Ragnfrid.blogg.no

- Hverdag / Inspirasjon / Underholdning -

Livet med tannlegeskrekk

  • 27.01.2015 - 20:39

Tannlegeskrekk er noe jeg har hatt så lenge jeg kan huske. Helt siden barneskolen, og kanskje før det også. Jeg er så redd for å gå til tannlegen at jeg fremdeles må ha mamma der til å holde i hånden min. Hvilket er ekstremt flaut med tanke på at jeg er 18 år, og regnes for å være et voksent menneske. Jeg bare takler ikke å være hos tannlegen, men det var ikke alltid sånn. Jeg har noen små minner fra ett tannlegebesøk rundt 3-4 års alderen, og det tannlegebesøket har jeg bare positive opplevelser til. Jeg husker for eksempel at tannlegen viste meg ett eller annet tannlegeutstyr som kunne sprute vann, og at hver gang jeg kjente det gjorde vondt fikk jeg lov å sprute på mamma og pappa. Så fikk jeg alltid en liten trøstepremie til slutt. For å være ærlig vet jeg ikke hvordan tannlegeskrekken min oppstod, men etter jeg startet på skolen ble alt mye mer skummelt av en eller annen grunn. 

I 2004 hadde jeg en ekstremt betent jeksel, en jeksel jeg absolutt ikke ønsket å trekke ut. Derfor fikk jeg noen runde små rosa piller som virket som smertestillende. Når betennelsen var på sitt verste måtte jeg jo selvfølgelig tilbake i tannlegestolen, og på grunn av min tannlegeskrekk endte jeg opp med å gråte og hyperventilere på stedet. Dette skjedde både hos den ene og den andre tannlegen. Jeg vet ikke hva som skjedde i mellomtiden, men min tannlegeskrekk gikk så langt at jeg ble sendt til Skien for å legges i Narkose. Denne dagen husker jeg ekstremt godt, for dette husker jeg både som en skummel og spennende dag. Jeg husker til og med at vi hadde lutefisk til middag dagen før. Etter nesten to tre timer i bil til Skien var vi endelig framme. Vi kom fram til venterommet, og der hadde de Play Station 2. Så jeg satt og spilte Snurre Sprett fram til en dame kom bort og stilte meg verdens rareste spørsmål. Hvilket lød omtrent sånn: "Vil du drikke medisinen, eller få den sprøytet inn i rumpen?" - Eh? Okey.. Jeg var og er fremdeles livredd sprøyter, så sprøyte i rumpen ble det ikke.  



Da jeg fikk medisinen, fikk jeg det i væskeform i en liten kopp. Midisinen var rød og smakte som rødvin lukter. Så blir det litt svart for meg, men på ett eller annet tidspunkt befinner jeg meg på et lite rom sammen med mamma, pappa og en lege. Jeg satt i en sykeseng, husker jeg fikk tre merkelige plasterlapper klistret på brystet. Plasterlapper som så ut som knapper. Så blir det svart for meg igjen, også husker jeg at jeg våknet med en maske rundt fjeset, som jeg konstant prøvde å dytte inn i trynet og at mamma satt ved siden av meg. Husker også at jeg spurte når jeg var ferdig og at jeg fikk et diplom med bilde av Ernie på, for å være så flink. Kan ikke si jeg husker særlig mer av den dagen, annet enn en veldig sutrete biltur hjem igjen. Kunne jo ikke spise på minst så så mange timer etterpå, og jeg hadde ikke fått lov å spise før jeg kom, så jeg var veldig sulten. 

Jeg må si dette har vært en av mine bedre minner rettet mot et "tannlegebesøk". Jeg slapp i hvert fall å kjenne på den psykiske hindringen, se det fæle tannlegeutstyret i kjeften min og høre lyden av det stygge borret. Au! Får vondt i tennene bare av å tenke på det. Uansett, jeg skulle virkelig ønske jeg ikke hadde tannlegeskrekk, eller noen sinne fikk det. Det har bare skapt problemer for meg. Både med tenner og min psykiske tilstand. Pluss at tannlegeskrekken har gitt meg enda en unnskyldning for ikke å dra til tannlegen når jeg egentlig burde og må. Konklusjonen blir vel at livet med tannlegeskrekk ikke er i nærheten av å være morsomt. 

0 Kommentarer skjul

Skriv en ny kommentar

Om meg

AffiMizza

Hei og velkommen til min blogg! Jeg heter Ragnfrid Lind-Jenssen, er 20 år gammel og bor i Spikkestad sammen med kjæresten min. På bloggen kan du lese om meg og mitt liv, i tillegg til mine interesser for film og musikk.

Søk i bloggen

Kategorier



Arkiv




Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits