Alene igjen

Atter en ny skoleuke er i full gang og jeg kjenner jeg begynner å kjede meg allerede. Jeg savner Melissa, og jeg savner latterkulene våre. Det er nei men ikke lett å gå fra og være skikkelig sosial til A-sosial over natten. Merket det i sommer også, da det ble slutt mellom meg og Sweety. Jeg var glad og lyste opp som en sol da jeg var med han, og da det ble slutt ble jeg sur og gretten. Derfor skulle jeg virkelig ønske Melissa bodde to minutter unna, som hun gjorde da jeg bodde på Rjukan. Jeg savner virkelig å kunne gå til bestevennen min hver dag, for man blir alltid så mye mer glad som person når man bruker tid sammen med personer man er ordentlig glad i. Heldigvis er det ikke så veldig lenge til jeg ser Melissa igjen. Hun skal nemlig være hos meg i vinterferien! Noe jeg gleder meg enormt til, for nå har hun ikke vært hos meg siden sommerferien i åttende eller niende klasse. Det er fire fem år siden det. Noe som er veldig rart for meg ettersom vi nesten bodde oppå hverandre på barneskolen. Den gangen var vi så mye med hverandre at foreldrene våre ble litt sprø, tror jeg. 

En søt liten kollasj Melissa laget til meg i går.

 

Én kommentar

Danian. Gutteblogger

26.01.2015 kl.16:08

Det skjønner jeg godt det er godt å he bestevennen nær seg
hits