Ny blogg

Skrevet 15.05.2015 klokken 18:20

Etter fem fantastiske år på AffiMizza, er det på tide med en forandring. Hvis du vil følge meg videre kan du lese mer om meg og mitt liv på den nye bloggen min ragnfrid.blogg.no ? Tusen takk til alle som har fulgt AffiMizza.

Ordentlig kjipt

Skrevet 10.04.2015 klokken 11:56

Nå er det utrolig lenge siden sist jeg oppdaterte bloggen, og årsakene er mange. Motivasjonen har vært på bunn og det har vært totalt stress i forbindelse med skole, spesielt nå som påsken er over. Jeg har engelsk-, matte- og norsktentamen liggende foran meg, samt andre store og viktige innleveringer ved siden av. Dessuten ligger ikke eksamen så alt for langt fram i tid. Derfor tror jeg lite på gjevnlige oppdateringer framover. Får heller sette av tid til et eller to gjennomtenkte innlegg i ny og ne fram mot sommeren. Dette kjenner jeg er ordentlig kjipt, men noen ganger er man bare nødt til å prioritere annerledes. Håper denne pausen fra bloggen kan føre med seg ny og forbedret motivasjon.

Den ultimate utfordring

Skrevet 02.03.2015 klokken 20:37

Det er ingen nyhet at jeg har veldig lite å gjøre ved siden av skole. En vanlig dag for meg består av å våkne opp, gå til skolen, gå hjem fra skolen, gjøre leker og sitte flere timer foran PC-skjermen. Dette er min evige onde sirkel, som sagt jeg ikke en lørdag i nye og ne finner meg en film å se på kino. Hvilket innebærer en god del timer foran skjerm det også. Oppsummert går 50-60% av mine dager til skjerm-titting. Dette skal jeg prøve å få en slutt på. 

En nær og kjær venn har kommet med flere kriterier, eller krav om du vil, jeg skal forholde meg til. Forandring fryder, så hvorfor ikke? Disse kriteriene betår av følgende: treningsplan som skal gjennomføres hver dag, kosthold og skjermbruk. Alle gode ting er tre, så det kom ikke akkurat som noen bombe at kriteriene var delt opp i tre kategorier. Men den som vil klarer alt. Jeg har ikke fått noen tid for hvor lenge denne "utfordringen" skal pågå, men jeg antar det er meningen at jeg skal holde på med dette i en god tid framover. 

Treningsplanen består av følgende:

  • 50 Squats (knebøy) 
  • 50 Situps
  • 1 min i planken
  • Jogge 5-10 km (tilsvarer to runder rundt Østensjøvannet → rett over gaten der jeg bor) 
     

Det ble egentlig ikke konkretisert hva kostholdet mitt skulle inneholde, bare jeg spiste mer grønt og mer mat rik på proteiner. Hvilket jeg mer eller mindre vil si jeg gjør allerede. Når det gjelder skjermbruken min skulle den reduseres ned til 1 time om dagen, med unntak av når jeg trenger å bruke Macen til skolearbeid og lekser. For å toppe kaken har jeg valgt å legge til et siste kriterium selv: å lese minst 50 sider i en bok hver dag. 

Jeg tenker kanskje at dette er vel mye å starte med, men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Ja, for det skjuler seg en "premie" bak det hele. En premie jeg ikke ønsker å gå i detaljer på akkurat nå, men jeg ser fram til dette og er spent på hvor lenge jeg holder ut. Det er ikke bare bare for en gjennomsnittlig sofagris å vende om på hverdagen så drastisk. Utfordringen begynner allerede i morgen, og jeg gleder meg av en eller annen rar grunn. Dette skal jeg klare!

I fear life

Skrevet 28.02.2015 klokken 21:30

Se for deg at livet mitt er som en fotballkamp, og at jeg er innbytter. Alle lever livene sine til det fulle, oppnår ting, scorer mål, er med i spillet. Men jeg bare sitter der, på en benk og venter på at noen skal spørre meg om å få være med. Det er langt ifra en morsom posijon å ha, men nødvendig for å fylle opp laget når ingen andre har muligheter til det. Jeg kan rulle meg rundt i sølen alt jeg vil, men til syvende og sist er det mitt valg å bli sittene på benken. Selvfølgelig skulle jeg ønske jeg kunne spille ute på banen under kamp sammen med de andre, jeg er bare ikke en sterk nok spiller. Det er mange grunner til det, men hovedsakelig fordi jeg er redd ballen. Redd for at den skal slå ut pusten av meg. Redd for at den skal slå meg så hardt i hodet at jeg ikke klarer å reise meg opp og gå på beina igjen. Redd for å snuble i den. 

Merkelig nok melder jeg meg alltid frivillig som keeper ellers i livet. I håp om å overvinne frykten. Lære meg å takle den istede for å la den angripe meg. Å dra til tannlegen derimot, nei, det klarer jeg ikke. I hvert fall ikke alene. Mamma må fremdeles være med dit. Noen ting klarer man bare ikke å gjøre på egenhånd, og når det gjelder fotballen, trenger jeg hjelp. Hjelp til å overkomme frykten, komme meg opp på beina og kjempe meg inn i spillet igjen, for jeg har bokstavelig talt mistet grepet. 

New Season

Skrevet 27.02.2015 klokken 16:27

Denne helgen kommer til å bestå i mange timer foran skjermen, for den tredje sesongen av House of Cards er endelig ute på Netflix. Jeg har gledet meg lenge og våknet opp med sommerfugler i magen, siden sesongen har premieredag i dag. Jeg har nettopp sett ferdig den første episoden og sitter igjen med den samme nyskjerrige spenningen som jeg gjorde etter hver episode fra de forige sesongene. House of Cards er absolutt en serie verdt å anbefale til de som ikke allerede ser på den. Det er bare ett eller annet med Kevin Spacey sin karakter Frank Underwood som får meg til å smelte helt og fullt for serien. Gleder meg virkelig til å se hvordan karakterene utvikler seg i den nye sesongen. Whæ! Dette er så utrolig spennende.



Jeg ønsker ikke røpe noe for de av dere som ikke har funnet tid til å starte på den tredje sesongen ennå, men jeg kan si så mye som at det er mye å glede seg til. Jeg tror faktisk ikke jeg har vært bori en like fantastisk tv-serie som denne, med unntak av Game of Thrones, som også er en ekstraordinær tv-serie. Men den må jeg nok desverre vente helt til april med å se. 

Ellers har jeg planer om å bruke noe av helgen til å øve til mandagens matteprøve. Kan ikke sluntre unna den, så her skal det øves til både formler og regler sitter fast som superlim i hjernen min. Jeg har også blitt invitert til å få være med Sweety å shoppe i morgen, men dette skjer kun dersom omstendighetene passer seg. Uansett krysser jeg fingrene for at det blir noe av, for det ville være moro å være litt sosial til en forandring. Å sitte inne på rommet alene helg inn og helg ut er ikke akkurat det mest morsomme en kan gjøre. Pluss at jeg har ekstremt lyst til å få med meg den nye kinofilmen: Kingsmen: The Secret Service, for den har jeg hørt skal være ganske bra. I hvert fall ifølge diverse anmeldelser, men dette er selvfølgelig noe jeg må se an. Jeg har dessverre ikke tid til å gjøre alt.

Just Breathe

Skrevet 24.02.2015 klokken 17:48

Sammen med energi, er motivasjon noe jeg mangler mye av om dagen. Jeg sliter med å holde meg våken og konsentrert på skolen og har aller helst lyst til å ligge under en varm dyne og sove. Nå som eksamener nærmer seg med stormskritt, er det strengt tatt på tide at jeg eller noen andre gir meg et ordentlig spark i rumpa. Det siste jeg ønsker er å miste den lille piffen jeg har igjen, for den kunne jeg virkelig trenge å ta vare på fram til skoleåret er over. Desverre er ikke dette store nyheter, for dette har skjedd før. Det er ikke første gangen jeg våkner like sliten som jeg la meg, men det er like forferdelig hver gang. 

Skulle veldig gjerne ønske jeg var et menneske med sprudlende humør og masse energi til en hver tid. Det ville spart meg for mange deprimerende perioder, men som en veldig god venn alltid pleier å minne meg på: du er ikke klar over hvor mye du egentlig er i stand til å gjøre. Gjelder bare å sette seg mål og gå med alt du har inn for det. Det er kanskje sant det, men i mitt tilfelle føles det absolutt ikke sånn ut. Det føles faktisk litt ut som at hodet mitt ikke hengef helt med, også går resten av kroppen på autopilot. Ikke en deilig følelse med andre ord.

Nei, jeg får vel gjøre som jeg alltid har gjort: ta hver dag som den kommer, gjøre mitt beste ut av det og bare puste. Mer kan jeg ikke gjøre, i hvert fall ikke nå som jeg kjenner på tap av både energi og motivasjon. 



Candy Crush

Skrevet 22.02.2015 klokken 20:09

Denne helgen har jeg hatt lite å gjøre ved siden av leksene mine, og siden jeg er en av mange Candy Crush elskere, har jeg brukt mye av tiden jeg har hatt til overs på å løse nye brett med gule, oransje, røde, grønne, lilla og blå godteribiter. For noen er dette spillet patetisk, men for meg og mine Candy Crush-følgere er spillet så mye mer. Jeg kan nesten kalle meg selv avhengig, men jeg klarer meg helt fint uten også. Jeg har ikke spilt så utrolig lenge som andre jeg kjenner, og har derfor ikke kommet like langt som dem. Likevel er jeg på god vei og kjemper meg videre med et mål om å komme til veiens ende. 



Spiller du Candy Crush?

Tomme dager

Skrevet 20.02.2015 klokken 22:16

Så lenge jeg kan huske har det vært typisk norsk å være opptatt av været, for hver gang solen skinner og himmelen er blå elsker Ola Nordmann å stikke nesen utenfor huset. Det samme gjelder min familie, kanskje aller mest for mamma. Hun elsker solen mer enn noe annet menneske jeg kjenner. Det er akkurat som om solen er hennes lille høydepunkt i hverdagen, og det er vel derfor hun liker å være mye ute når solen først er her. Som jeg skriver veldig ofte, pleier ikke dagene mine å være veldig fulle. Faktisk ganske tomme og meningsløse for å være ærlig, derfor var det også null stress å slenge seg på da mamma skulle ta med seg Miriam og Diana ut for å mate endene. Selv om det å mate ender ikke er helt min greie lenger. 

Ellers må jeg si dagen min har vært gjennomsnittlig kjedelig. Jeg har sett en film eller to, kommet noen brett videre på Candy Crush og stort sett ikke gjort noe annet enn å prøve og få timene til å gå. Jeg er nemlig ikke så veldig glad i tomme dager, men jeg pleier for det meste å ikke gjøre noe med det heller. Med andre ord har jeg i bunn og grunn bare meg selv å takke, men det kommer nok en tid der jeg vet å ha det moro også. Der moro blir definert som noe annet enn å sitte og se film hele dagen, eller å takke nei til sosiale eventer fordi jeg er redd for å ha det "moro". Den dagen kommer nok. En dag. 

Femte hjul på vogna

Skrevet 20.02.2015 klokken 02:10

Skulle virkelig ønske jeg hadde mye å skrive om etter en så lang pause fra bloggen, men der må jeg desverre skuffe dere. Helt ærlig vet jeg ikke om det er noe å fortelle. Jeg føler det har vært mye stress i forbindelse med skole de siste ukene, og har av den grunn satt bloggen på hyllen. Likevel var det ikke planlagt å glemme den helt. Framover blir det nok bare blogging når det kribler i fingrene, for fram til nå har jeg kun blogget fordi jeg føler jeg har mått. Hvilket ikke hjelper på blogg-gnisten i det hele tatt.

Hvis jeg i det hele tatt har noe å fortelle om, må det vært besøket jeg hadde i helgen. Mine to aller beste venner overnattet hos meg. Desverre måtte Moah dra hjem igjen etter bare en dag, men hva er det vi sier? "life can be shit sometimes". Uansett.. da Moah dro var det ikke akkurat så mye å gjøre, og derfor gikk jeg og Melissa rundt i byen og soset. Helt til Sweety kom. Jeg ønsket nemlig at han skulle møte den fantastiske bestevennen min, men hva jeg trodde skulle bli en fin reunion, endte i katastrofe for min egen del. For å være ærlig følte jeg meg som femte hjul på vogna den kvelden, noe jeg ikke akkurat er vant til å være. Det er kanskje bare meg, men jeg sitter bestandig igjen med en følelse av at Sweety har mer til felles med alle andre enn meg. Begynner jeg å bli paranoid, eller har jeg bare glemt hvordan man er sosial? Et råd til dere der ute: ikke gjør som meg. Ikke velg et ensomt liv når du kunne hatt et bedre ett. Ikke at jeg prøver å klage, men vi vet alle at man kan bli litt tullerusk i hodet hvis man lever alene.

Det siste vi gjorde sammen før Melissa måtte dra hjem til den vakre hjembyen vår, var å dra på kino. Jeg kan vel heller si jeg inndirekte tvang henne med meg, for 50 Shades of Grey er ikke akkurat en film Melissa frivillig ville sett alene. Mildt sagt: ikke en film etter hennes smak, men hvis jeg skulle snakke for meg selv: oh hell yeah! Mer action, tusen takk..

Nå er det noen dager siden Melissa forlot meg, men jeg klarer likevel å komme meg gjennom dagene. Det må jeg bare, for jeg kan ikke akkurat sette meg ned og gi opp fordi jeg ikke er i mitt beste humør. Som de sier: du har hele livet foran deg. Mhm.. (yeah, right).

Calm is the best way

Skrevet 07.02.2015 klokken 15:51

iPhone er ikke akkurat kjent for å være den billigste telefonen på markedet, og derfor er det kanskje veldig smart å ta ordentlig godt vare på den, selv om den er forsikret. Jeg ønsker ikke å våkne opp i morgen og tenke: dette var virkelig å sløse bort pengene mine, fordi jeg mistet den i gulvet og den ble knust eller fikk en skikkelig bulk. Av den grunn har jeg innvistert i litt tilbehør til telefonen min. Et flokende nytt iPhone-deksel fra Glitter og en pakke med beskyttelsesplastikk til skjermen fra Telenor. Egentlig ikke så dyre greiene når jeg tenker meg om, men skal man først ha en fancy mobiltelefon, koster det litt å bevare den fancy også. 



Mobiltelefonens reise

Skrevet 06.02.2015 klokken 12:16

I år er det akkurat 10 år siden jeg fikk min aller første mobiltelefon. Nokia 3410i - en lyseblå liten sak med svart-hvitt skjerm, men jeg var 8 år gammel og trengte vel egentlig ikke en bedre telefon. På denne tiden husker jeg det var veldig populært og bytte deksel på mobiltelefonene sine. Ikke som nå, hvor du kjøper et iPhone-deksel og klapper det på telefonen, men et realt utseendeskifte. Til min mobiltelefon hadde pappa kjøpt et bakdeksel med spill på. Derfor husker jeg denne mobilen sykt godt - mobil på forsiden og spill på baksiden. Favorittspillet mitt var Snake. Ikke skjønner jeg hvorfor, for i dag ville Snake vært det siste spillet jeg kunne tenke meg å spille.  I dag går det mer i Candy Crush og Subway Surfer, men tidene forandrer seg. Det gjør også jeg.   

Min andre mobiltelefon var også en Nokia. Nokia 3510i - en mørkeblå liten sak med fargeskjerm. Helt utrolig! Jeg husker ikke like mye av denne telefonen som min første, men jeg var for det meste besatt av spillene på den. Som alle andre mobiletelefoner jeg har hatt opp gjennom. Det beste med denne, og min første mobiltelefon, var at de tålte så utrolig mye. Jeg kunne kaste de i gulvet med vilje, hundre ganger, og de var fremdeles like god som ny. Ja, de fikk noen skrammer her og der på dekselet, men det kunne jo byttes ut. Dette er kanskje den egenskapen jeg savner hos de moderne mobiltelefonene vi har i dag.

Etter perioden med Nokia, gikk jeg over til Sony Ericsson. Alle skulle ha Sony Ericsson på den tiden. Det var liksom den tidens iPhone. Modellene jeg har hatt er: K750i, K700i, T610, W700 og W20i. Ved siden av dette har jeg hatt telefoner som: BenQ-Simens EF81, Samsung Galaxy S3 Mini og iPhone S5, som er min nåværende mobiltelefon. Jeg har helt sikkert hatt flere enn disse, men dette er de jeg husker.. Her jeg sitter i dag, synes jeg det er merkelig hvor fort mobilen har gått fra å være en feit liten solid klump, til å bli en tynn flis med kule funksjoner som alle skal ha.



Ingen ordenltig dopause

Skrevet 03.02.2015 klokken 18:38

Etter to intense uker med hardt arbeid på skolen, kan jeg endelig si meg ferdig med informasjonskampanjen. Likevel kan jeg ikke sette meg ned for å slappe av riktig enda. Jeg har fremdeles hundrevis av repitisjonsspørsmål å gjøre ferdig innen uken er omme, så en ordnelig dopause blir det nok ikke tid til med det første. Midt oppi alt dette har vi vinteraktivitetsdag på torsdag, hvilket er helt hull i hodet spør du meg, men jeg burde vel bare se på det som et deilig avbrekk fra stress og bekymringer. I skrivende stund prøver jeg å sette sammen en Power Point, for informasjonskampanjen skal også framføres til resten av klassen. Yey? Må jo ta denne oppgaven på alvor, da dette er en av de større og mest tellende oppgavene dette semesteret. Så her står karakteren min litt på spill, men jeg har en god magefølelse på at dette vil gå på skinner og orker ikke tenke særlig mer på det. 



#DenFølelsen

Skrevet 02.02.2015 klokken 21:58

Du vet den følelsen du får når du sender meldinger til vennene dine, men så tar det 100 år før de svarer? Akkurat den følelsen har jeg nå. Det er vel bare meg som tror vennene mine er langt mer tilgjengelige enn de faktisk er. Mest fordi de i store mengder gir meg inntrykk av at de er klistret til telefonene sine tjuefire timer i døgnet året rundt - noe jeg ikke er. Men etter jeg fikk meg iPhone har jeg ubevisst vært mer klistret til telefonen min jeg også. Prøver å unngå det, men det er visst ikke så lett som man skal ha det til. Så må jeg si det er litt ekstra stas med ny telefon. Man blir litt betatt av den de føste dagene, kanskje for alltid. Hva vet jeg? I skrivende stund er jeg i ferd med å legge fram pysj og håndkle på sengen, slik at jeg kan ta meg en deilig dusj etter jeg har skrevet ferdig dette innlegget. Etter en lang og slitsom dag er det ofte deilig med en beroligende og varm dusj. Det synes nå i hvert fall jeg. Så blir det vel å finne seg en film å se på før jeg tar fullstendig kvelden og legger meg. 



A girls night

Skrevet 01.02.2015 klokken 20:31

Da var kvelden her, og det er på tide å pakke sekken klar til atter en stressende uke på skolen. Jeg skal att på til være tre kvarter lenger på skolen i morgen, fordi vi skal se film i engelsken. Så det blir en slitsom start på en tung uke. Heldigvis har jeg gjort unna lekser som skal gjøres, og kan slappe av resten av kvelden. Jeg har i grunn ikke mye å fortelle om dagen i dag, for denne søndagen har for det meste gått til kjedelige hverdagsting. Jeg har tatt bilder til informasjonskampanjen, sett de nyeste episodene av Reign og Grey's Anatomy. Ellers har jeg stort sett holdt meg inne på rommet mitt og prøvd å skjønne hvordan iPhone fungerer. iPhone er tross alt en fremmed telefon for meg, men det ser ut som om jeg har fått litt dreisen på det. Ved siden av dette har jeg brukt litt tid på å shave leggene mine og alt annet som trengte en shave. Jeg har nappet øyenbrynene mine fine igjen og det er vel det, hvis man ser bort ifra hvor irritert jeg har vært på kvisene i ansiktet mitt. Pleier normalt sett ikke å ha så mye kviser i ansiktet, men i dag har jeg hatt det. Føler meg ikke akkurat særlig lekker med ansiktet fullt av kviser. 

Gotta break some personal rules

Skrevet 01.02.2015 klokken 16:16

I mange år har jeg vært fastlåst på at jeg ikke skal være like firkantet som resten av folket. Skulle aldri få meg Facebook, og i hvert fall aldri få meg iPhone. Likevel har jeg i løpet av 2015 skaffet meg begge deler. Dere leste riktig. Derfor er det kanskje ikke så vanskelig å gjette at det var iPhone 5S som ble kjøpt i går. Haha! apropos det å kjøpe seg nye telefon. Sigrid var meg meg i går, og i følge henne skal han som solgte meg telefonen ha flørtet med meg. Ikke skjønner jeg hvor hun har det fra, men hun mente det på grunnlag av at han solgte meg telefonen for 200Kr mindre enn originalprisen. Jeg fikk også abonnementet mitt noen kroner billigere, og jeg kunne til og med få beskyttelsesglass til telefonen for 150Kr, noe Sigrid sa hadde en originalpris på rundt 600Kr. Helt til sist tilbød han meg å legge over kontaktene mine gratis, noe han sa egentlig ville kostet meg et sted mellom 150-200Kr. Så lo han litt og sa "veit hvordan det er å være student". Desverre for han takket jeg pent nei og sa jeg kunne legge over kontaktene mine manuelt i stedet, selv om han sa "hvis du kommer tilbake på mandag rundt 17:00, kan jeg gjøre det for deg da, for da er jeg her".. Til mitt eget forsvar: trodde helt særiøst han mente at han skulle beholde telefonen min fram til mandag, så skulle jeg hente den da. Men jeg skulle jo ha telefonen min med en gang, for jeg ville ikke forlate den i Telenor-sjappa. 


Bilde: albiss.blogg.no

 

Familietid

Skrevet 31.01.2015 klokken 12:36

Siden det ikke ble en ordentlig feiring av bursdagen min forige helg, blir det pizza sammen med familien i dag. Det var pappa som insisterte, og selv om jeg gjerne kunne vært for uten, synes jeg det er ganske koselig å samle familien i blant. Selv hvor mye de ellers går meg på nervene. Får jeg tid, tenker jeg å løpe innom nærmeste Telenor butikk og kjøpe meg ny telefon. Den jeg har nå begynner å bli litt treig i topplokket sitt, og vil for det meste ikke høre på meg lenger. Det er kjipern, men sånn er det å leve i dagens teknologiske verden. Ellers er jeg nødt til å jobbe en del med skolearbeid i helgen, for å klare og gjøre informasjonskampanjen ferdig innen slutten av dagen på tirsdag. Jobber jeg effektivt går det nok bra, så jeg orker ikke bruke unødvendig energi på å klage over dårlig tid. Nå tenker jeg vel egentlig å komme meg bort til Manglerud Senter, som tidsfordriv mens jeg venter på at pappa, Sigrid og Øyvår kommer til Oslo. 

