjen. Legger seg i akkurat den samme stillingen som før hun gikk ned for å spise middag: I fosterstilling med knærne godt under haken, men det tar ikke lang tid før hun må rulle seg over i en annen liggestilling. Alt Sofie klarer å tenke på nå, er de forferdelige menssmertene sine. Au, au, au! Skriker hun høyt for seg selv igjen. Hun har fått nok. Mensen kan pakke kofferten sin og reise til Helvete, så lenge det er lengst mulig vekk fra Sofie.

            To timer har gått, og Sofie ligger fremdeles på sengen. Heldigvis har smertene begynt å dempe seg, men det gjør ennå så vondt. Mamma har forsøkt flere ganger de siste timene å trøste henne, men Sofie trenger ikke trøst. Hun trenger at mensen drar til pokker i voll. Sofie trenger at krampetrekningene og de uutholdelige smertene forsvinner.

Når hun våkner på morgenen neste dag, kjenner Sofie seg svært tissetrengt. Hun springer inn på badet og knepper opp buksen før hun setter seg ned på toalettet for å tisse. For en lettelse å tømme tanken tenker hun. Så ruller Sofie av litt papir fra dorullen, ganske mye faktisk, for mensen-helvete tørker ikke akkurat seg selv.

             Haken ligger som en stein nede på badegulvet. Øynene er store som tallerkener. Sofie kan nesten ikke tro det. Hele uken har vært blodig og smertefull, men nå kjenner hun ingenting. Hun svever som en fugl gjennom skyene. Så trekker hun på seg buksen og går lettet ut av badet med et bredt smil om munnen.


Skriver for mye om Sweety?

Skrevet 25.08.2014 klokken 19:39

Tidligere på morgen i dag fikk jeg en kommentar fra en leser der det sto at vedkommende syntes jeg har skrevet for mye om Sweety på bloggen i det siste, og at bloggen ikke handlet om Sweety, men om meg. Selvfølgelig har jeg skrevet mye om Sweety i det siste, og jeg har all grunn til det. Kan dere ikke se at jeg er stormforelsket? Jeg vet at bloggen ikke handler om Sweety, og jeg vet at jeg har skrevet mer om han i det siste enn jeg har skrevet om andre ting. Jeg kan godt forstå hvorfor dere tenker sånn på det. Jeg hadde helt sikkert blitt like sprø selv.

Likevel blir det feil å ikke skrive om han. Sweety har blitt en stor del av livet mitt om dagen, og jeg ønsker å skrive om det som opptar meg. Selvfølgelig er lekser og alt annet relatert til skole også ting som opptar meg, men av erfaringer virker det som om det bare er kjedelig å lese om. Jeg har ikke hatt så mange lesere som jeg har nå på veldig lenge, og det er fakta at leserantallet økte da jeg startet å skrive om Sweety. Så tydeligvis er det noen av leserne mine som faktisk liker å lese om meg og mitt forhold til Sweety.

Men jeg skal ikke kverulere, for jeg kan gjerne begynne å skrive om de gamle kjedelige greiene igjen. Det har jeg ingenting imot, men da vil jeg bare advare om lite skrivemotivasjon utover. Før kunne jeg sitte i en time og ikke ane hva jeg skulle skrive om, men nå som jeg få skrive ut om mine følelser for Sweety er det mye enklere, og ikke minst mer morsomt å skrive et blogginnlegg. Men, det er opp til dere. 




Ord blir fattige

Skrevet 24.08.2014 klokken 21:03

Når klokken var rundt halv fem dro jeg nedover til Brynsenteret for å møte Sweety. Så min ikke fullt så ille dag, ble en ikke så alt for ille kveld også. Jeg trives virkelig med Sweety og jeg skjønner virkelig ikke hvorfor jeg ventet så lenge med å kontakte han. Sweety er en av de mest vidunderlige menneskene jeg har møtt i mitt liv, og ord blir fattige dersom jeg skulle beskrevet han for dere. Jeg er så utrolig stolt over å ha han i livet mitt. Som venn og mer enn det.

Helt ærlig husker jeg ikke så mye av hvordan han var på barneskolen, for da hadde vi nesten ikke kontakt med hverandre i det hele tatt. Kan egentlig ikke huske om vi pratet med hverandre en gang. Det eneste jeg husker fra barneskolen er at han var skoleflink og pratet for det meste bare engelsk. Og mot slutten av min tid på Rjukan, kunne vi nesten kalle oss selv naboer. Vi bodde praktisk talt tre eller fire dører unna hverandre, men den tiden er ganske fjern for meg så jeg husker ikke så mye av den.

Som den gang, bor vi ikke langt unna hverandre. Sweety bor faktisk 15 minutter unna meg i gådistanse. Kanskje det er en tilfeldighet, eller kanskje det er sjebnen. Det vil vise seg med tiden, men jeg kan dessverre ikke forutse framtiden, og derfor velger jeg å tro at noe godt vil komme ut av dette. Se på oss nå: "more close than ever before". Jeg velger i hvert fall å tro at dette er begynnelsen på en lang og spennde reise. 




Jeg har blitt utfordret!

Skrevet 24.08.2014 klokken 12:08

God morgen skjønne herligheter!

Nå er det søndag, og helgen er snart over. I morgen starter nok en ny skoleuke og leksene tar over for fullt igjen. Det er ikke mye lekser denne uken, men jeg kan like gjerne starte på de. Da har jeg i hvert fall noe jeg kan bruke denne søndagen på. Stort sett skjer det lite på søndager, og hvis jeg gjør lekser slipper jeg å kjede meg. Kanskje jeg like gjerne burde begynne med samfunnsfagleksen: Lese alle ressursene på fronter (16 artikler). 

Ellers har jeg blitt utfordret av Sweety til å skrive masse når jeg kjeder meg. Hva som helst egentlig, bare jeg skriver noe som interesserer meg. Jeg vet ikke helt om det er noe jeg ønsker å gjøre, men dersom dette er noe jeg ender opp med å gjøre, har jeg en liten idé om å sende det jeg skriver til han. Det er jo tross alt Sweety som kom med det forslaget. 



 

Noe jeg aldri klarer å si nei til

Skrevet 23.08.2014 klokken 14:21

Halve dagen er snart over og nå venter jeg bare på å komme meg ut og være litt sosial med Sweety. Jeg vet det er en uke siden sist jeg var på kino, men jeg er for glad i film til å klare å takke nei til en kinoinvitasjon. Denne gangen blir det The Expendabled 3, og som sist blir det ikke bare meg og Sweety som drar. Kompiser av han skal også være med, og jeg tror det kommer til å bli minst like koselig som for en uke siden. 

Ettersom at det er Rock Høyenhall i dag, er det mye å finne på i nærområdet mitt. Det er gratiskonserter fra klokken 16:00 og utover, og kanskje jeg drar og ser på livet der oppe om jeg får lyst til det senere i kveld. Kanskje jeg tar med kameraet også, for det er jeg ganske dårlig på om dagen. Kameraet blir ofte bare liggende i skuffen hjemme. Det er veldig dumt når jeg tenker over det, for det sises at en gd blogger tar med seg kameraet sitt overalt. 




Et engangstilfelle

Skrevet 23.08.2014 klokken 09:28

Aldri har jeg hatt planer om å stå opp så tidlig på en lørdagsmorgen. Fremdeles kjenner jeg meg veldig trøtt, men tingen med meg er at jeg ikke klarer å gå og legge meg igjen etter jeg har våknet. Hjernen min gikk vel ut i fra at klokken var litt mer enn det den egentlig var. Kanskje dette er konsekvensen av å begynne og stå opp tidlig på hverdagene igjen. Krysser fingrene og håper på at dette er et engangstilfelle, for det hadde vært veldig kipt dersom dette skulle bli en rutine hver helg. Som alle andre ungdommer liker jeg også å sove lenge, gjerne så lenge som mulig. Så ja, det er litt kipt å våkne 07:40 på en lørdagsmorgen. 

Siden jeg våknet så tidlig i dag, har jeg plenti med tid til å dusje og stelle meg. Mamma har tenkt seg en tur ned til Brynsenteret litt senere i dag, og jeg tenkte jeg kunne være med slik at dagen min kan gå litt raskere. Jeg orker ikke å sitte inne nok en helg og vente på at mandagen skal komme. Denne helgen har jeg virkelig lyst til å gjøre noe annet enn å bare sitte på rumpa. 

 

Nesten på gråten

Skrevet 22.08.2014 klokken 21:58

Da har Sweety dratt hjem, og jeg sitter alene på rommet mitt igjen. Etter mitt syn å bedømme har vi hatt noen utrolig fantastiske timer sammen. Med tanke på at Twilight er en film mest sett og likt av jenter, overrasket det meg at Sweety faktisk synes filmen var spennende. Derfor tror jeg det blir New Moon neste gang vi skal se film. Likevel ble det ikke bare moro, det måtte litt alvorsprat med også, men vi alle har godt av det i blant. Jeg må innrømme at jeg nesten var på gråten da alvorspraten var over. Hele atmosfæren under samtalen var veldig følelsesladd, og jeg ble direkte påvirket av det. Tror for det meste jeg ble veldig satt ut, men det er meg i et nøtteskall.

Det begynner å bli ganske seint på kvelden, og derfor vet jeg ikke helt hva jeg kan gjøre for å få meg selv litt mer søvnig. En god, varm og lang dusj har jeg i hvert fall tentk å ta meg før jeg legger meg. Da gjenstår det vel egentlig bare for meg å vrenge av meg fillene og komme meg i dusjen. Dagen har vært lang og jeg trenger en dusj for å klarne hodet før jeg tar ordentlig kvelden. 

- Hvordan har din dag vært?




Er du seriøs?

Skrevet 22.08.2014 klokken 12:33

Endelig er Mac'en tilbake i hendene mine like fin som den var da jeg fikk den for første gang. Batteriet er byttet og jeg kan endelig bruke Mac'en uten lader igjen. Så utrolig deilig! Så har IKT folka att på til fikset alt annet som var galt med den, og jeg kan nå logge meg fint på uten problemer. Gud som jeg har sett fram til denne dagen. Det fineste er at dette kunne skje på en fredag, for det gjør ting mye bedre. Fredager er jo bare så utrolig deilige i seg selv.

Siden sist helg har jeg gledet meg til denne fredagen. Tror jeg kommer til å glede meg og se fram til de aller fleste fredagene framover. Nå er det nesten en uke siden jeg så Sweety, og i dag kommer han til meg etter skolen. Vi skal se på film og kose oss gløgg i hjel. Twilight blir kveldens film, for han har ikke sett den før. Ble nesten sjokkert da han fortalte det, for jeg gikk ut i fra at de aller fleste hadde sett de filmene. Likevel tror jeg det kommer til å bli moro, for da vet jeg i hvert fall at vi kan fortsette på filmserien om vi skulle se film en annen gang.

- Hva skal dere gjøre i dag?



Det lille ekstra!

Skrevet 21.08.2014 klokken 17:04

For å være ærlig, så vet jeg ikke helt hva jeg skal blogge om akkurat nå. Føler jeg har skrevet så mye denne ferien at de gode sakene mine er brukt opp. Og nå som skolen har begynt igjen blir det færre oppdateringer, og bloggen prioriteres ikke like høyt lenger. Det er synd, men det sånn det ofte blir. Så pleier ikke jeg å være den bloggeren med de mest "juicey" innleggene. Rent over er bloggen min veldig uinteressant og jeg ser selv at den trenger noe mer "juicey" for å bevare en viss standard. 

Målet mitt som blogger er ikke å få flest mulig lesere og havne på topplisten. Mitt mål som blogger er å bruke mine skriveferdigheter til noe jeg synes er morsomt, men samtidig gjøre det interessant for andre å lese. Slik jeg ser det nå, har jeg et veldig stort forbedringspotensiale. Men jeg kommer ingen vei uten tilbakemeldinger. Jeg trenger deres tilbakemeldinger. Det er ikke akkurat slik at norsklæreren min leser bloggen og gir meg vurdering deretter, men det er akkurat nå jeg trenger at dere er mine lærere. 

Jeg vet ikke hva leserne mine ønsker å lese om på min blogg, for jeg kan dessverre ikke lese tanker. Det eneste jeg gjør dag etter dag er å skrive ned hverdagen min, og i lengden kan det bli veldig uinteressant. Derfor trenger jeg deres meninger om alt ved bloggen. Hva burde jeg gjøre for å gi bloggen min det lille ekstra? 

Skikkelig nedtur

Skrevet 20.08.2014 klokken 15:35

Etter å ha gledet meg til å få Mac'en tilbake i mange uker, ja faktisk en hel sommerferie, ville jeg aldri tro det skulle bli en så stor nedtur som det ble. Jeg kom hjem for ikke alt for lenge siden, og Mac'en var det første jeg tenkte på. Jeg hadde savnet den og hadde behov for å se hvordan det gikk med den, men ikke får jeg logget meg inn på den og ikke får jeg brukt den uten tilgang på strøm. Hvorfor skal min flaks være sånn? Det er så typisk. Må vel ta en tur innom IKT hvis ikke problemet løser seg i løpet av skoledagen i morgen. Dette var kipt assa.

Bøkene er også på plass. Overraskende nok ble det ikke mange bøker å holde dreisen på i år heller. Vi har bøker i norsk, matte, samfunnsfag og engelsk. Tror faktisk vi skal få en bok til mediefaget også, men slik jeg forsto det holde de på å bestille nye bøker. Så vi får den vel nok etter hvert. Det er fem bøker det. Tre bøker mindre enn på ungdomsskolen. Videregående assa. 

Nå har jeg tenkt å barre ta det helt med ro og vente på morgendagen. Alle vanlige fag på timeplanen starter offisielt i morgen, så er vel bare å vente i spenning og se hva nytt dette skoleåret byr på i fellesfagene. Er mest spent på hvordan samfunnsfag kommer til å bli i år egentlig. Har jo tross alt ikke hatt faget siden 10.klasse. Men det går nok bra, for det gjør det alltid

Hvorfor er jeg så rastløs?

Skrevet 19.08.2014 klokken 20:24

For å bli kvitt litt av den rastløsheten jeg besitter akkurat nå, tenker jeg å skifte til noe litt mer sportslig tøy, for så å ta meg en joggetur. Helt ærlig har vel joggeturene mine bikket over til å bli løpeturer istedet. Den siste tiden har kondisjonen min blitt betraktelig bedre, og jeg kan endelig løpe langt og lenge før jeg kjenner meg noe særlig sliten. Så ting går i hvert fall i en positiv retning. Etterpå blir det vel en lang og varm dusj etterfulgt av Idol. Klarte nemlig å glemme bort premieren i går, og tenkte derfor jeg kunne se det på Nett-TV i kveld, for å se om det er noe nytt og interessant der. Ikke det at jeg tror det, men audition rundene pleier ofte å være morsomt å få med seg. 

- Hva skal du gjøre i kveld?

Sommeren 2014

Skrevet 19.08.2014 klokken 16:59

Siden sommeren er over er det kanskje på tide med en oppsummering av hva jeg har brukt min sommerferie på. I sommer har jeg flyttet inn i ny leilighet sammen med mamma og mine to minste søsken, og det innebærer en del kjedelige timer med pakking og fysisk arbeid. På et tidspunkt ble jeg veldig lei av å lempe inn og ut av bil og pakke inn og ut av esker, og trengte derfor et pusterom. Ikke hadde jeg Internett på noen uker, og ikke hadde jeg spesielt annet å gjøre og der satt jeg. Det var vel da jeg bestemte meg for å ta kontakt med en gammel venn fra barneskolen, og som dere helt sikkert har skjønt, er det "Sweety" jeg snakker om. 

Alle som har lest bloggen, vet at jeg har tilbrakt en del tid sammen med han i sommer. Likevel er det ikke bare han jeg har brukt tid sammen med. Denne sommerferien har jeg også tatt meg en tur opp til Rjukan. Hovedsakelig bare for å være hos Melissa noen dager, men det ble visst en hel uke med min fetter Halvor og et besøk innom min faste frisør også. Hårklippen min ble jeg veldig fornøyd med, og jeg angrer ikke en dag på at jeg klippet av meg halve håret. Da jeg hadde ekstremt langt hår slet jeg mye med smerter i nakken og hodet, men jeg har ikke hatt en eneste hodepine siden. Så endelig smiler jeg av å gå med håret løst. 

Dagene hos Melissa var veldig koselige, og siden vi ikke bor på samme plassen lenger, griper jeg en hver sjanse jeg kan få for møte henne. Melissa er tross alt min aller beste venn og jeg mener hun fortjener det beste. Så klart jeg kommer til henne når jeg får sjansen. Jeg må jo ta vare på den personen som alltid har vært der for meg. Så, uansett hva vi gjør sammen er det mer enn nok for meg. Jeg er bare glad jeg kan tilbringe tid sammen med henne. Det var ikke mange dager jeg var hos Melissa, men når vi ser hverandre så sjeldent som det vi gjør, er noen få dager bedre enn ingen.



Etter mitt korte besøk på Rjukan, dro jeg tilbake til hovedstaden, hjem til mamma og søsknene mine. Her har jeg fordrevet tiden min helt siden, og egentlig ikke gjort så veldig mye annet enn å begynne å jogge. Noe jeg har viet mine kvelder til i noen uker nå, og i følge mamma skal jeg ha blitt noe slankere. Tror jeg har lagt merke til det selv, for enkelte bukser som passet for fire uker siden passer ikke lenger. De har blitt for store og må ligge ensomme nederst i skuffen med de andre stygge buksene mine. 

Nå holdt jeg nesten på å glemme at sommerferien startet med VG-lista. Melissa, Moah og Makafi, mine tre beste venner kom ned til Oslo for å se Austin Mahone. Før den dagen hadde jeg ingen anelse hvem denne artisten var, så lite følger jeg med. Jeg hadde egentlig ikke planer om å dra på VG-lista, men sånn ble det. Dessuten kan jeg gjøre de kjedeligste ting bare for å kunne være med mine beste venner. Hvilket jeg gjorde denne dagen. Haha! dør av å tenke tilbake på den dagen. Det var så mye som skjedde - les innlegget om VG-lista her

Nå har skolen begynt igjen, og da er det ikke så mye mer å fortelle. Dessverre for min del ble ikke sommeren 2014 like variert og morsom som sommeren 2013, men jeg har kommet meg gjennom ferien i live og kan egentlig ikke klage. Ja, jeg skulle ønske jeg fikk gjort noe mer med ferien min, men sånn ble det ikke i år. Neste år er jeg myndig, og da regner jeg med at finnes langt mer å gjøre med en kjedelig sommerferie.

Vanskelig å forutse

Skrevet 19.08.2014 klokken 06:53

God morgen til dere!

Siden vi alle nå er tilbake på skolen, må vi begynne å stå opp tidligere. Jeg er den personen som alltid står opp 06:00, uansett når vi starter om morgenen. I går gikk det helt fint å stå opp da klokken var 06:00, men i dag var ikke det fullt så enkelt. Kanskje jeg gledet meg så mye til første skoledag at det å stå opp så tidlig ga meg tid til å puste ut og roe ned min overspente mage. I dag skal vi ut på tur, og det er så tidlig om morgenen at det er vanskelig å forutse dagens vær. Ut av vinduet ser jeg en blå himmel bak tung og tett tåke. Blir det som i går kommer regneværet etter klokken 12:00 en gang, men det er vanskelig å si. Været her i Oslo er så ustabilt om dagen, så jeg tror jeg pakker med meg den regnbuksen likevel jeg. 

Dilemma

Skrevet 18.08.2014 klokken 19:30

La oss si du er meg. Du er forelsket i en person, men elsker en annen. Han du er forelsket i behandler deg som den Disney-prinsessen, og er mot deg akkurat som du er mot han, men ønsker ikke et kjæresteforhold. Han du elsker derimot, har lenge avvist deg og ikke vist noen form for interesse på mange år. Hva gjør du da? Jeg er "lost" i mitt eget liv. Mitt hjerte vet hva det vil ha, men klarer ikke ta en beslutting. Som person er jeg for snill. Jeg bryr meg om alle og klarer ikke tanken på å såre noen. Jeg er redd for hvilken dårlig samvittighet det kan påføre meg. Wae! Hva skal jeg gjøre?

Han jeg elsker har jeg vært besatt av så lenge jeg kan huske, men klarer ikke helt å gi slipp på han selv hvor mye jeg vil. Jeg er så utrolig lei av å vente på noe jeg i virkeligheten vet aldri kommer til å skje. Jeg er lei av å elske han, fordi det aldri vil bli oss to. Han jeg er forelsket i ønsker ikke et kjæresteforhold, men ønsker å holde ting ukomplisert og skifter stort sett tema når jeg ønsker å snakke om det. Likevel virker det for meg som om han er noe å satse på. Men jeg har ett problem: Jeg takler ikke kjærlighetssorg. Det er alt for deprimerende og tungt å komme seg gjennom. 

- Hva tenker dere jeg burde gjøre med dilemmaet mitt?

Deilig å være tilbake!

Skrevet 18.08.2014 klokken 13:46

For ikke mange timene siden kom jeg hjem fra skolen. Det var så moro å komme tilbake, men spesielt å treffe på alle folka jeg ikke har sett siden vi tok sommerferie. Vi har fått noen nye på trinnet, og noen drar fra oss. De som drar fra oss skal studere andre året sitt i England, og da regner jeg med at de nye fikk deres plasser for å fylle opp klasselistene. Hva vet jeg? Men de nye folka virker hyggelige, så det er ikke noe vondt å si om de.

Skoledagen var ganske kort i dag, men den første dagen tilbake på skolen etter en hver sommerferie har alltid vært kort. Det var ikke mye vi gjorde ut av dagen. Det var bare formaliteter som opprop, utdeling av diverse papirer og sånne ting egentlig. Bare kjedelige greier med andre ord. I morgen blir det ut på tur, men hvor vet jeg ikke. Det eneste lærerne sa var at vi skulle kle oss etter været og pakke med oss mat. Tror det skal bli koselig å gjøre noe sammen med folka igjen, uansett vær.

Timeplanen vår har forandret seg lite siden forrige skoleår. Det eneste nye på timeplanen er samfunnsfag, for naturfag var avgangsfag i Vg1 og derfor skal vi ikke ha det i år. Det er egentlig ganske synd med tanke på at samfunnsfag aldri var et av mine sterkeste fag på ungdomsskolen. Likevel gikk jeg ut med 5 i faget, og spør du meg tror jeg det er ren flaks rett og slett, men jeg skal ikke ta sorgene på forskudd. 

Goodbye summer, Hello School!

Skrevet 18.08.2014 klokken 06:42

God morgen herlige dere!

Nå begynner dagen jeg har ventet på hele sommeren. Første dagen tilbake på skolebenken. Mitt andre år på videregående starter i dag, og jeg er så spent. Det kribler i magen og jeg klarer nesten ikke å tenke. Skolesekken er ferdig pakket og det eneste som gjenstår er for meg å gå ut av døren og fange opp lukten av det nye skoleåret. Høsten er på vei, og selv om det er veldig kipt for veldig mange av oss, er det ett eller annet ved den årstiden som gir meg det lille ekstra piffet av motivasjon som jeg trenger. For første gang på en god stund, gleder jeg meg til å få lekser igjen. Jeg gleder meg virkelig til dette nye skoleåret, og kan ikke vente med å se hvor spennende det skal bli.

- Er du klar for å komme deg tilbake på skolen igjen?
- Hva gleder du deg mest til ved dette skoleåret?

Så mye å se fram til

Skrevet 17.08.2014 klokken 11:27

God morgen!

Det er søndag, hvilket betyr at skolesekken må finnes fram og gjøres klar, for i morgen er det skolestart! Det er så mye jeg gleder meg til ved dette skoleåret, og i morgen er bare starten på det fine eventyret. Jeg begynner mitt andre år på videregående, så det er mye å se fram til. Som å bli 18 år, eller å sakte men sikkert begynne å kjøre bil. Det beste: Til jul er jeg halvveis ferdig med videregående. Tenk at tiden skulle fly så fort. 

Når vi først er inne på dette med at det er søndag i dag, vil jeg nok en gang minne dere på at spørsmålsrunden stenges i dag. Tenkte jeg skulle sette meg ut med kameraet etterpå og svare på de aller fleste spørsmålene jeg har fått fra dere lesere. Dere er så utrolig herlige alle sammen, og jeg setter pris på alt dere gjør. 




OBS! - Siste frist...

Skrevet 16.08.2014 klokken 22:59

Etter en forfriskende kveldstur rundt Østensjøvannet, har jeg kommet hjem for å late meg litt før jeg tar kvelden. Det går ikke noe spesielt på TV i kveld, og derfor skal jeg benytte meg av Nett-TV istedet. Tenkte jeg skulle se ferdig Skyfall først, for jeg liker å spare det beste til slutt. Merkelig nok føler jeg meg mindre slapp og tett i kroppen nå, enn det jeg gjorde tidligere i dag, men jeg har ingen høye forventninger. Jeg vet med meg selv at den tette irriterende nesen kommer tilbake i løpet av natten. Så det er ingen grunn for meg å feire ennå.

Så vil jeg bare minne om at det er siste frist for å legge igjen spørsmål på spørsmålsrunden i dag. Eventuelt fram til i morgen tidlig, for i morgen kommer svarene. Så de av dere som fremdeles ikke har lagt igjen noen spørsmål kan få muligheten til å gjøre det. 

- Innlegget til spørsmålsrunden finner du <HER>





Hjelper det å være i aktivitet?

Skrevet 16.08.2014 klokken 17:22

Siden jeg har hørt at man skal være mest mulig i aktivitet når man brygger på forkjølelser og lignende, har jeg forsøkt mitt beste på å ikke være sofagris i dag. Ved å være i aktivitet sies det at man svetter ut bakteriene som kan være med på å forårsake forkjølelsen, og derfor begynte jeg dagen min med en joggetur rundt Østensjøvannet, som er en fin tur på 4,5 km. Er nesten et under at jeg har klart å få kondisjon nok til å klare hele runden uten stopp denne sommeren. Hadde dette vært tidligere denne sommeren, ville jeg vært andpusten lenge før jeg hadde klart å komme meg 1000 meter.  

Selv om jeg brygger på en stygg og veldig irriterende forkjølelse akkurat nå, skal ikke det hindre meg fra å gjøre noe med dagene mine. Jeg har fått en stor dose med rastløshet denne sommeren, og det blir ikke akkurat bedre av å sitte stille og stirre ut i rommet. Kanskje på skoledager, men da bruker man energien sin på helt andre måter. Så det skal bli deilig å begynne på skolen igjen etter helgen. 

Fram til det skjer noe i dag, skal jeg se de nyeste episodene av Under The Dome og Star Crossed. Har egentlig litt lyst til å sove, men gjør jeg det blir døgnrytmen min mer skadet enn den er fra før av. Og når man vet at skolestart er rett rundt hjørnet, er ikke det en god ide. 




Det er så typisk

Skrevet 16.08.2014 klokken 12:43

Hver ferie, normalt sett, får jeg en forkjølelse. Det spiller ingen rolle hvilken ferie det er snakk om, for hver ferie blir jeg forkjølet. Merkelig nok har jeg klart å holde meg frisk som en fisk ut hele sommeren, men bare fram til nå. Plutselig kjenner jeg neseborene mine tette seg igjen og ørene mine blir mindre funksjonelle, på grunn av tettheten i hele hodet. Akkurat nå føler jeg meg som en opphovnet potet innvendig og leddene mine begynner sakte men sikkert å verke igjen. For det er langt i fra uvanlig når jeg brygger på en forkjølelse. Da vet jeg med meg selv at Earl Grey Tea og toalettpapir blir mine nærmeste venner de kommende ukene, helt til forkjølelsen har begynt å roe seg ned for denne gang.

Til å være meg, våknet jeg ganske seint i dag. Det er egentlig ikke bra med tanke på at det er skolestart til mandag. Å sove til klokken er 11:30 er liksom ikke et alternativ lenger. I hvert fall ikke før neste ferie, som er om 7-8 uker. Fram til da må man bare tilvenne seg hverdagen igjen, bestående av rutiner og "stå på" - vilje. Jeg vet ikke helt hvordan jeg klarte å sove så lenge, men jeg må nok ha vært mer sliten i går enn jeg følte meg. Kanskje på grunn av denne forkjølelsen jeg brygger på. Kan ikke si jeg var så veldig seint oppe heller. 

En himmelsk følelse

Skrevet 15.08.2014 klokken 21:17

Kjære lesere...

Da har jeg kommet hjem fra en av de bedre dagene så langt denne sommerferien, og som jeg håpet på, ble Guardians Of The Galaxy kveldens kinofilm. Jeg er så glad for at jeg takket ja til å bli med Sweety og komisene hans på kino, for denne filmen var epic. Guardians Of The Galaxy er en av de bedre filmene fra Marvel jeg har sett hittil, og jeg kunne gjerne sett den om igjen. Filmen inneholder selvfølgelig action, som hvilken som helst annen "superheltfilm", men jeg likte hele konseptet. Det er humor, det er spenning og alt annet en slik type film burde inneholde. 

Nå som jeg har kommet hjem skal jeg finne meg noe å spise, for magen min rumler etter mat. Jeg har faktisk hatt det så moro i dag at jeg har glemt tanken på alt som heter mat. Det blir nok to brødskiver med speilegg, men nå er jeg så sulten at jeg kan spise hva som helst føler jeg. Morgendagen min vet jeg ikke helt hvordan ser ut ennå, men jeg håper den blir like morsom og koselig som denne fredagen har vært. I dag har jeg virkelig hatt en bra dag og jeg føler meg himmelsk.

På kino med Sweety

Skrevet 15.08.2014 klokken 10:48

God morgen herlige lesere!

Denne fredagen blir det dessverre lite med oppdateringer på bloggen. Jeg skal nemlig være med Sweety og noen av hans venner på kino. Nå har jeg ikke vært på kino siden jeg var og så The Foalt In Our Stars med Øyvår, så jeg gleder meg veldig. Valgene står i: Guardians Of The Galaxy eller Hercules. Personlig krysser jeg fingrene for at det blir Guardians Of The Galaxy vi skal se, for det er den av de to filmene jeg faktisk har ventet på at skulle komme på kino. Men Hercules virker som en spennende film det også.

Nå venter jeg på at klokken skal bli 13:00, for da kommer Sweety hjem til meg en stund før vi skal ned til byen for å dra på kino. I mellom tiden hadde jeg en tanke om å se ferdig The Hobbit: An Unexpected Journey, som jeg startet på i går kveld før jeg dro ut med Sweety. Jeg har kanskje rundt to timer igjen av filmen, og jeg hater å ikke fullføre noe jeg først har startet på. 



Videoblogg: Trenger forslag!

Skrevet 14.08.2014 klokken 15:43

 Link til spørsmålsrunde →  <HER>

 

Derfor misunner jeg dere

Skrevet 14.08.2014 klokken 13:57

For noen av dere er sikkert første dag tilbake på skolebenken allerede i dag. Jeg misunner dere akkurat nå. Dersom min første dag tilbake på skolen var i dag, kunne jeg gjort noe annet enn å sitte hjemme og kjede meg, som jeg gjør nå. For meg er skole morsomt, og det er derfor jeg gleder meg som et lite barn til mandagen. For på mandag er min første dag tilbake på skolebenken. Noen av dere vil sikkert se på det som en fordel, med tanke på at jeg har noen flere fridager enn enkelte av dere. Tro meg, det gjør ikke jeg. Flere fridager betyr flere kjedelige ventetimer for meg. Nå som sommerferien er over for de fleste av oss, er det rent lite å finne på. De fleste er tilbake i rutiner og gjør ting på tider av døgnet der jeg for eksempel har fri. Det er så kjedelig!

På mange måter gjør dette at jeg ikke får lyst til å stå opp om morgenen. Jeg kan like gjerne sove gjennom alle de timene mine venner er på skole og på jobb. Dette er ikke morsomt for meg i det hele tatt, men er det noe erfaringer har lært meg, så er det at livet ikke bestandig er morsomt. Selv om man gjerne skulle ønske det. 



Ute regner det, og det er ganske guffent i luften. Jeg merker på hele kroppen at høsten er på vei, for den deilige sommervarmen er borte. Det er egentlig veldig synd for meg, for jeg fryser til en hver årstid bortsett fra om sommeren. Min kropp tenker snart å finne fram gensere igjen, og det sier litt. Dessuten er det demotiverende å være ute på regnværsdager, så det frister ikke å gjøre noe ute med det første. Men jeg finner nok helt sikkert på noe å gjøre i løpet av dagen. Det gjør jeg alltid. 

 

No girls allowed

Skrevet 14.08.2014 klokken 11:20

God morgen herlige lesere!

Nå er det en time siden jeg stod opp, og i dag er det ikke mye jeg har å gjøre. Jeg skal kjede i hele dag, for Sweety skal ha en dag med kompisene sine og til min store irritasjon er ikke jenter velkomne. Men jeg kan ikke være 100% avhengig av han for å få tiden til å gå heller. Plutselig har skolen begynt igjen, og da pleier det ikke være mye tid eller rom for venner og andre fritidssysler. Da er det lekser som står for fullt spill, men jeg skal ikke klage, for jeg har han mer eller mindre for meg selv fra i morgen av og helt fram til skolestart på mandag. Så livet er ikke så veldig ille likevel.

Som jeg alltid gjør, finner jeg meg nok noen filmer å fordrive tiden med. Siden sist jeg var på Netflix har de fått inn noen nye filmer, og jeg tenkte jeg skulle se om det kan være noe interessant blant de. Jeg har jo tross alt sett så mye film i mitt liv at jeg begynner å bli ganske kresen på utvalgene mine. 

Det er på dager som denne jeg savner jentene mine ekstra mye. Stor klem til de, fordi jeg er så enormt glad i de!


Foto: Vinterferien 2014 - Sandefjord

Kjedelig ja, det er det!

Skrevet 13.08.2014 klokken 18:01

Denne onsdagen har vært treg. Den går så utrolig sakte, men det kan kanskje ha noe å gjøre med at jeg ikke har gjort så veldig mye i dag. Jeg har vært ute en time eller to, men jeg føler ikke akkurat at det har hjulpet så veldig mye. Ja, jeg har fått meg litt frisk luft og alt det der, men det er ikke alltid det gir like stor effekt. Nå venter jeg spent på en melding, for jeg kjeder meg og når jeg får denne meldingen skal jeg ut. Det er i hvert fall det jeg har tenkt til å gjøre. Så får jeg i hvert fall noe av dagen til å gå noe raskere. 

Fram til den tid kommer jeg nok til å late meg på sengen med film eller noe. Kanskje musikk, får nesten se hva det blir til. Likevel ender alltid opp med å gjøre de samme tingene som jeg alltid har gjort. Kjedelig blir det i hvert fall, men mitt liv er rent over veldig kjedelig uansett. 




Don't forget

Skrevet 13.08.2014 klokken 13:34

Siden det regner ganske mye nå, er det lite fristende å gå ut og jogge senere i dag. Likevel skal jeg prøve, for nå har jeg på en måte lovet meg selv å ta meg en joggetur. Dessuten har jeg fått en slags rutine på det i det siste, og da er det vel en fordel å forholde seg til det. Når vinteren kommer, vet jeg med meg selv at det ikke blir noe uansett. Når det er sagt, skal det sies at sommeren er i ferd med å forlate oss. Dessverre. Det er nemlig ikke like varmt ute som det var tidligere i sommer. I går måtte jeg faktisk bruke genser for første gang på lenge, for vinden er ikke bare en liten bris lenger. Den er kald og guffen. Begynner i hvert fall å bli. Så jeg kom hjem med iskalde hender og frøs egentlig ganske mye. 

NB! - Ikke glem spørsmålsrunden jeg har gående på bloggen. Er det ting du trenger å spørre om, eller føler at du trenger å spørre om. Det kan være hva som helst - legg igjen et spørsmål <HER>

 

Act like a lady Think like a boss

Skrevet 13.08.2014 klokken 11:52

God morgen herlige dere!

Dagen min startet på omtrent samme tid som i går - 10:00. Jeg har egentlig ikke gjort så veldig mye siden jeg stod opp, annet enn å spise frokost og dusje. Faktisk vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre med denne onsdagen. Sweety skal jo dra ned til byen for å møte en venn han ikke har sett på en god stund, og jeg har ingen anelse om hvor lang tid det kan ta. Så kommer Sigrid rundt fire og skal bli her helt til lørdag, for hun er bedt i konfirmasjon. Mamma kommer ikke hjem fra jobben før nærmere seks, og da blir det vel en drøss med kjedelige timer å komme seg gjennom i dag også. 

Når Sweety kommer hjem fra byen, blir det joggetur. Det blir spennende. Nå har jeg med vilje tatt meg pause fra joggingen i to dager, med hensyn til smerter i rygg, lår, legg og fot. Heldigvis kjenner jeg meg ikke særlig støl, så jeg tror det skal gå bra. Dessuten dør man ikke av å ta seg en joggetur. 



En lang ventetid er endelig over

Skrevet 12.08.2014 klokken 23:14

Hei og hopp, nå er jeg tilbake igjen.

Dette blir kveldens siste innlegg, for nå er jeg så utrolig sliten i både hode og kropp. Sett bort i fra det har jeg hatt den morsomste dagen på veldig lenge. Jeg har nemlig vært med Sweety siden klokken 15:30 i dag og jeg kan ikke vente til i morgen. I morgen har han planer om å møte en venn han ikke har sett på en god stund, og når han kommer hjem igjen etter det skal vi ut og ta oss en joggetur sammen. Jeg gleder meg veldig, for jeg vet ikke hvor mye raskere tempo enn meg han har. Dessuten har jeg rent over dårlig kondisjon selv om den har blitt tålelig bedre denne sommeren, takket være mine 14 joggeturer de siste to ukene. Så det blir spennende å se hvordan det ender opp. 

Ellers vil jeg bare si "God natt" til alle dere søte og herlige mennesker der ute som leser bloggen min. Dere vet jeg setter utrolig pris på det, og tusen takk skal dere alle ha, for å ha gjort bloggen min så spesiell for meg. Det er på grunn av all den positive energien dere gir meg som har gitt meg inspirasjon til å blogge så lenge som jeg har gjort. Tusen takk!

Hvor ble det av kreativiteten min?

Skrevet 12.08.2014 klokken 14:07

I dag har mamma begynt å jobbe igjen, og jeg er helt alene hjemme. Helt fuckings alene, og det er det kjedeligste jeg vet om. Å være helt fuckings alene. Men. Jeg håper det ikke er alt for lenge til Sweety gir meg klart signal om at det er greit å finne på noe. Jeg er så rastløs som det overhode går an å bli, og selvfølgelig klarer ikke hjernen min å være kreativ nok til å finne på noe å gjøre. What to do when bored? 

Det eneste hjernen min er kreativ nok til å finne på i skrivende stund er å tekste med venner og høre på Britney Spears musikk. På veldig mange måter er det derfor jeg ser skikkelig fram til skolestart, for da trenger ikke lenger hjernen min ha 100% ansvar for å være kreativ. Da dytter lærerne kreativiteten på deg, og min mening er at det funker mye bedre, for meg. De sier jeg er kreativ, men jeg føler meg ikke like kreativ som de påstår at jeg er. 




You must be Jet lagged

Skrevet 12.08.2014 klokken 11:07

God morgen!

I dag har dagen kommet. Den dagen jeg har sittet og ventet på i to uker. Dagen Sweety kommer hjem. Faktisk er han i Norge nå, og kan dere tenke dere til hvorfor jeg vet det? - Han sendte meg en melding da klokken var rundt ti i dag tidlig der det stod "I'm home". Aw! Er ikke han bare vidunderlig? Vel. Nok om det for et øyeblikk. Nå har jeg nettopp kommet ut av dusjen etter å ha spist en ganske kjedelig, men smakfull frokost. Brødskiver med jordbærsyltetøy er ikke akkurat det mest eksklusive man kan spise, men hver gang mamma kjøper Brelett er det det. Brelett er nemlig det beste smøret jeg vet om og jordbærryltetøy er det beste jeg vet sammen med det. Så da ble frokosten ikke fullt så ille likevel. 

Jeg tenker at Sweety er ganske "jet lagged" etter den lange reisen hjem til Norge, så jeg skal la han få lov til å bruke den tiden han trenger på å hente inn litt energi. Derfor skal jeg holde litt avstand og la han få være litt i fred til han oppsøker kontakt selv. Hadde det vært meg som skulle reise så langt, hadde jeg garantert vært helt kake når jeg kom hjem. Jeg hadde lagt meg paddeflat på sengen og sovet noen timer. Men denne gangen var det ikke meg, og da skal jeg behandle han slik jeg ville ønsket å bli behandlet selv etter en så lang reise. 



Tilbake til hverdagen

Skrevet 11.08.2014 klokken 20:15

Da har jeg nettopp kommet hjem fra Oslo S etter å ha fulgt Øyvår på toget. Synes det er så utrolig stress å dra ned til byen når jeg egentlig ikke har noenting jeg skulle gjort der. Men når man ikke har andre alternativer enn å sitte barnevakt ved siden av, ble valget enkelt. Nå skal jeg virkelig bare ta kvelden med ro og finne meg en film å se. Så tenker jeg vel å legge meg etter det. Det er tross alt en uke til skolestart og rutinene mine er langt i fra normale, så det er nok på tide å komme seg inn i en vanlig hverdagsrytme igjen. 

Mamma begynner å jobbe igjen i morgen, så da kommer nok den mer normale døgnrytmen tilbake også. Mamma står jo opp ganske tidlig, i og med at hun må vekke de små og få de i barnehagen først. Huff! Det blir nok slitsomt å snu døgnrytmen sin tilbake den første uken på skolen etter ferien. For et ork, men sånn er det nå en gang. 

Flymodus

Skrevet 11.08.2014 klokken 12:59

Nå vet jeg ikke helt om det er god morgen eller god natt. Jeg føler meg like trøtt som da jeg la meg, og jeg la meg ikke særlig seint. Jeg våknet egentlig da klokken var halv åtte, men jeg synes det var vel tidlig, så jeg gikk og la meg igjen. Når klokken var rundt halv elleve ble jeg vekket av Sweety, som nok en gang spurte om jeg kunne komme på Skype. Selvfølgelig spretter jeg opp av sengen og skrur på Pc'en med en gang jeg ser den meldingen. Klarer ikke si nei til han, for han er for uimotståelig. Dessuten kan det være det siste jeg hører fra han før han setter telefonen på flymodus. 

Dagen har så vidt begynt, men for å få timene til å gå noe mer raskere tar jeg med meg Øyvår ned på senteret. Jeg tenkte jeg skulle på shopping etter nye sko og noe nytt utstyr til penalet mitt. Pluss at jeg trenger å få kjøpt meg et nytt headsett, for det jeg har funker ikke på det ene øret. Det har dessverre sett sine bedre dager denne sommeren. Men det er ikke lenge til stipendet er på vei, så da blir vel de pengene spart uansett. 

Her ryddes det unna

Skrevet 10.08.2014 klokken 17:34

kjære lesere

I dag har jeg gjort mye rart for å få tiden til å gå. Jeg har ryddet i hyller, skuffer, skap og you name it. Jeg har med andre ord ryddet hele rommet mitt klart til skolestart. Det har gått en del timer til det, så jeg har ikke funnet tid til joggerunden min i dag. Tror faktisk ikke det blir en joggetur i dag heller. Jeg merker smerte i både rygg, lår og føtter, og spesielt vondt har jeg i min høyre fot. Så tenker det er på tide med en hviledag fra joggingen. Dessuten har jeg tatt meg en joggetur hver dag de siste tretten dagene, så litt hvile kan jeg vel unne meg selv etter så slit og svette. 

Her om dagen så jeg meg selv i speilet og la merke til at rumpa mi hadde begynt å få en litt fastere form. Haha! Normalt er ikke det et parti på kroppen jeg vanligvis studerer, men akkurat da var det litt ekstra stas å se på rumpa mi. Det er vel all joggingen sin skyld at rumpa mi har blitt så mye fastere, og att på til begynt å danne seg en typisk rumpeform. Fornøyd er jeg lell.

Dette bildet er bare for å illustrere hvor ryddig mitt rom faktisk ser ut. Det er kanskje ikke like fancy som dette, men det er like ryddig. Faktisk når jeg tenker meg om kunne dette fint vært slik mitt drømmerom ser ut. Det inneholder alt jeg på en måte synes er praktisk og kult. Det er stor plass, det har en tv og inneholder lyse farger med nyanser av blå. Wow! What a dream.

En god nattesøvn

Skrevet 10.08.2014 klokken 10:15

God morgen!

Da har jeg nettopp våknet fra en vidunderlig nattesøvn på nytt ommøblert rom. Kanskje det var dette jeg trengte for å få en bedre hjemmefølelse av å være på mitt eget rom. Nå koser jeg meg faktisk når jeg er på rommet mitt, og det takket være min egen vilje til å ville ommøblere det i går. Det har blitt mer romslig og mer hjemmekoselig-aktig her nå, og det liker jeg virkelig godt. I dag er det bare én dag igjen til Sweety kommer hjem fra Amerika, så i morgen er den siste dagen jeg må overleve uten han. Det skal bli utrolig deilig å få han tilbake til Norge, for nå føler jeg at jeg har kjedet meg lenge nok. 

Klokken har så vidt passert ti, så dagen min er ikke planlagt ennå. Det er søndag, så det er ikke akkurat så mye man får gjort utendørs. Jeg kan ikke gå på butikken, eller til et kjøpesenter for å få tiden til å gå. Jeg har joggeturen min da, men den har jeg ikke krefter til å starte på før litt ut på ettermiddagen. 

Bare to dager igjen

Skrevet 09.08.2014 klokken 22:34

Hei, kjære lesere! 

Jeg vet det begynner å bli seint, men jeg er redd for at jeg må kaste nok en følelsebombe på dere. Jeg klarer nemlig ikke å holde følelsene mine for meg selv lenger, på samme måte som jeg gjorde før med årene. Jeg har uheldig nok myknet litt med årene siden barneskolen. Men nok om det. 

De siste timene før klokken slår tolv i natt er det akkurat to dager til Sweety kommer hjem fra Amerika. Og jeg sitter hjemme og gleder meg som en liten unge. Selv om det bare er to dager igjen til han kommer hjem, kjenner jeg sommerfuglene presse seg på i magen allerede. Det kjennes nesten ut som om jeg har en blanding av reisefeber og gledesrus i kroppen. Nå har ventetiden vært så lang at jeg har blitt helt sprø. Alle de gode følelsene strømmer mer og mer på for hver dag som går nå, så jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av alle følelsene. Jeg vet ikke om jeg skal holde de inne, eller om jeg skal gråte de ut. 

Hva jeg skal gjøre med de to siste dagene før Sweety kommer hjem til Norge igjen, er ennå ikke helt klart for meg, men de blir nok prikk like de tretten andre dagene han har vært borte fra meg. Og med det mener jeg: joggetur og flere timer med ensomhet og kjedsomhet. Huff! Jeg får vondt i kroppen bare av å tenke på at tiden ikke går like fort som jeg vil at den skal gjøre. 

PS! - Jeg er helt sikker på at dere begynner å bli ordentlig lei av meg som bare skriver innlegg om min fantastiske Sweety. Men jeg tror jeg er på grensen til å bli ordentlig hodestupt forelsket i han, og bloggen er på en måte det eneste stedet jeg har som jeg kan ytre mine følelser uten at det blir kleint. Hvis dere skjønner hva jeg mener? 

 

Changes

Skrevet 09.08.2014 klokken 15:52

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra min trettende joggetur siden Sweety dro til Amerika. Jeg har virkelig ingenting annet å gjøre, men i dag gjorde jeg et unntak. I dag har jeg kjedet meg så utrolig mye at jeg både tok meg tiden og energien til å ommøblere rommet mitt. Jeg har slitet meg helt ut, men det driter jeg i, for nå har rommet mitt blitt litt mer slik jeg ønsket det. Og selv om rommet i og for seg er veldig lite, har jeg laget meg litt bedre gulvplass å gå på. 

Nå har jeg planer om å spise ett eller annet, for jeg er skrubbsulten etter all den innsatsen jeg har lagt i både ommøblering og joggetur. Tror faktisk ikke jeg har spist noe ordentlig måltid siden frokosten min klokken ni i dag tidlig, og det begynner faktisk å bli en del timer siden. 



Alt går i spinn

Skrevet 09.08.2014 klokken 09:40

I dag våknet jeg tidligere enn hva jeg har gjort på en stund. Det merker jeg i både kropp og sjel. Nakken min er stiv og øynene mine klarer ikke helt å få med seg det som skjer rundt meg. Alt går i spinn. Jeg er helt sikker på at dersom jeg hadde vært en tegneseriefigur, ville det fløyet fugler i sirkel rundt hodet mitt akkurat nå. For det er litt sånn jeg faktisk føler meg. Grunnen til at jeg valgte å stå opp så tidlig som det jeg gjorde, er rett og slett fordi at jeg pleier å bli vekket av Sweety på samme tid, av meldinger det der kan stå "Babe, wake up!" - På denne tiden av døgnet er det leggetid hos han. Tidsforskjellen mellom Norge og Amerika er til å bli sprø av. 

Heldigvis er det bare tre dager igjen til Sweety kommer hjem, og da skal vi gjøre mye morsomt sammen. Ting som er hundre ganger mer morsomt enn å sitte hjemme på sitt eget rom dag inn og dag ut. Noe jeg må innrømme jeg har gjort helt siden han dro til Amerika for tretten dager siden. Arg! Jeg er så lei av å sitte hjemme og ikke klare å finne på noe som helst annet enn å ta meg en joggetur, men jeg kan ikke jogge hele dagen heller. Derfor ser jeg mest fram til skolestart, for da begynner normalen å komme tilbake. 



Dear Sweety!

Skrevet 08.08.2014 klokken 13:13

Håper dere ikke har noe imot at jeg skriver dette innlegget på engelsk...

Dear sweety!

I've never known you as much as I do today, and though your heart sometimes can be made of stone, I see so much love in it. You may not express your love through words, but I don't mind. Because through body language you show me the sweetest and most kindhearted love someone has ever given me. Your heart is the purest I've come across, and that you should be proud of. Only a gentleman have a heart like yours.

Ever since I first saw you this summer, I've felt happy. You make my days so much easier to get through. You make me a better person, or at least the better person I want to be. You make me smile like an idiot everytime I talk to you. It doesn't matter if it's in person or through text or anything else. I just smile because it's you. And now that you're in America I feel like another half of me is missing. 

Knowing that an ocean is separating us from each other is hurtful. However I'm glad that you lent me your totem while you're gone, because that makes me think of you even more. I may be a pervert, but I must admit I sometimes like to smell it. Not because I like to smell it, but because the smell of your parfume is spread all over it. 

This summer has been a blast spending together with you, and I'm really looking forward to your home arrival. These past two weeks has been very lonesome and extremely boring when you've not been here to spend them with. Therefore I'm not so sure how I'm going to cope with the last four days without your company.

- Sincerely, your remarkable friend.

            Foto: Privat


 

Klar for skolestart

Skrevet 07.08.2014 klokken 17:24

I dag er det en uke og tre dager til skolestart for min del. Det gleder jeg meg skikkelig til, og mest glad er jeg for å ha kommet inn på samme skole som i fjor. Jeg får jobbe like hardt for karakterene i år som i fjor, slik at jeg kommer inn på Fyrstikkalleen tredje året mitt også. Fyrstikkalleen må være den første skolen jeg føler at jeg virkelig trives ordentlig godt på. Jeg føler jeg passer inn der og at jeg ikke er en utenforstående lenger, hvilket er en utrolig deilig følelse å ha. Spesielt for meg som har blitt sett ned på i så mange år bare for å ikke følge mengden. 

Jeg vet ikke hva jeg skal ha på meg ennå, men det blir ikke i nærheten så Mickey Mouse inspirert som i fjor. I år blir det vel noe helt enkelt og pent som passer til den dagens vær. Kanskje noe av det nye jeg kjøpte tidligere is sommer. Jeg finner det vel ut når den tid kommer. For å runde av dette innlegget legger jeg med et bilde av første skoledag antrekket jeg hadde på meg i fjor.




An ocean apart

Skrevet 07.08.2014 klokken 13:34

I dag våknet jeg opp til ditt uimotståelige vakre ansikt. Jeg synes det er utrolig koselig når du tar deg tid til å  ringe meg på Skype så tidlig på morgenkvisten, selv om det er midt på natten der borte hos deg. Bokstavelig talt er vi et hav fra hverandre, hvilket gjør savnet  etter deg enda større. Jeg kan ikke lenger plage deg med min tilstedeværelse, for du har fremdeles ikke kommet hjem. Men bare vent! Den tid vil snart komme tilbake, og da har vi mye å ta igjen for den tapte tiden du har vært borte. Jeg kommer til å være den mest plagsomme vennen du noen gang har hatt, for vi kommer til å finne på mye rart. 

Nå sitter jeg godt til rette i sengen min og pønsker ut hva jeg skal gjøre med dagen min. Joggerunde nummer elleve står i hvert fall på den listen. Så tenkte jeg å sette av litt tid til å se den nyeste episoden av Under The Dome. Jeg har dessverre ikke fått sett den denne uken fordi jeg har hatt andre prioriteringer. Lurer egentlig på hva som skal skje i denne episoden, for det bli mer spennende for hver episode som kommer. 




Tiden går så sakte

Skrevet 06.08.2014 klokken 17:26

Da er dagens joggetur bestått og kvelden begynner sakte å senke seg ned i kroppen. Jeg er kjempe sliten, men må i hvert fall holde meg våken til klokken er ti. Hvis ikke blir døgnrytmen min snudd på hodet igjen, og det er det siste jeg ønsker så tett opp mot skolestart. For å få tiden til å gå hører jeg på musikk. Det er ikke så veldig mye nytt jeg hører på, for jeg har totalt kuttet ut radio denne sommeren. Det blir det helt sikkert en slutt på når skolen er godt i gang igjen, for jeg synes egentlig at radio er skikkelig koselig å høre på i blant. 

Den siste tiden har vært et helvete for meg. Tiden går så utrolig sakte, og jeg skulle helst ønske at tiden raste forbi akkurat nå. Det er så forferdelig kjedelig å ikke ha noen og kunne være med. Min kjære venn er fremdeles i Amerika og kommer ikke hjem før på mandag. Det er bare fem dager til, men fem dager kan være som 100 år når man ikke har noe å gjøre. Derfor gleder jeg meg til skolestart, for da begynner dagene å føles korte igjen. 




En plan for dagen

Skrevet 06.08.2014 klokken 14:20

Fram til nå har dagen min vært enkel. Jeg våknet da klokken var 10:00 og satt for det meste på Pc'en og hørte på Britney Jean plata til Britney Spears etter at jeg hadde spist  frokost. Jeg har fått helt dilla på enkelte av låtene og kan sette de på repeat uten å egentlig bli lei. Så ble jeg med mamma bort til Manglerud senter, for Øyvår hadde legetime. Jeg orket ikke en dag til hvor jeg bare ble sittende hjemme, så jeg ble like gjerne med. 

Nå er jeg tilbake til mitt utgangspunkt og prøver å tenke ut en plan for dagen. En joggetur står i hvert fall som en av hovedprioriteringene på den listen. Dette blir den tiende dagen på rad jeg tar meg en joggetur, og den late siden av meg merker det utrolig godt. Jeg er støl i alt som går under kategorien lår og legger, men kondisjonen min har blitt bedre da. 



 

Nytt design!

Skrevet 05.08.2014 klokken 18:22

Alle vet nå at jeg har hatt mange dager med ensomhet. Mange dager med en oppsummert kjedsomhet til tusen og mange dager uten noe å gjøre. Alt har på veldig mange måter vært  veldig kjedelig. På grunn av all den tiden jeg har hatt til overs, har jeg fått tid til å sette meg ned og kode sammen et nytt design. Faktisk har jeg blitt ganske fornøyd med det nye designet. I mine øyne virker det mer ryddig og ser penere ut i en helhet. Dette designet er selvfølgelig inspirert av mine tidligere design, pluss Kvdesign.no sitt nyeste design. 

Header & profilbilde er selvfølgelig midlertidig. Nytt kommer når Macen er tilbake ved skolestart.

- Hva tenker dere? 

NYTT:



GAMMELT:



 

#DenFølelsen

Skrevet 04.08.2014 klokken 15:11

Nå har jeg jogget hver dag siden min kjære venn dro til Amerika, og det kjenner jeg i beina, men det er deilig å jogge da. Selvfølgelig er ikke det å svette noe jeg ser mest fram til med hver joggetur, men den følelsen jeg får i kroppen etterpå. Den følelsen av at hver muskel i hele kroppen er lett som en fjær. Så det skal bli utrolig deilig med en joggetur i kveld også. Når jeg jogger bruker jeg så mye energi på å holde meg gående, at det å legge seg paddeflat på sengen etterpå er himmelsk. 

Ellers har jeg vært ganske tom for ideer i dag. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å få tiden til å gå. I min verden virker det som om tiden har slått seg vrang. Den går sakte når jeg skulle ønske den raste forbi. Likevel har jeg ikke bare vært lat i dag. Jeg ble med mamma og Øyvår ned på Bryn senteret. Vi gjorde ikke mye, men det ble noe sosing i diverse butikker. Så tok vi oss en liten drikkepause. Det skjedde egentlig ikke noe mer enn det. 

Bedre kondisjon

Skrevet 03.08.2014 klokken 14:16

Solen har ennå ikke kommet tilbake etter gårsdagens møkkavær. Det regner ikke, men jeg har en følelse av at det snart vil gjøre det. Det ligger tett med grå skyer på himmelen, og det er fuktig i luften. Faktisk er det ganske deilig å være ute i dag. Derfor satt jeg meg ut i hagen med boken min i stad. Jeg fikk faktisk lest så mye at jeg sitter igjen med ti sider. Det er ikke mye, så jeg regner med at boken er lest ut  i løpet av dagen. 

Hva jeg skal bedrive resten av dagen min med vet jeg ikke, men det vet jeg aldri. Jeg har noen ideer, men joggeturen min orker jeg ikke begynne på før ut på kvelden en gang. Min faste joggerunde er rundt Østensjøvannet, runden er på ca 3km, og normalt ville jeg ha brukt 40 minutter eller lenger på å jogge den strekningen, men i går og dagen før, tok jeg runden på en halvtime. Det er jeg ganske glad for. Det beviser bare at min kondisjon og motivasjon for mer bevegelse har økt denne sommeren. 

Det ække gæli!

For et møkkavær

Skrevet 02.08.2014 klokken 11:46

Etter flere uker på rad med tropisk sommervær, kommer regnværet. I natt har det tordnet, og regnet har plasket ned i bøtter og spann. Det regner fremdeles og tordnet smeller så mye at det dundrer på rommet mitt. Så det ser faktisk ut til å bli buksevær i dag, hvilket det ikke har vært på mange uker. Men selv om det er ordentlig møkkavær i dag, skal ikke det være noen unnskyldning for å ikke ta seg en joggetur til kvelden. I følge mamma skal mine lår ha blitt noe slankere, men det klarer jeg faktisk ikke å se selv. Dessuten har mine joggeturer denne sommeren økt kondisjonen min veldig, og det er supert bare det. 

Jeg har aldri vært den personen som liker å veie meg, for da blir jeg veldig ofte skuffet over tallet som blir stående på den lille skjermen. Jeg tenker heller at det er mye bedre å være fornøyd med seg selv og den vekten man har, så kan man istedet oppgi et pent tall dersom noen skulle spørre hvor mye du veier. Når noen spør meg for eksempel, sier jeg at jeg veier omtrent 60kg, for det er faktisk ikke så langt unna sannheten. Pluss at 60 er et rundt og pent tall. 







Savner deg

Skrevet 01.08.2014 klokken 17:57

Nå som du er i Amerika er det lite jeg får gjort med livet mitt. Jeg sitter spent og venter på at klokken skal bli halv sju, for det er da du våkner og ringer meg på Skype. Det er forferdelig å tenke på at du befinner deg i en tidssone som ligger seks timer bak min. Når jeg legger meg har dagen din så vidt begynt, og når jeg står opp går du og legger deg. Jeg vet at du er borte på grunn av din søsters bryllup, og selv om man sier "at den som venter på noe godt venter ikke for jeves", føles det ut som om ventetiden tar 100 år. 

Jeg kan ikke si for sikkert om dette er en forelskelse, eller om det bare er en følelse jeg har fått fordi du har blitt en betydningsfull person for meg. Det eneste jeg kan si og være 100% sikker på det, er at jeg savner deg utrolig mye og at jeg gleder meg sykt til du er hjemme i Norge igjen. Selv om det er 11 dager til. Buhu!

kjedsomhet i lange baner

Skrevet 01.08.2014 klokken 15:00

Jeg vet jeg har sagt til meg selv at jeg ikke skal klage over dagene, men i dag kjeder jeg meg mer enn jeg har gjort på lenge. Jeg er rastløs og klarer ikke finne på noe å gjøre. Da klokken var tolv i dag morges tok jeg meg en tur sammen med mamma og de små bort til senteret for å handle inn småting til helgen. Jeg følte jeg måtte være med, for hvis ikke hadde jeg garantert følt at dagen hadde vært bortkastet. Hele sommeren har jeg hatt noe å gjøre hver dag, og nå som jeg ikke har noen å være med kjeder jeg meg ekstra. På slike dager er lengselen etter skolen veldig stor. 

Øyvår kommer hjem i helgen, og det blir koselig. Hun skal for det meste bare besøke venner og ha det gøy, noe jeg faktisk misunner henne akkurat nå. Normalt sett er det omvendt, for jeg pleier stort sett ikke å kjede meg. Enten er det en film å se på, eller lekser å gjøre, men nå frister ingenting. Jeg kan selvfølgelig lese videre i boken min, men med den motivasjonen jeg har nå vil ikke det være ideelt. 



kjærlighetsforvirret

Skrevet 31.07.2014 klokken 17:33

Så lenge jeg kan huske har jeg falt for gutter som viser seg å ikke ha interesse for meg. Dette er jeg så lei av. Jeg sier ikke at jeg er desperat etter å finne den store kjærligheten, men det ville vært koselig om noen gutter en gang i blant kunne uttrykt en slags interesse tilbake. Jeg er 17 år, singel og kan ikke en gang huske sist jeg hadde et offentlig seriøst forhold. Hva er dette for noe tull? De aller fleste på min alder har funnet seg en kjæreste, men se på meg. Still single people!

Ingen av mine venner har kjærester heller. Jeg vet ikke om det er fordi vi rett og slett ikke har orket å bry oss med det, eller om det er vår store konsekvens av å være utstøtt fra lokalsamfunnet siden vi var små. Jeg føler jeg har blitt for gammel for forhold som varer kun noen uker, eller et par måneder.Jeg ønsker noe seriøst og langtidsvarende, for ellers vil jeg se på det som å holde på med noen - og jeg holder ikke på med folk. 

Kanskje jeg burde slutte å spekulere rundt dette temaet hele tiden, og heller vente til den tid kommer. Men min erfaring er at gutter som liker meg er mennesker jeg i lang tid har sett på som svært uinteressante og kjedelige. Finner jeg noen med intelligens på størrelse med min og humor ut av det vanlige, ser jeg på ser jeg på det som intet annet enn flaks.

 

For en temperaturforskjell

Skrevet 31.07.2014 klokken 14:40

De siste ukene denne sommeren har vært forferdelig varme. Svetten har rent og det har nærmest vært ubehagelig å være ute, men da er det ekstra deilig med dager som denne. I dag er det meldt 22°C på det varmeste, og det merkes veldig når det tidligere har vært varmerekorder på 38°C. Vanligvis har en varme på 25°C kverket meg, så hvordan jeg har klart å overleve denne sommeren er nærmest et mirakel.

På grunn av denne varmeforskjellen skal det bli langt mer behagelig å ta seg en joggetur i kveld. Kanskje jeg holder ut lenger også, for nå har jeg den lille kjølige brisen å lene meg på. Jeg skal ikke klage, for uansett vær og temperatur er det alltid deilig å bevege på seg. Dessuten, når vinteren kommer ønsker jeg meg nok den ubehagelige sommervarmen tilbake, for da har det plutselig blitt alt for kaldt igjen.



Komplimenter & Gjøremål

Skrevet 30.07.2014 klokken 21:09

I det siste har jeg fått et lass med komplimenter. Positive ord i bøtter og spann, og smilet mitt vokser for hvert nytt kompliment jeg får. Nå blir det nok en stund til neste gang. Min kjære venn har nemlig reist til Amerika, og vi vet alle at komplimenter man får av venner ikke er til å sammenligne med de man får av familien. De to neste ukene vil bli lange og kjedelige, for nå har jeg ikke lenger noen å dele mine dager med. Likevel skal jeg ikke tillate meg selv å sutre, for jeg har planer om å gjøre noe helt annet enn å klage over livet. Noe jeg normalt ville gjort. 

De to neste ukene har jeg planer om å ta meg en joggetur hver kveld. Om ikke jeg klarer hele runden rundt Østensjøvannet, vet jeg i hvert fall at jeg har vært i bevegelse og ikke bare sittet på rumpa hele dagen. Mens jeg husker det må jeg faktisk søke om stipend også, for det har dessverre gått i glemmeboksen denne sommeren. Jeg har også tenkt å skvise inn et lite kinobesøk denne uken for å se den nye kinofilmen - Guardians of the Galaxy - en morsom film jeg har ventet på en god stund nå. 

Selv hvor mye jeg hater å bruke penger, må jeg faktisk bruke noe på et par nye sko. De jeg har ser dessverre ikke ut, og filler er det siste jeg ønsker å gå med på første skoledag. Haha! Ved siden av dette har jeg gitt meg selv et mål om å klare å lese ferdig en bok i sommer. Den samme boken jeg startet på tre uker før sommerferien startet. Jeg har omlag 100 sider igjen av boken, og jeg vet at det ikke er mye, men i mitt hode er 100 sider mer enn nok.

Superkul.no

Skrevet 30.07.2014 klokken 16:16

Hei!

Siden jeg ikke har så mye å gjøre om dagen, tok jeg meg bryet med å registrere meg hos Superkul.no. Grunnen til dette er simpelthen fordi Superkul.no sto oppført som sponsor hos Sponsetblogg.no. Av ren nysgjerrighet tok jeg meg et klikk innom Superkul.no og jeg fant mye jeg likte. Det er merkelig hvor mye man kan finne på nett. Siden det fremdeles er sommer tok jeg meg en kikk gjennom utvalget de hadde av solbriller, og mye falt i smak. For eksempel: Scottish Flare Wayfarer - Sort/Hvit - solbrille for bare Kr 159. Eller: Scottish Flare Wayfarer - Sort/Hvit/Rød - solbrille til den samme prisen. 

Link til solbriller:
Scottish Flare Wayfarer - Sort/Hvit
Scottish Flare Wayfarer - Sort/Hvit/Rød 

On & Off

Skrevet 30.07.2014 klokken 11:38

De siste dagene har jeg vært dårlig på å blogge, men det har jeg mer eller mindre vært hele sommerferien. Når jeg sitter foran pc-skjermen hele dagen og ser på tv-serier, føler jeg på en måte at det ikke blir særlig interessante emner å skrive om. Helt siden sist jeg blogget har jeg sett episode etter episode med House of Cards, med unntak av de timene jeg har vært ute og vært sosial. De aller fleste bloggere vil nok si at en god blogger tar med seg kameraet sitt overalt, men det gjør ikke jeg. Noen ganger føler jeg det blir obligatorisk å blogge dersom jeg tar med meg kameraet overalt.

Det er jo nettopp dette jeg ikke ønsker med bloggen. Min blogg skal ikke være en deltidsjobb, men et sted å utrykke meg selv og det jeg har på hjertet. Så tenker jeg at det er viktig å blogge når man føler for det selv, og ikke bare la antall lesere være midtpunktet. Dersom man lar antall lesere være i fokus når man skriver et innlegg, blir det å skrive en blogg mer stress enn moro. For meg har blogging alltid vært morsomt, og det vil jeg fremdeles at det skal være. 

 

 

Out with a friend

Skrevet 26.07.2014 klokken 17:37

Etter mange timer foran Pc-skjermen er det nok på tide å komme seg ut. Ja, dere leste riktig, jeg har brukt flere av dagens timer foran Pc-skjermen. Jeg har nemlig funnet meg en ny serie å se på og har fått helt dilla. House Of Cards med Kevin Spacey. Vet ikke helt hvorfor jeg ikke har startet på den før akkurat i dag, for jeg har lest at serien har fått ekstremt god kritikk, men jeg har liksom ikke hatt helt lyst før nå. 

Om ikke lenge skal jeg gå ut døra og ta meg en tur til Manglerud for å møte en venn. En venn som jeg setter pris på for øyeblikket, og gjør at mine kjedelige dager ikke blir fullt så kjedelige lenger. Dette har selv mamma lagt merke til, og synes det er bra at jeg begynner å bli noe mer sosial igjen. Man kan ikke forvente at alt skal skje på én dag med meg, men med tiden kommer den første gangen for alt. 

Nye planer...

Skrevet 26.07.2014 klokken 12:07

Den siste tiden har jeg vært utrolig dårlig på å ta bilder av mitt eget liv. Derfor begynner bloggen å bli ganske kjedelig å se på. Når jeg får Macen min tilbake til skolestart har jeg helt andre planer for hvordan bloggen skal se ut og være. Jeg ønsker meg et nytt og mer ryddig design enn det jeg har nå. Jeg ønsker meg en ny og mer fancy header, pluss masse mer innlegg å lese. Jeg sitter på mange gode ideer selv, men det ville vært moro å få innspill og flere gode ideer underveis av dere. 

Nå sitter jeg på rommet, der jeg alltid er når jeg ikke klarer å finne på noe bedre å gjøre. Jeg tror jeg skal begynne dagen min med en film fra Netflix, men før det skal jeg ut på kjøkkenet for å drikke et digert glass med iskaldt vann. Det er fremdeles tropesommer ute, med 30-35 grader på det varmeste. Uff! Og jeg som pleide å klage bare det var 25 grader tidligere med årene. 

Flere bilder av meg og Melissa fra ferien min på Rjukan:



Terrortrussel & Badesommer

Skrevet 25.07.2014 klokken 12:53

Selv med en terrortrussel i luften, nyter jeg livet til det ytterste. Jeg tar dagen med ro og prøver å ikke bli helt paranoid av nyhetene som blafrer rundt på Internett og Tv. Det  er skummelt, men det positive med en trussel er at vi kan forberede oss på mulig angrep, noe vi ikke var 22. juli for tre år siden. Det er synd at menneskeliv skal gå tapt på grunn av uenigheter mellom ulike land, men slik har det dessverre vært siden tidenes morgen. 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med dagen min, men jeg har i hvert fall planer om å holde meg unna sentrum. Hvis det skulle skje noe, går man ut i fra at det er i sentrum noe kommer til å skje. Det som er veldig skummelt å tenke på med denne trusselen er at vi ikke helt vet hva den går ut på. Hva slags formål den har og hvorfor vi fikk trusselen. 

Over til noe litt mer koselig - i går var jeg med en venn ned til Siksakveien, not that I know where that is. Vi skulle bade i sjøen, noe jeg ikke var helt forberedt på, mentalt altså. Jeg er ganske stolt av meg selv, for jeg kom ganske langt uti. Til halsen faktisk, og grunnen til at jeg er ganske stolt over meg selv er rett og slett fordi at jeg ikke har badet i sjøen siden 6.klasse på barneskolen. Det er nå fem år siden. Det vil si at jeg ikke har badet en eneste sommer på fem år. Så i år er jeg skikkelig stolt av meg selv. 



Overvinne frykten

Skrevet 24.07.2014 klokken 09:25

Nå er det nesten en uke siden jeg blogget, igjen. Jeg antar jeg har hatt det så morsomt at bloggen har fått litt mindre prioritering enn hva den vanligvis får. De dagene jeg ikke har blogget har jeg storkost meg med Melissa, men også Sara. Jeg har kjent Sara siden hun var en liten jente, for hun og Sigrid gikk i samme barnehage, men det er først nå jeg føler at jeg har fått bli ordentlig godt kjent med henne. Hun er en så herlig jente å være med og det er bare en fryd å kunne ha henne som venn. 

I løpet av mitt besøk hos Melissa har vi sett på en del filmer: 12 years a slave, Inception, The haunting Of Molly Heartly, Frozen (ikke Disneyfilmen), Burried og så mange flere. Vi har også fått oss en del latterkramper av meningsløse ting, men det er slik jeg alltid har husket oss få. Det vil bli tomt i Oslo uten bestevennen min. 

Etter mange supre dager sammen med Melissa, har jeg vendt tilbake til Oslo. Det er ikke så mye å finne på i den forferdelige rekordvarmen, men jeg skal i hvert fall prøve meg på å bade ute i sjøen. Dette har ikke skjedd siden 6.klasse, så det blir ganske spennende for meg å se om jeg klarer å overvinne frykten min: Å bade blant fisken. Heldigvis har jeg en refleks-oransje bikini, så hvis jeg skal være i fare for å drukne, kan alle se meg. Forhåpentligvis. 




 

New hair cut

Skrevet 17.07.2014 klokken 19:35

Hver gang jeg er på Rjukan må jeg alltid stikke innom min faste frisør. Så lenge jeg kan huske har jeg klippet håret hos Team Klipp, og jeg klarer ikke å finne andre frisører som virkelig forstår hvordan jeg vil ha håret mitt. Denne gangen har jeg gjort bestillingen min litt annerledes enn andre ganger, for denne gangen har jeg klippet av meg halve lengden av håret mitt. Frisøren min synes det var veldig merkelig at jeg ikke protestere på å klippe vekk så mye, for vanligvis pleier jenter med så langt hår å protestere litt mer enn hva jeg gjorde. Men jeg ble kjempe fornøyd. Jeg kom ut av frisørsalongen og følte meg som et nytt menneske. Håret har ikke bare blitt ganske mye kortere, men det har også blitt så mye lettere og jeg kan ikke gjøre annet enn å smile over min nye hårklipp. 

Lurer på hva Melissa og mine andre venner vil si når de ser meg uten min gjenkjennelige og kjempelange hår. Mamma og resten av familien likte klippen min, så jeg får håpe på like positive responser fra resten av folka mine også. 

Før:



 

Nå:





Som en bestefar

Skrevet 15.07.2014 klokken 14:54

Hei kjære lesere!

Siden jeg kom til Rjukan i går ettermiddag har jeg tatt livet med ro. Jeg har truffet på bekjente og venner jeg ikke har truffet på lenge. Merkelig nok har lite forandret seg siden jeg dro, men det er bare på innsiden. Det er også mye forandringer i sving her oppe, og mye er annerledes fra da jeg var her sist. I dag har jeg tatt meg en tur innom gammern selv, Arve. Det er så rart hva tiden gjør med folk. Helt fra jeg kom ut av mammas livmor har jeg kjent den gubben og jeg har blitt så glad i han. Selv om Arve ikke er familie, har han alltid vært det i mine øyne. Selvfølgelig har han blitt eldre med dagene også, men bak den store magen og det rynkete ansiktet eksisterer fremdels et varmt hjerte som jeg har satt utrolig pris på hele livet. Arve har på sitt vis vært som en bestefar for meg.

Hva jeg skal fordrive resten av dagen med er like blankt for meg som et hvitt ark. Jeg ender nok opp med å gjøre akkurat det samme som jeg gjorde i går: gå fram og tilbake langs Sam Eydes gate, til jeg får nok av det og ønsker å gjøre andre ting. I går for eksempel, tok jeg meg en tur ned til ungdomsskolen og møtte på gamle klassekamerater. Ingen har forandret seg. Alle er seg selv lik. De samme gamle idiotiske kommentarene og de samme gamle frekke drittsekkene. 




Pakking

Skrevet 13.07.2014 klokken 11:45

Det har ikke blitt så mange oppdateringer som håpet denne uken, men når man har det moro tenker man ikke så veldig mye over hvor mye klokka er. Filmkvelden i går ble litt mer filmkveld enn planlagt, siden vi valgte å se to filmer og ikke bare én. Ennå kan jeg ikke klage, for jeg hatt det mer moro enn hvis jeg hadde blitt sittende hjemme alene og ikke klart å finne på noe. Det blir nok noen filmer i dag også, men det gjør meg ingenting. Jeg liker å se på film, men det visste dere. 

Filmene vi så i går var The Blair Witch Project og I Love You Phillip Morris - To eksempler av filmer jeg enten gråter av eller gjemmer meg bak puta av. The Blair Witch Project har jeg sett før, men da sammen med Melissa og Moah. Merkelig nok klarte jeg å holde puta lenger unna denne gangen, men det kan være fordi vi ikke så den like seint i går som det jeg, Melissa og Moah gjorde. I love You Phillip Morris har jeg også sett, men det begynner å bli så mange år siden at hukommelsen av den faller vekk. 



Ved siden av all moroa jeg har hatt de siste dagene, må jeg ta min farvel til det toget også. Jeg har bestemt meg for å reise oppover til Rjukan i morgen istedet for i dag. Grunnen er rett og slett fordi jeg ikke har begynt å pakke ennå, men det kan jeg kanskje bruke denne morgenkvisten på. 

Hjemme alene

Skrevet 12.07.2014 klokken 13:10

Planen i dag var egentlig å dra ned til byen for å se den nye Transformers filmen på kino, men siden den var utsolgt helt til tirsdag var ikke det lenger en mulighet å ha på dagsplanen. Istedet blir det filmkveld med en god venn hjemme hos meg. Hvilken film det blir er ennå ubestemt, men Netflix har en del å velge i. På grunn av filmkvelden skal jeg ned til Brynsenteret etterpå for å kjøpe litt snacks. Det er lørdag, så hvorfor ikke? Vanligvis spiser jeg ikke snacks når jeg skal se på film alene, men det er så mye mer koselig å gofle i seg noe når man har venner å dele gleden med. 

Det som er litt ekstra moro for meg er at jeg skal være hjemme alene. I hvert fall til i morgen. Er ennå usikker på om jeg skal reise oppover til Rjukan i morgen eller tidlig på mandag. Gøy blir det uansett. Nå er det ganske lenge siden sist jeg var på Rjukan, så det blir nok koselig å komme seg oppover selv uten Melissa der. Men når hun har kommet hjem fra Kristiansand igjen, da blir det party da. Hihi!



Et behov for å gjøre noe

Skrevet 11.07.2014 klokken 13:33

De siste dagene har jeg hatt et stort behov for å komme meg ut og gjøre noe, og derfor har jeg brukt Østensjøvannet som et utgangspunkt. Østensjøvannet er et naturreservat rett overfor gaten der vi har flyttet, og veldig mange bruker det som et sted til å jogge eller å mate endene som svømmer rundt i vannet. For meg tar det omtrent 40 minutter og gå en runde, men det har man ikke vondt av. I går gikk jeg ikke den runden, for da var jeg ute med en venn istedet, men det er deilig å gå rundt Østensjøvannet når man generelt ikke har lyst til å dra lenger unna.

Grunnen til at jeg begynte å gå rundt vannet, var rett og slett fordi jeg trengte å koble hjernen over på andre ting. Mindre pakking ut av esker og mer dagdrømming antar jeg. Er usikker på om jeg skal gå i dag, for det er grusomt varmt ute, men vi får se.





Hetebølge på rommet

Skrevet 11.07.2014 klokken 11:35

God morgen kjære lesere!

I natt har jeg sovet forferdelig. Jeg har våknet flere ganger på grunn av varmen, og jeg skjønner ikke hvordan det kan bli så varmt på rommet mitt. Jeg sover med åpent vindu i tillegg til å ha på en avkjølende vifte som suser natten ut. Om dette er slik type varme jeg kommer til å støte på om nettene de neste ukene denne sommeren, aner jeg ikke hva jeg skal gjøre for å kunne klare å sove. Jeg kan så klart bytte ut dynen med et pledd, men jeg vet at jeg vil fryse dersom jeg har på meg for lite om natten. Til vanlig er jeg en frysepinne, men i natt orket jeg ikke en gang å sove med pysj på, noe som jeg ellers ville ha gjort.

I natt har jeg rett og slett hatt det så forferdelig at tanken om å sove utendørs har slått meg flere ganger, men jeg hater insekter og da vet jeg ikke hvor mange myggstikk jeg ville våknet opp til. Myggstikk for meg er enda verre enn å sove innendørs i hetende varme. 



Some things you never let go

Skrevet 10.07.2014 klokken 16:11

Nesten to uker uten blogging har gjort meg gal. Jeg har ikke fått være like sosial som jeg har ønsket å være, og det har gjort at dagene mine har vært utrolig lange. Så skal det sies at det å flytte til en nytt sted krever sin tid det og. Mellom flyttingen og til nå, har jeg fått vite at jeg har kommet inn på samme skole neste skoleår også. Yey! Bedre nyheter kunne jeg ikke ønsket meg. Tre uker av åtte ferieuker har gått forbi, snart, og jeg vet fremdeles ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Helt til nå har jeg blitt værende i Oslo, men jeg håper jeg sipper det resten av ferien min. 

Mamma begynner å bli ganske lei av å tråkke rundt i Oslo hun og, så hun ønsker seg en tur oppover til Rjukan neste uke, men Melissa er ikke hjemme da. Når jeg først skal hjem til Rjukan vil jeg at bestevennen min også skal være der, eller så er det ikke særlig moro for meg å bli der oppe. Nå bor ikke tante på Rjukan lenger heller, og da blir det hele litt mer kjedelig. 

Under flyttingen har jeg tillatt en gammel venn å komme inn på rommet igjen. En dukke som mine to minste søsken mener er kjempe skummel, men for meg er den ikke annet enn et godt minne å bære med seg. Selv om dukken kanskje er skummel for noen, vil jeg ikke kvitte meg med den. Den er nemlig håndlaget av mormor og jeg fikk den av henne da jeg var en liten jente, derfor har jeg blitt så utrolig glad i den, og nå synes jeg den er veldig dekorativ. Selv synes jeg at den forteller så mye om meg.  

Møkkavær

Skrevet 26.06.2014 klokken 18:33

Dagen startet fint med sol og noe vind, og derfor tenkte jeg ikke på å ta på meg en jakke eller å ta med meg en paraply da jeg dro ut. Så jeg dro ned til byen med mamma og Øyvår for å møte pappa. Vi skulle egentlig bare ned til sentrum for å ta oss en liten kaffeprat, for farmor var nettopp kommet hjem fra sykehuset og da kunne pappa sette seg ned og tenke på litt andre ting. Så vår lille kaffeprat ble ingen liten kaffeprat. Vi slo oss ned på McDonald's og ble der til det helvetes tordenværet kom. Mamma dro før meg og Øyvår, for hun måtte hente de to minste før barnehagen stengte. 

Planen var i grunn ikke å bli sittende på McDonald's så lenge som vi gjorde, men ingen av oss hadde verken jakker eller paraplyer og så på det som veldig dumt å dra midt i det verste regnværet. Så vi ventet til det hadde roet seg ned, og da tenker jeg vi til sammen hadde sittet inne på McDonald's i to timer allerede. Ikke særlig morsomt. 

Jeg var sinnsykt heldig da jeg rakk bussen på vei hjem. Dersom jeg ikke hadde rukket den, ville jeg sannsynligvis vært gjennomvåt innen jeg kom hjem. Akkurat slik mamma var. Våt fra topp til tå. Jeg er veldig glad for at jeg valgte å dra hjem da jeg gjorde, for nå regner det minst like ille igjen som det det gjorde da jeg var på McDonald's.




På flyttefot

Skrevet 25.06.2014 klokken 19:19

Nå om dagene er det lite å blogge om. Jeg tar dagene med ro og gjør det beste ut av de, men nå er vi på flyttefot og da går det litt ekstra tid til å pakke og rydde. Derfor har jeg nedprioritert bloggen litt, og det vil dere kanskje legge mer merke til videre ut denne uken. Når vi er på plass i ny leilighet og har fått hverdagen tilbake igjen, blir det helt sikkert mer oppdateringer på bloggen. Så tror jeg man ofte får bedre inspirasjon  og motivasjon av å komme seg på nye steder. I hvert fall jeg føler det. 

For en drøy time siden kom jeg hjem fra byen med mamma. Vi har vært veldig spreke i dag, for vi har gått hjemmefra og helt ned til byen, og fra byen og halvveis hjem igjen. På tilbaketuren tok vi T-banen fra Jernbanetorget. En lang gåtur, men det er deilig å bare bruke dagene til noe annet enn å sitte hjemme og kjede seg. Jeg vil ikke akkurat sitte hjemme hele sommeren og klage over dagene fordi jeg ikke klarte å finne på noe. Det blir for dumt. 




Dårlig på å planlegge

Skrevet 22.06.2014 klokken 17:25

Selv om sommerferien begynte på fredag, føles det ut som om ferien snart er over. Denne helgen har vært så utrolig lang. Jeg har sovet bort så mange timer og er klar for å komme tilbake på skolen. Jeg vet jeg må overleve fram til august, men det er så lenge til. Åtte uker går fort, men når man ikke har noe planlagt for sommeren kan de åtte ukene plutselig føles lengre ut. Mye lengre ut. Hver sommer, vanligvis, har jeg lagt planer for nesten hver uke vi har fri. Slik er det ikke i år. I år har jeg vært dårlig på å planlegge sommerferien, mye på grunn av at jeg har hatt helt andre ting å tenke på. Jeg har vært mer innstilt på å gjøre det bra på skolen enn å få en kul sommerferie. 

Jeg nekter selvfølgelig å bli værende i Oslo hele ferien, for noe moro skal jeg ha også. Jeg har veldig lyst til å ta meg en tur til tante i sommer, men jeg har lite lyst til å være der hvis min fetter også skal være der. Jeg er glad i han, men han har så lett for å bli sjalu på meg og sippe for veldig lite. Samtidig denne ferien har jeg lyst til å være en del med Melissa, for nå er det så utrolig lenge siden vi så hverandre mer enn én dag av gangen. Så Rjukan-tur blir det garantert denne ferien også. 

 

VG-Lista

Skrevet 21.06.2014 klokken 17:13

Advarsel!  - Langt innlegg.

Jeg vet ikke hva det er meg meg og mine venner, men hver gang vi treffer på hverandre skal det alltid skje noe. Til å begynne med var jeg egentlig bare forberedt på at Melissa skulle nedover, men det var helt til Moah sa hun skulle nedover også. Dagen før Melissa kom nedover fortalte hun meg at Makafi også skulle nedover, men det gjorde ikke meg noen ting for jeg tenkte at det ville bli utrolig morsomt å få den gode gamle vennegjengen samlet. Det har tross alt blitt en god stund siden sist. Da alle var samlet igjen hadde Moah med seg tre andre venner fra Sandefjord og Melissa hadde møtt Aline på toget. Hvilket ingen hadde informert meg om. For jeg trodde virkelig at det bare skulle være min gode gamle vennegjeng som skulle gjenforenes. 

Alle var sultne etter flere timers reise, og de ønsket derfor å stoppe innom Peppes Pizza for å spise. Men her i Oslo er det alltid noe som er mer interessant enn andre ting. Melissa og Moah er store Austin Mahone fans og de ønsket derfor å dra til The Thief, for der hold Austin til. Det var der Moah hadde blitt informert om at han hadde hotellrom. Så vi dro dit: meg, Melissa, Makafi og Moah. Dette var vel egentlig ikke planen, for Moah hadde fortalt sine venner fra Sandefjord at hun bare skulle kjøpe noe hun var blitt bedt om av moren sin for så å komme tilbake til de. 



Timene gikk og vi bestemte oss bare for å stelle oss i kø for å komme inn på lista. Det var kommet så mange folk at vi så oss selv nødt til det dersom vi ønsket bra plasser. Målet var Golden Cirkle, og dit kom vi også etter en god tid med venting. Alle som drar på VG-Lista burde vite hvor populært opplegget er og hvor mange mennesker som drar dit. Selv om mine venner visste dette, hadde de aldri tenkt at det ville bli så forferdelig å stå så langt fremme. Vi ble most, fikk armhuler, rumper og alt av luktende og svette kroppsdeler presset inn mot alt vi hadde. Det var ikke ett mulig sted å bevege selg på, for alle presset seg forover. På et tidspunkt klikket jeg og Melissa og klarte ikke lenger å stå i mengden, så vi forflyttet oss lenger bak der det var bedre plass for bevegelighet. Vi fikk vann og ble fornøyde igjen, men vi så aldri Moah og Makafi før vi var kommet tilbake til Oslo S. 

Da vi fant hverandre igjen, hadde ikke Moah hørt eller sett fra sine venner fra Sandefjord siden vi dro fra de tidligere på dagen. Så hun ble litt redd og bekymret for hva som kunne ha skjedd med de. Ingen svarte da vi prøvde å ringe og alt ble kaos en periode. Da vi fikk tak i to av de senere fikk vi vite at en av Moahs tre venner gikk vekk fra de andre, så hun var alene. Hun hadde vi heller ikke sett eller hørt fra siden vi dro fra de. Så Moah fikk veldig dårlig samvittighet og var helt på gråten. Så hun ringte moren til vennen sin og sin egen mor for å fortelle om situasjonen, og på dette tidspunktet hadde klokken blitt langt over 23:00, og det siste toget til Sandefjord var kort tid rundt hjørnet. Vi visste ikke om denne vennen hadde dratt på toget før eller om hun fremdeles var i Sentrum, for vi fikk rett og slett ikke tak i henne. Så Moah ble ekstra redd, men heldigvis har hun venner som meg, Melissa og Makafi som gjør alt for henne. Hjelper henne med alt. 

Vi lette helt til det siste toget kom, og da måtte Moah dra hjem for hun fikk ikke lov til å være ute lenger. Fremdeles gråt hun og var redd for hva som kunne ha skjedd med vennen sin, men når hun ikke fikk lov til å være ute lenger kunne kun ikke gjøre særlig mer med det. Så akkurat i det toget hennes gikk fant resten av oss igjen to av de tre vennene til Moah. De var helt på gråten for telefonene deres var tomme for strøm og de rakk ikke det siste toget og igjen ble det kaos. Heldigvis var jeg og Melissa så snille at vi tilbød de å låne telefonene våre så de i hvert fall kunne ringe til foreldrene sine, og da endte det opp med at moren til hun ene skulle komme ned til Oslo for å hente de. Det tar også omtrent to timer å kjøre fra Sandefjord til Oslo, så jeg måtte passe på de til moren kom. Da hadde Melissa og Makafi tatt toget hjem for lengst og moren var ikke framme i Oslo før 02:00. 

Så var det på tide for meg å komme meg hjem, og siden nattbussene opp til meg går med sjeldne mellomrom måtte jeg vente rundt en halv time på bussen. Heldigvis tok det ikke veldig lang tid for bussen og komme seg opp til meg, men fy søren så støtt og sliten jeg var. Det eneste som holdt meg gående var tanken på senga. Den varme dyna og den myke madrassen. Fy søren! Det var så deilig å komme hjem i natt. Enda bedre var det å komme seg i seng. Jeg tror jeg sovnet på to minutter, for aldri i mitt liv har jeg vært ute så lenge. 

Sommerferie!

Skrevet 20.06.2014 klokken 08:15

Da var siste skoledag kommet, og jeg gleder meg til sommerferie. Etter skolen blir det VG-lista med verdens beste venner og jeg gleder meg så enormt mye. Nå er det sykt lenge siden den gode gamle gjengen min var sammen og derfor gleder jeg meg ekstra mye. Dessverre er to av mine bestevenner blitt uvenner, så det kan gjøre dagen noe mer utfordrende, men jeg ønsker ikke la deres krangel ødelegge for meg. Jeg er tross alt glad i de alle sammen.

Det er fremdels en stund til jeg trenger å bevege meg mot skolen, og derfor tar jeg morgen med ro. Likevel synes jeg det er ganske rart å ha så god tid på morgen. Vanligvis ville jeg ha dratt slik at jeg var på skolen til halv åtte, men jeg har ikke Macen lenger og da er ikke det fullt så morsomt. Jeg begynner ikke før 09:30, og jeg aner faktisk ikke hva jeg skal gjøre med minuttene fram til da.



Eksamen

Skrevet 17.06.2014 klokken 16:46

Endelig hjemme fra skolen. Trenger ikke lese eller øve på noen ting, for gjett hvem som ikke kom opp til muntlig eksamen? Meg! Men nå var det tross alt ingen fra Vg1 som kom opp på vår skole heller da. Ekstremt mange ble overlykkelige og gråt av glede, men ikke jeg. Det gjorde meg ikke så veldig mye å ikke komme opp til eksamen, men det gjorde litt vondt å levere fra seg Macen. Jeg har tross alt brukt den i et helt år nå (så og si). 

Likevel er det deilig å ikke tenke på skole før til fredag, for vi har blitt gitt fri fram til vår siste dag på skolen dette skoleåret. Wow! Tenk at mitt første år på videregående er over om tre dager. Det skulle man aldri tro. Dette året har gått så sinnssykt fort, men Gud så moro jeg har hatt det. Fått meg nye venner, og hvem skulle tro det? Jeg som fra start én har vært så bestemt på å ikke få meg flere venner enn de jeg har hjemme på Rjukan. 



Nå skal jeg bare ta dagene med ro framover og tenke minst mulig på noen ting. Det tror jeg hjernen min har litt godt av nå. Hjernecellene mine har blitt brukt til veldig mye dette skoleåret, så det å la de få litt hvile hjelper nok på til neste skoleår. 

- Kom du opp til eksamen?
- Hva kom du opp i?

 

Grøss og gru!

Skrevet 16.06.2014 klokken 15:43

I dag kommer tante på besøk, og jeg gruer meg. Det er ikke det at jeg ikke ønsker å ha henne på besøk, for det gjør jeg, men det er tante som er mest sint på vedkommende hemmeligheten min fant sted med. Så jeg gruer meg fordi jeg er redd dette kommer til å bli et diskusjonsemne under hennes besøk, for det er det siste jeg vil. Jeg vil ha en helt vanlig og normal "tante-Ragnfrid" samtale. I følge mamma skal hun kun være til middag, men uansett. Det er en grunn til at jeg aldri ønkset å ta dette opp med henne i det  hele tatt. 

Utenom det er dette også en veldig trist dag for meg. Hvis ikke jeg kommer opp til eksamen i morgen må jeg levere fra meg macen, og det synes jeg er utrolig trist. Fra dag én dette skoleåret har macen vært min beste venn og vi har gjort så utrolig mye sammen. Vi har grått sammen, ledd sammen, vært sinte sammen, sett på film sammen. Alt har vi gjort sammen, og derfor blir det så veldig trist å måtte si farvel til min lojale følgesvenn.



Heldigvis er det bare to måneder til skolestart igjen, for da får jeg macen tilbake, men to måneder er så lenge. 