In My Dreams

Skrevet 30.01.2015 klokken 20:54

Når dagene mørkner for meg, bruker jeg mye tid på å se romantiske komedier. I dag kom jeg over en ny film på Netflix, en film jeg overraskende nok ikke har sett før. Gud, så forelsket jeg ble. Nå skulle jeg virkelig ønske det var like enkelt å finne den sanne kjærligheten i det virkelige liv. Hvorfor skal kjærlighet være så komplisert? Uansett.. Filmen handler om Nick og Natalie, to personer som er meget frustrerte over deres lykke i kjærlighetslivet. De har aldri møttes, men etter å ha kastet mynter i en fontene, begynner de å drømme om hverandre. I følge fontenens mytelogi, har de bare en uke på å gjøre drømmen til virkelighet. - Jepp! Det skulle definitivt vært så enkelt å finne sin sanne kjærlighet, men dessverre er virkeligheten en annen. I hvert fall for meg. Kanskje jeg rett og slett er nødt til å ta meg selv i nakken og kaste meg ut i det. Man kan ikke si æsj før man har prøvd, kan man? Om man ser det på den lyse siden: det er mange frosker igjen å kysse. Drømmeprinsen vil nok dukke opp i livet mitt også, før eller siden. En dag..




Vinner av Giveaway: Nivea Q10Plus

Skrevet 29.01.2015 klokken 20:16

Da var tiden inne for å trekke vinner av bloggens første Giveaway. Det man kunne vinne var produkter fra Niveas Q10Plus Anti-Wrinkle serie, bestående av: Moisturizing Night Cream, Moisturizing Day Cream, Serium Pearls og Eye Cream. På grunn av at jeg kjenner to av de tre påmelte, valgte jeg å gjøre trekkningen rettferdig ved å la random.org trekke vinner for meg. Tallet random.org pekte ut var 2. Det er med andre ord den andre påmeldte som vinner produktene. Den andre påmeldte var Melissa Martinsen, personen mange av mine lesere kjenner som Mizza og min bestevenn. Gratulerer til deg! Selv hvor urettferdig dette må høres ut for noen, har jeg valgt å gå god for det tallet random.org oppga. 

Følgende produkter kommer i posten til deg:




Ufrivillig satt i tankeboksen

Skrevet 28.01.2015 klokken 21:18

Victoria Delef Clutch sølv: HER / Birkenstock ARIZONA Sandaler beige: HER / OXXO Øredobber hvit: HER / OXXO Øredobber silberfarben: HER / Softech CORA Klokke sort: HER / OXXO Øredobber stainless steel: HER / Genser Villa: HER → Bare fordi jeg ikke hadde noe annet å legge ut. 

Enkelte dager har jeg veldig problemer med å finne noe å blogge om. Særlig på dager jeg kommer sliten hjem fra skolen. Denne onsdagen har absolutt vært blant de dagene. Siden jeg kom hjem har jeg for det meste ligget i sengen og stirret med et dødt blikk i taket. Gud vet hvorfor, men jeg må vel bare ha kjededet meg utrolig mye i dag. Eller så ble jeg ufrivillig satt i tankeboksen av min egen psyke etter Sweety ringte. Egentlig ingenting å gjøre store greier ut av, jeg har bare ikke hørt fra han siden han gjorde det slutt og jeg antar det satte igang noen følelser. Vet ikke helt hvordan jeg skal sette ord på akkurat disse følelsene, men de er blanede. Ellers vil jeg si dagen har gått greit. Både på skolen og hjemme. Har rent over ingenting å klage på, og det må vel være en positiv ting? 

The Tooth Saver

Skrevet 28.01.2015 klokken 18:27

Helt fra jeg var liten har jeg hatt en veldig sær hobby. Jeg har nemlig tatt vare på melketennene mine i en liten grønn skattekiste, som jeg fikk i trøstepremie hos tannlegen for mange år siden. Selv hvor dumt og merkelig det enn høres ut, er det et ganske smart trekk for de som tror på Tannfeen. Ikke at jeg gjør det fremdeles, men å spare på melketennene mine var min måte å tjene penger på. Trodde jeg.. Hver gang jeg mistet en tann, la jeg den i et glass vann som jeg satte på nattbordet mitt. Da jeg våknet dagen etter var tannen på mystisk vis blitt til en 20-kroning. Derfor tenkte jeg at hvis jeg sparte på alle melketennene mine og la dem i vannglasset samtidig, ville jeg få 20 Kroner per tann. Ren innvistering rett og slett. I dag er det ikke veldig mye jeg får gjort med mine hullete gamle melketenner, men jeg synes nå likevel det er morsomt å ta vare på. Enkelte ganger må jeg le. Jeg klarer bare ikke å forestille meg selv med de små tennene, selv om jeg vet godt at det var disse tennene jeg en gang hadde i munnen min. Nå skjønner jeg godt hvorfor folk mente jeg hadde så små tenner. Haha! Kanskje jeg skal ta vare på den lille grønne skattekisten min til jeg har mistet mine siste melketenner? Har fremdeles to igjen. 

OBS! - Vinner av Giveaway trekkes i morgen i stedet. Hvis du ennå ikke har meldt deg på kan du gjøre det ved å klikke på denne linken: Giveaway: Nivea Q10Plus preodukter.




Livet med tannlegeskrekk

Skrevet 27.01.2015 klokken 20:39

Tannlegeskrekk er noe jeg har hatt så lenge jeg kan huske. Helt siden barneskolen, og kanskje før det også. Jeg er så redd for å gå til tannlegen at jeg fremdeles må ha mamma der til å holde i hånden min. Hvilket er ekstremt flaut med tanke på at jeg er 18 år, og regnes for å være et voksent menneske. Jeg bare takler ikke å være hos tannlegen, men det var ikke alltid sånn. Jeg har noen små minner fra ett tannlegebesøk rundt 3-4 års alderen, og det tannlegebesøket har jeg bare positive opplevelser til. Jeg husker for eksempel at tannlegen viste meg ett eller annet tannlegeutstyr som kunne sprute vann, og at hver gang jeg kjente det gjorde vondt fikk jeg lov å sprute på mamma og pappa. Så fikk jeg alltid en liten trøstepremie til slutt. For å være ærlig vet jeg ikke hvordan tannlegeskrekken min oppstod, men etter jeg startet på skolen ble alt mye mer skummelt av en eller annen grunn. 