 

Vi har alle hemmeligheter

Skrevet 15.06.2014 klokken 23:35

Vi har alle hemmeligheter, noen større enn andre. Min er kanskje den største, og holdt seg hemmelig i 4 år. Nå nylig, faktisk for tre dager siden kom den ut, men ikke av egen vilje. Hadde det vært opp til meg ville den ladri kommet i hendene på noen, men på grunn av snokete og langfingrede søsken kan man ikke ha noen hemmeligheter for seg selv lenger. Det finnes alltid grunner til at man ønsker å holde noe hemmelig, og når jeg ønsket å holde min hemmelighet hemmelig, mente jeg at den skulle være skjult for en hver person. Ikke være som en åpen bok for alle.

Jeg var 13 år og ung og dum da hemmeligheten min fant sted, og på den tiden brukte jeg gjerne dagbøker som min hemmelighets beskytter. Selvsagt nevnte jeg aldri navn på personer, utenom mitt eget, dersom jeg skulle finne på å skrive ned en hemmelighet. Likevel var jeg bombesikker, den gang, på at ingen ville forstå noe ved det jeg skrev uansett. Så hadde jeg vel aldri sett for meg at noen kom til å smugleste eller snoket i dagbøkene mine heller. 



I 4 år hadde jeg klart å holde dette hemmelig, skjult for omverdenen. Så klart det var en grunn til det. De rundt meg ville ikke forstå hvorfor. Derimot ville de bli sinte, rasende og forbannet på vedkommende denne hemmemigheten fant sted med. De ville gjøre det verste som kunne skje mot denne personen, og siden en av mine søstre mente hun måtte si dette til mine foreldre og min mors søster. Vel, da skjer det da. Det verste som kunne skje. Det jeg aldri ønsket skulle skje.

Nå sitter jeg med en grusom skyldfølelse, for jeg skulle ha vært smart nok den gang til ikke å skrive dette ned i en teit dagbok. Likevel prøver enkelte i familien å vri om på mine tanker, følelser og meninger om denne hemmeligheten. "Det er ikke din feil, det er vedkommendes feil og denne personen burde ha visst bedre. Så lenge det er pust i meg, skal vedkommende få betale for det og det er siste gangen du ser eller hører fra denne personen." - piss! 



Jeg kan forstå at de voksne i familien er sinte og at de ønsker å rive ned denne personen til det bare er bein og marg igjen av vedkommende, men de kan likevel ikke bestemme at denne personen skal ut av mitt liv for godt. Jeg valgte å holde det hemmelig fordi jeg visste de ville reagere på denne måten. Uansett er jeg snart 18 år gammel og da kan jeg snakke og ha kontakt med hvem jeg vil uten at de skal ha noe som helst å si på det. Da får de heller bare forbli sinte og irriterte, for min intuisjon var aldri å gi vedkommende konsekvenser eller få konsekvenser selv. 

Kan kun krysse fingrene

Skrevet 15.06.2014 klokken 13:01

I morgen begynner min aller siste uke på skolen før sommerferien. Min aller siste uke i 1.klasse på videregående. Wow! Tiden har virkelig gått fort. Av alle år på skolen, må dette året være det jeg personlig mener har gått mye fortere enn alle andre. Jeg har hatt det så utrolig morsomt på skolen dette året og har lært så mye nytt og interessant. På grunn av mediefagene har ikke skoledagene virket så lange og kjedelige som på ungdomsskolen, hvilket har hjulpet veldig mye på motivasjonen.

Jeg har ikke vært halvparten så sliten som tidligere, og jeg har virkelig funnet meg til rette på Fyrstikkalleen. Så jeg krysser fingrene enormt mye på å få plass der til neste skoleår også, for dette må være den eneste skolen etter barneskolen jeg virkelig har trivdes på. 



Selv om det skal bli veldig deilig med skolefri framover, vil jeg nok savne dette skoleåret. Den tingen jeg kanskje kommer til å savne mest i ferien er Macen, for den må vi levere tilbake på tirsdag om ikke vi blir trukket opp til eksamen. Buhu! Jeg har virkelig forelsket meg i Macen og kommer mest sannsynlig til å klikke på Pcen når jeg må vende meg tilbake til den igjen. Den trenger uansett en real oppussing, for det ligger så mye dritt innpå den. Så må jeg innstalere nytt antivirusprogram på den, for abonementet på det jeg hadde har gått ut for lengst. 

Ja, ja. Life must go on anyway. Så jeg tror ikke det blir særlig bedre av at jeg sitter og klager over det. Jeg får vel bare prøve å se det positive med det å få sommerferie. 

På en skala fra 1 til 10

Skrevet 14.06.2014 klokken 23:28

For en utrolig hyggelig dag jeg har hatt sammen med søsteren min, for en gangs skyld. Jeg spurte hun på veien hjemover hvor morsom denne dagen har vært for henne i en skala fra 1 til 10, og jeg ble faktisk veldig glad og overrasket over at hun svarte 9. Så spurte jeg igjen om hva hun syntes om denne bursdagspressangen, og det eneste hun sa var: ettersom at du normalt ikke gir meg gaver, er dette den beste gaven jeg har fått fra deg. 

Selv hvor mange stygge meninger jeg kan ha om Øyvår, er det dager som denne som forteller meg hvor mye hun egentlig setter pris på meg. Trass i all kranglingen. Akkurat som henne har jeg hatt en veldig koselig og morsom dag. Faktisk så tror jeg ikke at jeg kan huske sist jeg hadde det så triveldig sammen med Øyvår, og for min del håper jeg at det går an å få til flere slike dager med henne. Hun er tross alt en veldig artig person å være med når hun er i godt humør. 

Dagen i bilder:





The foalt in our stars

Skrevet 14.06.2014 klokken 11:57

Siden Øyvår hadde bursdag i går, samme dag som jeg var nødt til å passe de to små mens mamma var på sommerfest med jobben, ble det ikke mye feiring av dagen hennes. Så for å være en ekstra snill storesøster skal jeg gjøre to ting for henne i dag. Vi skal på kino og se The Foalt in Our Stars, for den ønsket hun så utrolig å se etter å ha ett traileren. I tillegg til dette skal vi på Norwegian Wood Festivalen og blant annet se Passenger på scenen. Dette går jeg ut i fra at Øyvår vil like ekstra godt, siden hun fikk helt dilla på låten: Let Her Go en god stund. Så hadde jeg veldig vondt for å takke nei til to gratisbilletter til festivalen da en venn fra klassen spurte meg om jeg var interessert. 

Selv om bursdagen hennes ikke ble slik som forventet sett fra hennes øyne, tror jeg at dagen i dag vil få hun til å glemme det. Vi har vært heldige med været også, for solen steker som bare det i dag og, så jeg skal i hvert fall kose meg så godt jeg kan. 








Young Wood Festivalen 2014

Skrevet 13.06.2014 klokken 15:55

Det er deilig med avbrekk fra ordinære skoledager. Jeg har utrolig nok hatt det utrolig morstomt trass i alt jeg går rundt og tenker på om dagen. Jeg tror dette var noe jeg hadde ordentlig godt av. Jeg traff på så mange venner fra ungdomsskolen og fikk tankene over på noe helt annet, noe mer morsomt. Humøret har derimot vært noe for seg selv i dag. Det har gått litt opp og ned, og derfor har jeg ikke vært i særlig konserthumør heller. 

På konserten var: Oh Mama, Eye Emma Jedi, Kaveh og Arshad Maimouni. Helt ærlig hadde jeg ikke hørt om noen av de. Ja, jeg har hørt noe musikk av de, men ante ikke hvem de var. Jeg fikk en T-skjorte av Kaveh da. En "resirkulert lyd" T-skjorte. Alt for stor, men deilig å ha på. 


Utmattet og tappet for krefter

Skrevet 12.06.2014 klokken 18:08

Nå er jeg sliten. Dagen har vært lang, men den er enda ikke ferdig for min del. Jeg er en hel fotoanalyse unna noe som helst som kan kalles fritid. Jeg har nettopp kommet hjem og skulle gjerne ønske at ferien startet i dag, ettersom at jeg føler meg helt kaputt og ferdig. Kan like gjerne bare legge meg i dvale, for det er så sliten jeg føler meg om dagen. Helt utmattet og tappet for krefter.

Jeg startet dagen med å begynne på The Lovley Bones, en film jeg har ønsket å se lenge. Engelsktimen bestod av Mad Men episoder og som om ikke det var kjendelig nok, ville medielærerne ha oss til å se mer film: Tusen Ganger God Natt. En spennende film, men Gud så lang. Å se lange filmer på skolen er som å se Titanic tre ganger på rad hjemme. Det går så tregt og du venter bare på at filmen skal bli ferdig. 

Skal bli deilig med en skoledag litt utenom det vanlige i morgen. Istedet for flere kjedelige timer med fellesfag i et lite klasserom med tett luft, blir det Yougwood gratiskonsert i Frognerparken. Gratis mat, gratis drikke. Ja, rett og slett gratis alt. Tror det kan hjelpe på motivasjonen og ståpå viljen den siste uken vi har igjen på skolen.





Sentraliseringen har gått for langt!

Skrevet 11.06.2014 klokken 23:37

På et lite sted som Rjukan, der jeg kommer fra, velger mange å flytte vekk på grunn av dårlige utdanningsmulgligheter og lite arbeidsplasser. 

Da jeg var liten husker jeg hjembyen min som en plass med masse mennesker. Nesten flere barn enn voksne. Det var alltid noen å leke med og alle var så hyggelige og imøtekommende. Med tiden, ble jeg eldre og det ble desverre de store barna også. 

Flere fikk større interesse for skolegang og utdanning. Hvilket jeg i dag forstår, på grunn av alle de mulighetene man kan få i det voksne arbeidsliv. Mange fikk ambisjoner om noe stort og ønsket å følge drømmene sine. 

Som mange andre også gjør, elsker jeg hjembyen min. Jeg fikk vennene mine der, startet på skole der og har de beste minnene fra det stedet. For meg som virkelig elsker hjembyen min er det sårende og trist å se favorittplassen min visne vekk og bli forlatt.



11 år senere ser jeg det enda tydligere. I disse dager legges akkuttfunksjonen ved Rjukan sykehus ned. Dette medfører mere tapte arbeidsplasser og et dårligere tilbud til de som blir igjen. Flere unge vil ønske å flytte ut til de store byene der mulighetene er, og bare de eldre blir igjen. Den 16. juni kommer et tog av busser med frustrerte mennesker fra Rjukan for å gjøre et desperat siste kamptog til stortinget. Alle har vi ett felles håp: en fremtid for den lille byen som en gang var vuggen til norsk industrihistorie. Det siste jeg ønsker er å se Rjukan, min idylliske verden, ende opp som en spøkelsesby.

NB! - Ved fler enn 300 signaturer vil kommunen bli nødt til å ta opp saken for eventuel lovendring  Du kan gi din signatur ved å klikke på "Skriv under sak" på følgende neddside linket under:
https://minsak.no/sak/547  (direktelink).

Del gjerne innlegget og/eller saken videre. 




#Rjukan #RjukanSykehus #Utdanning #FraFlytting #Barndomsminner #Hjemby #Idyll #Spøkelsesby

Korte dager er best

Skrevet 11.06.2014 klokken 13:33

Hvis de siste skoledagene hvert skoleår framover blir som de vi har hatt denne uken, vil livet mitt på skolen fotsette å være konge. Det er da man setter ekstra stor pris på de lærerne man har fått. Man får plutselig et inntrykk av at de vet hvor utrolig sliten du er etter et langt skoleår med mye hardt arbeid. Frivillig kommer jeg stadig ekstra tidlig på skolen for å finne min "indre ro", for den er det ikke akkurat mye å ta av her i hus. Mange ser på det som en veldig og utrolig merkelig ting. Det å ville komme tidlig på skolen. Hva er galt i det egentlig?

Jeg fant på noe ekstra morsomt for meg selv i dag. Den nye sesongen av Pretty Little Liars hadde premiere i går, men siden jeg har sluttet å se på tv ser jeg det på nett istedet. Da ble det en rolig og veldig spennende start på dagen. 



Hadde jeg visst på forhånd at skoledagen skulle bli så kort som den ble, ville jeg mest sannsynlig ventet med å se episoden til jeg var kommet hjem. Ofte er Pretty Little Liars en snakkis på skolen for oss som ser på tv-serien, men sånn er det vel med alle tv-serier. 

Siden vi dro på tur ned til Nobel Fredssenter i dag og fikk dra veldig tidlig, har vi fått noen hjemmeoppgaver. Den første oppgaven jeg har tenkt å begynne med er å finne ut av hjem i huleste Adolfo Perez er. Navnet som står skrevet på inngangsbilletten. Det eneste jeg vet er at han vant Nobel Fredspris i 1980. Så jeg antar at det jeg gjør de kommende timene er å lese hele Wikipedia siden om han, i tillegg til det som er å finne på Store Norske Leksikon. 

Pretty Little Liars Spoiler: Vi får vite hjem A er!




#PrettyLittleLiars #PLL #Skole #SnartSommer #NobelFredssenter #TvSerier #AffiMizza #Onsdag

 

Snakker man om solen, så skinner den!

Skrevet 10.06.2014 klokken 17:03

Akkurat i det man skulle tro at resten av skoledagen var i ferd med å bli alt annet enn moro skinner solen. Istedet for å sitte foran hver vår Mac og skrive nyhetsartikler, hvilket jeg foresten er utrolig dårlig på, kommer lærerne etter ti minutters pausen og sier at vi skal se på film. Hvilken person er det som ikke blir glad når læreren nevner ordet: film? Selvfølgelig måtte det være en film relatert til temaet vi holder på med, men hvem bryr seg om det? Vi fikk se på film!

Når jeg tenker meg om har jeg sett filmen før i en fjern fortid. Kanskje en sen lørdagskvels på TV3. Er litt usikker, men skuespillerene og filmens plot og setting virket veldig kjent. Filmen vi så var State Of Play, og for dere som ikke kjenner til filmen inneholder den hovedroller som Russel Crowe og Ben Affleck sammen med Rachel McAdams. Filmen kom ut i 2009 og handler kort sagt om en kjent journalist som etterforsker drapet på en kongressmanns elskerinne.

Siden filmen var så lang fikk vi dra hjem med en gang den var ferdig. Så nå sitter jeg her. Hjemme. På sengen. Med Macen på fanget, og prøver å finne ut av hva fader jeg skal bruke resten av dagen min på. 





Vondt skal vondt fordrive

Skrevet 09.06.2014 klokken 16:18

Nok en dag med strålende sol har det vært i Oslo, og med så varmt vær er det ingen grunn til å sitte hjemme hele dagen. Derfor tok vi oss turen opp til Ulsrudvann i håp om å bade og kjøle oss ned, men for min del ble ikke det noe av. Jeg har nemlig hatt litt skrekk for å bade ute siden den gangen i 6.klasse da jeg faktisk tråkket på en fisk, men vi har alle noe vi er litt småredd for. Så istedet lå jeg på teppet og ble solbrent. Solbrent på armer, solbrent i ansiktet og solbrent på halsen og nedover mot toppen av brystet. Rett og slett så solbrent at jeg ser på meg selv som ihjelstekt tomat. Haha! 

I tillegg til å ha blitt utrolig solbrent, har jeg klart å påføre meg selv mange vonde gnagesår på føttene. Dette kan selvfølgelig skyldes at jeg brukte sokker i tette joggesko istedet for sandaler og andre åpne sko i dag. Vondt skal vondt fordrive. (Noe inne helvete og).




Beste dagen i livet

Skrevet 08.06.2014 klokken 19:15

Denne søndagen gikk til mye av det samme som gårsdagen gikk til. En tur ned til Aker Brygge for å kose oss og bruke dagen til noe annet enn å bare sitte hjemme og gjøre ingenting. Miriam og Diana var kanskje de av oss som hadde det mest moro i dag. De danset og lo og løp rundt. Skulle nesten tro de hadde den beste dagen i deres liv. Det er koselig da. Så har vi vasset i forskjellige fontener i sentrum og bare kost oss verre.

Siden det har vært fint vær i dag, med skinnende sol og praktisk talt helt blå himmel, fikk vi oss en is hver på veien hjemover igjen. Det er sykt å tenke på hvor mye man kan sette pris på en is i en slik sommervarme som i dag. Nå holder solen på å senke seg ned for kvelden og jeg vil si vi har utnyttet det fine været til det ytterste. 






Uff! Så glemst jeg er

Skrevet 07.06.2014 klokken 19:12

Er ikke jeg super flink? Tar med meg kameraet ned til byen, forbereder meg på å ta bilder av alt som skjer, men hva er det jeg har glemt? Selvfølgelig det viktigste av alt, SD-kortet. Minnekortet. Hvordan går det an å være så fjern at man glemmer det? ARG! Nå er jeg irritert på meg selv. Heldigvis hadde jeg ikke glemt mobilen min, så da ble det i hvert fall noen bilder. Ikke mange, men sånn er livet noen ganger. Spesielt når man er så glemsk som det jeg er.

Nå har jeg kommet hjem igjen fra en super koslig dag på byen. Det ble ikke like mye musikk som forventet på grunn av at mine to minste søsken ikke trives rundt høy musikk, eller høye lyder i det hele tatt. Så istedet ble det en koslig dag nede på aker brygge. De to minste var mest opptatt av alle båtene og endene som var der, så jeg regner nok med at det blir en tur ned dit i morgen også. 



Musikkens dag

Skrevet 07.06.2014 klokken 12:56

Det er lørdag og i dag av alle dager skjer det enormt mye rundt om i Oslo sentrum. Det er nemlig musikkens dag denne lørdagen, og det betyr at det er fullt av gratiskonserter å dra på. Dette skal selvfølgelig jeg gjøre, men ikke alene. Sist gang dro jeg med pappa og denne gangen skal jeg dra med mamma. Fear share rett og slett. 



The obsession of beauty and fitness

Skrevet 06.06.2014 klokken 15:30

Jenter har i lang tid vært opptatt av å ta seg godt ut i offentligheten. Det er helt greit for det gjør gutter også på sin måte, men enkelte tar det kanskje litt for langt. En typisk feminin jente sminker seg, går i matchende klær og bruker mye tid på å se slank og pen ut. Men hvor går grensen? Selv er jeg fornøyd med min nåværende kroppsvekt og har lært meg å akseptere mitt utseende med tiden, og dette har på sikt både gitt meg en bedre selvfølelse og en bedre selvtillit. Det er jeg glad for egentlig, for nå tørr jeg mer og tar ikke negative kommentarer om utseende mitt så personlig lenger. 

Så har vi slike personer som søstern min. De som trener på Elexia, spiser sunn mat og er veldig mye i aktivitet hver dag. De som ser på meg og sier "nå må du begynne å trene Ragnfrid". Jeg skjønner at vi i dagens samfunn blir "presset" til å trene. Enten det er av artikler i ukeblader, aviser, av venner eller de som rett og slett ser på oss som stygge eller mindre pene. Alle vil være pene. Alle vil ha den deilige og sexy kroppen. Likevel er det ikke alle som kan få den kroppen de silker etter. 


Vi er alle født med forskjellige kroppsfigurer: Pæreformede, firkantede, epleformede, timeglassformede. You name it. Hvorfor er vi så misfornøyde med kroppene våre? Er det regler og lover som bestemmer hvordan din kropp skal se ut og hvilken kroppsfigur som er penest? Det er slik det føles. Det er for mange som misliker kroppene sine, og jeg tror for det meste at det kommer av at vi er usikre på oss selv og må påføre andre denne usikkerheten. Hvorfor gjør vi det?

Artister som Beyonce og Demi Lovato, samt Nicki Minaj er kjent for sine kvinnelige former. De har brede hofter, store bryster og har den typiske timeglassformede kroppsfiguren som mange kvinner lengter etter. Likevel finnes det mennesker som mener at disse artistene er litt for tykke. De er kvinner og alle kvinner har former, men ikke alle kvinner har former som er like tydelige som Beyonce, Demi Lovato og Nicky Minaj sine. 



Det er akkurat som om dagens kroppsideal for kvinner har blitt Victoria's Secret modeller. Slanke kvinner uten former. Rette streker. Fyrstikkmennesker. Det er greit å trene, men er ikke det noe du skal gjøre for å holde kroppen sunn og i helsemessig god form? Trening i dag er ikke hva det en gang var. Nå er trening en form for å bli tynn, for å få den kroppen du sikler etter. For å få større rumpe enn vennene dine. 

På leting etter sommerjobb

Skrevet 05.06.2014 klokken 17:07

Mange av dere har helt sikkert vært våkne i flere timer alt på grunn av skole, men siden jeg har fri i dag bestemte jeg meg for å ligge litt ekstra lenge under dynen. Hvilket jeg faktisk gjør fremdeles. Det er snart sommer og jeg har så vidt begynt å lete etter aktuelle sommerjobber for meg. En venn fra klassen informerte meg om en ledig stilling på radio Metro i går, og det er jeg faktisk ganske glad for at hun gjorde. Stillingen krever ikke noe spesielt annet enn at du må være god til å snakke med folk, har en behagelig stemme og er bredt orientert og bør helst være kjapp i replikken. I tillegg til å være veldig kreativ og ha mye på hjertet. Du må ikke nødvendigvis ha vært på radio før en gang. 

Stillingen kan du lese om <HER>

Det å ha skolefri midt i en skoleuke, vil ikke nødvendigvis si at du har 100% fri fra skolen. Det fører faktisk med seg hjemmeoppgaver, så teknisk sett kan man kalle både i dag og i morgen for studiedager. Det er ikke mange oppgaver det er snakk om, men det er ikke akkurat mer motiverende å sitte hjemme og gjøre de samme oppgavene som du kunne ha gjort på skolen. Når du er hjemme fra skolen er ikke akkurat skoleoppgaver det første du tenker på. Da tenker du for det meste på å slappe av og bruke dagen til noe annet enn skolerelaterte ting.

 

Drikking i tidlig alder

Skrevet 05.06.2014 klokken 15:04

Mange på min alder i dag, ja til og med de som er yngre enn meg drikker. Selv vet jeg ikke hvorfor man velger dette. Jeg har hele livet vært bestemt på å ikke drikke før jeg er myndig og har lov til det. Dette skyldes for det meste at jeg har så utrolig mange yngre barn som ser opp til meg, og jeg ønsker ikke være den personen som påvirker yngre med å gi de dårlig innflytelse. På skolen hører jeg så mange snakke om de enorme og råkule fyllefestene, og jeg føler meg faktisk veldig utenfor. Jeg har lyst til å dra på fest med klassekamerater, men takker bestandig nei fordi jeg vet det blir servert alkohol. Jeg vil ikke bli utsatt for drikkepress, for dersom jeg skulle ende opp med å drikke, ville jeg ha angret og gjort det stikk motsatte av hva jeg hele livet har forsøket å unngå. 

Det værste du kan oppleve som storesøster med disse meningene om alkohol, er den dagen lillesøstrene dine skulle velge å falle i denne fellen. Velge å bli venner med de menneskene som gir deg nettopp denne dårlige innflytelsen. Jeg er så glad for at jeg kun har venner som mener akkurat det samme som meg, spesielt når det kommer til alkohol.

Snakk om lang helg

Skrevet 04.06.2014 klokken 16:21

Når vi tenker langhelg, tenker de aller fleste av oss på at det er tre dager fri istedet for to. Det er til vanlig helt okey det, men vi har fem. Hva trenger man fem dager fri for rett etter at det allerede har vært langhelg? Det er godt for søvnen, siden du kan sove lenger enn du ellers ville ha gjort, men hva er poenget egentlig? Det er ikke mange dager til opptrekkning til muntlig eksamen, og jeg ser i hvert fall på det som veldig nødvendig å bruke de siste ordinære skoletimene på forbereding og annet relatert skolearbeid. Hvorfor sende oss hjem bare fordi et annet klassetrinn skal ha muntlig eksamen? På ungdomsskolen var det ikke nødvendig for 8. og 9. klasse å bli sendt hjem da vi hadde muntlig eksamen. Hvorfor skjer det her da?

Så mange ubesvarte spørsmål og så mye frustrasjon denne uken. Hvorfor skal der verste skje meg når jeg minst trenger det?



Fuck You right now!

Skrevet 04.06.2014 klokken 11:20

Jeg vet jeg rent over ikke er normal når jeg sier dette, og det vet jeg, men fy farao så forbannet jeg er på hele skolen min denne uken! Jeg ligger på en vippekarakter i engelsk, og planen var at vi i utgangspunktet skulle ha en skriftlig vurdering i engelsk på torsdag. Bare på grunn av at 10.klasse skal ha muntlig eksamen, kan vi ikke være på skolen den dagen heller. Hvilket fører til dette:

"Despite our heartfelt protests, it is considered necessary to give you Thursday off as too many teachers are involved with the oral exams for business to continue as usual. This means that your last assessment this year is canceled and that you lose this opportunity to better your grade. For this we English teachers are sorry."

Jeg er så utrolig lei av at ingen lærere klarer å bli enig om noe. Er det ikke det ene, vel... Da er det det andre. I tillegg til denne forferdelige nyheten har jeg fått oppført ugyldig fravær av gymlæreren min i en time vi ikke har gym en gang. Hvilket for meg er en langt verre nyhet. Jeg har vært på skolen til en hver tid i hele år uten noen sekunder, minutter, timer eller dager fravær. Hvorfor faen gjør han dette mot meg? 

Dagen min er offisielt ruinert.

Mer fri å se fram til

Skrevet 02.06.2014 klokken 16:20

Mer fri er på vei denne uken. Siden 10.klasse skal ha muntlig eksamen på fredag, blir resten av skolen kastet ut, eller gitt fri som det så pent heter. Det betyr at det for meg er nok en langhelg å se fram til. På torsdag starter vi med en dobbel skriveøkt i engelsk, og siden alle kontaktlærerne vi har på trinnet skal være sensorer den dagen, kan det hende vi får fri fra etter engelsktimen og utover den dagen. Vi fikk nettopp vite før vi dro fra skolen i dag at vi ikke kunne ha naturfag på torsdag, fordi naturfagslæreren vår også skal være sensor. Yey! 

Fri, fri, fri, fri, fri! 



Siden jeg egentlig er ganske så utslitt etter alt som har skjedd på skolen i dag, tenker jeg å fortjene meg en lur før jeg gjør noe mer. Jeg er solbrent, har fullt av myggstikk på armene og har vondt i nakke, hode og mye mer. Rettere sagt - helt utmattet. 

Jeg har også laget et nytt gratisdesign, så for dere som er interesserte eller bare nysgjerringe på å få se hvordan det ble kan dere klikke:
For kodene <HER>
Se demo <HER

Varme sommerdager

Skrevet 01.06.2014 klokken 16:16

Jeg må være ærlig og si at jeg er den som klager mest på varmen på de aller fineste sommerdagene. Det er veldig kjipt for de rundt meg som har ventet hele året på denne varme årstiden, men hva kan jeg egentlig gjøre med det? Jeg liker ikke å bade ute, jeg liker ikke å sole meg og jeg liker ikke å dra meg gatelangs og bare spise is. Jeg liker sommeren, men ikke midt på dagen på den varmeste tiden av døgnet. Jeg liker sommeren etter klokke 20:00 om kvelden, for da er det kjøig og fint ute. Det er gjerne da jeg kan ta med meg kameraet ut og finne den perfekte plassen å ta bilder av solnedgangen på. 

I dag har det vært en slik varm sommerdag, og jeg har forsøkt alt jeg kan på å sitte ute og nyte sommervarmen. Jeg kan ikke si det har funket så godt, for jeg liker ikke svette og spesielt ikke av å bare sitte stille. Så for å ikke tenke for mye på akkurat det, tok jeg med meg radioen ut på forsiden av huset. Det funker alltid å ta med seg P3 når man skal være ute. 




20 dager igjen

Skrevet 01.06.2014 klokken 11:57

En ny måned med nye muligheter står foran oss. For min del er det bare 20 dager igjen før skoleslutt og det skal bli deilig nå kjenner jeg, selv hvor mye jeg faktisk liker å være på skolen. I dag er det også klart for å kåre en ny vinner av månedens blogg, så det er bare å melde dere på dersom dere ennå ikke har gjort det og ønsker det. Påmelding skjer <HER>. Planer for dagen har jeg ikke, men jeg har siden i dag morges hørt drit høy musikk i nærområdet, som kommer og går. Hvis den dukker opp igjen tenkte jeg å være litt på jakt og finne ut av hvor musikken kommer fra. For alt jeg vet kan det være en konsert i nærområdet jeg ikke har blitt informert om. Så det blir gøy.




 

Hvordan kan jeg fortjene en slik venn?

Skrevet 31.05.2014 klokken 17:12

Kan nesten ikke tro det er lørdag allerede. Den siste uken har gått så utorlig fort, og bedre er det å vite at sommerferien kun er noen få uker unna. Denne uken har kanskje vært livets beste uke for meg hittil. Jeg har vært på konsert og sett Miley Cyrus live, og det har fremdeles ikke gått opp for meg at jeg faktisk har sett Miley Cyrus. Selveste Miley Cyrus i egen person. Wow! That's huge. Så lenge jeg kan huske har jeg drømt om det øyeblikket, og takket være verdens beste venn fikk jeg drømmen oppfylt. Herre Gud! Hvordan kan jeg fortjene en slik venn?

For å toppe kransekaken skal jeg og pappa på kino å se Pompeii. Det er i hvertfall det vi har vurdert å gjøre, men pappa har mye å gjøre om dagen så jeg forventer ikke akkurat at det blir noe av. Ellers må jeg sette fingeren i gir og ferdiggjøre den digitale fortellingen som skal være ferdig innen slutten av skoledagen på tirsdag. Det blir ikke noe stess, for jeg er mer eller mindre ferdig med det allerede. 




Når noen bruker lang tid på badet.

Skrevet 30.05.2014 klokken 15:49

En inneklemt dag betyr skolefri for enkelte av oss, og derfor har ikke jeg vært så nøye med hvordan jeg har bukt dagen. Jeg ble vekket av mamma kvart over ti og ble spurt om å være med ned til byen for å møte pappa. Selvfølgelig hadde jeg lyst til det, men siden Sigrid også ble vekket rundt samme tider som meg ble det litt krangel om bruk av badet. Jeg er den i familien som bruker minst tid på badet og liker av den grunn å bruke badet først, siden jeg ikke kan fordra å vente på de som bruker lenger tid enn meg på å stelle seg. Jeg hadde nøyaktig en time fra jeg ble vekket til å komme meg ut av døra, og når Sigrid bruker mer en 30 minutter på badet...vel. Da ber du om å bli klaget på og få små kjeft av meg. 

Siden solen skinner like fint som den gjorde i går, blir det grilling i dag også. Heldigvis ikke bare pølser og grillribbe som i går, men fisk også. Da blir det i hvert fall noe sunnere mat å velge i, noe jeg er veldig glad for. Jeg føler at alle de sunne middagsrettene blir borte hver gang søstrene mine er hos mamma, for de liker for eksempel ikke fisk og alt annet jeg og mamma kan sitte og kose oss med. Likevel finnes det enkelte av oss som er mer kresen i matveien enn andre. 




Et minne for livet

Skrevet 29.05.2014 klokken 13:24

Gårsdagens Bangerz Tour konsert var den første og beste konserten jeg har vært på i mitt liv. Selv om Miley kanskje gikk litt for langt i enkeltes øyne, mener jeg dette var det beste jeg noen gang har fått se fra hennes side. At hun får kritikk for å daske og ta seg selv på vaginaen under scene-showet kan jeg forstå, når foreldre velger å ta meg selg sine 8-10 år gamle barn på en av Miley sine konserter. Barn som i grunn ikke egentlig vet hva det å ta på seg selv er og forbindes med ennå. Så jeg vil tro kritikken for det meste kommer fra alle foreldrene som valgte å stille opp med barna sine. 

På grunn av dårlig kamera på telefonen, ble det ikke like mye bilder som håpet, men jeg fikk filmet en del. Det var liv til tusen der inne og jeg hadde lykkerus i hele kroppen. Jeg gråt, skrek og gikk rett og slett helt bananas på min måte. Inne på Arenaen fikk jeg også kjøpt meg en t-skjorte pluss programmet. Jeg ønsket egentlig å kjøpe genseren med nesten samme bilde på, men 600 kroner gidder jeg ikke betale for en genser. 

Bangerz Tour konserten er et minne jeg vil bære med meg resten av livet, og det blir ikke den siste av Miley Cyrus sine konserter jeg kommer til å dra på. Nok en gang vil jeg takke Melissa for å ha gitt meg den største gaven noen kan gi. Hun er den personen jeg kan takke for at min aller største drøm gikk i oppfyllelse den 28.05.2014

Nå sitter jeg igjen med rød og vond solbrent hud etter timer med venting utenfor Telenor Arena. Jeg dro tidlig og kom klokken 14:30 siden vi sluttet en time tidligere på skolen. Dørene åpnet senere enn det som sto på billetten, og konseten startet 21:00 eller noe, og da hadde vi ventet inne på Arenaen i litt over en time. Men det var verdt med. 

Da jeg kom hjem i går var jeg så sliten. Jeg kom hjem rundt halv ett i natt og kroppen var ør fra topp til tå. Skal si det var enormt deilig å legge seg i sengen etter å ha fått i meg noe mat og drikke. Jeg tror jeg sovnet på et blunk.

Nå er det på tide å komme seg bort til lekeplassen, for i dag blir det grillings med mamma og pappa pluss resten av folka i familien. Tror det blir koselig etter nesten en hel dag på konsert i går. 




Bangerz Tour Norway

Skrevet 27.05.2014 klokken 20:44

I kveld kjenner jeg spenningen stormer på i kroppen. Sommerfuglene blomstrer i magen og jeg gleder meg verre til konserten i morgen som holder til i Telenor Arena. Miley Cyrus' Bangerz Tour konsert blir den aller første ordentlige konserten jeg drar på i mitt liv, og jeg er så overlykkelig at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av alle de gode følelsene mine. Da billettsalget startet tidligere i år var jeg så forberedt på at jeg ikke kunne dra på grunn av pengemangel, men siden jeg har verdens herligste person til bestevenn kan jeg nå skrike, gråte og bli så spinnvill som jeg bare orker i morgen. 

Heldigvis er onsdag den dagen i uken vi slutter tidligst på skolen, og med tanke på hvor minnesrik kvelden i morgen kommer til å bli, ser jeg på det som en bonus. Jeg aner ikke hvordan jeg kommer meg ned til arenaen, men det finner jeg fort ut av ved å spørre Sigrid som har vært på konserter der nede x-antall ganger. Siden det er en kort skoledag i morgen, har jeg tid til å dra hjem med sekken før jeg reiser. Jeg har allerede planlagt dagen fra start og fram til konserten, og jeg spiser ikke middag hjemme og må derfor kjøpe meg noe på veien.

-Skal du på konserten? 

 

Verdens beste pappa

Skrevet 27.05.2014 klokken 11:51

I dag fyller mannen jeg ser mest opp til 55år, og dette er min måte å fortelle pappa hvor glad jeg er i han. Jeg vet jeg med årene har blitt mer krass og sta, ikke minst utrolig klagete over mine søsken. Men selv om vi ofte har våre uenigheter og små ubetydelige krangler er pappa fremdeles den beste personen man kan ha i livet noen ganger. Vi har egentlig veldig mye mer til felles enn hva vi ofte gir utrykk for, og det er jeg glad for. Det er gjerne våre felles interesser som har gjort pappa til en interessant og morsom person å tilbringe tid sammen med. I dag er den store dagen hans og selv hvor stor jeg blir, kommer jeg alltid til å være pappas lille jente. Jeg er glad i deg.

Gratulerer med dagen!



Mislikt

Skrevet 25.05.2014 klokken 18:10

Denne helgen har jeg gjort veldig lite. Jeg har nesten ikke hatt energi til å gjøre noe, bortsett fra å ta meg en joggetur om kvelden før leggetid. Jeg vet ikke helt hva det kommer av, men jeg antar at jeg automatisk blir mer sliten i hodet med mine to andre søsken under samme tak. Det må helt sikkert være grusomt for de å høre meg si det støtt og stadig, men for meg er det ren realitet. Det er fælt å si det, men nå gleder jeg meg faktisk til de kan dra tilbake til pappa, for da kommer de vanlige rutinene tilbake. Noe jeg innerst inne føler skal bli ganske deilig. 

Deres rutiner og hverdagslige behov er ikke de samme rutinene og behovene jeg trenger, og det er vel derfor vi ofte ender opp med å eksplodere i hverandres nærvær også. Jeg har ikke lyst til å mislike de slik jeg gjør, men når de bygger opp frustrasjoner og irritasjoner i meg til en hver tid, er det ikke bestandig like enkelt å styre unna den følelsen av å mislike de. Slik jeg ser det misliker de meg like mye som jeg misliker dem.



Real Love

Skrevet 24.05.2014 klokken 19:38

Real love is when you can't stand being apart from the person that you love. Because being apart from who you love will make you cry for hours and make your heart ache, no matter what the distance are. Real love is when you can't think of someone else than just that person. Because that person stole your heart. When the time comes. When you've felt that real love, you'll know. From that day on your life has changed. There's no going back, and perhaps you'll live in tears for the rest of your life if this person don't love you back. Love really hurts, and I'm not just saying that because I want you to feel bad about your own opinions about love. I say it because I've felt it myself. 

Love can make you happy in so many ways, but love can also make your life a living hell if things don't turn out how you thought it would. And I know things will get better by time, but what an emotional roller coaster to go through. Now I wonder how my life would turn out to be if he actually did love me the way I loved him and still do. Ever since the first time I laid my eyes on him, I can't think of someone else. He was my first love and if it was up to my, I would've wanted him to be my last as well. 



Dårlige dager

Skrevet 23.05.2014 klokken 18:30

De siste par dagene har jeg vært ganske sløv med bloggen, men det er ikke på grunn av at jeg har glemt det at jeg har latt være å blogge. Jeg har bare hatt noen utrolig dårlige dager denne uken, og har valgt å ikke la det gå utover dere. Tidligere ville jeg kanskje blåst ut mye mer på bloggen enn det jeg gjør i dag, men jeg har vel gått lei av alt det negative. Derfor tenke jeg det er bedre å la være å blogge de dagene jeg ikke har humør til det. Målet er ikke akkurat å gå tilbake til start. Det ønsker jeg ikke. Det vil jeg ikke. 