I 2004 hadde jeg en ekstremt betent jeksel, en jeksel jeg absolutt ikke ønsket å trekke ut. Derfor fikk jeg noen runde små rosa piller som virket som smertestillende. Når betennelsen var på sitt verste måtte jeg jo selvfølgelig tilbake i tannlegestolen, og på grunn av min tannlegeskrekk endte jeg opp med å gråte og hyperventilere på stedet. Dette skjedde både hos den ene og den andre tannlegen. Jeg vet ikke hva som skjedde i mellomtiden, men min tannlegeskrekk gikk så langt at jeg ble sendt til Skien for å legges i Narkose. Denne dagen husker jeg ekstremt godt, for dette husker jeg både som en skummel og spennende dag. Jeg husker til og med at vi hadde lutefisk til middag dagen før. Etter nesten to tre timer i bil til Skien var vi endelig framme. Vi kom fram til venterommet, og der hadde de Play Station 2. Så jeg satt og spilte Snurre Sprett fram til en dame kom bort og stilte meg verdens rareste spørsmål. Hvilket lød omtrent sånn: "Vil du drikke medisinen, eller få den sprøytet inn i rumpen?" - Eh? Okey.. Jeg var og er fremdeles livredd sprøyter, så sprøyte i rumpen ble det ikke.  



Da jeg fikk medisinen, fikk jeg det i væskeform i en liten kopp. Midisinen var rød og smakte som rødvin lukter. Så blir det litt svart for meg, men på ett eller annet tidspunkt befinner jeg meg på et lite rom sammen med mamma, pappa og en lege. Jeg satt i en sykeseng, husker jeg fikk tre merkelige plasterlapper klistret på brystet. Plasterlapper som så ut som knapper. Så blir det svart for meg igjen, også husker jeg at jeg våknet med en maske rundt fjeset, som jeg konstant prøvde å dytte inn i trynet og at mamma satt ved siden av meg. Husker også at jeg spurte når jeg var ferdig og at jeg fikk et diplom med bilde av Ernie på, for å være så flink. Kan ikke si jeg husker særlig mer av den dagen, annet enn en veldig sutrete biltur hjem igjen. Kunne jo ikke spise på minst så så mange timer etterpå, og jeg hadde ikke fått lov å spise før jeg kom, så jeg var veldig sulten. 

Jeg må si dette har vært en av mine bedre minner rettet mot et "tannlegebesøk". Jeg slapp i hvert fall å kjenne på den psykiske hindringen, se det fæle tannlegeutstyret i kjeften min og høre lyden av det stygge borret. Au! Får vondt i tennene bare av å tenke på det. Uansett, jeg skulle virkelig ønske jeg ikke hadde tannlegeskrekk, eller noen sinne fikk det. Det har bare skapt problemer for meg. Både med tenner og min psykiske tilstand. Pluss at tannlegeskrekken har gitt meg enda en unnskyldning for ikke å dra til tannlegen når jeg egentlig burde og må. Konklusjonen blir vel at livet med tannlegeskrekk ikke er i nærheten av å være morsomt. 

Oh Mama

Skrevet 27.01.2015 klokken 12:02

God morgen alle herlige mennesker! 

I dag er skoledagen litt utenom det vanlige. Vi har nemlig DJ-gruppen Oh Mama på besøk. De har fått i oppgave å kurse oss i DJ-ing i forbindelse med Den kulturelle skolesekken. Veldig moro, men også veldig kjipt. Skulle heller jobbet med informasjonskampanjen vi har i oppgave å gjøre ferdig innen tirsdag neste uke. Selv om det er en god stund til neste tirsdag, går tiden satans fort og til slutt sitter vi igjen med skikkelig dårlig tid. Men må man delta på sånne grier, så må man bare delta. Det er tydelig at man ikke skal få alt som man vil. Likevel kan jeg velge å se det positive ved det. Jeg får i hvert fall lært mye nytt om lyd og lydutstyr, hvilket er en fordel når det kommer til prosjekt til fordypning. Kanskje jeg til og med får svar på ting jeg ikke visste fra før, eller ting som er en fordel å vite når eksamen kommer. Kanskje jeg endelig får svar på hva som er forskjell på mp3- og wav-lydfiler.

Akkurat nå føler jeg at vi som har lyd som prosjekt til fordypning, er de som får minst utbytte for dagens lille prosjekt. Vi har allerede lært alt det basice, og derfor føler jeg at dagens DJ-kurs er mer som en repetisjonstime. Men det er moro, så jeg har ikke alt for mye jeg skal klage på. Dessuten antar jeg det er litt deilig med et lite avbrekk fra den normale skolehverdagen, men som sagt er det også veldig kjipt siden eksamen ikke er så utrolig langt unna. Når det er sagt, tror jeg at jeg skal finne noe morsomt å se på YouTube. For lunchen skal nytes så lenge den varer.



Alene igjen

Skrevet 26.01.2015 klokken 15:58

Atter en ny skoleuke er i full gang og jeg kjenner jeg begynner å kjede meg allerede. Jeg savner Melissa, og jeg savner latterkulene våre. Det er nei men ikke lett å gå fra og være skikkelig sosial til A-sosial over natten. Merket det i sommer også, da det ble slutt mellom meg og Sweety. Jeg var glad og lyste opp som en sol da jeg var med han, og da det ble slutt ble jeg sur og gretten. Derfor skulle jeg virkelig ønske Melissa bodde to minutter unna, som hun gjorde da jeg bodde på Rjukan. Jeg savner virkelig å kunne gå til bestevennen min hver dag, for man blir alltid så mye mer glad som person når man bruker tid sammen med personer man er ordentlig glad i. Heldigvis er det ikke så veldig lenge til jeg ser Melissa igjen. Hun skal nemlig være hos meg i vinterferien! Noe jeg gleder meg enormt til, for nå har hun ikke vært hos meg siden sommerferien i åttende eller niende klasse. Det er fire fem år siden det. Noe som er veldig rart for meg ettersom vi nesten bodde oppå hverandre på barneskolen. Den gangen var vi så mye med hverandre at foreldrene våre ble litt sprø, tror jeg. 

En søt liten kollasj Melissa laget til meg i går.

 

Home Sweet Home

Skrevet 25.01.2015 klokken 21:08

Da var jeg tilbake i Oslo igjen, etter en strålende helg i Stokke hos Melissa. Merker jeg begynner å savne henne allerede. Det skal visst ikke bare være lett å bo flere mil unna bestevennen sin, men sånn kan livet være i blant. Akkurat nå skal jeg hoppe meg inn i dusjen, slik at jeg ikke trenger å tenke på det i morgen tidlig. Så må jeg faktisk pakke gymtøy til i morgen og gjøre skolesekken klar. Orker ikke bruke tid på det i morgen tidlig, for da har jeg liksom nok med å komme meg opp av sengen, stelle meg, spise frokost og komme meg av gårde til skolen. Hvis jeg har flaks, klarer jeg å være såppas effektiv at jeg rekker å se dagens episode av Kampen om Tungtvannet. Man får litt dilla på tv-serien som er filmet på hjemstedet sitt. Home sweet home you know. 

NB! - Så vil jeg også minne om giveawayen jeg har på bloggen. Vinner trekkes onsdag 28.januar. Så om du ennå ikke har meldt deg på, må du gjøre det ganske snart, for vinner trekkes om tre dager. Giveaway: NIVEA Q10Plus produkter - den perfekte morsdagsgave! 




De er så konservative

Skrevet 25.01.2015 klokken 16:24

Timene etter lunch har på mange måter vært kjedelige, men endte i flere latterkuler. Melissa har så mange rare venner her i Stokke, at ikke det går an å ikke le, men jeg antar det finnes sånne rare folk overalt. Jeg merker stor foskjell på folk her, folk på Rjukan og folk i Oslo. Her er folk veldig konservative. Spiller kort, Twister og alt annet jeg sluttet med på barneskolen. Kanskje det bare er meg som bestandig har vært veslevoksen. Vokser så fort fra ting, og søker mer "modne" interesser. Men jeg husker jo den gang Ludo var det beste i verden. Kunne jo ikke leve uten det spillet en stund jeg, men det er mange mange år siden. Tror ikke jeg har spilt Ludo siden 4.klasse på barneskolen eller noe sånt noe. Godt jeg har morsommere interesset nå til dags. Nå er det ikke veldig mange timer til jeg skal dra fra Stokke. Skal ta toget som går 17:47, så jeg har vel ikke en time på meg en gang. Men alt er ferdig pakket, så jeg har vel egentlig ikke noe jeg behøver å stresse over. 

Elsker Moah, hun er så.. Ubeskrivelig :)

Nå kan jeg gjøre hva faen jeg vil

Skrevet 25.01.2015 klokken 10:29

Tiden er merkelig. Den går alt for fort, men fremdeles så sakte. Det som i går var nå, er nå i går. Det som var nå i stad, er i stad nå. Det som er akkurat nå, vil om kort tid bli i stad. En merkelig måte å fortelle at tiden flyr fortere enn vind på. I dag har vært en fin dag å våkne opp til. Det er bursdagen min, og ikke hvilken som helst bursdag, men 18-årsdagen min. Livet som barn er over, og voksenlivet står for dør. Helt ærlig kan jeg ikke si jeg kjenner meg særlig annerledes enn jeg gjorde i går, men dette er vel kanskje ikke noe man legger merke over natta heller?

Akkurat nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg har nettopp våknet, Melissa også for så vindt. I prinsippet kan jeg gjøre hva faen jeg vil. Jeg er tross alt voksen nå, og et voksent menneske kan gjøre alt i hele verden, så lenge det er innenfor lovens grenser. Likevel tror jeg nok jeg kommer til å ta meg en dusj ganske snart. Stinker svette etter nok en varm natt på rommet til Melissa, og svette er ikke akkurat den fineste parfymen man kan gå med. Hva resten av dagen byr på er jeg nei men ikke sikker på, men morsom skal den bli. Jeg har allerede fått en del gratulasjonsmeldinger på Facebook, og jeg vet liksom ikke hva annet enn "tusen takk" jeg skal svare på de. Så nå er det en hel haug med "tusen takk" svar på statusen min. Jeg fikk til og med en melding fra skolen min hvor det sto følgende: 

"Hei Ragnfrid! Gratulerer med 18-årsdagen! Vennlig hilsen alle oss på Fyrstikkalleen Skole" 

Snakk om ordentlig service altså. Det er ikke mange skoler jeg vet om som driver med sånt. Som sender ut gratulasjonsmeldinger. Men det er koselig da, så jeg kan ikke klage. Selv om jeg egentlig ikke pleier å like og lage så mye oppstyr rundt bursdagen min. Men nå får jeg vel komme meg ut av loppekassa, så jeg får gjort noe annet enn å ligge og dra meg på sengen helt til jeg skal ta toget hjem igjen. Vil jo tross alt bruke den tiden som er igjen sammen med bestevennen min.



Til Tønsberg og tilbake igjen

Skrevet 24.01.2015 klokken 19:01

Etter en koselig stund i skolens spisestue, tok jeg og Melissa oss en liten tur ned til Tønsberg. Melissa trengte nemlig å kjøpe seg en ny shampo og balsam, og littegranne til. Så det endte opp med at vi ble værende på Farmansredet kjøpesenter til vi dro tilbake til Stokke. Selvfølgelig er det ikke noe morsomt med stress, så vi tok oss like gjerne en brus på Opus Café. Der ble vi vel egentlig sittende og prate fram til bussen kom, og nå er vi tilbake på rommet til Melissa nok en gang. De siste timene fram til kveldskos skal vi finne en film å se på. Kanskje fortsette på den vi så vidt startet på i går kveld. Så har vi fått høre at det har blitt forandret mat på menyen i kveld. Det blir visst ikke taco likevel, men Natchos er minst like godt for en sulten mage. 