Mitt liv, mitt alt, mitt bedre meg

Skrevet 20.05.2014 klokken 16:34

"Du er min sjel, min skytsengel, mitt liv, mitt alt, mitt intet og mitt bedre meg. Du er engelen som kom og reddet meg".



Alt startet her! Akkurat der faktisk. Vi kranglet. Vi og en felles venn. Ikke om en dum ting som man kanskje kunne forvente av folk på vår alder den gang. Vi kranglet om deg. Du skulle ikke være hennes venn, men min. Jeg ønsket at noen for en gangs skyld skulle velge meg framfor en annen. Jeg ville at du skulle være den personen som valgte meg framfor en annen. Framfor henne.

Bare du visste hvor evig takknemlig jeg er for at du til slutt valgte meg. Du, mitt alt, mitt intet og mitt bedre meg. Du har gitt meg lys å se i mine mørkeste og mest skremmende tider. Du tilbyr din hånd når jeg trenger den mest. Du forstår hver side ved meg. Mine gode og mine onde. Du er grunnen til at jeg fant lykken i å leve.

Etter år med uforglemmelige minner og tid sammen, er et liv uten deg noe jeg ikke kan se for meg. Du betyr for mye. Du har blitt en alt for stor del av mitt hjerte, min sjel og mitt liv. Du er en person jeg alltid kommer til å takke for alt det gode som har hendt meg. Du vil alltid være den jeg ser mest opp til. Du, min beste venn Melissa.

Jeg er glad i deg, og jeg savner den klovnen i deg som alltid får meg til å le. Jeg savner alle våre morsomme stunder. Jeg savner å være med deg, men mest av alt: Dele hver dag av mitt liv sammen med deg.

Langt fra moro

Skrevet 19.05.2014 klokken 18:41

Etter jeg kom hjem fra skolen i dag har jeg følt meg mer fjern enn på lenge. Jeg klarte kun å holde meg våken til klokken fire før jeg sovnet, og sov gjorde jeg til klokken var halv seks. Jeg merker at årets 17.mai har virket skikkelig inn på min fysiske tilstand. Det var virkelig en koselig og morsom dag, men etter de bunadskoene kom på føttene mine den dagen, ble livet bare et helvete. Jeg har vært så matt og sliten og fullstendig energiløs siden 17.mai at jeg like gjerne kunne ligget i dvale fra nå og ut sommerferien. Så sliten og utmattet føler jeg meg virkelig og det er langt fra moro.

Jeg merket ikke noe spesielt til trøtthet på skolen, så jeg må nok ha vært nokså ferdig da jeg kom hjem. Det har vært ganske varmt i dag også, så det kan kanskje ha påvirket meg det også. Likevel synes jeg det har vært fint med sol og blå himmel i dag, for da fikk vi endelig gjort det solfangerprosjektet som vi egentlig skulle ha gjort på torsdag. Jeg kan ikke si solfangeren til gruppen min funket så godt som vi håpet på, men vi fikk i hvert fall pris for beste design i følge læreren. 



Helvetes bunadsko

Skrevet 18.05.2014 klokken 11:44

God morgen kjære bloggvenner!

I dag er kroppen ille. Jeg har vondt fra hoften og ned, og jeg klarer så vidt å gå uten å banne. Det verker og gjør så helvetes vondt i nesten hele meg, og alt takket være de forbannede bunadskoene mine. Jeg er egentlig veldig glad for at 17.mai bare er én dag i året og ikke hver dag, for da tror jeg virkelig at jeg hadde krepert for lenge siden. Bunadsko for kvinner burde virkelig produseres med lavere hel og mykere såle til de av oss som går veldig tungt, som meg for eksempel. Neste år vurderer jeg nesten å kjøpe herre bunadsko, og det kun fordi de har en lavere hel. 

Om jeg ser bort i fra all smerte jeg bærer i kroppen, er denne søndagen egentlig helt okey. Det er ikke noe stress og livet tar jeg bare med ro, og det fortjener jeg virkelig siden det er rett på´n igjen med gym i morgen. Om jeg fremdeles har like vondt i kroppen i morgen, aner jeg ikke hvordan innsatsen min kommer til å være i gymtimen. Derfor har jeg planer om å bruke denne søndagen til å slappe av og la kroppen lege seg så godt den kan til i morgen.

Shorts // H&M
Sweater // H&M 

Til en forandring

Skrevet 17.05.2014 klokken 22:18

Gratulerer med dagen!

I år er første gang på mange år jeg har feiret 17.mai med andre enn familien, og det var egentlig ganske koselig til en forandring. Jeg var med Ine og Patryck som jeg også var med på Game Of Thrones Exhibition for ikke veldig lenge siden. Vi møtte hverandre på Aker Brygge i dag rundt ett-tiden, og soset litt rundt før vi tok turen opp til Hovseter for å se på Kongens garde. Det må ha vært noe av det råeste jeg har vært vitne til i mitt liv på en dag som denne. Tidligere har jeg bare sett Kongens garde opptre på tv, men å se det live i virkeligheten er mer enn hva man kan forvente. Jeg har på følelsen av at jeg fikk hjerteklapp flere ganger da gardistene drillet med geværene sine. Dette er virkelig noe alle burde få med seg i løpet av livet. 

Resten av dagen tok vi bare med ro og fant oss plass inne på en Peppe's Pizza resturant i sentrum. Etter en hel dag med mye gåing, var det deilig å sette seg ned for å spise noe ordentlig mat. Når jeg bruker bunaden er jeg redd for å drikke og spise for mye, for det er veldig vanskelig å finne toaletter nede i sentrum, og når du har på et så tungt plagg som bunaden er det ikke særlig moro å holde seg for lenge. Etter en times tid på Peppe's, tok vi rett og slett kvelden. Klokken var tross alt blitt 19:00 og vi var slitene, og jeg og Ine ønsket mest å skifte til noe lettere og mer behagelig enn bunadene våre. En bunad er for det meste ull på ull på ull, og når det att på til er strålende sol ute, er ikke bunad det mest konfortable å ha på seg. Men alt i alt har jeg hatt en morsomt og triveldig dag.





Preparing for Hell

Skrevet 16.05.2014 klokken 17:42

Denne fredagen har ikke vært annet en lang og slitsom. Jeg er tappet for energi og ser på det som veldig positivt med helg nå. Matteprøven gikk ikke 100%, men jeg føler jeg presterte bedre på denne enn på Del 1 på tentamen. Så jeg har en noen lunde god magefølelse på dette. Ellers har dagen gått i ett sett fra morgen til nå. Det ble ikke lunsj på meg siden jeg valgte å ta matteprøven, så da har dagen gått i ett uten pauser fra 08:30-15:30. Så jeg er trøtt og sliten og har egentlig mest lyst til å legge meg. 


I morgen er det Norges nasjonaldag, en dag som feires hvert år den 17.mai, og pappa har invitert meg over på frokost. Er usikker på om jeg skal dra, for etter det han har fortalt meg er frokosten fra 07:00-10:00. Det jeg tror pappa glemmer er at jeg liker å sove lenge. Sist helg sov jeg til klokken elleve hver dag, så hvordan skal jeg klare å komme meg bort pappa innen denne tidsrammen? I tillegg må jeg understreke at det er 17.mai i morgen, hvilket vil si at alt som går under betegnelsen kollektiv transport er fullt av kaos. Det er så mange mennesker som benytter seg av kollektiv transport den dagen, at det nesten er klin umulig for én enkelt person å få plass. Huff! 

Mattesuppe!

Skrevet 15.05.2014 klokken 18:56

En av grunnene til at jeg ELSKER skolen min, er på grunn av alle de herlige tilbudene de har for oss som sliter med noe faglig, samme hvilket fag det gjelder. Mattesuppe er det fantastiske kallenavnet på skolens leksehjelp tilbud, og er å finne i biblioteket hver tirsdag og torsdag. Det fantastiske er at du får servert gratis suppe til leksehjelpen. Yey! Grunnen til at jeg ble værende igjen på skolen etter skoletid i dag, var mest på grunn av at jeg selv trengte rom til å øve til matteprøven i morgen, men også for å hjelpe en kompis fra klassen med å forstå nok til å ikke få stryk på vitnemålet. Jeg var ikke den eneste hjelpen fra klassen der, men når man hjelper andre føler man seg med ett litt "helmaks" etterpå uansett.

Nå har jeg kommet hjem for dagen og jeg er desverre ikke ferdig med alle ukens lekser, og er derfor nødt til å bruke noe mer av min fritid på å få unnagjort det jeg klarer før morgendagen. Det er ikke mye det er snakk om, men det er deilig å bare bli ferdig med det først som sist. Selv om det er en del timer siden vi fikk vite hvem som ble trukket opp til eksamen, sitter jeg enda med en bitter følelse i kroppen av å ikke komme opp. Mange gråt av glede, men jeg fikk det nok en gang ikke slik som jeg ville.



Hashtags: #Skole #Mattesuppe #Leksehjelp #Eksamen #Lekser #Fritid #BitterFølelse

 

Tilbake i tid

Skrevet 14.05.2014 klokken 17:08

Nå hater jeg meg selv for ikke å ha noe energi til overs. Dette skal selvfølgelig alltid skje mot slutten av hvert skoleår, når man egentlig trenger energien mest. Gruppen jeg arbeider med i naturfag, inkludert meg må skrive ferdig en iderapport til solfangerprosjektet vår innen i morgen. I tillegg til dette må jeg øve som en dust til fredagens matteprøve. Denne prøven tar jeg kun fordi jeg fikk dårligere resultat enn forventet på mattetentamen. Ved siden av å levere inn en naturfagsrapport i morgen, får vi også vite hvem som kommer opp i matte skriftlig på eksamen. Huff! Så mye på en gang...



Jeg vet det ikke går an å dra tilbake i tid, men akkurat nå skulle jeg ønske jeg gikk på barneskolen, der man ikke trengte å være avhengig av å få gode skoleresultater for å komme inn på spesifike skoler neste skoleår. Under trekkningen i morgen, ønsker jeg virkelig å høre mitt eget navn, og om jeg ikke blir trukket i skriftlig ønsker jeg enormt å bli trukket i muntlig. Vanligvis ønsker jeg ikke å prakke på meg mer arbeid enn ellers, men jeg vil virkelig få en bra standpunktskarakter i matte innen slutten av semesteret. 

Barndommen - Et kapittel for seg selv

Skrevet 12.05.2014 klokken 18:20

Barne-tv programmer som Pompel og Pilt og Halvsju er ikke akkurat det vi i min generasjon kommer til å huske mest når vi blir eldre. Disney Channel serier derimot...Hm? Definitivt. Er det noe jeg ikke kan glemme med barndommen så er det High School Musical, Hannah Montana, Wizards Of Waverly Place, That's so Raven, Cory in The House og alle andre timer jeg satt plantet foran tv-skjemen. Er det egentlig mulig å bli besatt av så mye? Helt siden og i etterkant har jeg vært og fremdeles er helt hektet på enkelte Disney Channel serier. Nå ser jeg selvfølgelig ikke på Disney lenger, for nå er det bare søppel å se der. Det er i hvert fall min mening. 



På den tiden hadde alle minst en serie fra Disney de var stormforelsket i. Likevel var det ikke bare Disney Channel vi var opphengt i. Det var Pokemon-kort, Pokemon-chips, Gummi armbånd, Viskelærstøv, Blyantspiss. Så husker jeg at alle skulle spille The Sims. Det var rett og slett ikke måte på hvor mye vi skulle samle på ved siden av alle seriene vi var så avhengig av. Jeg ser selvfølgelig barndommen fra et litt annet perspektiv nå, og jeg synes nesten synd på alle de lærerne som har mått tåle alle våre ekstreme avhengigheter og samleperioder. 



Nå er det snart 4 år siden jeg gikk på barneskolen, hvilket i grunn ikke føles som var for så veldig lenge siden, men noen av de samme tingene jeg likte da liker jeg fremdeles. Som film, musikk og spill. Jeg er litt forut for min tid sammenlignet med mange andre på min alder. Jeg liker litt eldre musikk og filmer. Drikker ikke, røyker ikke, snuser ikke, fester ikke og gjør jevnt over veldig lite av det dagens ungdom på min alder gjør. 

The ticket has arrived

Skrevet 10.05.2014 klokken 15:51

Det lengtede brevet fra Melissa kom egentlig på torsdag, men mamma hadde glemt å fortelle meg om det, så da "fikk" jeg det i dag. Jeg føler meg som verdens heldigste person. Ikke bare får jeg min "number one dream" oppfylt på grunn av Melissa, men hver gang jeg får noe av mine beste venner, dukker det alltid opp et to eller flersiders brev ved siden av. Jeg er vanligvis ikke fullt rå rørt av meg, men deres brev får tårene rett og slett til å trille. Jeg savner vennene mine og spesielt Melissa. Som hun sier selv:

"Jeg vil egentlig bare si at jeg er så glad i deg. Du er min beste venn og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg. Jeg savner deg og jeg savner oss. Du fortjener så mye. Derfor skal du få det mye bedre. "a bad past, gives a good future". Tusen takk for at du fortsatt bor i hjertet mitt"

Innerst inne vet jeg ikke hva jeg skulle gjort dersom jeg ikke hadde hatt en så god venn som Melissa alltid har vært for meg. Jeg føler virkelig at jeg skylder henne så mye for at det hun gjør og har gjort for meg. Det er nettopp på grunn av henne at får sjansen til å dra på konserten jeg har ventet på hele livet. Den dagen skal jeg virkelig ta med meg resten av livet, og alt kan jeg takke min aller beste venn for. Takk, Takk, Takk! 

Lost grep

Skrevet 08.05.2014 klokken 20:11

Nå kan jeg vel godt si at innspillingen ikke gikk fullt som planlagt. Jeg var så "lost" i grepene at jeg til tider nesten eksploderte av ren irritasjon over meg selv. Heldigvis skal jeg jobbe videre i lydstudioet i morgen, og forhåpentligvis få det ferdig da. Så jeg har noe mer tid å øve inn grepene og sangen på. Da tenker jeg at jeg skal bruke resten av dagen på det istedet for å se på tv. Jeg har virkelig lyst til å få til dette og gir meg ikke før det sitter i fingrene.

Etter jeg kom hjem har jeg også gjort litt researsh på dette store internettet etter gitar tutorials på låten jeg driver å spiller inn. Til og begynne med ble jeg ganske oppgitt, men etter å funnet en tutorial som går på nøyaktig den samme versjonen jeg har valgt, ble jeg veldig lettet. Så da har jeg i hvert fall noe å gjøre i kveld. Øve, øve og øve. Andre lekser er ferdig, så det er ikke mye annet enn gitaren å tenke på.

In need of new shoes?

Skrevet 07.05.2014 klokken 16:43

Det er snart sommer, hvilket for mange vil si at tiden er inne for å kjøpe seg nye sko. Jeg er ikke av den typiske jente-jenten, så derfor ser jeg veldig ofte, faktisk alltid etter sko lignende joggesko. Jeg har allerede fått meg et favoritt skomerke, men så har jeg grublet litt på noe pappa sa sist jeg kjøpte meg sko. "Hva om akkurat dette skomerket skulle ta slutt en dag, hvilke sko skal du kjøpe da?" - Jeg har ikke noe konkret svar på det i dag, men for meg er det viktig med en god og myk skosåle. Rett og slett fordi jeg går veldig tungt og hardt. 

For nysgjerrighetens skyld tittet jeg innom diverse sko-nettsteder og fant blant annet New Balance skoene på Eshoes.no Trass i prisene, ser skoene veldig komfortable ut og kanskje jeg skal ta sjansen når pengene kommer til rette i lommeboken. Som pappa sier, jeg kan ikke leve kun på ett skomerke for resten av mitt liv.

 

       

- Klikk på bilene for mer informasjon om hver enkelt sko.

Heldigvis finnes det sko for en hver smak, så om ikke akkurat disse skoene falt i smak hos deg finnes det plenti å velge av på Eshoes.no

 

Mer om Eshoes:
Utvalget er omfattende, og vi vil tilby deg sko, støvler, ankelstøvler, gummistøvler, joggesko, jakker og regntøy. Vi har alltid gratis frakt, rask levering, en god kundeopplevelse og best av alt - du kan sitte hjemme på sofaen og bestille online! Les mer...

 

Kvalitetstid med gitaren

Skrevet 07.05.2014 klokken 14:50

Det er en god stund siden sist jeg fant fram gitaren, men jeg har visst mått ta den fram igjen på grunn av ønsket om å spille inn en coverlåt denne PTF (prosjekt til fordypning) perioden. Jeg hadde egentlig bare sett for meg å finne instrumentalen til låten, men lydlæreren sa at dersom jeg skulle spille inn noe måtte jeg ha kompetanse i musikk. Det vil si at jeg måtte kunne spille og/eller bruke  et instrument. Det er veldig stressende å lære seg noe helt nytt på gitar på under to dager, men jeg gleder meg til å spille inn. Jeg tror at de timene jeg legger i gitaren denne uken vil være verdt det nær resultatet kommer på bordet.

Innspillingen starter allerede i morgen, men jeg tror jeg skal klare meg. Jeg har bare denne uken på å bli ferdig med låten, for lydlæreren vår mente at dersom jeg skulle sikre meg en best mulig karakter i faget burde jeg ved siden av coverlåten lage en "Radio-jingle" for å oppnå alle kompetansemålene. Jeg tror det skal gå bra og jeg er på god vei. Alle leksene jeg har ved siden av dette må gjøres uansett. 

 

Dette er sangen jeg har tenkt å lage en cover av. Originallåten er skrevet av Melanie Safka

Utrolig hva man skal holde ut

Skrevet 05.05.2014 klokken 17:28

I dag har jeg vært veldig uheldig med formen. Den har nærmest vært som en berg og dal bane. Jeg er forkjølet, noe som har forårsaket en vond hals som nærmest brenner har jeg på følelsen av. I tillegg til forkjølelsen er jeg på min første dag i mensen-uken min, noe som har hjulpet på med litt ekstra kramper i underlivet. Så i tillegg til disse to irriterende og veldig vonde smertene, fryser jeg så krampen tar meg. Fy søren! Hvorfor må akkurat jeg rammes av disse forbannede bakteriene når jeg aller mest trenger å være frisk? Why me?



Ønsk meg god bedring da dere :)

 

En myk start på dagen

Skrevet 04.05.2014 klokken 15:02

I dag startet jeg dagen mykt med en kopp te og film. Ikke en ny film for meg, men en film jeg ikke kan få sett nok ganger. Jeg våknet ganske sent i dag, hvilket sa seg selv at filmen ville slutte på en sent tidspunkt også. Mamma var allerede gått ut døren før filmen var ferdig, så da jeg hadde kommet i et mer våkent modus dro jeg til pappa. Det er tross alt hos pappa jeg får brukt internett på sitt fulle. Jeg liker ikke den nødløsningen vi har hjemme hos mamma med trådløst modem i USB-format. Jeg er mer tilhenger av det modemet vi hadde før vi flyttet dit vi bor nå, for da var situasjonen med internett bedre. 



Nå er jeg hos pappa og vet ikke helt hva som skjer. Det ble nevnt at vi skal ned til Sofienbergparken fordi det skal være tivoli der nede, men fram til jeg får noen mer konkrete beskjeder tar jeg livet med ro.