Photoshoot i hagen

Skrevet 24.01.2015 klokken 14:25

Siden sist jeg oppdaterte bloggen har jeg endelig fått meg litt mat i magen. Dagens frokost for min del ble stekte poteter og en skål julegrøt. Skal si det var mettenes. Etter det tok jeg og Melissa oss en tur ut i det fine været, og tok noen bilder. Ganske fine bilder faktsik. Var litt vanskelig å holde øynene åpne på grunn av det sterke sollyset. Nå er vi tilbake på rommet til Melissa, og har egentlig ikke peilig på hva vi skal gjøre resten av dagen. Det blir nok helt sikkert litt kosekveld i dag også, da vi får taco og nok en film. Vet faktisk ikke hva slags film det blir enda, men jeg får håpe den er like morsom som den vi så i går. 












En varm velkomst klem

Skrevet 24.01.2015 klokken 11:21

Hei og god morgen kjære lesere!

Togturen til Stokke gikk som alle andre togturer. Kjedet meg utrolig mye og satt ved siden av to fjortisjenter som snakket om en nynorsklekse. Da klokken var omtrent ti over sju kom jeg fram til Stokke, hvor Melissa tok i mot meg med en stor bamseklem. Det aller første vi gjorde var å finne veien til Meny, for Melissa hadde fått i oppgave å hente en pakke for Sandrine, som er Melissas nabo på internatet. Da jobben var unnagjort var det på tide å komme seg bort til skolen, hvor det ble kveldskos med både vafler og film. Så traff jeg en haug med skikkelig koselige Stokke-folk. Filmen vi så var The secret Life of Walter Mitty, en drama komedie verdt å anbefale. Forresten holdt jeg på å krepere av latterkrampe da en av Melissas bekjente introduserte seg selv som Ketchup. Trodde virkelig ikke det var et menneskenavn også. Haha! Da filmen var over, var klokken såpppas mye at vi gikk bort til Melissas lille soverom. Etter det skjedde det egentlig ikke så veldig mye mer. Vi stelte oss, og begynte så vidt på en film på Netflix, men på et tidspunkt ble vi trøtte og gadd ikke se den lenger. 

Nå er klokken litt over elleve om morgenen. Vi er begge ganske trøtte i trynet. Mye fordi vi nettopp sto opp, men også fordi det har vært jævlig varmt på rommet til Melissa i natt. Jo varmere det er, jo mer trøtt i huet blir jeg. Men det er meg. Nå skal vi våkne litt, ta oss en dusj og vente på at "middagen" skal bli ferdig. Vi orket ikke stå opp klokken ni, da det vanligvis pleier å være frokost her. Helg er helg, uansett hvordan man ser på det. 



Fellesdusjen

Skrevet 22.01.2015 klokken 20:18



Som regel begynner man å dusje etter gymtimen på skolen når man går i 3.klasse på barneskolen. Noe som for meg ble et mareritt uten like. Før puberteten var jeg veldig sjenert av meg. Likte absolutt ikke å vise kroppen min til andre i det hele tatt. Derfor dusjet jeg gjerne etter alle de andre jentene. Min sjenanse holdt på i så lang tid at jeg til slutt måtte manne meg opp, og spørre gymlæreren min om å få lov til å gå ned i garderoben før de andre. Noe jeg til slutt klarte å krangle meg til. Etter en stund antar jeg de andre jentene stilte spørsmålstegn til forskjellsbehandlingen - Hvorfor går hun ned i garderoben før alle andre? Uten noen advarsel på forhånd listet alle de andre jentene seg ned i garderoben og gikk mot dusjene og stirret på min nakne kropp helt til jeg begynte å gråte. Fra den dagen av dusjet ikke jeg etter gymtimene lenger. Ikke før jeg startet på videregående. Jeg hadde bare ikke selvtillitten til det før da. Jeg kjenner fremdeles et ubehag ved å dusje i fellesdusjen på skolen, men ikke i så stor grad som den gang. Det er forferdelig å tenke tilbake på, for det virker som om de jentene som "traumatiserte" meg på den måten, ikke husker hendelsen i det hele tatt. Jeg som i tillegg har opplevd å bli mobbet, vil påstå at dette er det verste som har skjedd meg. Mobbingen klarte jeg å takle på sett og vis, men hendelsen i fellesdusjen har satt seg fast som superlim i hodet mitt. Om jeg bare hadde hatt baller nok til å sladre på de, men det kunne jeg ikke, for da ville jeg bare blitt sett på som en sladrehank resten av mitt liv på barneskolen. Men å bli kalt sladrehank resten av tiden på barneskolen, var et verre tilbud enn å takle mobbingen på min egen måte. For alle som har vært barn vet hvor forferdelig det er å bli kalt sladrehank

AffiMizza

Info

Mitt navn er Ragnfrid Lind-Jenssen, og jeg er en 18 år gammel jente fra Rjukan bosatt i Oslo. Denne bloggen inneholder foto, film, musikk, tanker, følelser og meninger fra min lite kreative hverdag. Ved siden av bloggen går jeg mitt andre år på videregående og lever livets glade dager.

Les mer..

Kategorier

Bilder | Blogg | Dikt | Film/Tv-serier | Header(e) | Innkjøp | Inspiration | Kjendisnytt | Linkerunde | Love Tester | Musikk | Outfit | Spørsmålsrunder | Tips & Triks | Videoblogg |

Arkiv

2015
Januar, Februar, Mars, April, Mai,

2014
Januar, Februar, Mars, April, Mai, Juni, Juli, August, September, Oktober, November, Desember

2013
Januar, Februar, Mars, April, Mai, Juni, Juli, August, September, Oktober, November, Desember

2012
Januar, Februar, Mars, April, Mai, Juni, Juli, August, September, Oktober, November, Desember

2011
Januar, Februar, Mars, April, Mai, Juni, Juli, August, September, Oktober, November, Desember

2010
Mars, April, Mai Juni, Juli, August, September, Oktober, November, Desember

Annonser

Bloggdesign

Bloggen er kodet og designet av AffiMizza med inspirasjon fra Albiss

Blogglisten

hits